Jeg er glad jeg gikk ut i går…,
og gikk runden om ikke annet …
Bildet over er fra en annen dag på runden, litt mer grått i går ,men ikke vått før på kvelden…
Våren har begynt å poppe opp selv om verden er “helt av hengslene”…
Det er fuglesang i luften. Jeg har hengt opp fuglekassen min…
Men,
frykten PRØVER å snike seg inn,
også hos meg…,
når man følger med på all galskap som skjer i den store sammenhengen nå…
Og det var da jeg kom med en innrømmelse overfor meg selv…
som jeg aldri trodde jeg skulle si høyt noen gang…,
men kan like gjerne gjøre det!
Det handler om valg.
Stortingsvalg.
Jeg har alltid , i alle fall det jeg kan huske …
valgt etter det jeg kjente var det mest riktige for meg selv, landet jeg lever i og de rundt meg” her hjemme på berget”.
Jeg har alltid stemt borgerlig.
Denne gangen vil jeg bruke stemmen min på å stemme frem en mannlig statsminister.
Fordi det kjennes tryggest.
Det kjennes tryggest når det er menn som reiser rundt og møter andre menn i viktige møter, diskusjoner, gjøre verdensviktige avtaler og veivalg som angår så forferdelig mange mennesker i verden.
Ingen kvinne, om hun er aldri så sterk …
kommer i posisjon til å få samme innpass og kunne hevde seg . Tenker jeg…
Det kjennes litt som å gi opp, men kvinner er så uendelig mye flinkere enn menn til så mye annet.
Men dette er mitt og bare mitt valg og kanskje svært mange synes det er en helt feil måte å tenke på.
Men beklager Erna, du får ikke min stemme i år. Jeg velger en mann.