En liten regnværsdans kan vel være noe å gjøre om man kjeder seg.
Det får være mitt c-tips i dag.
Men nei, jeg har ikke blitt helt gal her…
Plenen må gjødsles og gjøres klar til sommeren…
For sommer skal det bli!
I dag var jeg grytidlig oppe. Satte meg til i morgenkåpe og med kaffekopp og kikket på God morgenNorge.
Det hører til sjeldenhetene, kan gå noen måneder mellom hvertfall…
Er visst inne i en periode med 4-timers soving. Og da er det bare å stå opp selv om det er midt på natten. Jeg lå en stund og tenkte på hvordan jeg skulle forholde meg til hun i overetasjen om jeg ble syk…
Og da såg jeg for meg hun sette utenfor døren en ferdigvarmet Fjordland til middagsmat og banket på døren før hun lynkjapt for opp trappen igjen.
Med slike tanker var det bare å stå opp. Aldri i livet om det blir Fjordland på meg!
Og siden jeg dro frem middagsmattanker, så er det dagen for raspeballer i dag.
Jeg gleder meg allerede til å gå i gang, mor og jeg har en liten arbeidsfordeling allerede.
Min selvsagt store bekymring for tiden er å smitte henne. Hun er som vanlig ikke redd for det, men vi prøver å ikke være altfor mye nære. Jeg er og vil nok i tiden fremover være den største smittefaren for henne, vi deler hus og kjøkken og snakker sammen hver dag, selv om jeg holder meg for det meste i underetasjen. Og om noen skulle lure så kan man smitte selv om man ikke har symptomer for å være c-syk…
I dag har jeg vært ute med ny mat til skjoren…
Det er min tante som står på trappen sin-nærmere meg kommer hun ikke- og erter meg, mens jeg sier at småfuglene er nå her og spiser de også. Mor som står på andre trappen kommer også med i samtalen og så er det slik det har vært i veldig mange år før corona-tiden.
Trappesnakking er et velkjent og gammelt fenomen…:)
Dagen er enda lang og jeg har ikke tid å kjede meg.
Det er alltid noe å gjøre selv om man er hjemme.
Oppfordrer alle som baker om å publisere på sosiale medier, det er noe positivt opp i all elendigheten.
Bake!
Jeg har sagt i over en uke at jeg skal bake kanelkake, etter en gammel oppskrift, og kanskje jeg slår til med det i dag. Da skal jeg dele med dere senere…
God dag til alle. Bruk den til noe! Alt annet enn å kjede dere…
Du trenger ikke mer enn en bit i slengen, hvertfall ikke om du har noen biter Crispo under…
Det er mor som fikk den til Jul, hun har et lager med sjokolade, og jeg har bedt henne gjemme denne for meg…
I dag måtte jeg forhøre meg hvor den var å få fatt i, så jeg må innom en butikk å se etter den etter helgen…
Mørk og tykk sjokolade , myk karamell inni, salt på toppen. Jeg sier ikke mer…:)
Tenker det gir bittelitt lykke med noe godt og søtt for tiden, kanskje få tankene på alt det negative vi har rundt oss bort en liten stund…
Bloggen tenaaringspappa har forresten en vann-i-munnen-oppskrift på noe hjemmelaget fantastisk, og lett å lage.Tror mange blir bra på hjemmelaget og hjemmebakst med så mye hjemmetid nå?
eller tar jeg feil der?
Det er i alle fall noe positivt.
Synes jeg.
God lørdagskveld! Jeg sniker med meg den siste biten av karamell og havsalt og går på nattevakt…
Før-frokost som er ca. kl. 16.30, er det kaffe og noe søtt (om jeg har bestemt meg for å ikke spise noe søtt, -som vanligvis er sjokolade-, tar jeg gjerne en håndfull mandler eller valnøtter.)
