JEG BARE MÅÅÅ HA……

Dette kan jeg rett og slett ikke ha i hus. Det er verre enn sjokolade og kaker tilsammen. Tror kanskje produsentene har puttet noe mystisk oppi? For det finnes jo så mange sorter å velge mellom, så hvorfor akkurat denne? Hjelper ikke om jeg gjemmer den høyt eller lavt ,eller i kalde-kroken på soverommet. Jeg har den på netthinnen. Og de bør bare ikke ha den på tilbud……., for det er ikke bare chips eller chips, det er sørlandschips- spansk paprika, må vite. Den med den sorte streken. Akkurat den…

Min datter” fyser på ” is, men hun er gravid og har lov å “fyse” på alt…. 

Har du noe mat, snop eller drikke som du bare mååå ha ?

“EG TROR DU HAR BLITT TIL EN FUGL”…

I dag da jeg satt på terassen alene,- med Tara-blad- ,og ante “fred og ingen fare”, hørte jeg gjengen komme dettende inn døren: mine tre yngste og mitt barnebarn. Det var egentlig ok, klokken var vel passert 13, og jeg hadde fått morgenkaffen i meg. Jeg lovet småen at vi skulle gå oss en tur etterat mormor hadde spist litt frokost. Min gravide datter trenger en pust i bakken(bildet), og vi rigger henne til på terassen.

Så dro vi ut på noen lekepasser en stund. Her er også mye skogsområde rundt i nærområdet, så jeg spurte om vi skulle gå i skogen og se om vi fant noen dyr, kunne jo hende vi traff på hjorten, den har vist seg helt inn til husene her før.  Vi gikk på stien vi fant,  og traff på en fuglekasse som var plassert helt nede på et tre.  Kanskje så man skulle se hvordan den så ut i stedet for å klatre opp i trær for å se?, for vi fant andre fuglekasser senere som hang høyt oppe.

Jeg fikk øye på et perfekt klatretre (jeg klatret alltid mye i trær da jeg var barn), så meg godt rundt at ingen så hva jeg gjorde, for jeg fallt for fristelsen og klatret “lett som en plett” opp i treet. Ikke så veldig høyt da….Småen løp avgårde. “Hei, du må ikke løpe fra meg, mormor sitter oppe i et tre”. Så kom han tilbake og glodde opp i treet på meg.


“Mormor, eg tror du har blitt til en fugl”, sa han.   “Jeg kommer snart ned igjen , og da kan vi  gå videre.”  Så går vi et stykke til og hva ser vi. Jo, hjortespor. Da snur vi , for jeg har egentlig ikke lyst å treffe hjorten nå, alene med småen, og vi går opp på en høyde, så vi kan se hvor vi er.


HJORTESPOR

 

“Det fjellet der heter Lyderhorn, og det kan vi gå opp på, når du har blitt litt større”, sier jeg. Og dessuten er her mye blåbær -tuer akkurat her , registrerer jeg, så skal nok gå tilbake hit, når blåbærene dukker frem… Her er forresten nydelig her, og jeg har ikke vært her før. Jeg har bare ikke vært så flink å gå tur i nærområdet mitt .


Så går vi hjem til mormor igjen og lager middag sammen med resten av gjengen. Senere på kvelden drar jeg på trening, kanskje det var treklatringen som hadde           inspirert meg ?….:)

EN TRAVEL , MEN FIN LØRDAG


Ikke så lett å se det , men på bildet holder min datter en liten krabbe som hun vil at “småen” skal ta i sin hånd. Han er ikke så glad i å ta på krabber enda, men det kommer seg vel med tiden, han er jo nesten ikke redd å “pille” på noenting annet levende…..

Mine to døtre , barnebarn og jeg avtalte å treffes på sykehjemmet hos min far i dag. En liten tur på besøk til han, så han fikk “erte” oss litt og bli like forbauset hver gang han så den “store magen” til min gravide datter. Kanskje det er kjekt med en god nyhet hvert femte minutt 🙂  (Alzheimer = korttidsminne).

Etterpå kjørte vi fem minutter til mitt barndomshjem der mor hadde hatt besøk av to unge damer noen dager. Vi tok de med oss og for på “markatur”, og til sjøen, så mor fikk tatt seg en hvil.

