Neida, jeg spiser deg ikke,

Jeg spiser ikke slike som deg…

Bildet tatt fra markatur, og jeg innrømmer at jeg er bittelitt redd for sauene.

Jeg står rett ved siden av le- det er en grind, det heter le her på strilsk ..:)

 

“Jeg vil bygge meg en gård

Med en hage utenfor.

Eng og åker må der være,

Lam og sauer bak et gjerde,

og så bygger jeg til sist

Rødmalt hus med trapp og kvist.”

 

Inger Hagerup sin tekst er fin og for en stund tilbake sa min datter flirende at denne teksten passet litt til meg…

Jeg har hvertfall hage utenfor

og gård like nedenfor …

Og lam og sauer er bak et gjerde.

Rødmalt hus har jeg ikke

men huset blir kanskje grønt?

Til neste år?

“Tett ved sjøen vil jeg bo

Og om kvelden skal jeg ro

Ut å se til garn og ruse

For å skaffe mat til huset.

Og så ror jeg hjem til mor,

For hun bor jo der jeg bor.”

 

Bilder tatt fra siste fisketur med de i søre enden.

Båten er som kjent brent opp nå, kanskje jeg må ta fiskestangen med meg å fiske fra land?

Eller det ordner seg nok med å “skaffe mat til huset”…:)

 

…”Og så ror jeg hjem til mor,

for hun bor jo der jeg bor.”

Ja, så sannelig gjør hun ikke det!

Enn så lenge…

Ikke det at jeg skal kaste henne ut her vi bor,

sammen i barndomshjemmet mitt ,

og ikke det at vi går hverandre noe særlig “på nervene”…

Tror jeg

Men nå er hun ganske så lykkelig, for nå går øyeblikk startsignalet for bygging av blokken hun venter og lengter slik til å flytte inn i.

Ternholmen Panorama er et utrolig flott byggeprosjekt her i Øygarden,

og jeg forstår godt at hun ønsker å flytte inn når det engang blir ferdig…

Det skal bli spennende å følge med på byggingen,

det vet jeg, etter at min eldste sønn bodde hjemme hos meg når hans hjem for noen år siden ble bygget. Kjempespennende å følge med på når det tar form…

For øvrig har han og samboer kjøpt seg et hus nå som de snart skal flytte inn i, og jeg gleder meg stort med de. Det er også nærmere der jeg bor , så jeg er svært så fornøyd…:)

Jeg, jeg blir boende her i barndomshjemmet jeg kjøpte i fjor og håper at jeg med tid og stunder kan ordne hele huset slik jeg ønsker og vil…

Foreløpig har jeg det godt her i kjelleren, på “hybelen min” ….:)

 

 

 

Håper jeg slipper flere uker av denne sorten ulike drama som har passert meg denne uken…

Men for en magi når solen går ned i havet…

Godt å oppleve det sammen med noen, og spesielt når jeg hadde 3 ensomme nattevakter foran meg…

Gårdsdagens drama var toppen, og det kunne lett endt i tragedie…

Mens min onkel, tante og mor dro på fisketur-jeg skulle på jobb og var litt  “molefonken” over å ikke kunne være med- så jeg tok heller bilde for å dokumentere at også sauene enda har det fint…

utendørs i midten av oktober…

Vel, de som ikke har fått et merke i skolten og har dratt til byen da…

Vet ikke om mor var så veldig lysten på fisketur, men hun hadde halve klesskapet med seg…

og varmt å drikke, for hun er en frysepinn…

Jeg håpet at de kom hjemigjen før det var mørkt …

Men da  jeg gjorde meg klar for å dra på jobb, kom det en heseblesende telefon fra mor at alt var bra med de, mens båter stod i brann rundt de og brannvesen og andre instanser var på vei.

Bilder av dramaet som fant sted på Selstø tar jeg ikke med her, det finnes på nett og avis.

