maikensnattblogg

Et aldri så lite tilbakeblikk på små og store hendelser, begivenheter,  øyeblikk…

ja, en del av selve livet,  som bare skjedde..,

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

i året som allerede er forbi.

JANUAR  OG FEBRUAR:

Mest fine og kalde dager. I slutten på januar er dette det siste bildet av meg over broen ved bølgekraftverket, men det visste jeg ikke da…

Broen ble nemlig revet noen måneder etterpå.

Men denne dagsturhytten var ny av året, og turmål mangler det slett ikke på her ute i havgapet…

I januar strikker jeg iherdig  til et nytt barnebarn som skal komme i februar, og mitt 5. barnebarn, og prins nr. 5 , blir født  9. februar.

Jeg drar til Stockholm for å være der noen dager sammen med familien, og bli litt kjent med Julian Francis.

MARS OG APRIL:

Vinter og vår om hverandre…

Man vil rydde frem våren , men plutselig er markene hvite igjen…

Men lyse og vindstille dager gjorde mars til en fin måned å være ute i.

Jeg skriver om Haikudikt og jeg er med og feirer min fetter og gode nabo sin 60-årsdag…

I april skriver jeg bl.a  dette innlegget etter inspirasjon fra frodith:

JEG elsker…

Vinduskarmen min i stuen med grønne planter blir byttet ut med spirer som skal flyttes ut i hagehytten og bli til noe spisende senere på året…

Eli Kari trykker på den gule vårknappen omsider og da er det hvertfall vår…:)

April er måneden jeg for alvor begynner å gå, vandre, kystpassture alene og sammen…

MAI OG JUNI

Mai er måneden jeg egentlig hadde tenkt å gjøre “alt” ute. Her var mye som skulle males og beises og ordnes på, men i mai var det mest tåke, regn og kaldt, så “alt” måtte vente.

Blomster gjorde det nå i alle fall fargerikt rundtom…

Juni var jeg nesten fraværende her på blogg, men jeg reiste til Rhodos alene 18 juni.

Etter 4 dager kom min datters familie fra Stockholm og vi hadde fine dager sammen på dette flotte anlegget før…

resten av feriegjengen ankom,  og vi var hele 14 tilsammen.

Det var 14 fine dager med gode minner, og jeg ønsker gjerne å gjenta en slik tur…

Heldigvis visste vi ingenting om de voldsomme brannene på øyen,

som skjedde litt senere på sommeren…

Og heldigvis visste vi heller ingenting om TAP senere på året…

Det er godt med alt man ikke vet, tenker i alle fall jeg…

(forts).

God nesten natt og god 3. søndag i advent.

Jeg brenner 3 adventslys alene og har film på i bakgrunnen. Greit med litt bakgrunnselskap men jeg har ikke vært ensom i dag…

Disse søte sakene her laget jeg i går kveld og du er garantert å lykkes med å lage dette godteriet. Et veldig lettlaget supplement til andre søtsaker som lages i disse tider.

Jeg laget halv oppskrift , og det er kanskje nok…? Jeg hadde ikke kjøpt inn nok kokesjokolade…

Slik lages det:

350 g. mørk sjokolade- jeg bruker Freia dronningsjokolade her.

150- 200 g. salte peanøtter.

150-200 g. myk Dumle karamell i biter

1-2 never mini marshmellows

50 g. tranebær.

Det går fint an å ta mer  og mindre av den ene eller andre sorten.

Gjør klar en form, f.eks brødform, kledd med bakepapir.

Sjokoladen: 2/3 av den smeltes i vannbad. Den siste tredjedelen brekker du i biter og rører forsiktig inn etterpå. så er det bare å ha oppi alle ingrediensene som du har gjort klar på forhånd.

Hell alt i formen og sett den kald minst 4 timer. Skjær den opp i biter og ha i f.eks glass eller andre passende å oppbevare den i .

God natt til de som er våkne enda. Drømme noe fint når du sovner…

Jeg vet om et sted…

der man kan skrike så høyt man kan uten at noen hører det…

Og om noen skulle høre det…

så betyr det ikke så mye…

for hører de den som skriker så ser de at man ikke skriker fordi at man er i fysisk nød…

Alle kan vel ha behov for å skrike noen ganger i livet…

Kanskje jeg trenger å gå der og skrike en an gang…

for nå er jeg fortsatt litt nummen…

Mor døde i går. Matriarken vår.

Hun sovnet. Hun reiste.

Hun hadde lengtet lenge etter akkurat det.

Alle fine, gode ord som finnes kan man bruke om mor…

Og selv om noen tenker “hun er jo gammel og syk…”

Vel, hun var mor min som jeg elsket , og hun var 80 år.

