“Livet er så kort, vi må gå veldig sakte” (Thailandsk ordtak)
Det er 9. vandredag og en søster sendte dette til oss denne dagen…
Vel, vi har til tider vandret sakte i dag, tatt oss tid til å sette oss ned flere ganger…
Vi er på vei til siste stopp før Santiago. Men det ble en lang dag fra 08 om morgenen til kl. 18…
Den fineste etappen, og det beste måltidet på caminoen…,
Synes jeg…,
da vi endelig kom frem til Casa de Amancio. Vi var dessuten både trette og sultne etter å ha gått over tre mil i dag også.
Solen har bare vært fremme en liten stund, så god temperatur å vandre i. 18 grader da vi kom frem.
Her hadde vi bestilt to leiligheter siden det av en eller annen grunn ikke var mulig med bare en leilighet til 3. Men var ikke plassen det stod på, her hadde vært plass til mange i disse leilighetene om man hadde vært litt smidigere…
Men det var godt å overnatte så nær Santiago, vi hadde bare 10 km inntil byen morgenen etterpå…
Vandredag 10. 7. august
Etter noen km fra siste overnattingssted før Santiago, er vi på stedet der vi på en høyde kan se katedralen i Santiago i det fjerne…Vi stopper opp en stund her før vi fortsetter mot byen…
Så er vi der plutselig…
Står utenfor katedralen i Santiago de Compostela …,
med gode imålfølelser…
Helsen er intakt, bortsett fra noen gnagsår og blemmer…
Bare søster i midten her som har føtter som ikke har en skramme.
Skulle tro hun hadde gått på rød løper hele tiden…:)
Jeg går inn i katedralen alene. Man får ikke lov å ha med seg sekker eller annet inn i katedralen. Sikkerheten sier det nå…
Jeg blir der en liten stund og tar et bilde selv om jeg kke har lov…
Vi har vært med på pilgrimsmesse før her…
jeg møter søstrene mine utenfor etterpå og vi har et lite pilgrimsmål igjen…
Vi må ut til sjøen, til verdens ende der de gamle pilegrimene vandret til…
og brente klærne sine før de dro hjem…
Forts. følger…
Jeg har fulgt med, sett på bilder og ikke lest, og heller ikke lagt igjen et eneste spor!!! Nå er jeg hjemme og titter litt innom bloggene til flere og skriver litt. Så mange vakre bilder. Ja, jeg har bladd meg langt tilbake igjen og lest om kattekloring og gangsår, god mat og nydelige stier. Jeg likte så godt der dere går som i en grøft liksom mellom tunge trær. Dette er sikkert et eventyr, men føttene får vel svi. Jeg gikk hele sju kilometer i går kveld, og synes det var langt!!!!!Morsomt å lese. Ha en fin dag. Klemsiklem.)
Så fint du har tatt del i turen…:)
Ja er et aldri så lite eventyr, fordi man egentlig ikke vet hva somventer bak neste sving selv om denne turen var godt planlagt…
7 km er veldig bra det en kveldstur her hjemme!
Å gå tiden sakte tror jeg på, jeg har gjort det motsatte…
Det må være en fantastisk å være i mål, kanskje litt vemodig også.
Går dere mest i stillhet?
Ja, faktisk, litt vemodig var det…
Vi har både snakket og gått i stillhet, men godt å gå og prate om “alt” også. Med så mange timer med vandring gjennom 10 dager var det rom for begge deler…