Denne gamle damen på mitt fang bodde her da hun var helt ny….
Hun har bodd forskjellige steder, men har av ulike grunner kommet tilbake der hun startet….
Hun er heldig som har studenten,- som har flyttet inn for påsken-, å være med de dagene jeg sover.
For det tar vel litt tid før hun forstår seg på min døgnrytme….
Påsken jobber jeg de fleste nettene, men har også hatt tid til litt søtt sosialt samvær med bl.a to søstre ….
Søster serverte solboller, som var veldig treffende, og svært gode.
Solen holder seg i Bergen….
Ved sjøen holder endene på med reirene sine. Jeg hadde lyst å gå nærmere for å se , men de skrek slik at jeg synes det var best å la de være i fred. De har vel kanskje egg der nå ……
Det blir bare småturer ut for min del om dagene. Jeg venter litt til med å gå opp i høyden, men vet det er mange som er rundt om i byfjellene på tur.
Mars måned har vært snille med oss her i Bergen, jeg synes det har vært en flott måned i år. Kaldt så det holder, men det forb….regnet har ikke gjestet oss så ofte som det pleier….:)
Utendørs vet jeg virkelig ikke. Tror neppe noe levende gult som jeg så ivrig plantet som løker i høst , dukker opp på lenge enda….
Vi er blitt lovet enda mer snø og minusgrader….
De nydelige rosene her fikk jeg av to søstre denne uken. Jeg er heldig som kan ha lunsjbesøk av to søstre på en helt alminnelig hverdag.
og holde meg innendørs……
Vi har jobber som gjør det mulig.
I dag har min eldste sønn og samboer vært her til middag, og min yngste sønn. De to førstnevnte drar til fjells på lang påskeferie, og jeg stoler på at de holder seg utenfor rasfare….
Jeg skal jo ikke gå rundt å frykte at det skal skje noe fælt, men nå har vi hørt så mye om snø, snøras, mye folk og uerfarne folk til fjells at jeg skal være glad når alle kommer seg hem igjen….
Morgendagen her i huset kan bli spennende før arbeidshelgen min setter inn….
Her kommer noen flyttende inn…,
som har bodd her før…..
Er det ikke rart….det flyttes inn og det flyttes ut ….
og etter mange år så er det inn igjen….
Det er “gussjelov” ikke et mannfolk……:)
Men den frisyren vet jeg ikke om jeg må gjøre noe med…..
Middagen over her er fra torsdagens middagsbesøk hos eldste sønn og samboer, og er noe jeg skal lage selv i uken som kommer, for det smakte nydelig og er ikke vanskelig å lage. Bedyret min sønn.
I formen er det torsk (trekket ferdig i vann på forhånd), paprika, purreløk eller vårløk, litt chilli,( kan brases noen minutter på panne så det også er ferdig) og sausen er laget av rød pesto og matfløte som blandes sammen. salt og pepper. Litt ost på toppen. Ris spiste vi til.
Ellers har det vært en uke med dagmiddager avløst av nattmiddager.
Forrige helg, da jeg hadde fri, hadde jeg lovet Leos lekeland med de to småingene. Mammaen måtte også selvsagt være med…
Minste barnebarnet på 2 var med for første gang. Den dagen trengtes ikke middag for min del, jeg spiste noen nøtter om kvelden og gikk til sengs…..:) Men Leos lekeland ER gøy , bare så det er sagt. Men å kjøpe middag der kan dere spare dere for….
Denne gangen testet både meg selv og 5 åringen grensene våre i rutsjebaner…
Forrige søndag var det middagsbesøk her og for at det skulle passe for både unge og gamle ble tiden kl. 3 om dagen. Jeg presiserer om dagen, fordi jeg ofte spiser klokken 3 om natten….
Nattmiddagene mine er av den enkle sorten, for det meste noen stekte grønnsaker som er lett å varme opp i micro midt på natten…,
Men så er det av og til at jeg får i hendene noe hjemmelaget indisk fra en arbeidskollega og da blir den middagen ofte gjemt til dagen etter. Som denne hendige uken var når jeg skulle på barnepass. Da ble det tre retters.
Onsdagens middag var klokken 5 sammen med barnebarn som jeg henter i barnehagen en gang i uken etter avtale. 5-åringen hadde fått beskjed om at vi skulle ha noe med potetstapp og at den var hjemmelaget. Og selv om han var bestemt på at det likte han ikke, så gikk det ned, det var til alt overmål godt også…..
I uken som har vært har det vært noe middagslukt her på dagtid, men studenten ordner seg selv med det han finner når han er innom….
Jobbe helgen min nå har det vært enkel bevertning, jeg har spist alene. Noe med taco . Om natten.
Så hele ukens middager har foregått mellom 3 om dagen og 3 om natten. Hvor heldig det er for magen vet jeg ikke helt, men jeg liker uansett å få i meg et varmt måltid i løpet av døgnet.
Skal dere lage fisk i løpet av uken forresten, så anbefales torsk i form som på bildet over.
Jeg kjenner mange som har mistet det som er verdt å minnes….
Levd liv , mennesker man har hatt sterke og lange bånd til , som de aller nærmeste , de man er aller mest glad i.
Tenk å ikke huske partneren din du har hatt et langt liv med, dine søsken, barna du har fått, barnebarn…
Å miste minnene du har fra et helt liv….
bare huske fragmenter, korte klare øyeblikk da “gardinen ” blir trukket fra….
Jeg kjenner ganske godt de jeg jobber med og for. Jeg har lest historien deres og jeg er såpass mye sammen med de at jeg kjenner mange av de ganske godt.
De kjenner meg igjen når jeg kommer småløpende inn døren, de vet i hvert fall at de kjenner meg, selv om de ikke vet at det er nattevakten som kommer….
En jeg kjenner fra jobben min blir takknemlig når vi ser tv sammen og det gjerne er et dyreprogram på tv. Jeg sier at jeg forstår hvorfor hun blir så glad når hun ser katter på tv. Det er fordi du alltid har vært veldig glad i katter, og du har jobbet frivillig i feriene dine med dyr.
“Takk for at du forteller meg det”, sier hun ofte da “for jeg visste det ikke…..”
En annen av pasientene “mine” venter et barnebarn. jeg forteller henne det ofte, for selv om språket hennes er godt, så er det ikke alltid hun husker at hun har voksne barn. Jeg håper så inderlig at ikke alt er borte når barnebarnet kommer, men at hun kan glede seg over det….
En natt en av natteranglerne ikke kunne finne ro, han bare ville avgårde, ville vite når vi skulle dra, hva vi egentlig ventet på, og forresten, den som hadde fått oss her på plass, måtte bare se å få oss tilbake igjen. Jeg var litt usikker på om han var på jobb eller han reiste privat, eller hvilken tid han befant seg i.
Jeg sier “vi må vente til May kommer i morgen”, for det er natt nå (det er hans kone gjennom mer enn 50 år), og forresten , hva var det som gjorde at du havnet her i Bergen, var det kanskje May det? “
Den store sterke mannen, som i sine sinte stunder prøver å knekke både armer og bein på oss, brister sammen i gråt der han sitter, og jeg føler at gardinen et øyeblikk ble trukket fra og han forsto situasjonen sin…..
Jeg snur meg så han ikke skal se at jeg gråter jeg også ….
Natten fortsetter og du kommer deg ikke avgårde i natt heller……
Det er dette som jeg synes er aller vondest med Alzheimer, at du mister deg selv så totalt, du har ikke lenger minnene dine, de som er så viktig når man blir eldre
Å miste minnene sine må være noe av det verste å miste…..
