Midt i februar

Tro om jeg får bruk for de siste nye vottene i samlingen min på en stund…

Det håper jeg, jeg foretrekker kulde og snø fremfor alternativet her hjemme…

Ikke jeg som har strikket da, jeg har søstrer til slikt kunstnerarbeid…:)

I går var dette frokosten min, gode boller bakt av Sølvi og fortært etter tur til en fyr, sånn utpå ettermiddagen…

4 timers soving etter nattevakt, på håvve ut døren…

viktig  med ut- og- gå i går, fordi jeg tenker det blir siste dagen på en stund…

Vi er meldt sterk kuling og nedbør og litt mildere, og da er det ikke turver…

Ikke for meg…

 

 

Her har det begynt å skye over. Stedet er Hellesøy, Rubbegarnståne fyr. I går ettermiddag.

Rustent fyr med rusten dame , som står og er egentlig veldig tilfreds…

Om du googler Hellisøy fyr, med i , ender du opp på Fedje.

Der kan du overnatte. Og det skal jeg gjøre en gang, på en fyr, men jeg tror ikke det blir MED en fyr, heller med søstrene suse…:)

Denne fyren kan du ikke overnatte på, men  du kan sikkert ha med telt og overnatte utenfor i nordavinden…

Vel  hjemme etter tur ble det Napoleon

Og da Farmen begynte var disse to det eneste jeg hadde spist  hele gårdsdagen…

Det er svært mye krem, og jeg skal ikke gjøre det på en stund…:)

Februar måned er i år den måneden jeg skal holde meg helt fri for sjokolade og chips.

Jeg har greid det hittil, men selv om jeg spiser sukker i andre former synes jeg det verste er sjokoladen, noe jeg ikke hadde trodd det skulle bli vanskelig å holde seg unna en periode…

Når man prøver å holde seg unna ting, fyser man ekstra mye på det, eller?

 

 

 

 

 

SKITUR…er det noe lurt da?

Eller kanskje det ikke er så lurt når man ikke har hatt ski på beina på godt over 40 år?

Men når snøen ligger der så fristende…

Jeg fant et par ski i boden og noen skisko på loftet…

og her en dag tenkte jeg at tiden var inne for å prøve.

Skiene ble tatt på like utenfor huset og jeg hadde bare tenkt å ta meg en tur der noen kunne se meg om jeg falt og ikke kom meg oppigjen…

På vei nedoverbakke, på en iskledd vei til høyre her, gikk det så fort unna at jeg i løpet av noen sekunder bestemte meg for å “slenge meg”.

Og jeg tenkte i farten på at jeg måtte slenge meg ned på den høyre hofta, for den venstre hadde jeg hatt vondt i en stund og den tålte vel mindre…

Som tenkt , så gjort…

Det ble slenging  hele 3 ganger på vei ned,

men ingen skade

Jeg lo godt av meg selv, vel vitende om at andre sikkert gjorde det samme…:)

Her har jeg funnet noen “slække” bakker

og etter å ha gått noen kjedelige lengder bortover

bestemte jeg meg for å prøve å stå ned en hel bakke uten å måtte legge meg selv i bakken.

Jeg ante ikke at man ble så svett og sliten av skigåing, men det skal sies at dette er trening gitt.

På vei ned for 3. gang uten å ha nådd målet med å bli stående…

tenkte jeg på alt som kunne gå galt og som kunne brekkes på eldre damer og jeg tenkte at det er bedre å slenge seg i 30 km i timen enn i 80 km, for skiene var for raske til meg…

Her labber jeg hjemover

egentlig godt fornøyd med å ha prøvd å stå på ski, og jeg forteller mor om den usannsynlige høye farten jeg kom oppi på vei nedover.

“Du må ploge”, sier hun.

Åå, det hadde jeg glemt gikk an, men om du ploger og faller så må du hvertfall brekke noe, eller?

Jeg lager meg en varm kopp kakao, setter meg utenfor , med skistaver med votter på oppetter veggen…:)

Er det ikke slik man gjør på afterski…:)

Nattevakter på hvit-og-blåtur

Kan ikke huske å ha vært så mye ute i februar,

noen gang før…

og ikke bare for få få mosjon og lufte vettet, men få sol i fjeset attpåtil…

Av solen blir man glad!

og som dere ser, her har vært en engel…

Kan være verdt å ha med seg ordentlig kamerautstyr for de som har det, nå om dagene.

Det er sjeldent vakkert ute.

og med mulighet for å sette seg ned og drikke noe varmt i kulden…

Solen varmer forresten, det er helt sant!

De tre første bildene er fra gårdsdagens tur til Gløvrebu, Øygarden

og de siste for noen dager siden til Dethlofhytta, Rong, Ono i Øygarden.