Hun kommer til å bli savnet av svært mange…

Mor hadde mange som hun var glad i, og som var glad i henne…,

mange hun betydde noe for utenom den aller nærmeste familien…

Hun etterlater seg en stor flokk

6 døtre, 20 barnebarn, og 8 oldebarn.

Jeg vet jeg kommer til å kjenne på savnet når den første sorgen er over.

Jeg var så heldig å få bo med henne i voksen alder siden jeg kjøpte barndomshjemmet mitt…

og hun og jeg bodde der sammen i 3 år,  til hun fikk sin egen leilighet.

En av mors bønner, for mor var et bønnemenneske:

Kjære Gud

om eg vaknar i morgon så er du hjå meg

om eg ikkje vaknar

så er eg hjå deg

I går våknet hun ikke mer.

Å ønske seg bort …

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Være fri…

Disse to bildene er allerede 9 dager siden. Tur til Rambogen med yngste søster…

Hun bor for tiden hos mor …

Ikke fordi hun ønsker seg bort og fri fra alt…

Det er det mor som gjør…

Her fra første adventssøndag. Måtte jo feires med både sang og musikk og juletregang…,

pluss fyrverkeri…

I den flotte fjordparken her.

Julen er jo i gang…,

for så mange…

Denne flotte lysfiguren,

har fått plass utenfor senteret som jeg har vært på endel ganger de siste ukene.

Med en liste detaljert hva å kjøpe…

Likevel  greier jeg å komme hjem med to gaver i samme str…

trodde jeg skulle kjøpe til han som var to, men han hadde jeg jo vitterlig kjøpt noe til…

En aldeles nydelig pyntegjenstand greide jeg å knuse…

Jeg limer den og tar den selv og har kjøpt ny gave i dag…

Det er alltid noe som går skeis , men det er jo bare småting i alt som er så uendelig mye viktigere…

TID…

selv om jeg har hatt friuke fra jobb så skulle jeg gjerne hatt litt mer tid til “alt”.

Mor sin tid renner ut…

Jeg tar nattevaktene og yngste søster tar dagvaktene.

Hun skal få dø i sitt eget hjem og trenger noen som er der 24/7.

Alt er sagt og gjort som kan gjøres…

Hun har for lenge siden godtatt sin situasjon.

Vi ler og gråter rundt henne, for det er rom for begge deler…

I dag var hun veldig opptatt av hvor alle var hen , og ramset opp den store flokken sin.

Hun har sagt mange ganger den siste tiden at hun er heldig.

Hun er mer enn reiseklar

Snart er du fri mor.

Tid for dette, selv om november har vært den fineste på det jeg kan huske…

På værfronten

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I dag er det surt, vindfullt , regn og kaldt og heldigvis helt unødvendig å gå ut annet enn til og fra bil og hus…

Uken som har gått har vært en litt tøff uke, synes jeg…

Med altfor mye å holde styr på,  både dag og natt…

Med 4 arbeidsnetter på rad, hender det jeg blir utsatt for et vanlig overgangsalderssymptom…,

nemlig hjernetåke..

På matfronten har det vært middagsspising til alle døgnets tider i ulike hus…

Jeg selv spiser jo nattmiddag sånn ca. kl 02 når jeg er på jobb. Det er da det pleier være stillest og jeg er mest middagssulten. Og forresten kunne jeg tenkt meg å ha stående litt suppe som jeg kunne varmet til de som er våken på natt. Det er vanligvis menn som står opp, og kanskje de hadde hatt godt av noe varm suppe…

Vi hadde det før på nattevakt, men det er vel snart 30 år siden…

Når jeg skal til  mor midt i mellom vakter for å ordne med middag…

vel, jeg forsov meg to av dagene.

En dag hadde jeg misforstått og trodde det var noen andre som hadde planer om det…

Neste dag ringte mor og lurte på om det hadde skjedd meg noe på jobb siden jeg var så sen…:)

For der kan det gå “en kule varmt” for tiden…

Med overnattingsbesøk i tillegg to helger på rad har det gått litt på “høgg og belegg” i det siste.

En kveld på vei til jobb, plaget jeg meg selv med at jeg ikke kunne huske hva jeg hadde hatt ,

eller laget til andre, til middag de siste dagene…

Men med nesten en times bilkjøring kom jeg på alt sammen og sa meg fornøyd…

Jeg er jo fremdeles så livende redd for å bli utsatt for Alzheimer, sånn helt på ekte frykt for det…

Forrige helgs overnattingsbesøk…

8-åringen og jeg var på kino og så filmen “den første jul i skomakergata”

En fin film, det var vi begge enige om, så jeg anbefaler gjerne, i alle fall opptil 10-årsalder.