Like etter kaffe og sjokolade lager jeg frokost, som oftest dette
Det vil si tomater i stedet for eple men har man ikke tomater er det ikke noe å fly på butikken etter, da tar man det man har …, men kaviar er jeg av en eller annen grunn avhengig av…
En smoothie litt før kl. 20 som inneholder frosne bær, økologisk banan, yoghurt , eplejuice og collagenpulver. Tar noen vitaminer i tillegg…
Så er det å hive seg i bilen og kjøre en liten time, og klokken blir rundt midnatt på jobb.
Da er det tid for nattkaffe
Melkekaffe vil noen si, og ja, jeg må ha en god dash melk i kaffen…
og noe søtt ved siden av…
Mellom 02 og 03, alt etter hva som skjer på jobb , er det middag
Denne natten er det stekt lyr i saus, fra min tante og onkel, overbrakt av mor, for jeg kan ikke gå inn og hente selv i disse c-tider…
Det smaker utrolig godt!
Etter dette burde jeg sikkert ikke spise mer, men jeg tar meg en neve fra hver av disse posene, siden jeg har de med…:)
Og til morgenen, -rundt 06-tiden, tar jeg meg en skive av dette sunne brødet .
Saftig og godt, har blitt noe jeg spiser ca. hver dag, enten morgen på jobb, eller om kvelden hjemme. Holder med en, ellers ingen brødmat på meg.
Da er jeg passe mett til natten min starter ved 09-tiden.
Dette var mitt et døgns-mat, og jeg avviker ikke så veldig mye til vanlig , selv de nettene jeg ikke jobber. Jeg hopper av og til over frokost og går rett på middag, slik som i dag…
Og det kan bli litt nøtter og chips utover kvelden…
Men jeg må passe meg litt for det søte ser jeg, kan fort bli for mye… Og jeg spiser mest sent på dagen og natten selv om jeg ikke alltid er så aktiv da.
Kanskje mange spiser litt annerledes i disse dager enn man pleier, når mange er hjemme i stedet for på jobb? Og kanskje dere som jeg, ikke går så ofte på butikken lenger?
Da kan jo mye forandre seg . Jeg tror det er mye baking for tiden, det var i hvert fall tomt for hvetemel da jeg var på butikken i morges…
Som dere ser av snap jeg fikk av samme søster, heter en av disse Trude.
Hun er litt av en høne!
Hun har overlevd, som den eneste i flokken i et av angrepene
fra minken…
Den har nemlig vært og forsynt seg og tatt livet av de fleste hønene de har hatt, de som skal verpe økologiske egg, som jeg også har hatt glede av å få fra Trude og gjengen…
Trude må ha mer enn en hønsehjerne, for hun fant ut at hun kunne gå på døren etter mat og at hun kunne overnatte oppe i et tre, så kanskje hun kunne berge livet…
Nå ser man at resten av den igjenlevende siste høneflokken har fulgt etter Trude og sitter og vagler seg i treet når kvelden kommer…
Min kveld begynner snart og jeg har igjen tre netter eller flere? på jobb, men om jeg blir forkjølet har jeg fått lov av statsministeren å holde meg hjemme. Og det har jeg ikke hatt for vane før…
Mine tanker om C-tiden vi befinner oss i er:
at om vi ikke får lov til å begynne å leve slik vi pleier snart, så vil virkningene bli store og krisene mange. og ikke bare de økonomiske. Mennesker trenger sosial kontakt, det er noe som også jeg, som ikke er det mest sosiale mennesket, er bevisst på…
Jeg savner allerede å ikke kunne møte barn og barnebarn, og svenskene som jeg hadde gledet meg til snart skulle komme hjem, må selvsagt utsette det…
Utenom savner jeg å ikke kunne gå på treningssenter, vi får gå i skogen alle mann, sier mor og det har hun vel litt rett i…
Depresjon kommer vi å se mye av om ikke alt kommer tilbake til det normale om ikke så altfor lang tid.