Snøen har lagt en stund nå, og det er lett å gå på opptråkkede løyper…

Sølvi (bildet under) er med. Hun jobber som meg på natt for tiden, og da har man sjanse til å gå på tur på dagtid når solen fortsatt varmer.

Når man har fri hvertfall

 

Som dere ser , to glade damer på tur…:)

 

OPPSKRYTT!

Ja, jeg synes det er oppskrytt…

ikke Hugin og Mudin da…

Vottene som søster strikket har aldri vært brukt mer

enn nå de siste ukene…

Men å vandre rundt i alt dette hvite…

det synes jeg er oppskrytt

I dag tok jeg på meg gamasjer som jeg har fått hos de i søre enden…

Det bør man ha på når man skal ta seg fremover der ingen har tråkket før…

Eller aller helst skulle man hatt på seg ski…

Jeg har tenkt på det noen dager. Å prøve å gå på ski. Det står et par i uteboden,  og noen skisko på loftet…

Og selv om de er noen numre for store,-for de er ikke mine-, så kan det jo hende jeg kan benytte de…

Jeg har ikke stått på ski siden jeg var ganske liten. Det har aldri vært noe jeg har hatt lyst til…

Før nå. Når man bare kan kaste på seg skiene rett utenfor døren.

Om jeg skulle våge, så håper jeg alle forstår at de ikke må ringe en spesiell ambulanse…

For det kan  hende det både ser  og høres noe unormalt ut om jeg tar på meg skiene og farer avgårde…

I morgen blir det ikke. Da skal jeg hente en i barnehagen og en på skolen.

Jeg håper jeg kjenner igjen han i barnehagen, for han mistet sin første tann i dag/går…

og så må jeg huske å ta med en gammel koffert med et gammelt instrument i , for jeg har så lyst at 8-åringen skal få en aha-opplevelse av viktigheten av å lære seg noter…

Ja, det er fint ute om dagene, hvitt og blått, og dagene har fått flere lystimer!

Her har jeg stabbet meg opp på en haug for å dokumentere all snøen vi på forunderligvis har fått liggende så lenge , og enda skal det bli kaldere dager i tiden fremover…

Heldige dere som liker dette underlaget, og jeg greier  å glede meg over synet…

 

 

Truffet av en tretthet…

Tusen takk, men vi har fått nok nå…

utrolig at fuglene finner maten sin i alt det hvite som omkranser matstasjonen i hagen, men det gjør de…

Det var nervepirrende å kjøre hjem fra jobb i dag tidlig,

jeg har nok aldri  brukt så lang tid, men det var nødvendig…

Kjenner også på en takknemlighet over alle som kom seg helskinnet hjem fra helgeturen, og har all forståelse for de som valgte bort besøk her hjemme i dag/går…

Har vært en slik dag man ikke behøver å ta bilen om man ikke må…

Lørdag var det ikke fullt så ille, og fint at yngstesønn tok seg tid til en overnatting og til litt turgåing både kveld og dag…

med en mor som kjenner seg igjen i Øde sine ord: “Jeg ble truffet av en tretthet”.

En facinerende ung mann den Øde som er med på kjendisfarmen i år…

Januar har føltes litt slik. Å være truffet av en tretthet…

Jeg teller over nattevaktene mine og ser jeg har jobbet mer enn en full stilling…

Så kanskje noe av grunnen til tretthet…

Jeg har hatt håp som har spiret en liten stund, for så å ha gått i vasken…, men avløst av nye håp.

Håp om å komme seg litt bort… Men det er enda en stund til sommeren…

 

Januar har også  vært både håp,  tro, og beundring av en mage som har begynt å bli stor…

Jeg har vært hos eldste sønn og samboer en tur og sett på han som vokser seg frem…

Mai blir en vente- måned, for flere enn min familie…,

blir en ordentlig babyboom måned i år har jeg hørt…

 

Januar er forbi og den har vært raus med fine dager.

og fin har den vært i mørket også

Her fra Galdhøpiggen…

Neida…:) Bare et lite berg. Er ikke fjell her i området jeg bor…

Men er god utsikt fra denne haugen som har navnet Blommenuten. Selv i mørket.

Jeg fikk egentlig ikke lov av mor å gå på mørketur på glatten, selv om jeg har nyinnkjøpte brodder…

For jeg kunne bryte beina…:)

Men jeg hadde med han her som står med hodet inni skyene…

Synes det var et litt tøft bilde og måtte ha det med.

 

For alle som er truffet av tretthet : Det blir lysere på alle måter

Det tror jeg på!

Bare skrik og gap og omfavne lyset, så sant du får en sjanse til det…

Ønsker alle en fin februarmåned!