Lyse dager og lysere tider?

Dagene har vært lyse en stund nå…

Med sol på himmelen og mulighet for sosialt samvær kjennes det ut som det går mot lysere tider på alle måter…

Jeg har oppholdt meg mye utendørs den siste uken, og tatt turer.

SAMMEN…

Bilder her fra tur i Hjelme i Øygarden. Min datter og hennes venninne, som begge var barnefri den dagen var med. Hyggelig å gå tur sammen med noen og ikke bare alene…

Dette var en fin og god tursti å gå på , godt underlag og fint laget til med steiner og trebroer.

Akkurat her kjente jeg litt på klaustrofobien-når vi gikk gjennom denne fjellsprekken, men det var heldigvis lys å se over oss…

Var kaldt ute ved sjøen, så lue eller hette er viktig å ha på . Ikke fryse, ikke bli forkjølet…

En av finværsdagene passet jeg disse to. Mine to eldste barnebarn på 8 og 4 år.

Og ute var vi. Der kan man gjøre “alt” …

så lenge solen varmer…

Jeg måtte forresten tidlig opp siden mammaen skulle på jobb, og overnattet derfor på “guttestuen”, hjemme hos de…

Jeg hadde trodd at 4-åringen ville vekket meg i 7-tiden, men nei, nærmere kl 8 stod han der med en forurettet mine og sier til mormor som fremdeles ligger godt under dynen: “jeg har vært våken lenge altså” ….:)

Hvor timene ble av vet jeg ikke helt,  vi gjorde skoledagen unna før vi gikk ut, og det er beundringsverdig hva lærerne rigger opp via pc, når de må…

Jeg satt bare og fulgte med at vi gjorde det som stod på planen, men ergerlig nok hadde vi glemt noe…

Det var noe med innleveringen…, jeg ba hvertfall mor skylde på meg da hun fikk etterspørsel senere på dagen, fra en bekymret lærer…:)

Vafler til lunsj og fisk til middag, så matstellet var slett ikke noe å klage på…

Det skal jeg hvertfall ikke ha på meg…

Må ha med et bilde fra tidligere i måneden jeg var hos min datters lille familie, for denne gutten feiret 8-årsdagen sin i april og man tør nesten ikke si at man var der…

Men ja, jeg snek meg ut og spiste kake sammen med familien…

Harrypotterkappen og sjalet var bl.a gave fra meg, for man kan aldri få nok av Harrypotter når man er 8 år og blodfan, kan man vel?

En annen dag, på tur til den hemmelige badeplassen…

Med søsterfamilie.

Ble ikke mye bading men vi labbet nå uti, min niese i både badetøy og jakke over, og meg selv i støvler…

Fikk tatt noen  skyggebilder…

 

Lørdag kom det noen rekende sjøveien.

 

Min datter, kjæreste og de to små jeg hadde passet tidligere i uken kom på utebesøk.

Da kunne vi samtidig som vi spiste ute ,følge med på yngste sønn som fremdeles arbeider med å reparere muren på huset…

Her er fra noen dager tidligere da han måtte oppi høyden og rense takrennene- noe han egentlig ikke tør, men gjør likevel…

Jeg er han stor takk skyldig for det!

Forresten tror jeg at 4-åringen er steingal som meg…:) Han forhandlet seg frem til å ta med seg hjem en stein han fant utenfor, og det var oldemor han forhandlet med, for det var hun som hadde funnet den…

Han glemte igjen noen andre ting her , men passet godt på at steinen kom med i båten hjemover…

Søndag var det tur til Turøyvarden. Min eldste sønn på vei opp i høyden…

Av sin samboer og meg får han ikke lov å klatre høyere, selv om han gjerne ville det…

Etter tur var det middag her hjemme og jeg  serverte også en kake som jeg bakte i går natt.

Den var virkelig god!  Kommer bilde og oppskrift på en an gang…

Dagene har blitt merkbart lysere og lengre og jeg både håper og tror at også tiden blir lysere nå for alle?, jeg setter i alle fall stor pris på de jeg har fått vært sammen med de seneste dagene, for jeg er sikker på at tiden man får være sammen med andre betyr ekstra mye nå for flere enn meg…

 

 

Hva med å ta en salat og litt ris?

Ja, er både tøft og fint, men likevel en direkte årsak av tiden vi er inne i…

For det er vel en slags terapi å sitte med slikt  å gjøre om kveldene?

Er min datter som har laget og jeg har forstått at i hjem over hele landet har det “svømt over” av plastperler  i mange uker nå…

Men det jeg hadde tenkt å skrive noen ord om, er at når man er i en krise, som kan være utløst av så mange ulike årsaker, så kan man komme i en periode med sinne…

Der har jeg vært litt i det siste…

Jeg har tenkt mye stygt og sagt mye stygt, mest til meg selv i bilen på vei til jobb…

men også høyt til andre som har lånt øre til meg…

All denne elendigheten for at noen idioter og griser i Kina skal spise obskøne dyr som man ikke skal være i nærheten av…

Var det ikke mulig å ta seg en salat  og litt ris!!!  F.Y alle griser i Kina. Unnskyld…

Forresten jeg sier ikke unnskyld for jeg er rasende og har lyst til å filleriste noen!!!

