Det forrige innlegget var fra utsiden av huset, og jeg hadde jeg lyst å vise fornyelsen jeg har gjort på innsiden da jeg flyttet opp i huset. Bodde jo i underetasjen de tre første årene, og da jeg flyttet opp hadde jeg lyst å gjøre NOE nytt…
Jeg fornyet både tak, gulv , vegger og innedører, samt belysning.
Inne fra soverommet ved ett av vinduene der. Ser ut mot gangen og til skyvedøren inn til kjøkken.
Sengen er en 180 seng. Ikke fordi jeg trenger det, men jeg liker en stor seng. Og siden jeg ikke har noen mann ved siden av meg er det plass til “alt”, ja F.eks klær…:)
Jeg fornyet helt inngangsparti og to soverom. To soverom ble til ett, da jeg tok bort en dør som ble vegg mot gangen og gjorde litt om på innearealet .Dette så jeg kunne få et “walkin” som jeg hadde ønsket meg…
skyvedør fra soverom og inn hit.
Veldig glad for at eldste sønn hjalp meg med å planlegge løsning og sette opp dette. Fra Ikea.
Forøvrig er både tak, vegger, gulv og to vinduer fornyet her.
På disse to rommene sov her vel på det meste 5 personer. Jeg lå i etasjeseng med en av søstrene mine…:)
Etter at jeg kom hjem fra ferie, hadde jeg tenkt å bruke sommertiden på å male…
Huset.
Min del av tomannsboligen som jeg bor i skulle være grønn før høsten…
To ting har har forsinket det litt. Vann fra oven og høydeskrekk.
Jeg har vært avhengig av hjelp…
Først fra min eldste datter som ikke er så redd for høyder…
Men det er ingen ide å sende barna opp i stigen uten noe sikring…
Det hjelper vel kanskje litt at jeg står nede i timesvis og holder i stigen, men tenk om…
Lykkelig var jeg når jeg fikk fatt i stillas på andre siden, for nå skulle vel alt gå lett som en plett…
Men akkurat her var det bråstopp for meg.
Ja, jeg kunne fint klatre opp her og sitte på knærne , men man skal jo jobbe også…
Høydeskrekken min vant.
Da var det å vente på at yngste sønn hadde anledning til å komme ut å hjelpe…
Den ene siden er nesten ferdig , bare ett strøk til på vinduskarmene jeg ikke rekker…
og så ser dere hvor høyt jeg har klatret opp på kortsiden av huset . Der mangler det andre strøk på de øverste panelene. Hit men ikke lenger…
I går ventet jeg til langt ut på ettermiddagen med å male på trappesiden, der jeg har stillas som jeg tør å stå på ved kjøkkenvinduet, men bare om jeg holder pusten på det høyeste og er veldig mindful, og ikke beveger føttene før jeg ser hvor jeg trår…
Vel, langt ut på ettermiddagen gjorde jeg meg klar, regnet hadde jo uteblitt…
Jeg hadde såvidt dyppet penselen i malingen da jeg kjente regndråper, men jeg gjorde meg ferdig med første strøk,
før jeg kapitulerte og gikk inn og laget fiskekaker
De ble gode, var hyse jeg laget av, og jeg bruker samme oppskrift uansett hvilken fisk jeg har.
Nå henger tåken tett rundt meg her, mens jeg skal gjøre meg klar til en lang kystpasstur i høyden med søster…
Forhåpentligvis letter det etter hvert, og det skal ikke være regn!
Og i dag er det forresten en svenske som feirer bursdagen sin. Hele 5 år, og stolt storebror har han jo blitt også siden forrige bursdag…
Mormor er ikke tilstede , men heldigvis har onkel tatt turen til Stockholm, og jeg vet han får noe han ønsker seg av meg…:)
I natt ved 02.30-tiden var det et voldsomt uvær her med lyn og torden, som nok gjorde sitt til at strømmen var borte, da jeg krøp ut av dynen i formiddag.
Jeg ble sittende her som en furie og vente på at jeg kunne lage meg morgenkaffe.
Det ordnet seg etter en stund…
Bildene er fra kystpasstur til Grana i Telavåg, med søster, for halvannen uke siden.
Det er skulpturen Livets Portal. Den er en av 3 skulpturer i Øygarden som er plassert ute , en i hver av de gamle kommunene, som nå er blitt til en storkommune.
Selve turen til dette stedet, synes jeg er en av de fineste kystpassturene, og det er en av de korte turene.
Men tilbake til overskriften.
