GRØNNE spirer nå?
Jeg brer på dere litt jord.
Vente litt enda…
Når all snøen hadde regnet bort , måtte jeg inspisere hvordan det sto til utendørs.
Jeg håper vi kan få en, i alle fall EN kuldeperiode til før våren kommer.
Jorden trenger det. Dumt om spirer som er så modige å poppe opp nå da blir ødelagt.
Så ja, jeg bredde på endel av dem…:)
Vil vel heller ha det slik vel…
enn regn og vind og ikke kunne gå utom en dør…?
Jeg skal slett ikke syte over snøen om dagene, den kan få ligge til ut i mars for min del…
hvertfall når veien er brøytet så fint… som jeg kan takke naboer for….og sol er det også.
Og det er jo bare noen meter for meg å kjøre opp til hovedveien.
Men jeg måtte måke meg utav garasjen EN dag nå forleden, da det sto på som verst med snøbyger …
Samme kveld som jeg skulle kjørte til byen…,
og tror du ikke at jeg kjørte meg fast i en snøfonn før jeg rakk opp på hovedveien…
Det var ikke et nødvendig ærend men jeg hadde så lyst å komme meg på konsert sammen med søster…
Dette hadde jo lagt i planen en stund.
Med hjelp av nabo med skikkelig “snøutstyr” kom jeg meg løs etter å ha lagt mer eller mindre under bilen og fått bort så mye snø jeg kunne, og sparket rundt meg uten å ha tanke på at jeg ikke burde…
Akkurat når slike situasjoner oppstår glemmer man at man ikke skulle…
Men det gikk bra, rygg og bein holdt…
Jeg kom meg avgårde og heldigvis kunne jeg møte søster på veien så hun kunne kjøre resten av veien til byen , og vi kom oss på konsert i Grieghallen . Wienerphilharmonikerne -en flik av de da-, for de er jo et stort verdensberømt orkester.
Konserten var så verdt alt strevet og engstelsen for å komme seg dit!
OG det gikk bra med ryggen. Det var like fullt dumt av meg, for jeg må være forsiktig enda…
Tur etter veien i dag siden det var sol og nydelig ute og siden det bare er begrenset tid før jeg igjen bare må holde meg inne…
jeg går som kjent ikke ut og reker når det pøser ned, da må det være, eller kjennes , veldig nødvendig…
Med all denne snøen er det ikke lett for fugler og dyr å finne noe mat, så i går hadde jeg satt meg fore å dra i marka å legge fra meg noe jeg likevel måtte kaste, på et sted jeg har gått noen ganger.
En plastpose med kokt pinnekjøtt og noe fuglefrø og jeg gikk avgårde og fikk følge av en nabo som var på vei hjem.
Før man kommer til der jeg gikk sammen med svenskene i desember i samme ærend…,
må man klatre oppetter, og jeg tenkte jeg skulle greie det…
men et lite stykke oppover da jeg nesten sto til livet i snø, måtte jeg melde pass og greide å bakse meg tilbake med de kreftene jeg hadde.
Senere etter å ha tatt inn en stund hos naboen , og da jeg var vel hjemme igjen, måtte jeg rett på spikermatten og kjeftet på meg selv som kunne være så dum og glemme å være forsiktig…
Jeg er langt fra 100 % frisk enda , og slike dumheter som å bakse i snø skal jeg bare slutte med! Selv om det er fristende.
Ja, for tenk om…,
ja jeg kunne jo tilogmed ha forulykket oppi snøen der med pinnekjøttet i en pose og ingen hadde sett meg om jeg ikke hadde møtt naboen…
Og bli funnet slik, liggende der med pinnekjøtt i en pose, ja det skulle ha tatt seg ut…:)
JULI OG AUGUST
Juli er en ventemåned .
Jeg venter aller mest på å få begynne å gå. Langt. I Spania.
I mellomtiden øver vi oss på å gå lange turer her hjemme…
I juli får en niese en prins og min lillesøster blir bestemor midt i 40-årene. Tidligere enn meg selv, jeg var 49..:)
og morgenen etterpå flyr vi tre søstre til Spania for å gå pilgrimstur til Santiago.
Den er vel dokumentert på bloggen min i august med mange fine bilder
https://maikensnattblogg.blogg.no/siste-stopp-for-santiago-og-i-mal-forelopig.html
SEPTEMBER og OKTOBER
Jeg begynner igjen på høstjobbing men kjenner ganske snart at det har skjedd noe med ryggen min…
Jeg er glad jeg ikke vet noe om de neste smertefulle ukene …
I september er jeg sykmeldt og vet at det kommer til å ta tid å bli frisk igjen…
Jeg går glipp av den årlige september sydenturen med søstrer og må bare holde meg hjemme…
Jeg skriver bl.a dette innlegget
https://maikensnattblogg.blogg.no/du-ma-reise-na.html
Oktober måneden går , jeg har begynt å komme meg litt på beina igjen etter prolaps, men det går sakte fremover etter to tilbakeslag….
