JULI OG AUGUST

Juli er en ventemåned .

Annonsørinnhold

Mammutsalg: Siste sjanse til å sikre deg favorittene til knallpriser

Jeg venter aller mest på å få begynne å gå. Langt. I Spania.

I mellomtiden øver vi oss på å gå lange turer her hjemme…

I juli får en niese en prins og min lillesøster blir bestemor midt  i 40-årene. Tidligere enn meg selv, jeg var 49..:)

En annen juliventedag har jeg besøk av yngstesønn og samboer . Her sitter hun på trappen og venter, eller heller nyter utsikten, for den er vakker om jeg skal si det selv, også en litt tåkete julidag…

Helt i slutten av juli er jeg gjest i bryllupet til en niese, en fin feiring…

og morgenen etterpå flyr vi tre søstre til Spania for å gå pilgrimstur til Santiago.

Den er vel dokumentert på bloggen min i august med mange fine bilder

https://maikensnattblogg.blogg.no/siste-stopp-for-santiago-og-i-mal-forelopig.html

I slutten av august er svenskene hos meg noen dager, de har vært her før jeg kom hjem fra tur, men bodde da hos min andre datter. Huset blir fullt av familie og det er godt for jeg skal snart begynne på nattevaktene igjen og det er en egen verden…

Julian, aller minste på trappen…

SEPTEMBER og OKTOBER

Jeg begynner igjen på høstjobbing men kjenner ganske snart at det har skjedd noe med ryggen min…

Jeg er glad jeg ikke vet noe om de neste smertefulle ukene …

I september er jeg sykmeldt og vet at det kommer til å ta tid å bli frisk igjen…

Jeg går glipp av den årlige september sydenturen med søstrer og må bare holde meg hjemme…

Jeg skriver bl.a dette innlegget

https://maikensnattblogg.blogg.no/du-ma-reise-na.html

Oktober måneden går , jeg har begynt å komme meg litt på beina igjen etter prolaps, men det går sakte fremover etter to tilbakeslag….

Jeg gjør mine øvelser hver dag, står opp tidlig og legger meg tidlig. Har aldri vært sykmeldt så lenge i hele mitt arbeidsliv…

I søre enden av tomannsboligen jeg bor i , der min tante og onkel bor, skjer det plutselig en stor forandring.

Der blir det tomt…

NOVEMBER og DESEMBER

Tante har blitt alvorlig syk og onkel kan ikke bo alene hjemme. Begge kommer etterhvert på samme sted ,

og første novemberdagen dør tante, -mors søster-,  88 år. Under et år etter mor døde.

Det er fortsatt et savn, det skjedde så raskt for hun var så tilsynelatende frisk helt til de siste ukene, men i etterkant ser vi at hun hadde vært syk og hadde hatt smerter lenge uten at jeg hadde oppdaget hvor ille det var.

Det var jo hun som hadde gått opp og ned trappene med smertestillende medisin til meg bare ukene før hun døde…

Novembermåneden kommer med et aldri så lite snødryss, jeg går korte turer, men trenger enda en “håndfull tid ” til å være sykemeldt…

Tidlig i desember starter en gjeng på rehabilitering av badet mitt i hovedetasjen. Jeg er jo likevel hjemme og kan følge med på “alt”. Lurer på i ukene fremover om de greier å  bli ferdige før jul slik avtalen var…,

og det var så vidt det holdt…

Lille julaften var det ferdig , dagen etter jeg hadde fått svenskene hjem til jul…

Julemåneden gikk veldig fort selvom jeg hadde allverdens tid…

og selve juleuken var her hektisk og folksomt, akkurat slik jeg ønsker å ha det. I julen.

Her bilde på julaften av mine tre yngste. Godt å ha dette bildet i år , som er fra min egen stue.

Fjoråret var jo jeg jo alene stort sett hele julaften, da jeg lå influensasyk…

I desember fikk en nevø en liten  prinsesse, på dagen ett år etter at mor døde, så en fin nyhet å få etter å ha vært på graven med roser…

Nyttårsaften var huset tomt for folk, jeg hadde begynt på 50% nattevakter igjen og var hos eldste sønn og familien noen timer før vakt. Nyttårsrakettene fikk jeg med meg både der og resten av natten. Til stor ergrelse jo lenger utpå natten vi kom. Man vil jo helst at beboerne skal sove når det er natt…

Året 2024 har vært opplevelser på godt og vondt, store og små begivenheter, en reise som fremdeles kjennes på innsiden…

Jeg har fått kjenne at jeg hart levd og hvor uforutsigbart livet er…, og er takknemlig for så mye…