Jeg har faktisk gruet meg i flere dager, -ikke akkurat til å begynne på jobb igjen, for jeg kjefter på meg selv og forteller meg selv hvor heldig jeg er som enda kan stå i jobb…-,
men det er så gresselig tungt å begynne på igjen når man har hatt 4,5 ukers ferie…
Det er direkte vondt å måtte holde seg våken hele nettene, og ikke kunne legge seg før nærmere 09 om morgenen.
Men ja, jeg er av de heldige, som kan jobbe!
Da jeg var sykmeldt i mange uker før juletider i fjor, kjente jeg på følelsen av å ikke være til nytte for noen, være ubrukelig, satt på sidelinjen…
Det var ingen god følelse og samtidig var det smertefulle dager…
Så jeg har blitt enig med meg selv at jeg skal være glad for
at jeg igjen kan komme meg avgårde, gjøre noe nyttig, ha helse til å kunne begynne å jobbe igjen etter ferien, og å få lov til å være viktig for de jeg jobber for…
En liten titt i en av bøkene jeg leste på en solseng- ved bassenget, på terrassen, eller liggende ved sjøen,- på bildene her.
Jeg synes denne boken var veldig god! Man begynner å humre seg gjennom nesten halvparten, så får tårene trille fritt resten av boken…
Jeg leste mest de fire første dagene. I tillegg til denne var det de to siste bøkene i De syv søstre- serien. En serie der jeg har ventet med å lese de to siste bøkene til jeg kunne lese de ute på en soldag …
Etter de fire første dagene var jeg ikke lenger alene og da ble det heller lesing innimellom alt annet…
Fire dager var dessuten nok alenetid…
Etter at resten av gjengen kom skulle jeg ønske at døgnet hadde flere timer. Ja, til “alt”…
Her har eldste datter trådd til som badevakt. Eskil og Even skulle være trygge, for det var et yrende liv i bassengene om dagene…
Jeg er glad jeg slapp ansvaret for barna ved bading i sjø og basseng, for de trenger å ha øyne på seg hele tiden, både store og små barn…
Noe med det beste å bo på familiehotell er at det er dørgende stille om kveldene. Og bassengområdet var tomt og stille ved 18-tiden…:)
Bilde her fra terrassen min kl. 06.30 om morgenen. Tidlig oppe var jeg hver dag,
og tidlig i seng…
Mest mulig lystimer…
Frokost kl.08. Koselig å spise sammen hver dag med eldste sønn og familie, da de kom.
Ikke ofte jeg spiser frokost sammen med noen, og slett ikke om morgenen…:)
Og heller ikke ofte jeg spiser så til de grader mye, men det var så mye og god mat å velge mellom…
Man lager seg fort rutiner forresten. Etter frokost tuslet jeg ned til stranden der yngste datter var tidlig ute med Julian. Den aller minste måtte være innendørs når det ble varmt, og på stranden kunne jeg sitte under parasollen med småen mens mammaen fikk seg litt sol og bad.
For meg er båttur et “must”, hvertfall når man har 14 sydendager. Såå godt å komme seg på sjøen en tur.
Yngste sønn var med, og sammen fikk vi en lang tur -tror den varte i 8 timer. Det gikk en tid med henting og bringing av passasjerer. Det var litt vind og sjø helt til vi kom til Lindos der det var blikkstille. Vi var der lenge nok til å ta oss en tur opp til Acropolis av Lindos , og en aldri så liten handletur. Lunchet fikk vi også tid til der.
Et stykke fra Kallithea var en søster og hennes mann på sin ferie samtidig med oss.
To av dagene møtte jeg de, og her er vi inne i Rhodos by.
Der hadde vi vært tur i gamlebyen og etterpå ute og spist middag. Så på bystranden for å ta bilder. Yngstesønn ,- som også var med her, er fotograf for anledningen.
Ikke første gangen vi er på Rhodos sammen, jeg har “hengt meg på” søster og hennes mann flere ganger i årene som har gått, og feriert her sammen med de.
I år har 5 av oss søstre Rhodos som et reisemål i ferien!
Må ha med et bilde av Ailo som kan ha det så “mysigt” som han bare vil. og får…,
når han er på ferie…:)
Etter å ha vært hjemme i snart to uker, kjenner jeg fremdeles den gode feriefølelsen inni meg.
En timeout fra hverdagslivet og med solgaranti hver dag, gå til “duk og dekket bord “sammen med så mange av mine nærmeste gjør godt lenge. Tusen takk til alle som var med på å skape gode minner!