Tilbake igjen lagde vi pizza,både vegetar og for kjøttspisere- grei lørdagsmat når vi er en liten flokk. Litt senere tok vi turen ned en trapp og opp en trapp ( min mor bor i tomannsbolig) og tilbrakte en stund med min onkel og tante på terassen. Hun lager de beste svelene jeg vet….

Tidlig kveld dro vi tilbake til Bergen igjen, tok med oss de unge damene som vi fikk levert på veien, og de gamle ble igjen alene. 

Etter å ha kjørt min datter til noen venner, er jeg og pus alene. Og jeg synes i grunnen det er deilig. Passe tid sammen med andre  og passe tid alene. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

KATTELUKE stengt til sommeren er over…..


bilde er lånt 

 

Dette kunne like godt vært min datter, som holdt en fugl i hånden , for det var nettopp det hun gjorde i dag. Vi hadde stengt døren til kattelukerommet siden vi ikke ville ha pus helt inn i huset med levende eller døde fugler og mus. Så kikket vi inn på rommet i ettermiddag, og så pus holdt på å “jakte” på noe, samt litt blod og noe vi trodde var pels. Vi tenkte det var en mus og at vi skulle gå inn og rydde opp etter en stund. Eller vi og vi, verste er at jeg ikke hadde greid å gjort noenting alene….

Etter en stund lukker vi opp døren igjen, pus har gått ut katteluken og min sønn og datter går inn for å inspisere. Jeg holder meg klokelig i etasjen over. De finner en levende fugl under skapet og greier få den frem. Den har litt blod på seg , men når de går ut med den så flyr den! 

Dette er tredje gang de redder en fugl som pus har tatt med seg inn. Og nå er det mer enn nok for meg…Så katteluken er fra i dag av stengt helt til sommeren er over. Naboen har noen bærbusker som der vrimler med fugler i , og det er her pus jakter…Så tenker at til vinteren skal den få bruke luken igjen, før den tid skal den få komme inn og ut hoveddøren. 

Er det noen som har katteluke, som opplever dette, eller som har annen måte å bruke den på, så tar jeg gjerne i mot tips.

Sommermiddag: lakseburger

Her kommer oppskrift på en deilig lakseburger, perfekt sommermiddag både til grilling og steking.

Ingredienser til 2-3 personer:

300 gram laks (to fileter)

1 egg

2 SS creme freiche eller melk

2 SS mel (jeg brukte glutenfritt mel)

Salt og pepper

Mix med stavmixer eller mixmaster

Form deigen til karbonader i ønsket størrelse og legg på et bakebrett. Stek i ovnen ca 10 min på 150 grader til de er faste. Nå er de klare til å stekes eller grilles!

Hjemmelaget dressing (som er helt super til fisk):

En halv boks rømme

5 biter sylteagurk hakket i små terninger

Saften fra en halv sitron og pepper. 

Kan fint serveres uten brød eller med hamburgerbrød, jeg brukte vanlig glutenfritt brød fra frysedisken.

Ketchup ble byttet ut med pesto og øvrig tilbehør var hjertesalat og rå løk.

 

Håper det smaker!

 

// Anneli

 

INGEN SKAL være alene……

Jeg synes det er viktig at ingen skal være alene, når de føder eller når de dør……om ikke de har ytret ønske om akkurat det.

Jeg sov dårlig i natt, og noe av det skyldes at tankene mine var opptatt med noe som skjedde samme natt for mange år siden.

