Etter å ha skrevet innlegget sutrenovember, bare fordi det sier noe om mitt forhold til denne måneden…, leste jeg Toves tanker i Tara blad, av Tove Nilsen.
Hun har en fin og humoristisk vri på det meste, og hennes skriverier om -og hyllest til november -fikk meg til å smile mens jeg leste. Hele tiden. Og det selv om det var sent på natt og jeg var på jobb.
TN hadde opplevd å bli alvorlig og lenge syk og hadde bestemt at når hun endelig hadde frisknet til skulle sutrekjerringa hun hadde inni seg forvises og hun skulle bli styremedlem i foreningen mot novembersutring…
“Det siste løftet akter jeg å holde. Jeg har ikke bare kjøpt meg allværsjakke, jeg har blitt enhver sensualists skrekk, en kvinne som uten blygsel ivrer for gråvær, ulltrøye og gummistøvler. Og jeg har så mange gode argumenter! Yr mykner huden, plaskregn renser tankene, vind får fart på humøret, kulde får fart på kroppen, og mørket lærer deg mer enn noe om lysets kraft….”
Den siste linjen er jeg forresten helt enig i…
På tur i november hadde hun truffet en mann hun hadde begynt å snakke med og som ville vise henne noe fint . I skogen. Denne mannen var harmløs og ville bare vise henne hvor fin en fluesopp kan være…
“Resten av dagen gikk jeg rundt og tenkte på en ny definisjon av november. Måneden som er fargenes forsterker. Aldri gløder en årstidsforvirret rose så vakkert mot en murvegg. Aldri virker et oransje skjerf mer optimistisk. Aldri mottas blå himmel og streif av sol med mer entusiasme….”
Det gjorde godt å bare lese slik positivitet om en måned som mange elsker å hate. Det er hennes ord og det treffer meg i alle fall veldig godt…
Jeg er imidlertid bare glad for at november snart er over, og dere trenger forresten ikke gå inn i skogen med en ukjent mann fordi om dere går på tur alene..
Hvertfall ikke om han ikke ligner Hugh Grant…:)
God november natt. Håper alle drømmer noe fint.