De to nettene sov han så stille at jeg måtte opp og gå nattevakt…:)

Han sov nemlig på mitt walkin med skyvedør åpen til meg, og jeg måtte stå opp og se om han pustet…

Jeg har bare ett soverom i øverste etasje og siden han skulle være alene med mormor i to netter ble det en grei løsning, selv om jeg tidligere har sagt at klesrommet mitt ikke er til å sove på…:)

Små menn får ligge der selvom…

Denne dragen hadde jeg på overnattingsbesøk natt til lørdag. (Bildet er fra hjemme hos fam. til eldste sønn .)Heldigvis var pappaen, min eldste sønn med, og jeg gav villig fra meg både sengen min og walkin-garderoben til sengeplass for de,

så kunne jeg sove godt i underetasjen, der yngste sønn også hadde fått seg et rom for natten.

I går var det jeg som fikk spise middag uten å ha laget den selv. Yngste sønn og kjæreste var på kjøkkenet, mens jeg bare kunne sitte og vente på mat..:)

Crispi Halloumi taco.  Jeg skal lage det selv en dag for det var usedvanlig godt!

God søndagskveld! Jeg skal lage meg litt nattmiddag , laks og quinoa med litt grønt på menyen i natt.

Slik tar novemberdagene seg frem…

Her som det pleier være rikelig med sterk vind og regn…,

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

så man nesten letter når man skal over broene, for å komme seg på jobb, eller i andre ærend…

4 turer rakk jeg før jeg måtte inn i nattevaktsboblen igjen…,

for da blir det ingen turgåing de dagene, ikke på denne tiden av året.

Mest tur sammen…

en tur alene.

Det gir energi og livsglede …,

spesielt når man får sol og lys i fjeset i stedet for regn og vind. Og i tillegg kan være sosial, og prate med mennesker som befinner seg i TIDEN.

I dag mellom vakter har jeg tatt en tur utendørs for å plante de siste løkene i jorden…,

det er gult jeg har plantet i dag…,

og raket bort det siste løvet…

Da jeg våknet gjør jeg som jeg pleier , for når jeg har sovet bort dagen så ligger det som oftest noen snapper og venter på å bli åpnet til min morgenkaffe utpå ettermiddagen…

I dag ,

en fra yngste datter, som bor i Stockholm og som jeg ikke kan klemme så ofte jeg vil…

Den aller minste har begynt å bevege seg på to bein og utvikler seg i rekordfart …

selvsagt ,siden det tar noen måneder mellom hver gang jeg ser han og storebror.

I alle fall, bildesnap fra min datter, med øynene igjen…

” I dag begynte jeg å grine fordi vaskemaskinen ikke virket” (ikke enkelt å ikke ha vaskemaskin som virker når man har hatt omgangssyke i hus…)

“Men så kom jeg plutselig på at det var krig i verden”

Jeg svarte selvsagt at det er lov å grine selvom…

Det er mye å gråte over for tiden, men heldigvis er vi mennesker laget slik at vi kan både glede oss i hverdagen, leve dagene som de kommer til oss, om det er aldri så mye krig i verden.

Og ingen vet når livets dager er over…

Lar vi alle bekymringer og galskap ta overhånd er vi ille ute…

God novembernatt til de som skal sove den bort!

I år må jeg takke for oktober. I alle fall de siste ukene.

Mange og fine solrike dager, men dessverre har jeg ikke fått benyttet det å være ute så mye som jeg har villet…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ett kne har begynt å tulle seg, og jeg vet ikke hvorfor.

Egentlig vil jeg ikke tenke så mye på det heller, for det blir sakte men sikkert bedre, men jeg beholder støttebandasje på en stund til.

I går prøvde jeg å gå en liten tur, for bare andre gang på to uker,

for å se rundt meg på all fargeprakten som høsten kan gi…

og som er mulig å  se her hjemme også når vind og regn er fraværende en stund.

Oktoberrosen utenfor, som blir altfor stor, er det siste stedet jeg ser sommerfugl hvert år.

Her for noen dager siden. Søster og jeg var bitte litt for sen til målet for ettermiddagens solnedgang…

Håper for alle som kan, at de kommer seg ut i lyset som ER om dagene.

For min del er det i alle fall viktig for min mentale helse på denne årstiden vi har foran oss nå.

Og jeg føler meg ikke i sutregjengen av den grunn…

Dagene blir mørkere, og JEG trenger hvertfall alt lys jeg kan få…

spesielt siden jeg så mange dager ikke står opp før utpå ettermiddagen.

Beundrer alle som” klorer seg fast” oppe i nord.

Om det hadde vært meg så tror jeg kanskje de måtte  ha sperret meg inne og gitt meg lysbehandling.

Nyte dagene og ut i lyset!

Denne her bare måtte prøvesmakes…

Det kunne jo hende at den ikke ble god…

Jeg har aldri laget sjokoladepudding fra bunnen av men måtte bare prøve i går.

Sausen er posesaus…

Middagen står på ovnen og putrer …

Jeg venter eldste sønn og fam. til middag , og selv om solen skinner aldri så mye så er det matlaging i dag.

