Blomstene på bildet er visne nå…

Han som sammen med mor og storebror var og plukket de…,

Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

har begynt et nytt kapittel i sitt unge liv…

Ja, blåbær plukket han også, når han var her noen augustdager…

Eller på tur til skogen…

Mormor har forresten strikket genseren Julian har på seg på bildet her.

Må jo skryte litt av meg selv, for jeg synes den var fin..:)

Jeg var glad for å få litt tid sammen med de før de igjen dro til Stockholm , Julian for å begynne i barnehage

og Ailo som sitter på hagehyttetrappen er nå helt fersk skolegutt…

Mye på en gang for mor og far det…

Jeg vet min datter gruet seg fælt , spesielt til å sende ettåringen i barnehage…

Jeg tenker at høsten vil vise at det kommer gå fint med de begge to i sine ” nye” liv…

Etter jeg kom hjem fra pilgrimsvandring tok det en dag før hele huset mitt var fullt med folk…

Jeg tellet 9 som overnattet på det meste og 10 til bords.

Hektiske dager med alle mine barn, barnebarn  og familie…,

som jeg er glad jeg får oppleve…

Det er ikke så altfor mange dager i året vi er sammen alle.

Det er høstlig ute. I år kjentes det ut som det ikke ble noe utav fine sensommerdager…

Jeg innrømmer at jeg synes det var tøft å starte på nattevakter igjen…

Tar litt tid , enda mer enn årene før…, å bli komfortabel med å være våken hele natten, helt til 9 om morgenen.

Dagsøvn er så som så med, har vel med alder å gjøre…

Jeg tror jeg må forandre på noe…

Det har vært mest regnfulle, og vindfulle dager de siste ukene…

Men kalver og sauer beiter fremdeles utenfor soveromsvinduet mitt,

og linerlen er her fremdeles,  jeg såg den i dag…

God siste augustdager!

Det er nesten ikke til å forstå at man gleder seg til å legge ut på en lang vandring med alt man trenger for 14 dager bærende i en sekk på ryggen…

Vi har vært utslitt etter lange vandredager  , både i solsteiken og i thunderstorm…,

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

men mest av alt har vi vært ute hele dagen,  i bevegelse,  i perfekt vandrevær…

Stien med de gule pilene har lagt der klar foran oss hver eneste dag, akkurat som den har gjort for hundretusener som har gått der i årene før ,

og forhåpentligvis ligger den åpen for alle vandrere i all tid fremover, og uansett hva det er som gjør at man ønsker å  vandre. Stå opp, kle på seg, sekken på ryggen, ut og gjøre dagens gjøremål. Være i bevegelse.

Jeg lover, det gjør noe med deg…

Vi har vandret langs asfaltveier, gjennom gårder, mest gjennom flott natur og store skogsområder med fuglesang i ørene…

Vi har “klatret” i høyden, spist medbrakt i veikanten og spist på fine restauranter…

Vi har sovet på varme tremannsrom og i store leiligheter der ingenting manglet, på hotellrom av alle slag, i suite ved verdens ende…

Vi har oppholdt oss ute fra morgen til kveld…

Langs leden har det vært stille kvelder og netter. Vi er jo så mange reisende som er ute i samme ærend…

På vandring til et mål, med opplevelser på innsiden og utsiden som man ikke vet om på forhånd…

Det var vemodig å komme til verdens ende i år, samtidig som jeg kjente på en lykkefølelse som handlet om å mestre…

Jeg anbefaler å lese boken “Stiens historie”, en reise til fots, av Torbjørn Ekelund. Om du er i tenkeboksen å foreta en vandring, vil denne boken gi deg noe. Han skriver både historien om seg selv , og etter at han pådro seg plutselig sykdom som gjorde at han ikke kunne kjøre bil mer, men måtte begynne å bruke føttene…

Han skriver også om andre som har vandret langt av ulike grunner, og brukt stier som har lagt der fordi noen før har brukt  de…,

og andre som har funnet sine egne stier…

Jeg henger meg på det som han har skrevet fra en dagbok til to vandrende veninner på veien til Santiago:

“Jeg fikk en sterk følelse av å være ett med meg selv, jeg visste at jeg kunne tilbakelegge enorme avstander uten problem, stå opp om morgenen og gå til verdens ende. Vi gikk og vi trengte ikke noe annet. Det var ikke bare en følelse av frihet, de var også en følelse av trygghet.”