Jeg var 19 år, og ingen moden 19-åring. Alene og høygravid. Men jeg synes selv at jeg var MODIG. , som valgte å få barnet mitt, selv om det var mye som talte mot akkurat det…

Jeg hadde noen måneder i forveien greid å få leie meg en leilighet , så jeg hadde mitt eget hjem. På Sankthanskvelden var fødselen i gang , og jeg dro avgårde for å få fatt i min kusine , som skulle være med meg. Dette var før mobiltelefonens tid, og hun var ikke hjemme. Jeg fikk klistret en lapp på døren hennes, det var tross alt sankthansfeiringens kveld, og hun kom vel hjem senere. Så dro jeg til fødeavdelingen. De neste timene ble et mareritt. Jeg ble innlagt ved Betanien (en diakonal institusjon), og kanskje var jeg uheldig med de som var på vakt?. I allefall , så følte jeg veldig den nedlatende holdningen til meg, -ung jente, enslig..- Jeg lå mange timer alene, bare avbrutt av at de stakk hodet inn til meg. Jeg var redd, følte meg liten og hjelpeløs. Ingen trøstende ord, men langt om lenge var det en som instruerte meg “å puste”. Jeg kan ikke huske annet enn strenge beskjeder og en forakt som var til å ta og føle på. Hadde jeg kunne , skulle jeg stått opp av sengen, slitt av de både kors og de spesielle klærne de gikk med, og gitt de et spark bak

Heldigvis kom min kusine og var hos meg de siste timene, og min sønn som i dag er en staut kar på 33 år , ble født.

For noen uker siden , var jeg den som holdt en døende i hånden, og som for siste gang strøk henne over håret og sa at hun kunne slippe nå…Det var en fin opplevelse å være der når hun døde, siden de pårørende ikke kunne det akkurat da…..Jeg vet at det betyr mye for de pårørende at deres kjære ikke er alene

Jeg mener at ingen skal behøve å være alene når de føder eller dør, såfremt de ikke har ytret ønske om det, og så langt man greier å unngå det.

 

 

 

EN KAAALD fornøyelse…

Sankthans kvelden i Bergen ble en kald fornøyelse. Vi gjennomførte likevel den planlagte grillingen på terassen til min datter, og “lurte” også min eldste sønn til å ta turen til Askøy ved å si at det faktisk var litt finere vær der ute. Varme oss måtte vi gjøre på bålpannen eller i teltet til mitt barnebarn. Det ble i allefall grillet og spist ute før vi trakk oss innendørs. Merkverdig dette været i år, vi som satt og solte oss og svettet på terassen dagen i forveien…

Etterpå måtte guttene hvile middag , mens småen , mine to døtre og jeg begynte å sortere babyklær. Tiden går så fort at her er best å gjøre klart det man kan, selv om det ikke kommer noen baby før i september…. Treåringen fulgte med på sorteringen av klær en stund, og forstod tydeligvis hva vi holdt på med. Han legger øret inn til magen til min datter og snakker av og til med lillebroren sin, men etter en stund synes han det blir kjedelig og finner på andre ting…

Utpå kvelden dro vi hjemover igjen, min datter og jeg, -om ikke det begynner å regne for mye, så blir hun vel en uke til før hun drar til Stockholm igjen,- og satt oss rett og slett til å drikke noen glass rosevin , med jordbær og melon til. Jeg var egentlig glad at jeg ikke hadde småbarn som ville avgårde på bålbrenning, for det gjorde vi alltid før…Alt til sin tid …:)

FAMILIETREFF på fjellet


TJØRN heter dette stedet

 

Vi skulle til fjells i helgen som var. Det skulle være et heidundrendes familietreff. Vi skulle feire sølvbryllupsdagen til en av mine søstre og mann, og 60 årsdagen til den samme mann. Vi gledet oss til å treffe de aller fleste av den etterhvert så tallrike familien vår ,og å ha  en hel helg å være sammen på. Vi kom fra ulike kanter, og jeg dro sammen med tre av mine barn. Etter ca. fem timer med bilkjøring og mye dårlig musikk ( det var tre mot en. :), to ferjer , og noen softis , kom vi frem utpå ettermiddagen.

To av mine fem søstre kom ikke. Den ene søsterfamilien hadde en vanskelig bil som stoppet opp på halvveien, en annen søster hadde en vanskelig rygg.Hun skulle plante humleblomster og “forbærte” seg på blomsterjord. (Lærdommen her får være at har du et mannebein i nærheten , så la han få hjelpe deg…)

Vi hadde en vidunderlig helg. Til og med solen var på plass, så vi kunne dekke langbord ute. Lørdagen for noen på fjelltur, andre badet i fjellvann, de minste lekte i nærheten-her var tumleplass nok. Min søster og jeg laget mat. Det går litt i matlaging når her er 30 personer som skal spise og drikke! 

