Kystpasstur 1 og 2

Solen skinner, jeg drasser rundt på en liten sekk med ulltøy og votter i bl.a…

Det kunne jeg spart meg, for når ikke nordavinden blåser varmer solen der man går…

Første kystpassklipp i en løype bare 5 min. å kjøre til.

Er ikke den fin, denne skjenefloren?

Tror sannelig den ligner litt på et busskur og på  hagehytten min…:)

Jeg er på Anekletten tursti forresten…

Noen bilder fra førstetur. Og for de som tviler. Det ER skog i Øygarden…

Når jeg har unnagjort første tur tar jeg like godt å kjører 5 min. en annen vei og får mitt 2. klipp for dagen. Stråene i dette vannet skifter farge og form etter årstidene, og er et syn uansett årstid…

Sitte her ved Dethloffhytta og se kveldssolen har jeg gjort før, og det er i slike stunder jeg føler meg veldig heldig som bor her ute i havgapet. Så mye flott natur i så kort avstand hjemmefra…

 

Noe nytt og nyttig utenfor, en iskald tur og en lys ide…

I går var det nesten ingenting på plenen min som minnet om noe byggverk, bare noen støpte fundamenter som man nesten ikke kunne se.

I dag da jeg stod opp med smil om munnen,

bare fordi det er soldager og jeg skal ha fri en uke…,

hadde denne hagehytten nesten blitt ferdig.

Jeg gleder meg til å ta den i bruk…

som drivhus og et lite sted å drikke morgenkaffe og slikt f.eks,

et sitte-og være sted ute…

Jeg skal nytte fridagene mine godt, tenkte jeg. Ingen soving til langt på dag…

I morgen skal jeg være med denne gjengen…

Min datter og to barnebarn .

I helgen som var dro på en iiiskald tur

Da er det godt å ha med et lite telt som er lett å bære med seg, lett å slå opp , og til å få servert pannekaker i…

Herdla på Askøy er et flott område, til bruk for så mange med ulike interesser, men som jeg ikke har tenkt å gå mer inn på nå. Blir garantert ikke siste gangen jeg er her.

Mandagens utetur gav meg en lys ide om natten…

 

Jeg har jo turet en del etter at jeg flyttet hjem igjen etter mer enn 40 år…

men hvorfor ikke ha et mål med de turene, et mål som halve Øygarden har…

Da er det lettere å komme seg ut, kanskje til og med i regnvær…

Jeg snakker om Kystpasset.  30 turer i Øygarden.  Et klipp i heftet for hver tur. Innlevering og mulighet for å vinne premier. Men god tid, ikke før 1 mars neste år.

På en ” tankesorteringstur” mandag , møtte vi på hjemveien ett eldre par og og de vekslet noen ord om hvor mange turer de hadde klippet…

ja, da tok jeg tankene mine med på nattevakt og bestemte meg for å få fatt i et kystpass 2021-hefte og bli med på dette.

“Du skal jo allti bære ront og sjå deg om” som Sølvi sier at jeg sier…:)

Nehei, ikke nå lenger. Her skal tures og klippes!

Så i dag etter å ha hentet meg hefte på biblioteket, spist brunsj tidlig ettermiddag la jeg i vei…

 

Kjekt å sjå deg og…

Noen steiner lagt på ulike steder på en tursti

får man til å smile…

selv om vi fikk noen dråper i hodet på vei hjem fra tur en dag. Søster og jeg.

 

Etter litt å spise, -og dette er en enkel og grei sak å lage til lunsj…,

dro vi av gårde på en passelig langtur i vind og ver.

Paien jeg tilberedte kjøpte jeg ferdig bunn til…

Utenom så liker jeg jo helst å lage all mat fra bunnen av…

Inni kan man jo ha det meste.

Vindfullt som sagt og det har det fortsatt med gjennom uken.

De siste dagene har jeg bare gått “runden”- en halvtime-,  siden jeg jobber tre netter og ikke har hverken overskudd eller tid å gå langt…

I dag stod jeg opp litt tidlig, selv om jeg skal på min 3.nattevakt. Jeg fikk litt lys i øynene…

Det første jeg gjorde var å ta ut et ferdigstrikket og vasket babyteppe…

Jeg tenkte det kunne få litt frisk luft å tørke seg ferdig  i…

Så tok jeg fatt på runden…

Jeg skulte bort på møkkakjerren i det jeg gikk, men den virket til å stå godt parkert…

På tilbakeveien, da jeg bare hadde etpar minutter før jeg var hjemme, var den ikke der…

Den hadde begynt å bevege seg faretruende nær huset mitt og jeg forsto hvor den hadde tenkt seg hen.

Da løp jeg. Jeg løper ganske fort når jeg må…

I fullt firsprang grabbet jeg tørkestativet med teppet på og fikk kastet meg innenfor døren i det den spydde ut alt F..skapet…

Det rant ut noen saftige gloser..

fra meg da… Jeg forbante både bonden og kjerren…, men det var ingen som hørte meg…

Om man bare kunne fått en tidsfrist på dette her,

og ikke

tja, noen uker i april og mai…

Etterpå gikk jeg ut med gressklipperen, og slo gresset  på plenene for første gang i år.

Det fikk smilet mitt frem igjen.

Nå har jeg laget meg noen helgeplaner,

som gjør det litt lettere å jobbe i natt,

og stå opp i skapelig tid i morgen

God helg!

Det lukter dritt…

Noe man dyrker frem tar mer tid og tålmodighet enn annet…

Jeg har prøvd ut mange av denne sorten her.

