Hvor enn du står på en stor eller liten topp…

Gårdsdagens dessert …

skal jeg lage fra bunnen av  flere ganger…

når jeg har besøk.

Slik som i går.

Etter tur ut , der vi bl.a møtte på en stor flokk villsau som holder til her. Jeg tellet minst 25 på tilbakeveien.

Etter å ha vært her

med eldste datter og barnebarn som blir 10 år om noen dager…,

var det at vi kunne gå hjem og spise middag og dessert .

Restene fikk de med seg hjem til tenåringen som hadde andre, viktigere ting å gjøre på en søndag…

enn å spise sjokoladepudding hos mormor…:)

og et bilde av meg her på denne fineste plassen,- og i alle fall fineste dagshytte-, i Øygarden.

Det finnes jo endel av de etterhvert her ute.

 

Men til overskriften

For hvor enn du står på en stor eller liten topp i Øygarden…

så ser du sjøen.

Jeg puster lettere og har det bedre på alle måter i nærheten av sjø.

Kanskje det som er viktig i livet for en , er noe som alltid har vært der fra begynnelsen?

Som baby ble jeg løftet fra båt til båt da mor skulle prøve å bo der far hadde lærerjobb, han flakket rundt som lærervikar da mor møtte han her jeg bor nå…

 

På Sørnesøy i Norland bodde vi en stund men ikke mer enn et år om det var så lenge engang.

Mor ville hjem til Øygarden og selv om det gjennom årene ble snakket om å flytte sikkert 100 ganger, så ble hun her resten av livet sitt.

Noe som betyr mye for meg…

Med kaffikoppen og sjokolade og nøtter på trappen i dag…

Litt tidlig å våkne når jeg har et nattevaktsrush…,

men da jeg fikk sms om pakke med fotobok som lå i postkassen…,

måtte jeg bare stå opp og løpe bort å hente…

Bilder betyr så mye for meg , og jeg lager sammen med yngste datter ,  hvert år…

fotobok, av året som gikk.

Det er litt av historien min og mine aller nærmeste fra et år som er forbi,

små og store hendelser, reiser som ble gjort, hvor vi var i sommerferien og hvem som feiret jul sammen…,

små drypp av livet som bare skjedde…

Gull verdt for meg å få laget et slikt årsalbum hvert år…

Jeg er takknemlig for datter som hjelper meg å få det gjort ,

vi bruker mye tid og satt oppe til natten var i gang  da hun var hjemme nå for bare etpar uker siden…

Blåser hvitt på fjorden i dag og jeg tenker ikke å gå ut annet enn i hagen…

Ut,  bare for å vanne tomatplanter og annet og plukke de siste solbærene og sylte et par glass…

Mer enn det rekker jeg ikke i dag…

 

 

Ja, der drar de…

På vei hjemover…

Det er allerede 6 dager siden denne turen , og min datter og familien er i full gang med hverdagen sin, slik jeg er , men de er i  Stockholm…

Denne dagen var vi på jakt etter blåbær , min datter , Julian og jeg…

Pappaen var sikkert opptatt med eldstemann, Ailo, som ble 7 år i sommer…

Han likte godt å hoppe på stutsmattan som de fikk låne hos naboen , eller løpe inn og ut , for det meste var han i bevegelse…

Vi gikk forbi geitene på veien til blåbærplukking og de kunne heldigvis ikke komme opp der vi gikk nedover bakken…

Blåbær fant vi forresten veldig sparsomt med, der som det  var så mye i fjor…

Er det tørken i juni, er det geitene som det finnes så mange av her rundtom …

eller er det bare naturen som tar seg en pause?

På vei hjem .Det er noen steiner her i gresset som Julian  ville balansere på, derfor jeg holder så fast…

Nyper fant han også, de var jo så fin i fargen blitt men han måtte jobbe på for å få de løs…

 

I  går fikk jeg dette bildet av eldste datter…

og det er jo ingen tvil, men jeg som var ute og kystpasset alene i går …,

hadde ikke sett noen dra…

Kanskje det bare er fra Askøy de drar så tidlig…:)

Men jeg vet det jo…

Kjenner det dypt inni meg.

Det er sensommer, mørkere kvelder, naturen ikke så fargesprakende som for noen uker siden…

Jeg trenger flere varme, solrike dager enda, så de store tomatene i hagehytten kan rekke å bli modne til å lage noe godt av…

God torsdag kveld

Noen sommerminner…

Føler meg nesten litt bortskjemt med varme sommerdager i år…

Jeg har pendlet noen dager mellom denne stranden

og denne da.

Noen ganger alene og andre ganger sammen…

Flere enn meg har gjentatt at “det er første gangen jeg bader i dette landet på mange år…”

 

Ellers har jeg vannet…,

i det komplette kaoset i hagehytten. Det ble for mye å holde styr på…

 

 

Agurkplantene vokste og tvinnet seg rundt tomatplanter og det ble et salig kaos…

Men en god tomathøst , og noen agurker som gjemmer seg innimellom alt.

Første gang jeg prøver med agurkplanter, men vil nok prøve det igjen, må bare ha en plan til neste gang, så jeg unngår alt kaoset.

 

 

og roser da, de må vannes ofte i den varmen som har vært…

og med så mye fravær av regn …

Har blitt noen kystpassturer i løpet av sommeren. Med søstrer. Under her en litt hustrig dag , til Spjeldsfjellet.

og her en stisprekk gjennom berget. Jeg våger meg først gjennom, helst litt raskt …

og tar bilde av to søstre. De ser ikke særlig redde ut…

selv om de står under steiner som står fast i fjellet men ser ut som om de faller ned.  Og ja, det er så smalt som det ser ut til, men det går fint an å gå over her også og fortsette på stien på andre siden.

I juli døde onkel. Han ble 91 år.

Han var den siste av de tre jeg for bare noen få år siden…,

bodde her i tomannsboligen med. Og han døde bare 8 mnd. etter tante.

Det gjør godt å tenke på at han slapp å bli sengeliggende i lang tid. Han hadde bare vært noen måneder på sykehjemmet og var ute en siste gang bare dager før han døde.

Da jeg flyttet inn her i barndomshjemmet mitt for 6 år siden var jeg med onkel og tante flere ganger på fisketurer i båten.

Det er ett av gode minner jeg har…

Helgen som har vært har vi hatt en lenge planlagt samling på dette flotte stedet. Søsterfamiliesamling.

Vi var ikke allemannalle men over 30 personer og etpar firbeinte.

To dager med høy aktivitet til lands og til vanns…

Rulleskøytebane utendørs, og inni den store hallen var det fotballbane.

Bading, kano- og brettpadling.

Jeg selv nøyde meg med å bade og svømme rundt litt…

og satt ellers på land og fulgte litt engstelig med på de minste som var i kanoer og annet flytende…

Datter her har god balanse, og det var fristende å prøve men jeg lot det bli med det…

 

Datter og familie (svenskene) er forresten hjemme og har bodd hos meg etpar dager før vi dro hit.

På veien hjem parkerte jeg de hos eldste datter så får de være sammen også noen dager mens jeg gjør unna noen vakter…

Det regner forresten så sjansen er stor for at det blir greit å sove i morgen tidlig…

God kveld!