Aner ikke om raspeballene blir gode, er så lenge siden jeg har laget, men fikk så ubendig lyst på da jeg inviterte til middag…

Dessuten har jeg bare sovet tre timer etter en laaaang nattevakt,med klokkesnuing “feil vei”, men satser på det blir spisende selvom..:)

Vel, middagsspising  var det i natt også, noe helt enkelt som er kjapt å varme, og når jeg tenker etter er det bare middag jeg har spist i et døgn nå, bortsett fra kaffe og sjokolade…

Etter vi har spist her i dag tar vi turen innom mor, med middag til henne.

Så får hun middag hos seg selv mens vi spiser dessert der hos henne…

Matlysten er bedre når man har noen å spise sammen med…

I natt var det bl.a annet dans som stod på agendaen…

Det var ikke meg, jeg satt bare og holdt rundt en som var i en krise og strigråt i nesten en time.

Det er direkte vondt å være vitne til, for jeg kan godt forstå at gråtetoktene kommer når man helt har mistet seg selv…

Da kan det hende som i natt, at en ørliten pille…

og musikk av Andrea Bocelli kan gjøre underverker…

Midt i gråtingen stanser hun omsider opp, hopper utav sengen og begynner å danse…

Og danse har hun gjort mye før, hun er helt fabelaktig!

Det var litt av siste døgn .

Nå må jeg se om maten er klar.

God søndag!

En uke siden, en travel uke siden…

Vi samlet oss , slik vi får til en og annen gang med nøye planlegging…

Ikke lett å finne en søsterhelg når 3 av 6 søstre jobber turnus med hver 3 arbeidshelg…

Helgen som plutselig har blitt dager som er forbi var en helg med mye latter, mye alvor, mye å snakke gjennom …

Søster med de raskeste strikkepinnene jeg vet om…

hadde strikket labber til oss alle…

Jeg innrømmer at jeg har tatt de med i sengen for å holde meg varm på føttene om natten…

Hvem skulle tro det om meg…:)

For noen er dette aldri mer…

Jeg tror aldri jeg har sett gresset  høyere enn i år …

og markene aldri vært så  gule.

Rosene i bedet var mange i sommer , og vakre, bortsett fra de røde rosetreet som er mors…

men de kommer nok igjen , jeg beholder det,

til neste sommer…

En sommerdag her hjemme med Magnus som får lære seg hvordan plukke blomster …,

av mammaen

og på tur til småskogen med hånden trygt i pappas hånd…

Når man går ut grinden her, eller le da, som det egentlig heter…,

da må man trekke pusten godt inn og puste godt ut, for da forsvinner alle vonde tanker og problemer for en stakket stund og man kan bare være…

Alt dette fine er aldri mer.

For mor.

Hun er i sin livs høst, og får aldri mer oppleve det.

Hun er så inderlig klar over det, men jeg vet ikke om noen som greier å  finne lyspunkter oppi alt…

Hun slipper jo å fryse mer i vinter, f.eks.

Hun er klar. En dag om gangen. Fremdeles kan dagene være gode.

Jeg er ikke klar…

Ikke enda…

En av dagene på Kypros dro jeg på båttur sammen med andre som ville en tur på sjøen, mens søstrene mine var igjen på stranden…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Denne dagen fikk vi besøk av skilpadder som svømte rundt båten sammen med de som befant seg i  sjøen. Men de var rask med å forsvinne så det ble ingen bilder på meg…

Komme seg ut  på sjøen en tur, svømme i krystallklart vann ved flere badestopp, servering av lunsj og annet…

Det anbefaler jeg gjerne. Jeg var heldig med valg av dag, for de to neste dagene var det for mye bølger. Båtene som drar på turer ligger også like ved der vi bodde.

Stiens historie av Torbjørn Ekelund er en bok verdt å lese for “alle”.

Den kan være motivasjon til å ta på seg sko og begynne å vandre. Bare en helt fantastisk bok om det å bruke føttene…

I mange og ulike historier, og ikke minst om forfatteren selv.

Lesing når man ligger på stranden…

Ikke rart at tiden flyr…

Lunsje på stranden

Restaurantene på Kypros har et godt utvalg av mat, også for meg som ikke spiser kjøtt.

Bare det at det var altfor store porsjoner på de fleste stedene vi spiste.

Veldig god mat, derfor irriterende å ikke kunne spise opp maten flere av kveldene.

I døren på Cicero, restauranten der vi alltid vender tilbake til når vi er her.

Og ellers så hadde vi en fin uke alle tre selv om…

tankene vandret hjem til mor og situasjonen hun er i , og som hun så gjerne vil ut av…

Vi fikk veldig klar beskjed av henne at denne reisen skulle vi ta, selvom…

Takk for søsterturen i år og takk for følge.