“..Jeg ønsker meg ingenting annet enn det jeg har her. Bena, solen, luften, sekken, livet, fuglene, blomstene, veien og målet.”

For meg var følelsen av trygghet viktig. Jeg slapp å bekymre meg over hvor jeg skulle sove om natten-alt var bestilt på forhånd,

jeg hadde søstrene mine rundt meg dag og natt, to jeg kjenner så godt og er så trygg på. Vi kunne vandre mens vi pratet sammen, om alt eller ingenting … eller gå mange km uten å si noe.

Jeg kunne hvertfall det…:)

For meg var turen verdt på alle måter å bruke tid og krefter på. Det var som andre år, en opplevelse av mestring, mer i år enn andre år, fordi begrensningene har blitt flere jo eldre jeg har blitt…

Veien er et mål i seg selv.

Etter et lite opphold i Santiago der vi bl.a leverte inn,  -på et gitt sted- pigrimspasset vårt…,

og fikk utstedt bevis på at vi hadde gått fra Ponferrada til Santiago og hele 215 km…!!!

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Vel, da satte vi oss på en buss og kjørte 1,5 time til Finisterre. Også kallt verdens ende…

Der fortsatte vi å gå…

Men bare 2,5 km opp på en bakketopp…

Her spiser vi medbrakt lunsj ute, før vi går og booker inn på hotellet

Litt luksus ved sjøen før vi drar hjem neste dag…

Til middag om kvelden på hotellet: helt fersk fisk, smakte nydelig…,

mens vi venter på at solen skal gå ned i havet…

Og se her …

Ingen km igjen…:)

“Livet er så kort, vi må gå veldig sakte”  (Thailandsk ordtak)

Det er 9. vandredag og en søster sendte dette til oss denne dagen…

Vel, vi har til tider vandret sakte i dag, tatt oss tid til å sette oss ned flere ganger…

Vi er på vei til siste stopp før Santiago. Men det ble en lang dag fra 08 om morgenen til kl. 18…

Den fineste etappen, og det beste måltidet på caminoen…,

Synes jeg…,

da vi endelig kom frem til Casa de Amancio. Vi var dessuten både trette og sultne etter å ha gått over tre mil i dag også.

Solen har bare vært fremme en liten stund, så god temperatur å vandre i.  18 grader da vi kom frem.

Her hadde vi bestilt to leiligheter siden det av en eller annen grunn ikke var mulig med bare en leilighet til 3. Men var ikke plassen det stod på, her hadde vært plass til mange i disse leilighetene om man hadde vært litt smidigere…

Men det var godt å overnatte så nær Santiago, vi hadde bare 10 km inntil byen morgenen etterpå…

Vandredag 10.   7. august

Etter noen km fra siste overnattingssted før Santiago, er vi på stedet der vi på en høyde kan se katedralen i Santiago i det fjerne…Vi stopper opp en stund her før vi fortsetter mot byen…

Så er vi der plutselig…

Står utenfor katedralen i Santiago de Compostela …,

med gode imålfølelser…

Helsen er intakt, bortsett fra noen gnagsår og blemmer…

Bare søster i midten her som har føtter som ikke har en skramme.

Skulle tro hun hadde gått på rød løper hele tiden…:)

Jeg går inn i katedralen alene. Man får ikke lov å ha med seg sekker eller annet inn i katedralen. Sikkerheten sier det nå…

Jeg blir der en liten stund og tar et bilde selv om jeg kke har lov…

Vi har vært med på pilgrimsmesse før her…

jeg møter søstrene mine utenfor etterpå og vi har et lite pilgrimsmål igjen…

Vi må ut til sjøen, til verdens ende der de gamle pilegrimene vandret til…

og brente klærne sine før de dro hjem…

Forts. følger…

Vandredag 7.     Fra Porto Marin til Ocoto 

Før vi kom hit til hotellet som var i denne vakre hagen , måtte vi komme oss gjennom en lang vandredag…

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Dagen begynte godt. Vi var tidlig oppe, fikk sekkene på ryggen og la i vei. Mange andre vandret med oss gjennom dagen,

så vi var slett ikke de eneste som var tidlig oppe…

Den første delen av dagen var det ikke  føttene eller varmen som var problemet mitt.