Jeg håper at alle kan finne frem sine “verktøy” i tiden fremover , for man ser allerede at mennesker takler dette på ulike måter, og bare en liten oppfordring til alle om å ikke miste motet…
Sender over klem og gode tanker til de som stikker innom her…
Bildet er bare fordi jeg var hos frisør i dag og klippet meg “lengre”…
Hun brukte rettetang, noe jeg aldri bruker i mitt hår. Så i morgen er det samme krølleriet…, trives bedre med det og gidder ikke holde på med håret, det er slik det er…
Om ikke kan jeg fortelle at det er en japansk poesiform. Kjennetegnet av at det er tre linjer med 17 stavelser, humoristisk, antyder en årstid. Og sikkert noe mer .
Men kravene til strilehaiku er litt annerledes, for nå skal vi til å haikue her i kommunen , alle som en kan greie det, er jo bare å leke med ord…
Det står i Vestnytt, at vi kan vitse og dikte og vinne konkurranse.
Jeg tenker å lage noen linjer hvertfall…
Kravene til strilehaiku er at diktet må være fordelt på tre linjer, og inneholde øygarden.
øy på første linje
gard på andre og
en på tredje linje.
Kan være på mange måter det.
Eksempel på strilehaiku :
“Gøyere
garderobe
om sommaren”
Og to eksempel som kommunen allerede har tatt i bruk:
“Gløym Gardemoen, England er nærare”
“Nøysame gardbrukarar lever lenger”
Srilehaiku må selvsagt skrives på nynorsk eller dialekt.
De som skriver på dialekt må ha tungen beint i munnen , for er ikke alt som sies som går å skrives …
Rett og slett fordi det ikke finnes bokstaver i alfabetet til det…
En “strilelyd” som er mye brukt og som jeg har bedyret at jeg aldri kommer å snakke med …
fordi det høres så stygt ut…
ja unnskyld da, men det synes jeg…
og jeg HAR begynt å snakke rimelig mye stril igjen etter å ha flyttet hjem…
Det er altså en ø , som f.eks. i dør, eller u, som i gulv…
Bildet er i hagen til en søsterfamilie. Se den snøbabyen da…:)
og fra min hage…
og bare dager etterpå…
Gleden er stor over alt som dukker opp som minner om den aller beste årstiden…
Jeg synes det går fort , kanskje fordi jeg sover dagene bort. Tar meg en ny 6-dagers, eller netters da, denne uken. Og nettene, ja de kan være så ulike…
Av og til har jeg virkelig mange skritt jeg har gått når jeg ser etter, mens noen netter kan man faktisk sitte lenge i ro, og det er da jeg er glad jeg ikke har evnen til å kjede meg…
Som i natt, når jeg var lei av strikketøy, alt var stille før “stormen”…
Da la jeg meg til i horisontalen og fant frem en podcast som forunderlig nok…:)
handlet om Corona viruset…
Der ble det snakket om hvordan Corona viruset HOPPET over fra mennesker til dyr, men det ble ikke noe mer utdypet, for man vet vel det ikke…
Denne hoppingen fant jeg hvertfall ikke mer ut av, selv om jeg googlet og leste det jeg kom over om viruset etterpå…
For er det slik at den første som ble bærer av dette var en som SPISTE dyr som ikke skal spises?
eller HOPPET det over til mennesker på annen måte?
Jeg spiser ingen dyr, sjeldne eller ei…, og får jeg Corona viruset blir jeg ganske sur…, for denne vinteren har jeg hatt nok forkjølelse og elendighet…
Flere er smittet, både i Bergen, og Øygarden som nå er min kommune, og sjansen er stor for spredning når det ryktes at folk ikke bryr seg om karantenen, men går og handler…
Det ble morgen på sykehjemmet, og i innspurten før jeg kunne gå av vakt, var det to som hadde falt på gulvet..
Og det uten å skade seg. Begge hadde på seg mitt yndlingsfottøy på natt. Og begge var gamle, en godt over 90 og en i nærheten…
Mitt yndlingsfottøy på natt er ANTISKLISOKKER.
Da kan det skje at de faller,
men uten at de tar seg en piruett eller går ut i spagaten med påførende hoftebrudd…
Jeg har sagt det før og sier det igjen:
Ikke innlosjer noen dere kjenner på sykehjemmet, som enda kan gå på beina, uten at de har med seg et par, helst to par antisklisokker…