Det var godt å få tid til å være sammen. Fettere og kusiner , noen med sine partnere, trivdes i hverandres selskap, spesielt kjekt var det å se de sitte rundt bålpannen å kose seg om kveldene….

Helgen forløp uten noen stor dramatikk. Det mest dramatiske som skjedde  var 1. En haug med myggestikk (eller knott heter det vel og)  2. Min eldste sønn ( 33 år om etpar dager), bare “måtte” låne en av de yngre sitt rullebrett ,og selvsagt uten noen form for beskyttelse. Det gikk som det måtte, han “trynet”, og fikk seg et digert sår på kneet og leggen. 3. Leteaksjon etter dvergpuddelhunden til min søster og mann som eide hytten, -noen hadde gått på tur uten å gi ordentlig beskjed. 4. Og doen 🙂 Et kapittel for seg selv, som jeg her bare hopper over.

Alt i alt en flott helg med mye skravling, latter, samhold,vennskap, og mye god mat. Og det var helt sikkert noen historier jeg ikke fikk med meg….

All honnør til min søster og hennes familie, som turte å be så mange med til fjells en hel helg……


Min gravide datter trengte seg en stille og myggfri stund. 

 

JEG ØNSKER MEG……

Bildet er fra hagen til min datter

TRor du jeg kan få en slik dukke, sa mitt barnebarn og pekte på en jentedukke med lyst langt hår. Dette var da han til min overraskelse hadde funnet frem en bok han hadde fått, som handlet om den situasjonen han var i nå. Den handlet om en jente på 3 år som skulle bli storesøster. Han som skal bli storebror i september er egentlig IKKE interessert i å snakke så mye om dette, han finner lett et annet tema når jeg prøver å snakke med han om det. Jeg aner at det kan bli noen sjalusikvaler utover høsten, og det blir interessant, for jeg hadde aldri det med mine barn . Den eldste var nesten 6 år da jeg fikk nr. 2 . Og de tre minste fikk jeg på tre år. Defor var jeg spart for det med sjalusi. Men en babydukke med lyst hår kjøper mormor gjerne om han ønsker seg det…..

Jeg , jeg ønsker meg en “ny” katt, eller kanskje ingen katt. For i dag, da jeg hadde hentet svensken (min yngste datter) på flyplassen, vi hadde spist middag sammen med min eldste sønn, og min yngste sønn hadde akkurat ankommet, da skjedde det igjen , det samme som for noen uker siden. Pus kom inn med en levende fugl og her ble et voldsomt liv. Mor selv fant det best å sitte under et pledd i sofaen- jeg innrømmer det, jeg klarer ikke fugler som flakser rundt, er litt “traumatisert” fra barndommen der…

Pus ble kastet ut ,og så var det å finne fuglen et eller annet sted i stuen. Vi åpnet vinduer og dører og etter en liten stund, ved litt hjelp fra min datter, så fløy den til stor lykke ut. Den katten kan ikke være riktig… Jeg som trodde det var et engangstilfelle sist, og hadde vært litt lempelig med å holde døren åpen til rommet med katteluken. Jeg mener bestemt det er fordi min datter kom hjem og den så at hun var der, og ville forære henne noe. De andre ler bare av denne teorien. Nå blir det i allefall strengt katteregime igjen…

Og helgen, den både håper, tror og ønsker jeg veldig, at skal bli finfin. Vi skal samles på to fjellhytter et sted mellom  Stavanger og Egersund. Det er heldigvis min eldste som skal kjøre så han finner nok frem …:) Den ene hytten tilhører min søster sin familie, men siden vi blir over 30 stk, så har de måtte leie en til. Vi skal feire 60 årsdag og sølvbryllupsdag, men mest av alt skal vi samles, alle 6 søstre med sine familier. Samt en onkel og tante og mor vår. Det kommer garantert ikke til å bli noen rolig helg, det blir usannsynlig mye snakking og latter. Jeg gleder meg veldig…

Håper alle får en fin helg, og kanskje litt sol i “trynet”….:)