GOD NOVEMBERREISE…

Er november helsvart, eller?

Selv om det er mørkt klokken 16.30 om dagene, -jeg sier det ofte høyt og regner med at mor kanskje er litt lei av å høre på meg, selv om hun ikke sier noe…:)

Det sniker seg inn gode dager selv i mørket og det kjenner jeg at gjør godt.

Som på disse bildene, da jeg møtte flere av mine nærmeste og fikk høre på korpsmusikk.

og kjøpte årer til å vinne premier med…

Mitt eldste barnebarn er aspirant i korpset og det ble noen fine timer med korpsmusikk, åresalg og kafe med hjemmebakst…

Det ble premie ved mitt familiebord , at jeg ikke vant er helt normalt…

jeg gikk en del på årebasar i min barndom men kan ikke huske at jeg noengang vant noe…:)

For noen dager siden stod jeg litt tidlig opp mellom noen nattevakter,

bare fordi det var nydelig november, dvs.opplett og ingen vind…

Det er sjelden kost nå for tiden…

Jeg tenkte jeg kunne finne noen speilinger, tok “runden” og gikk ned til sjøen

 

Jeg er fornøyd med små lyspunkter , bare det å få noen timer med dagslys, for ja

det ER mørkt klokken 16.30. Og ikke alle dager har jeg stått opp før mørket kommer …

På jobb er det også mørketid…

Jeg steller med både levende og døde…

Det er ofte om natten de dør, og uforklarlig men sant er det

at avdelingen er usedvanlig rolig slike netter når noen drar…

De to siste som fikk slippe, var det godt over 20 års aldersforskjell mellom.

Det sier bare at det ikke alltid handler om alder når man bor på sykehjem…

Og når tid man er gammel  er det delte meninger om…

 

Den siste som jeg fikk følge på veien var en fin opplevelse.

Familien var forberedt, vi var forberedt, vi var to pleiere tilstede da h*n stille og rolig forlot denne verden, som ikke hadde gjort h*n noe godt de siste ti årene han levde…

Om natten da vi hadde stelt h*n, kledd på h*n og gjort alt så fint vi kunne,- jeg kjente på at jeg var fornøyd, h*n var så fredelig og fin der h*n lå…

da kikket jeg opp som jeg pleier gjøre…,

og ønsket god reise…

I dag blir en travel dag , sikkert en koselig sen ettermiddag, og forhåpentligvis  en rolig jobbenatt…

 

 

 

Skynde seg langsomt…

 

Bilde fra en novemberdag med opplett, en tur der jeg i ettertid forstod for en elendig forfatning jeg var i…

Etter å ha sett på utsikten her og prøvd å finne en sti i vått terreng og nedover en bratt skråning…

klatret jeg oppigjen…

og da kjente jeg at jeg hadde brukt muskler som hadde ligget brakk en stund…

Jeg hadde syyykt vondt av gangsperr i tre dager etterpå og lurte på om jeg virkelig måtte gå på jobb…

Sølvi gapskratter vel nå, men det var den klatringen gitt…

Jeg tenker å gjøre noe med formen, har i det minste tenkt å begynne å svømme litt og melde meg inn på nytt på treningssenter, etter laaang tids fravær…

Jeg skynder meg langsomt…

En annen som skynder seg langsomt i helt andre omstendigheter er mor. Hadde jeg vært i hennes sko hadde jeg dratt dynen godt over hodet og blitt der til “noen” hadde bestemt hva jeg skulle gjøre.

Mor har kreft med spredning og vi aner  enda ikke hva som skjer videre…

Men hun er tøffere enn toget og har ikke falt ned i mørket …

Her en dag stakk hun hodet ned i fryseren , dro frem de forhatte (for meg) posene med plommer og laget syltetøy. Jeg hadde sagt at om hun dør så kaster jeg hele skiten…

Jeg kan ikke fordra plommer etter engang vi ble utkommandert til å plukke plommer en hel dag i regnvær da jeg for “et helt liv siden” gikk på folkehøyskole…

Jeg går runden av og til , frisk luft klarner hodet, det ble 6-åringen og jeg enige om i går da jeg hentet han på SFO….

Dagen i forgårs var jeg og fikk se med egne øyner på han som hadde blitt 5 måneder, -mitt yngste barnebarn-, han hadde knekket koden om hvordan åle seg frem til det han ville ha fatt i…

Jeg er like “månebedottn” hver gang jeg ser han, for det er noe nytt hele tiden…

Det er godt med  novemberdager som går fremover og der man ikke bare bruker de til soving etter jobb og til ny økt…

I dag skal jeg lage en styrkende fiskesuppe til mor og meg, jeg skal bare opp på en haug og få litt frisk luft først…

God helg til alle!

 

 

 

Bare et halvt glass om jeg dør…

Dette ass…

Mitt nye yndlingspålegg.

Kjøpt på en flerkulturellbutikk jeg er innom fra tid til annen.

For det meste kjøper jeg egg og nudler der.

og ris. Men de selger svært mye forskjellig og dette er noe jeg anbefaler om du liker litt sterke saker på brødskiver…

 

Honning, skikkelig honning ,

kjøpt lokalt og levert på døren, er noe annet jeg er veldig glad i.

På brødskiver.

Da jeg spurte mor om vi skulle bestille mer, mente hun vi kunne vente litt …

For om hun skulle leve videre kunne vi bestille 5 glass, om ikke klarte hun  seg med et halvt…

Galgenhumor er en overlevelsestrategi mens vi i spenning venter på flere svar…

 

Dagene er mørke i  mer enn en forstand…

At vi stilte klokken tilbake en time er bare til det verre for meg som jobber mye nattevakter for tiden

Når jeg legger meg er det lyst og når jeg står opp har det ofte blitt mørkt…

Denne leverte jeg fra meg i dag. Den drar til Stockholm med fly om noen dager,

Sammen med litt sjokolade og min datter og en 6-åring…

Ailo, som skal få en” jultrøya” har nok vokst litt når jeg forhåpentligvis ser han ved juletider…

Og for meg et det litt lys i mørketiden at han og hans mamma og pappa kan få litt familie på besøk selv om jeg blir her hjemme…

God november. Måtte den gå fort forbi…