Om brente damer…, og oppskrift skårne peppernøtter…

Jeg har ikke vært utendørs på to dager, og det kjennes godt…Det er minst like ille å bevege seg utendørs her ute i havgapet som i Bergen, og der har vi jo fått det dokumentert på nyhetene hvordan det står til…:)

Vi har dristet oss til å være sammen i dag, med familie på besøk som vi ikke har sett på en stund.

VI var  tilsammen 5 damer fra 1 år til 78. Og en mann.

Ja, 78 år i overmorgen da, det er mor…

Da fikk jeg samtidig levert de siste pakkene…,

de som ikke skal leveres er strødd rundt i gjestesengen.

Jeg skal nok gjøre den klar til julenatt for med stor sannsynlighet blir her noen som overnatter…

 

Som mange andre har jeg bakt litt i det siste, ikke mye , bare litt…

Og om du savner noen småkaker, deler jeg herved oppskrift på de beste julesmåkakene jeg vet.

Det er mors oppskrift,  jeg har laget de før, men uten at de ble gode, og jeg lurte dermed på hva jeg gjorde feil…

I fjor da vi skulle bake de sammen, lå jeg langflat i influensa…

Siden har jeg ikke vært syk!

 

SKÅRNE PEPPERNØTTER

25o gr. smør

2,5 dl sukker

1 dl sirup

75 gr. finhakkede Mandler

50 gr. finhakket Sukat

1 ss Kanel

1/2 ss Nellik

1/2 ss Natron

500 gr. Hvetemel

Varm smør, sukker og sirup, men la det ikke koke. Ta det av platen og tilsett mandlene(som er hakket for hånd), sukat og krydder. Rør ut natron i litt/1 ss vann og bland det i røren. Tilsett melet , litt av gangen.

Lag deigen til to “brød”-se bilde over,  og la den stå kald til neste dag.( Men IKKE i kjøleskap. Tror det var dette jeg gjorde feil før…)

Dagen etter skjærer du tynne skiver, og steker de på 175 grader i ca.10 min. Men følg med, så de ikke blir brent.

Lover at de smaker fortreffelig!

Om brente damer er å si at jeg fikk så ubendig lyst på helt vanlige pepperkaker uten noe “stæsj” på, og det er flere år siden jeg  selv laget , det er jo flere andre i familien som baker og som kan dele…:)

De ble gode,  jeg var veldig mindful når jeg stekte de, for det er så lett å brenne de,

det husker jeg av erfaring…

Det gikk fint helt til mor kom inn på kjøkkenet og begynte å mase….:)

Og tror du ikke det var damene som ble brent…, og noen hjerter…

Damer blir “brent” i det virkelige livet også…

Og det er ikke noe hyggelig akkurat…

Men hva skjer med “brente” damer?

Vel, da kan man velge. Skal man satse og kanskje la seg utsette for å bli “brent” igjen…

Eller skal man la være å utsette seg for noe som helst, trekke seg tilbake og kanskje finne ut at det er  greiest, mest behagelig…

å fortsette alene…

Det var bare noen tanker om brente damer som ikke er pepperkakedamer, for de er det jo kjørt likevel, de kan man bare pælme i bosset

eller så er det kanskje noen som liker brente damer og “brente damer”….:)

Ønsker alle GOD JUL, passe på hverandre og være snille med hverandre!

Å VÆRE TILSTEDE…

Ikke alltid like lett å være tilstede i denne travle tiden…

Desto viktigere kanskje?

Når pulsen er lav og man ikke har “tusen” tanker i hodet samtidig…

Koppen fikk jeg hos datter her en dag, da jeg dro ut for å henge litt med barnebarn.

Da tar jeg med meg silkeposen min, kjører ut direkte etter nattevakten ,og slenger meg oppi en seng noen timer …

pus og jeg tar morgenkaffen sammen, før  8-åringen kommer hjem med bussen og jeg henter minsten i barnehagen…

Når man sysler med slikt  sammen med en 5-åring som er ekspert, får man værsgo være tilstede…

Han ler når mormor setter kroppen på lego-figuren feil vei, ikke alltid like lett å se, det er så små finurlige biter dette her…

Mammaen og eldstemann har dratt på korpsøving, vi er alene,  snakketøyet går…

Han skal bli brannmann når han blir stor og vi prater litt om det.

Jeg sier han får ikke lov å bli røykdykker, han kan kjøre brannbilen…

Så forteller jeg han at oldemor og jeg skal krype opp på loftet for å finne juletreet snart…

Da blir han helt himmelfallen: “skal dere ha plastikktre”?

“Ja, det er veldig fint og sparer miljøet…”

“Vi skal nå ut i skogen og hugge tre i morgen…”

Jeg tror nå sånn passelig på det, men det stemte, jeg fikk full rapport via snapchat…:)

Det er en av de mørkeste dagene nå og det er godt å ha vært tidlig oppe hver dag jeg har hatt fri.

I forgårs dro jeg avgårde på et stort handlesenter, og da var ikke pulsen særlig lav.

Med svært mange som var ute i samme ærend, var jeg glad da jeg kunne parkere bilen hjemme og jeg  kjente at jeg måtte ut i frisk luft og opp på en haug for å se solen når  den gikk ned.

Jeg slapp å gå alene , fint å lufte tanker sammen med noen også…

I går var jeg i Bergen og møtte disse to for å henge noen timer. Ut å spise og skravle, det var lenge siden sist nå. Da er det lav puls og bare være tilstede…

Det er yngste sønn og kjæreste jeg tar bilde av i et julepyntet Bergen.

Ønsker alle en fin 3. søndag i advent . Tenne lys og være tilstede…

Litt lyse desemberdager…

Om morgenstund har gull…, eller er tull i grunn …

har jeg ingen sterk formening om,

bare at det lager litt krøll for meg…

I dag begynte morgenen 04, jeg knep øynene igjen til nærmere 06 før jeg listet meg opp på kjøkkenet så stille jeg bare kunne i et knirkende hus.

Balanserende mindful med brente mandler, te og søte småkaker og slikt ned trappen igjen, for her trengs det å være mindful, jeg har falt ned trappen før og påført meg armbrudd.

Det er heldigvis lenge siden…Er redd jeg hadde knekt mer om jeg hadde “trappestupt” i dag….:)

De siste dagene har vært lyse, -utendørs fordi vi har finværsdager-, og “på innsiden”,

fordi det har vært godt å ha litt kontakt og nærhet til familie man ikke har sett på en stund…

Både besøk her hjemme hos mor og meg, og gårdsdagen med tur til byen.

Det var mer folksomt enn jeg trodde både utendørs og innendørs i Bergen i går, og det overrasket meg litt, men jeg trenger ikke gå lenger enn til meg selv…

Jeg vil handle julegaver og møte mine nære når det passer for oss. Så får vi gjøre så godt vi bare kan med tanke på avstand og munnbindbruk.

Jeg merker meg at folk har mer “tunnelsyn” enn normalt, skal godt gjøres å treffe på kjentfolk når man ser rett frem og har mye av ansiktet bak en maske…

Men det skjedde meg i går …:) På rett sted til rett tid og så befinner vi oss helt plutselig, fem familiemedlemmer i småprat noen minutter…

Nå hører jeg mor har stått opp og det er lyst blitt,  jeg får komme meg opp og drikke kaffe og se om småfuglene har funnet frem til matfatet jeg ordnet i går , med hodelykt på ute i hagen…

Ønsker alle en god adventssøndag. Det er søndag, senke skuldrene og gjøre ting langsomt…