Jeg gjør mine øvelser hver dag, står opp tidlig og legger meg tidlig. Har aldri vært sykmeldt så lenge i hele mitt arbeidsliv…
I søre enden av tomannsboligen jeg bor i , der min tante og onkel bor, skjer det plutselig en stor forandring.
Der blir det tomt…
NOVEMBER og DESEMBER
Tante har blitt alvorlig syk og onkel kan ikke bo alene hjemme. Begge kommer etterhvert på samme sted ,
og første novemberdagen dør tante, -mors søster-, 88 år. Under et år etter mor døde.
Det er fortsatt et savn, det skjedde så raskt for hun var så tilsynelatende frisk helt til de siste ukene, men i etterkant ser vi at hun hadde vært syk og hadde hatt smerter lenge uten at jeg hadde oppdaget hvor ille det var.
Det var jo hun som hadde gått opp og ned trappene med smertestillende medisin til meg bare ukene før hun døde…
Novembermåneden kommer med et aldri så lite snødryss, jeg går korte turer, men trenger enda en “håndfull tid ” til å være sykemeldt…
Tidlig i desember starter en gjeng på rehabilitering av badet mitt i hovedetasjen. Jeg er jo likevel hjemme og kan følge med på “alt”. Lurer på i ukene fremover om de greier å bli ferdige før jul slik avtalen var…,
og det var så vidt det holdt…
Lille julaften var det ferdig , dagen etter jeg hadde fått svenskene hjem til jul…
Julemåneden gikk veldig fort selvom jeg hadde allverdens tid…
og selve juleuken var her hektisk og folksomt, akkurat slik jeg ønsker å ha det. I julen.
Her bilde på julaften av mine tre yngste. Godt å ha dette bildet i år , som er fra min egen stue.
Fjoråret var jo jeg jo alene stort sett hele julaften, da jeg lå influensasyk…
I desember fikk en nevø en liten prinsesse, på dagen ett år etter at mor døde, så en fin nyhet å få etter å ha vært på graven med roser…
Nyttårsaften var huset tomt for folk, jeg hadde begynt på 50% nattevakter igjen og var hos eldste sønn og familien noen timer før vakt. Nyttårsrakettene fikk jeg med meg både der og resten av natten. Til stor ergrelse jo lenger utpå natten vi kom. Man vil jo helst at beboerne skal sove når det er natt…
Året 2024 har vært opplevelser på godt og vondt, store og små begivenheter, en reise som fremdeles kjennes på innsiden…
Jeg har fått kjenne at jeg hart levd og hvor uforutsigbart livet er…, og er takknemlig for så mye…
Et tilbakeblikk på året som har vært , med ulike hendelser man ikke rår over, som liv og død
og alt imellom…
Det meste skjer jo imellom… og ikke alt som er å fortelle her…
men et overblikk over året som har vært ønsker jeg å dele.
JANUAR og FEBRUAR
Januar er mørk , jeg jobber meg gjennom mørke dager og netter , men det er fint å gå ut når dagene tillater det,
det hjelper å gå ut…
I slutten av januar feirer vi søster nr.5 sin 50-årsdag . Da er vi sammen en helg bare oss 6 søstre og får snakket om tiden fremover og ordnet litt opp…,
i mors eiendeler. Det er mye å ta fatt i selvsagt , når liv skal gjøres opp og bolig skal selges.
I slutten av januar får vi kalde dager, men mest forfrossen kjenner jeg meg på innsiden,
etter mors død for bare noen uker siden…
Jeg ønsker bare å være glad igjen …
MARS OG APRIL
Mors nye leilighet som hun hadde bodd i et og et halvt år ble gjort klar for salg og i mars ble den solgt.
Jeg er ute , mest alene , det er fine turdager…
Dessuten må jeg gå for å bli i form til en lang pilgrimstur i august dette året…
Jeg skriver dette innlegget i mars
https://maikensnattblogg.blogg.no/jeg-visste-det-ikke.html
Det begynner å våres…
Den store kystpasstiden er i gang. Søster og jeg prøver å få turet når det er vær og tid for oss begge…
Dessuten begynner gult å poppe opp, og i luften høres fuglesang. Alt er i rute…
MAI OG JUNI
Mai var sommervarm…
Min datter og de to barnebarna mine i Stockholm kom og var her noen dager og vi feiret en niese sin konfirmasjon.
Den aller siste, dvs. barn av søstre konfirmasjon, den 20. i rekken…
I juni går jeg langturen over vidden alene og er svært så fornøyd med meg selv…:)
Jeg tilbringer en helg i juni med et barnebarn i deres hjem…
Mammaen og eldstemann var opptatt med annet og dro på reis…
Den helgen var det heldigvis opplett, ellers var juni mest våt og kald med noen fine dager innimellom, og i slutten av måneden…
Vakkert er det uansett på denne årstiden…
Forts.
