Kyprosdager forts…

Fint med kveldstur…

Man må jo ut og spise, selv om det kan bli litt sent…

Hvertfall for søster, jeg er jo vanligvis en nattmiddagspiser …

Før middag var det noe med apespritz i glasset. Jeg greide aldri huske hva det het…,

for det var ikke for meg det heller…

 

Kvelden dette bildet ble tatt var det  livat i byen…

Festival og marked og høyt lydnivå …

Det var forresten mye folk og mer eller mindre fulle restauranter hver kveld…

Vi har hatt noen stamrestauranter vi spiser på om kvelden, men den ene – Flames, hadde flyttet  på seg og fått flotte nye lokaler ,

men litt langt å gå…

Synes vi. Var ikke akkurat pilgrimstur vi var på denne gangen…:)

Den andre stamrestauranten vår -Cicero, hadde ikke åpent før i november…

Men vi fant oss en ny en som vi gikk tilbake til flere ganger .

I tillegg til annen god mat , hadde de en meny av veganske retter.

Så lett som en plett å ikke være kjøttspiser her i byen…

Det var stor forandring i byen i år . Et stort område som var rehabilitert og rustet opp .

Og nei, det er ikke bare godt voksne og gamle som ferierer her i september. Det var folk i alle aldre, selvom jeg synes vårt hotell hadde mange eldre som bodde der. Jeg synes det er flott at man ikke slutter å reise selv om man er langt unna både  ung og sprek…

Nå er vi tilbake til regnfulle og kaldere hverdager, men minnene fra Kypros sitter i en stund utover høsten …

 

 

 

 

 

 

UKE 39…

Håper det blir mange flere uke 39 med lunsj her…

på stranden.

Etter noen timer med soling , bad og boklesing…

Destinasjon som vanlig -Agia Napa Kypros.

Jeg måtte be søster ta bilde når jeg startet dagen med varm belgisk vaffel med et lass av hvit sjokolade og nutella på…

Skal ikke ha det på meg at jeg er altfor sunn…:)

I år var vi for første gang bare to søstre som reiste til Kypros for å spe på med D-vitaminer til vinteren og lade litt…

Søster på en benk utenfor der vi spiste frokost ,

og bare et steinkast fra stranden…

Her ved stranden. En fredelig plett i begynnelsen av den langsrakte stranden.

De fleste av dagens timer tilbrakte vi her.

Fint bassengområde også på hotellet , men vi liker oss best ved sjøen…

Samme hotell som endel år før , Limanaki beach hotel. Anbefales på det varmeste.

I år , til glede for søster…,

hadde de startet opp med spa og massasje i underetasjen.

Det var visst aldeles vidunderlig, men er ikke for meg…

Vi beveget oss litt  i løpet av dagene …

Man kan gå langt langs stranden…

Se på bildet under her.

Jeg må bare fortelle om en litt nifs opplevelse …

Bare en meter fremfor her jeg står og tar bilde er det stupbratt rett i sjøen og ingen som helst sikkerhet…

Dette er et sted der mange bilder blir tatt…

Da jeg sto der var det en familie som stilte seg opp for å ta bilde, det var en liten gutt , ca. 4-5 år, som sto på enden uten at noen holdt i han.

Jeg mistet nesten pusten…

for i “brøkdelen av et sekund” kunne jeg se for meg at om han hadde beveget seg et lite skritt bakover hadde han falt og neppe overlevd, det er klipper, berg  nedover her før man treffer sjøen…

 

Heldigvis gikk det bra og det virket som  om ingen andre hadde sett det…

Jeg husker bare alt jeg greide å tenke i løpet av sekundene det tok fra da de tok bildene og gikk fremover igjen…

 

Man kan av og til trenge englevakt noen hver…

 

Forts.