Men en dag hadde endelig tålmodigheten blitt til noe…

Den har fått jord på seg og vokser faktisk,

forhåpentligvis blir det avocado.

At det er avocado, det er jeg sikker på…

Men denne sorten

og disse ulike her…

Nei, si det …

Jeg stokket litt om på hva slags planter  jeg plasserte hvor,

da jeg måtte potte de om…

Men det blir noe spisende om det blir til noe…

I morgen før arbeidshelg hadde jeg bl.a tenkt å vaske klær og henge ut klesvasken.

De er våren det, når man kan tørke klær UTE.

Det er bare det at da jeg kom hjem i kveldingen  i går og nærmet meg huset…

var jeg i hvert fall sikker på at jeg hadde luktesansen i behold…

Det er møkkatid…

I følge mor må det til om vi skal få noe å spise…

så de nærmeste dagene må jeg stikke nesen ut vinduet før jeg tør  å lukke det ordentlig opp, rett og slett for å kjenne etter om det lukter drit…

og er jeg tøff nok til å henge klær ut for å tørke de i frisk luft,

ja da må jeg være beredt  og beinfly ut og få klærne inn om jeg ser eller hører møkkakjerren.

Jeg kan ikke forstå at det skal være nødvendig å sprøyte ut våt kumøkk for at gresset skal bli bra…

Det må da finnes andre måter…

Slik er det nå engang her, og er bare å finne seg i noen vårdager.

På landet.

Jeg vet at det går over…

Bursdag og en vindfull tur…

Sent i går kveld satt jeg på gulvet og pakket inn dette her. Kikket litt i boken som var “gresk” for meg…

Håper bare 9-åringen  som skal få dette i dag, forstår seg på det som er mellom permene der…

Det andre var jeg heller ikke fornøyd med… , annet enn dongeribuksen. Den var fin.

Det geniale med gave til en 9-åring er å la mammaen få bestemme hva som skal kjøpes, bestille det, og la en mormor bare pakke det inn…

I går var jeg på tur med søster, det var slett ingen langtur, heller litt for kort, for jeg trenger å gå mer…:)

Men det var allslags vær og hadde jeg ikke hatt skravleselskap så hadde jeg ikke giddet gå ut…

Fint når vi la av gårde, litt vind , men her blåser “alltid”…

Var fyren på Turøy som var målet og tross vind og vær møtte vi mange i samme ærend.

Her har det begynt å lage seg til…, tåken kom sigende  mot oss på hjemveien og vi hadde egentlig lagt ut på tur på et helt perfekt tidspunkt.

 

Nå får jeg komme meg avgårde til han som skal feire et aldri så lite bursdagskalas i dag, og se om gaven faller i smak…

VÅRKALDT og innedager…

Bildet er betegnende for gårdsdagen…

Da pakket jeg ned påsken og klatret opp på loftet og lagret den. Ba mor hjelpe meg å huske at den ligger i en blå pose for det er mye som lagres oppå der og jeg får ikke noe system enda…

Jeg plantet jordbærfrø i går, og fikk et godt råd fra søster om hvordan jeg kunne forhindre snegletyver.

Om frøene kommer opp da, og når jeg engang i vår får plantet de ut…

Foreløpig er de bare lagret i en liten planteboks under en seng, for de skal stå mørkt.

Hekneveven, -en bok jeg har hatt i hyllen en stund-,

bare for å vente på at jeg skulle komme i lesemodus…

har jeg også tatt frem. Det er spennende lesning og jeg blir mye inne i uken som kommer.

Vind og iskaldt og skal fortsette med det en stund  fremover.

Var en liten luftetur, markatur i dag, men returnerte etter en halvtime da det kom snø i luften…

Jeg gjør hva jeg kan enda for å holde meg frisk, så får jeg heller risikere at noen synger “nei, så tjukk du er blitt …” til meg…

for jeg er ikke nok i bevegelse og fyser veldig på is og annet usunt for tiden…:)

Noe skal man da trøste seg med når våren blir sen og man ikke vet hvordan ukene blir fremover…

 

God vår

Håper alle som har vært både på reise eller oppholdt seg i heimen, har hatt en fin påske.

Og at de som har vært på reise kommer seg trygt hjem i dag,

eller i hvertfall en av dagene som kommer…

På jobb i natt dristet jeg meg til å sende en sms til noen båtfolk og formante de til å komme seg hjem…

Til alt hell hadde de dratt hjemover i går…

Jeg har hatt en intens jobbepåske som så mange år før, men har heldigvis hatt mulighet for å være litt sosial fordi om…

Noen påskeovernattingsgjester fordelt over flere dager er koselig når man er så “muttens alene” 70 jobbetimer om natten på 8 dager, og sover bort det meste av dagene derpå…

Våren er i full gang selv om  vi skal få noen hvite dryss fra oven igjen,

og kan spare oss for å legge om til sommerdekk enda…

Mauren er flittig og opptatt…

og driter i korona anbefalinger eller regler…

Ellers tenker jeg det blir en veldig spennende vår og sommer…

For min del blir det forhåpentligvis noe nytt reisverk utenfor. En aldri så liten hagehytte/drivhus jeg har begynt å innrede i tankene, men også satt frø med likt og ulikt som spirer nå, og som skal få bo der…

Mai blir den store ventemåneden på nytt liv som skal komme…

og juni har jeg kjøpt flybilletter til å reise nordover sammen med datter og to barnebarn.

Håper så inderlig det blir og at ingenting kommer i veien for noe…

Nå fremover blir det mindre jobb på meg, jeg tar litt vårfri og kjenner på at det skal bli godt.

Ønsker alle en fortsatt fin vår.