Jeg er fremdeles grytidlig oppe om morgenen og tidlig i seng…

Forundret hver eneste dag over hvor tiden blir ut av…

Når man bor i Øygarden så er det ikke en eneste grunn til å være i dårlig form om man bare kan gå på beina og greier dørstokkmila…

Selv om dette kommende året , – der kystpassperioden starter ved påsketider og varer til neste påske -, ikke “gjelder” i år, stiene må få “hvile ” litt…

men jeg tenker at folk som turer bruker de likevel, selv om kanskje ikke alle stiene er like godt bevandret.

Den røde postkassen på bildet får hvertfall hvilt seg i år.

I “mi mark”, der det ikke er oppmerkede stier, men gamle stier som plutselig dukker opp, kan man gå langt og lenge uten å treffe på noen. Bilde her fra en topp/haug jeg gikk frem på for å se hjemover,  og hvordan det var å se det fra dette utkikksstedet.

Det var etter at jeg hadde gått i motsatt retning av der jeg hadde tenkt å gå.

Det var nemlig en geiteflokk som kom løpende mot meg-kanskje fordi de hadde observert at jeg hadde matet fugler på en annen haug…- i alle fall ble jeg så redd at jeg løp fra de.

Noe jeg slett ikke bør gjøre enda. Løpe.

Jeg fikk nå pulsen opp og i stedet for å gå hjem så fant jeg en annen turvei.

Ville ikke gå for langt for såg tydelige spor etter hjort…

Irriterende å være redd for alt mulig…

I morgen tenker jeg få med meg min datter, til å gå samme sti igjen . Da kommer hun her sammen med mine to eldste barnebarn. De kan få chille hjemme  om ikke de vil være med…

I dag har jeg lest litt om fugler , fuglekasser og slikt. Fuglekassen i hagen var ny i fjor.

Jeg visste ikke at man skulle ta de ned etter hver sesong for å rengjøre de…,

men skal gjøre det etter denne sesongen.

Litt spennende å følge med på om dagene, for jeg ser det er både kjøttmeis  og blåmeis som er inn og ut av fuglekassen, hakker ved åpningen og inspiserer tydeligvis om det er noe sted å ha reiret sitt i år. Lurer på hvem som vinner plassen,  og hvordan de gjør  det?

Kanskje det blir krig i hagen om plassen? Håper i alle fall at en av de vil lage seg familie der i år, hadde vært kjedelig om ingen ville.

Jeg trodde forresten at de ryddet reiret etter seg selv, men leste på fb om reir med flere kull av døde fugleunger og at man måtte passe på å rydde og vaske for hver sesong. Når fugleunger dør så kan det være at foreldrene er tatt av en katt e.l,

eller at fuglekassen blir for varm. Passe på at den ikke henger på et sted med mye ettermiddagssol.

Glemt på en søndag, av Valerie Perrin. En veldig god bok der hovedpersonen forteller sin historie, hun jobber , -som dere ser av teksten-… , på en sykehjemsavdeling for demente.

Hun forteller også historien til en av pasientene , en gammel dame

Begge sine historier er veldig spennende og  det er vanskelig å legge fra seg denne boken.

God helg til alle.

Dagen i dag har vært god.

Det er ikke alle dager jeg kan si det om, og det gjelder vel egentlig alle…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Å kunne være ute og gå litt langt …,

og kjenne at kroppen tåler det…,  er noe  som gjør at dagen kjennes god ut. Synes jeg…

Jeg har en tilreisende søster og mann på besøk noen dager.  Vi skal feire en nevø sin store dag i morgen, og da er det godt å samtidig få nytte dagene sammen her hjemme.

Det kan bli en stund  mellom hver gang vi møtes og snakkes.