Men det kan jeg si at heldigvis fungerer jungeltelegrafen, det var mange folk som kom fort til ,

så ikke hele det fine og verdifulle stedet med sjøbuer og båter gikk opp i røyk…

Brannbilen kjørte feil, men kom nå til riktig sted tilslutt og alt ordnet seg .

sålangt…

Jeg ser for meg mors rapport fra minuttene da alt gikk galt…

Min tante og mor hadde gått i land, og fisken- de reddet fisken…

Min onkel skulle legge til og fortøye båten, da det først kom røyk fra motoren,

og da han såvidt var i land stod flammene opp…

En mann på 87 år er ikke den raskeste i verden, og mens mor gaulte at han måtte komme seg på land, sluttet han å prøve å slokke og  kom  hoppende med flammene etter seg…

Det var overtent på kort tid …

Ja, det kunne gått riktig så galt i går kveld for de tre gamle på fisketur…

Jeg. Jeg ønsker meg noen rolige dager og netter fremover…

og noen flere flotte solnedganger…

Det har begynt å blåse opp ute, jeg skal gjøre meg klar til siste av denne ukens nattevakt og ønsker hermed alle en fin lørdagskveld!

 

 

Tro om denne sletten med svaberg har noe navn, for det synes jeg den skulle ha…

Da jeg var her alene på søndag var sjøen rolig, jeg så havørn på himmelen og mange turgåere på vei til et utsiktpunkt og hytte ikke langt unna…

Her fra samme sted en annen dag. Det bølger og er svært fristende å gå så nærme som mulig.

Godt jeg ikke visste hva uken skulle bære med seg…

Oppturer og nedturer har avløst hverandre i rekordfart …

Et morgenmøte da jeg kom hjem etter nattevakt  i går,

med en dame som kom for å ta bilder av rørene under huset…

fikk meg til å ta vare på noen ord hun sa: “Alt er mulig…”

Nå skriver jeg bare i bruddstykker, for hva og hvor mye skal man dele…

Det har vært et tema blant bloggere den siste tiden…

Noe kan man dele med engang, andre ting etterhvert …noe kanskje aldri…

Det ordner seg nok for både hus og bilproblemer med tiden…

Dagen i dag/i går  har hvertfall vært fin. Etter å ha stått opp etter 4-timers søvn, det var jo sol på himmelen…

Og etter å ha malt litt utenfor, ja det gjorde jeg selv om det er oktober,

og etter å ha plantet løker som skal bli til noe fint til våren og sommeren…

satte jeg meg rett ned her , utenfor terrassen , med sol i fjeset og kikket på sauene og passet på klesvasken…

for man KAN tørke klær ute midt i oktober…

Etter å ha spist nydelig fisk sammen med mor til middag, dro jeg og hentet en jakke som kom med posten og som jeg har ønsket meg lenge

Når livet bølger litt mye, ta vare på gode øyeblikk, for de finnes hver dag,

det vil i hvertfall jeg tro på!

 

Soljakten har begynt  for min del…

Bildet tatt i dag, -eller rettere sagt i går- da jeg skysset yngste sønn en bit av veien hjemover til seg selv igjen.

Etter mur og malearbeid som heldigvis ble gjort i siste liten…

For dagene er kortere, mørket og kulden kommer sigende…

Jeg innså at jeg ikke rakk hjem før solen var borte…

Måtte stoppe bilen etter siste bro hjemover, løpe opp på broen og ta bilde…

Ikke så farlig med kulden, verre med mørket…

Men se her. Bare for etpar uker siden

Den fiiineste sommerfuglen fikk jeg først bildet av sent i september…

Og humlen

Slike dager får meg til å glemme høstmørket for en liten stund…

Denne her, som jeg er så stolt over , siden den bare var to tørre kvister i vår, kan få stå ute en stund til

Til frosten kommer sa hun i søre enden i dag…

Det er ikke så lenge til. Det var bare usle 4 grader da jeg dro fra nattevaktsjobbing i går…

Dagene fremover har sol på kartet.

Ut å gå og samle D-vitaminer, de som kan.

Tror de fleste kommer å trenge det denne kommende vinteren…

Jeg tar de for sikkerhetsskyld også i vitaminform, da jeg får altfor lite dagslys med så mye nattjobbing jeg driver med for tiden.

Det er mørkt kl. 19.30, jeg bare nevner det…