Det var blæren…Det var et langt strekk mellom wc -stedene på formiddagen…

Jeg har diagnose Interstitiell cystitt og det er kort fortalt her : hyppig vannlating både dag og natt, smertefullt når blæren blir halvfull.

Vi såg at mange stakk til skogs denne formiddagen, og til slutt så måtte jeg kapitulere om jeg aldri så lite liker det. Vil jo aller helst komme meg et sted der det er wc.

Vel, med buksen på knærne alene i skogen hørte jeg noe tassing…

Plutselig ser jeg to hunder  stå foran meg,  i en fart  fikk jeg på meg buksene igjen,  og ropte på søstrene mine…

Heldigvis var det bare et lite stykke igjen før jeg ble “reddet” , selv om det da var lang dokø. Akkurat  det er jo naturlig med så mange vandrere samtidig…

Etter 4 timer skinte solen, heldig da at vi hadde trær over oss mye av veien og gikk på skogsstier.

Litt senere på dagen var vi her…

En real puse mellom flere småpauser. Og det ble skifte av sko og sokker flere ganger gjennom  dagen…

Vi hadde medbrakt mat , men satte oss ned et sted også og fikk spist, er så ymse hva det er å spise langs veien forresten, så lurt å handle litt med seg gjennom en lang dag…

På vei igjen. Dagen ble lenger enn lang…

Da vi kom til hotellet  hadde jeg gått mer enn 36 km og 50.000 skritt!!!

Så langt skal jeg aldri mer gå!

Men etter å ha gått sakte omkring i den vakre hagen

og spist en deilig middag der…

kikket oss litt rundt på dette helt spesielle hotellet…

Og fått sovet en god natts søvn… (Jeg lå her, de to andre ovenpå…)

Ja, da ble vi restituert såpass at vi kunne vandre videre neste morgen…

Temp gjennom dagen har vært fra 14-29 grader.

Vandredag 8 .  Fra Ocoto-Arzua

Litt slitne etter gårdsdagen… Søster klemmer et tre, jeg har gjort det her før da vi gikk  i 2019…

Vi har vandret i passelig tempo gjennom dagen, i visshet om at det ikke ble så langt som gårdsdagen…

Da vi spiste lunsj ved et av serveringsstedene ved leden og jeg hadde fortært spansk omelett, strakte jeg armen ut der jeg satt.

Plutselig var det en katt som hoppet opp og klorte meg til blods i en finger.

Jeg spritet meg og gikk en stund med sårsalve og plaster , men det gikk bra, fikk ingen reaksjoner senere…

Her på plass i Arzua etter å ha innlosjert oss i et  rom på et leilighetshotell/herberge.

Etter italiensk pizza tar vi en tidlig kveld.

24 km vandring denne dagen.

Forts. følger…

Vandredag 5.    2.august

Med trærne som tak over oss går vi de fleste kilometerne  denne dagen…

Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

Bortsett fra noen svært  bratte nedoverbakker og noen km langs en hovedvei, en fin vandredag.

Vi visste at det ikke ble så altfor langt og det var også god temperatur. Jeg hadde fleecejakken min på og av gjennom dagen. Da vi nærmet oss Sarria var det 22 grader og 26 utpå dagen.

Sarria var der det hele startet da vi for første gang gikk pilgrimstur i 2019. Da var vi to søstre .

Det er her de fleste starter, for nå er det 116 km igjen til Santiago…

Om man vil ha bevis for gjennomført vandring, skal man gå hele etappen herfra. Vi har med oss pilgrimspass og stempler i det underveis på steder vi er innom eller overnatter. Stempler ligger mange steder langs leden.

I dag har vi unnet oss litt luksus. En stor leilighet i sentrum av Sarria , 3 soverom og fullt utstyrt med stue, kjøkken og 2 bad.

Vi er fremme i rimelig tid, har gått 16 km pluss noen km inni byen og er fornøyd når vi kan ha litt ekstra tid til å handle litt god mat og lage til i leiligheten, samt til frokost neste morgen. Vi vasket klær og og bare slappet av  til vi gikk  ut og spiste middag  om kvelden.

Disse 5 vandringsdagene har vi ikke møtt mange medvandrere. Men når  vi nærmer oss Sarria er det langt flere. Flest spanske, mange i flokker. Men mange vandrer også alene.

