Hva skal man gjøre når man står opp mens det enda er lyst…
og ser på hva andre har gjort mens man sov bort deler av dagen?
På snapchat kikker jeg etter på hva andre har gjort på mens jeg sov…
Og denne dagen på søstersnapchat var det yngste søss som fikk meg til å sluke kaffen og komme meg i klær for å pakke sammen…
Rydde og pakke sammen “alt” utenfor for å gjøre klar til vinterstormer og slikt…
Det var opplett og vindstille og noen timer igjen før det ble mørkt, så bare å skynde seg …
Og jeg var fornøyd da jeg hadde vasket og skurt både terrassemøbler og trapper, raket på løv, og ordnet i bed, gravd opp roserøtter som jeg skifter ut til våren igjen , og fått terrassemøblene inn i garasjen om ikke annet. Senere på dagen kjente jeg at noe var skjedd med kroppen…
Og det var da jeg forstod at jeg ikke var 30 eller 40 eller 50 lenger, og jeg tror at det kan lønne seg å være litt mer forsiktig og bruke kroppen på en mer hensiktsmessig måte…
I dag kjenner jeg meg litt helseløs …
Jeg må mer ut å gå, og trene litt selv om jeg ikke er medlem på treningssenter lenger…
Bare man kommer seg ut i tide. Bildene er fra 20 oktober og jeg har ikke gått på tur siden…
Her er forresten mitt høsten-er-fin-bilde…:) Utsikten hjemmefra kan være vakker også denne årstiden.
“utsikten” innenfra forandrer seg også men jeg har ikke kommet i mål enda, det var noen dørkarmer som var ødelagt og som måtte bestilles nye… TTT og det får bare være greit.
Skyvedøren her er fra gang til kjøkken og er tydeligvis slik man enten liker eller synes er helt forferdelig…:)
Mor er i den siste kategorien, og er nok svært glad for ikke å bo her lenger…:)
Ellers er det en uke og en dag siden jeg var på besøk hos han som tar pastasausen i håret når han er mett….:) Ja, hvorfor ikke, når man er ett år og 4 mnd og kan spise alene så får man vel bestemme hvor maten skal være etter man har fått nok i magen…
Deilig lørdagsmat for en uke siden hos eldste sønn og familie, gav meg litt flashback til da mine barn var små og det var mat overalt etter et måtid…
Småingen har ellers gått seg selv helt hjem fra barnehagen på fredag, man kan bli ” månebedottn” av hvor fort det går…
De to eldste barnebarna mine har jeg ikke sett på noen uker, så kommende uke håper jeg å få treffe de. Det kan lett bli for lenge mellom hver gang…
Svensken , som skal få en lillebror i februar…, vel, han er for langt borte og liker ikke at mormor snakker norsk med mammaen på facetime…, men jeg tror det må til likevel så han ikke glemmer meg helt…
Nå skal jeg ta meg en aldri så liten gåtur og kjenne om kroppen holder til de neste tre nettene…
God søndag til alle!