Ellers kan jeg ikke skryte så veldig over dagene som har vært de siste ukene…

Gode dager har det vært fordi det har vært flere her hos meg,  det har vært lys og liv i søre enden , vi har feiret mitt eldste barnebarn sin 14 års dag , og jeg har vært sosial i all min elendighet…

Ved siden av å fremdeles være sykmeldt har jeg “hanglet meg” gjennom de siste ukene, og vært irritert på at jeg ikke kunne bli ferdig med en forkjølelse. En natt jeg fikk pusteproblemer forstod jeg at det var litt mer alvorlig.

Kom meg heldigvis til lege som konkluderte med lungebetennelse.

Et par kvelder før hadde jeg vært barnevakt for 4-åringen,

som snart skal bli storebror…,

og tenkte at jeg skulle legge meg på sofaen og  bare være helt i ro når han hadde sovnet.

Jeg hadde litt dårlig samvittighet siden jeg var langt fra bra og var redd i ettertid for å ha smittet han, men heldigvis gikk det bra…

Det som ikke gikk så bra var at Magnus denne kvelden hadde bestemt seg for å teste farmorgrenser, og aldeles ikke hadde tenkt å legge seg med det første…

Dessuten hadde han ikke funnet det fjerde kosedyret han skulle ha med seg i sengen…

Mens jeg letet huset rundt etter en grønn Brakkio- tror jeg den het, en dinosaur vel…

fløy tiden…

Etter å ha sms med mor , som etter å ha tenkt en stund hvor den kunne være…,

fant vi den. Han hadde egenhendig gjemt den i et skap tidligere på dagen.

Alt en mor greier å få med seg…

Men farmorgrenser…

Han fikk det meste som han ville den kvelden, og har vel skjønt at farmor ikke har så strenge grenser når hun passer han… Han sovnet tilslutt og farmor kunne kjøre hjem til seg selv litt senere og sove i sin egen seng.

Denne nydelige påskeblomsten kom han med like før påske , når han var og spiste middag her med mor og far en dag…

Jeg har hatt nok av tid til å lese de siste ukene men har bare lest en bok, med tre andre på vent…

Den leste er en bok- Stranger, skrevet av Simon Stranger. Det er en ærlig, sårbar og reflekterende selvbiografi om å vokse opp med en psykisk syk far og hvordan barndom påvirker voksenlivet .

For det gjør den. Barndommen har stor betydning for personlighetsutviklingen vår. Det som foreldre eller andre betydningsfulle voksne formidler med ord , kroppsspråk, tilstedeværelse og mer, vil ha betydning senere i livet.

Vi har alle medfødte ressurser og potensiale, våre erfaringer fra barndom og baggasje ellers …

og ulik sårbarhet overfor vonde opplevelser…

For noen kan det være oppklarende å snakke om, reflektere over barndom, -ikke for nødvendigvis å skylde på noen, men  prøve å forstå hvorfor og hvordan man har blitt den personen man er som voksen.

Da jeg flyttet inn her i barndomshjemmet mitt for snart 6 år siden og bodde de første årene med mor, fikk jeg også vite litt mer fra min egen barndom. Da jeg var ca. 2 år var far fraværende i det han jobbet som lærervikar ulike steder i landet, og kom hjem fra tid til annen.

Mor var også fraværende hver uke, jeg møtte henne i helgene. Hun gikk handelsskolen i Bergen , det var lang vei hjem på den tiden…

Hun hadde bestemt seg for å starte dagligvarebutikk i kjelleren i den nye tomannsboligen som ble bygget her.

Hun må ha hatt en ubendig , både lyst og vilje til å  starte dette, for det var mildt sagt mange skjær i sjøen…

Men hun var ung, bare 19år  da jeg kom til verden…

Tanter og min mormor måtte ta seg av meg mens dette pågikk, og da hun fortalte dette etter at jeg var 60 år, falt noen puslespillbrikker mer på plass for meg…

Følelsene mine fra barndommen kjennes likevel mest ut som trygghet.

Og det var vel det som avgjorde at jeg flyttet hjem igjen i så voksen alder. Følelse av trygghet innenfor disse steingardene der det bare er familie som bor.

Avslutter med et bilde fra turen i dag.

God lørdagskveld!