Forresten har jeg fått flere blemmer på tærne disse dagene Da er det til god hjelp å plastre med gnagsårplaster.

For en oppfinnelse det er! Velsigne den som har funnet opp det! Det tar mye av smertene bort og så får man bruke smertestillende i tillegg om det blir ille. Jeg hadde heldigvis med gode sandaler i tillegg til sko, og gikk flest kilometer med de, for å avlaste tærne. For det er der jeg får sår.

Fra Sarria til Porto Marin

Den 6. vandredagen toger vi utav Sarria. Det er mange langs veien i dag. Luften er full av høylydte spanjoler. Litt av en forandring for oss som har vært nesten alene og bare hørt fuglesang i luften i 5 dager..:)

Men etter noen timer så har vi spredd oss litt, noen stopper opp , andre har raske føtter og vil fort fremover…

Guardia  civil har heldigvis ikke annet fore denne morgenen enn å stemple pilgrimspassene våre..:)

Litt lenger fremme møter vi denne flokken som må få lov til å passere…

Vi går jo gjennom jordbruksland og gårder mange steder.

og her kan vi se hvor langt vi har igjen før vi entrer Santiago…

Målet vårt for dagen er i sikte.

Porto Marin, en fin liten by. Tungt å gå de siste km.  i solsteiken , 38 grader på det meste i dag .

og jeg kjente at jeg hadde drukket litt for lite…

Vi finner leiligheten vår i utkanten av byen og det er bare så godt å få av seg sekken denne dagen. Mine søstre går rett til sengs mens jeg går og legger meg i hagen utenfor og vil sole meg en stund etter litt klesvask og vann-og kaffedrikking…

Her har søster også tatt turen ut .

Vi tar oss en liten runde i byen, spiser is og finner oss en restaurant  der vi bestiller to pizzaer-en vegetar og en med kjøtt.

Vet ikke helt hvor det gikk galt men dette var det vi fikk…:) Pasta og vegetarpizza. Vi spiste det vi fikk, vi var sultne.

Vi legger oss tidlig, for vi vil tidlig opp å komme oss i gang i morgen. Vi vet det blir en lang vandredag…

Forts. følger.

Skogsstiene er bratte oppoverbakker  den 3. vandringsdagen vår…

vi blir skikkelig svette i varmen…

Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

På et platå stopper vi . Her er det en kirke, vi ser oss omkring og tenner lys før vi setter oss ned utenfor.

Like ved kirken er det et herberge, og det er nok populært å overnatte her. Flotte omgivelser, og halvveis til vi er helt oppe på toppen.

Vi hviler oss en stund og spiser litt før vi igjen tar fatt på veien…

Jakob og meg…

Vi møter Jakob mange steder på pilgrimsleden .

” Apostelen Jakob ble begravd i Galicia, i den byen som i dag heter Santiago de Compostella. Etter hvert ble graven glemt, men på 800-tallet ble den gjenfunnet, og det ble bygget en praktfull  katedral over graven. Den dag i dag finer du Jacob sine levninger i et sølvskrin nederst i kirken”

Vi går gjennom flere små, koselige  og velholdte landsbyer i dag og her er alberque for overnatting mange steder vi drar forbi.

Her er vi nesten oppe . Se hvor bratt det er i bakkene hvor kuene beiter.

Etter å ha forsert kuskitruker så godt vi kan,  og en søster har brekket seg av den sterke lukten , er vi fremme ved herberge vi har bestilt for natten, Alberque la escuela.  Jeg kaster et blikk inn på den kompakte sovesalen og er lettet over at vi har fått et eget rom for natten..  Da gjør det ingenting å dele bad med andre.

Denne natten er vel kanskje den verste når det gjelder søvn. Bare fordi det var et himla spetakkel hele natten av hundeglam like utenfor.

Vandredag 4.   1.august.

Vi trodde vi hadde enda langt med oppoverbakker foran oss, men vi ble positivt overrasket da vi oppdaget at det hadde vi unnagjort etter etpar km.. Vi går 2 km til O Cebreiro (1300 m.o.h)

Utenfor kirken Santa Maria la Real- som er en av de eldste kirkene som står langs pilgrimsveien til Santiago-er det et minnesmerke over en som var prest her i mange år(1929-1989). Det var hans ide å merke pilegrimsveien med gule piler for å hjelpe pilegrimene på rett vei.