Har lest et sted , for det kan vel umulig være ønsketenkning…

at hunder og katter skulle bli forbudt å spise i Kina…

Ja, for all del, det er ikke en dag for tidlig!!!

Vi har fyrt i det siste, dvs. i hovedetasjen… Varmepumpen tok kvelden og mor frøs, og heldigvis var det rikelig med ved…Det kan være godt å se inni flammene, kanskje det kan gjøre en litt mindful og at man bli litt mindre sint av det…?

Men jeg skal ALDRI dra til Kina, jeg skal aldri gå på den kinesiske mur som jeg så lenge har drømt om, tror faktisk ikke jeg skal spise chineese wok engang…

Akkurat nå har jeg alt som har med Kina og kinesere  i vrangstrupen, for om det fremdeles er sant at hele elendigheten startet med matinntaket til kineserne…, eller mat og mat…har egentlig ikke ord, har bare lyst å banne!

Det er en følelse…

og jeg vet det går over…

Det kan være mange måter å kanalisere sinnet sitt på…

Jeg har bestilt meg nye sko…

De er rosa og jeg håper de kommer i posten snart… Godt å gjøre noe lystbetont…

Og flere sko er i tankene. Jeg lurer på om jeg skal begynne å jogge, man kan få ut mye frustrasjon med det, kanskje jeg til og med skal begynne å jogge i regnvær…

Om dere ser meg så vet dere hvertfall hva jeg driver med. Får ut litt frustrasjon og litt kondisjon på kjøpet…

Nå skal jeg ikke være sint mer, hvertfall ikke her inne…

Fra kjøkkenvinduet mitt de siste dagene har jeg sett ørn som flyr lavt og blå himmel…

Alt blir bra og jeg synes det er så mange fantastiske mennesker og måten de takler denne vanskelige tiden på. Mennesker rundt om i verden er utrolig positive, kreative, snille og menneskelige med hverandre, så ja, jeg skal ikke være sint mer…

Men innimellom er det veldig slitsomt…

 

I morgen går jeg i skogen og klemmer et tre…

I morgen har jeg tenkt å gå i skogen å klemme et tre…

For det er ikke sikkert at jeg kan klemme noen på en stund…

eller kan jeg kanskje det?

Jeg bestemmer ikke det selv lenger, men må spørre meg for…

Kjenner du deg trist, nedstemt, kanskje litt likegyldig  for tiden?

En snikende følelse av noe udefinerbart du ikke er vant til å kjenne på?

Jeg har snakket med flere som har det slik de siste dagene, og er selv en av de…

Har oftere lyst å gråte…

men greier ikke la være å kikke etter.

Hver eneste dag

Tall på smittede, innlagte og døde som farer over skjermen er ikke så lett å velge bort,

og frykten for at noe skal skje med noen man er glad i er alltid der.

Kroppen er i beredskap hele tiden, og det gjør en så forbasket skjør…

Jeg setter pris på alle små øyeblikk som kan få meg litt revet bort fra tung virkelighet…

som når jeg trett og ferdig etter nattevakt gruet meg i dag tidlig til å måke snø av bilen før jeg skulle kjøre hjem og fant et hjerte tegnet i snø på frontruten. Og hvem kan ha laget det?

En “beiler” som de andre nattevaktene foreslo?

Da så jeg søster stå inne på heimen og veivet med armene og pekte på hjertet, og jeg måtte bare smile…

Og når mor har funnet frem bær fra frysen og laget et nydelig og søtt syltetøy som vi kan oversvømme nystekte vafler med,

Ja, da smiler jeg da også…

Dessuten har sydenfuglene kommet hjem, jeg så de i store formasjoner en morgen jeg kjørte hjemover…

og det får man værsgo smile av…

og her

 

bygges det for harde livet, oppe i høyden.

Jeg sitter i kjøkkenvinduet og følger med mens jeg drikker morgenkaffen,

på ettermiddagen de fleste av dagene…

så får jeg litt god-følelse inni meg…

ALT BLIR BRA

det må vi bare tro på!

selv om det tar tid…

Jeg håper at mandag blir en god dag…

resten av neste uke blir det travle netter og lange sovedager…

Siden svenskene måtte utsette reisen sin hjem på ubestemt tid, skal jeg jobbe det meste av påsken.

Så er det bare å vente og se…

I morgen går jeg i skogen og klemmer et tre.

Kan hjelpe litt, bare prøv…