Det er blitt senkveld og jeg kjenner at dagen har gjort meg godt og har fylt meg med fred på innsiden…
Jeg la meg da det nesten hadde blitt lyst, men sto op i tide til å få dagslys og se på småfuglene som har funnet frem til matfatet…
Mest bare kjøttmeis, men så er den plutselig der, den som er rød på brystet.
Alltid alene, hvertfall nesten alltid.Kan ikke huske at jeg har sett to på engang, men jeg skal speide i vinter…
Skjorene var fraværende. Lurer på om de har flyttet på seg, for noe skjedde med reiret i sommer, så de kan rett og slett ha solgt huset…
Eller så venter de på at mor skal komme og sitte vakt i vinduet og jage de bort når de tar for mye for seg av fuglematen…
Mor kjemper fortsatt på på sykehuset men jeg tenker at det skal gå bra…
Etter å ha vært på innombesøk hos eldste sønn og samboer her i ettermiddag, mest for å se til at den aller minste fortsatt ikke er redd for farmor…,
og samtidig få hilse på de andre besteforeldrene som var på besøk…,
dro jeg på sykehuset til mor for å se formen hennes med egne øyner…
Det står til liv og vel så det, hun kommer vel snart hjem og overtar styringen her tenker jeg…:)
Livslysten er der.
En fin adventsøndag synes jeg, som gav meg ro og fred til natten.
Håper alle har hatt noe godt gjennom dagen, sove godt og drømme noe fint…