For en lykke for slike som meg…:)

Frokost før vi igjen begir oss videre…

Vi pleide å gå en time eller noe før vi satt oss ned og spiste frokost. Det er noe med å bare stå opp, pakke sekken, vandre i vei…

Veien er god i dag, med godt underlag å vandre på og passe temperatur . Sol til å begynne med, men lenger fremme er det tåkedis  vi går inn i. Vi velger en alternativ vei for å slippe å gå langs bilveien. Siste del av veien er det mye oppover og nedover bakker . Bratte  og lange nedoverbakker tar på for knær og føtter. Blir litt skjelven etterhvert…

Vi ankommer Triacastela og overnatter i en fin leilighet som tilhører et herberge. Utenfor er det restaurantgate så heldigvis bare noen få skritt mer for å spise middag. Vi har hatt endel stopp underveis, for å hvile, spise , skifte av sokker og sko, men har vært på vei i 9 timer. Vi har tilbakelagt  ca. 27 km.

Forts. følger…

Snart en uke siden hjemkomst fra pilegrimstur, og jeg vil fortelle litt fra reisen to av mine søstre og jeg dro avgårde på denne sommeren.

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Reisen til startstedet for vandringen vår tok en hel lang dag. Det er en del av den franske pilegrimsruten vi har gått i år.

Vi overnattet hos en søster som bor i Bergen og måtte opp kl. 04 om natten, etter å ha feiret bryllupet til en niese…

Vi måtte komme oss til Ponferrada denne dagen (28 juli) Det var herfra  vi hadde lagt opp vandringen i år.

En varm og tålmodighetsprøve av en dag- mye venting i Madrid, før en 4 timers togtur til Ponferrada.

Vi var utslitt da vi sent på kveld fant hotellet vi hadde forhåndsbestilt, og stupte bare i seng på hotell Nirvana.

Denne 3 vandringen til Santiago -fra ulike startsteder-, hadde vi på forhånd bestilt alle overnattingene , så slapp  vi begynne å lete etter en lang vandringsdag,  og vi var sikre på at vi hadde bra steder å sove på…

VANDREDAG 1.

En god natt søvn etter reisedagen var vi tidlig oppe og la i vei mot Villa Franca del Bierzo.

De siste 7 km gjennom grønt og flott terreng å gå i men vi vandret visst alene her…?

Det hadde begynt å lyne og tordne noe forferdelig , og jeg må innrømme at jeg ikke greide å nyte de siste par timene, jeg gikk heller som ” et olja lyn”, med småkjefting til mine søstre som kom hengende leende på slep bak…,

og ikke ville høre på hvor farlig dette var…

Jeg er så redd for slikt vær, og vi gikk mest i åpent terreng.

Da vi nærmer oss byen begynner  det så smått å regne, men vi finner fort frem til overnattingsplassen

Tres campanas. Et kjempefint hotellrom med gode senger å sove i. Vi har gått ca. 25 km i dag.

Vi tar en liten tur inn til byen og finner noe å spise til middag, før vi tar en tidlig kveld.

Det har vært all slags vær denne dagen, opptil 34 grader, sol og skyer , regn og torden.

Bilder fra en park vi gikk gjennom da vi var på vei for å finne noe å spise om kvelden. Mine to fine reisesøstre her, som hadde kjoler med seg i sekken. Jeg droppet det i år…

VANDREDAG 2 .

En kort dag i dag. Vi går 16 km, mest i slak oppoverbakke langs hovedvei. Det er varmt med sol i ryggen. Vi går gjennom 2 små landsbyer som virker helt forlatt, men kan se at det bor folk her…

Det er forresten langt mellom steder der vi kan spise og gå på wc, så vi spiser medbrakt. Doing må foregå i buskene ved siden av veien… Det går jo greit selv om jeg misliker det sterkt, og en av oss var så uheldig å  brenne seg i rompen av en brennesle. Etter litt vann på , ble det bra igjen…

Mye asfaltgåing i dag så glad ikke det var så langt å gå. Vi kom frem til La Portela de Valcarsel i rimelig tid og overnattet på hotel Valcarsel…

fortsettelse følger…