Brutalt mange skritt og på to hjul i svingene…

H-ordet tar jeg ikke i bruk før august er over, men gjessene har flydd-jeg både så og hørte de for etpar uker siden, og svalene hadde samling før de dro samme vei.

Fuglelivet har stilnet litt…

 

En liten del av av gårdsdagens mer en 25000 skritt , som var BRUTALT MANGE…

-likte beskrivelsen til min datter da jeg fortalte om dagens skritt på snapch-,

brukte jeg til å gå på tur sammen med denne trioen, min sønn, samboer og sistenye…

Vi gikk gamle kyrkjevegen, som er en forlengelse av tur til Larslibua

der jeg har vært noen ganger i det siste.

I går var det fineste sensommervær…

Da jeg gikk her for 14 dager siden øste det ned og vi søkte tilflukt i dagshytten Larslibua.

På veien dit fant vi noen Geocash- (VI-min datter, to barnebarn og jeg) der man finner skatter i terrenget og legger fra seg skatter…

Så endte vi opp inne i dagshytten og ble der og leste bøker og ventet på at det skulle bli opphold i regnbygen…

Etter gårdsdagens trilletur langs kyrkjevegen, fant jeg ut at jeg skulle reparere enda et feilklipp i kystpasset og dro på en langtur alene…

 

Opp bratteste veien til Fjell festning og videre til foten av fjellet ved Liatårnet…

Oppe ved Liatårnet -341 moh. og det høyeste punktet i Øygarden-hadde søster og jeg vært før denne uken …

Den dagen kom tåken sigende da vi skulle gå den lange turen tilbake, på motsatt side av der jeg gikk i går…

men vi fant da frem til slutt…

Alltid godt å komme hjem etter lange turer…

Mor turer også , helst på 2 hjul i svingene og med blålys på…

Det er noe hun har begynt med i det siste…,

men som jeg håper at hun slutter med  nå…

Hun trenger en rolig tid med tilfriskning  før neste runde i helsevesenet…

Ikke mor det er noe i veien med, men helsevesenet- selve ordet rommer mye…

Jeg er ikke glad i sykehusreformen der det er om å gjøre å komme seg “hemigjen” omtrent før man har fått varmen i seg i en sykehusseng…

Da blir det mye frem og tilbake gitt…

Ønsker alle gode sisteaugustdager!

Sensommer eller høst?

Ja, er det sensommer eller høst…?

Uken har vært full av høye skuldre, holde pusten litt, og være i beredskap…

Jeg fungerer ikke så bra når kroppen er i beredskap, blir ukonsentrert og , ja har nok med å bare være…

Grunnen til at både hodet og telefonen har glødet litt er mor som har vært på operasjonsbordet.

Med en kreftoperasjon og hjerte som langt fra fungerer optimalt har hun hatt mange som har tenkt og tenker mye på henne fremdeles…

Det får gå som det går, hun er meget sta for å si det mildt, nytter ikke å ta noen avgjørelser overfor henne, hun vil ha kontroll selv…

veldig grei værmelding på ukens kystpasstur….:)

Den var til Lislestakken, nord i Øygarden. Akkurat en uke  siden i dag, med enda fint og varmt vær.

I dag er det mer hufsete og innbyr ikke så veldig til ut å gå, men det skal jeg.

Tar en liten reparasjonstur sammen med datter og to barnebarn, jeg har blingset på et klipp…

Det er heldigvis ikke noen langtur…

God søndag!

 

Og hvor går veien…?

Ja, hvor går veien…

“Rett vest” eller…

Av og til kan vel det kjennes slik for de fleste…?

Jeg tar min uke så langt baklengs: Gårdsdagen var da jeg kom hjem igjen om kvelden som  “eier” av hele 3 barneseter som jeg ikke skal ha barn i på en stund…

Et barnesete som jeg pleier ha i bilen, glemte jeg hjemme da jeg øyhoppet for å henge noen timer med barnebarn og spesielt med han som var alene hjemme og hadde altfor mye skjermtid…

Han ble forresten sendt lukst i å bake boller da mormor kom..:)

Det andre barnesete jeg hadde i bilen, fordi svensken har vært her noen uker, skulle jeg levere tilbake i dag, men hadde det fremdeles i bilen da jeg dro hjem…

Det 3 sete måtte jeg låne hos datter da jeg skulle hente han som skal begynne på skolen snart og som tilbringer dagene på SFO . Da vi var hjemme igjen glemte jeg å ta det utav bilen…

Forhåpentligvis er det ikke så lenge til vi treffes igjen…

De to bildene over er fra Skogsøy. Det var onsdag, da jeg hadde min 3. kystpasstur på noen dager. Alene, men man treffer alltid folk, så det kjennes trygt ut å gå alene…

Har gått her før men aldri i så fint vær , og aldri klippet i kystpasset…

Tirsdag gjorde jeg nesten ingenting, slik jeg ofte gjør dagen mellom nattevakter…

Kvednane var mandagens klippetur. Nydelig løype i passe turvær…

 

Gløvrebu var søndagens tur, en riktig blåsetur,

det var etter at jeg hadde kjørt på flyplassen med denne gladgutten og mammaen hans…

Han som elsker orange og gult så mormor måtte strikke en “gladtrøja” til han…,

som sikkert er for liten til han når jeg ser han neste gang…

Det vokses og trives i hagehytten. Tror jeg har tomater i flere måneder fremover…

August måned skal jeg ta dag for dag. Det er jo en måned jeg “elsker å hate” fordi det går mot mørketider og jeg bare venter på å se fuglene dra sydover…

Men sommeren har vært travel, sosial og med mye godt norsk sommervær her hjemme, selv om jeg enda mangler å hoppe i havet…

I dag bare venter jeg på at det skal bli varmt nok til å kanskje ta med en bok og sette seg ved sjøen et sted å lese. Det er arbeidshelg, så skal spare energi til noen netter…

 

 

Fin siste hele dag for denne gang…

Vi fant en fin vegg å ta bilder …

Stedet er ved kystmuseet i Øygarden

Mine to yngste, og han som akkurat har blitt tre, tok turen hit i går.

Nesten flaut å si at jeg ikke har vært her før, selv om jeg har bodd her i to år nå…

men en gang må være den første…,

og koselig å dra hit med andre.

Etter besøk der og videre til butikken for å handle bl.a dagens middag…

som vi hadde bestemt skulle være fishtaco…

vel, i stedet for 3 ble vi igjen 6 etter at noen som kom dro videre

og andre kom innom for noen timer…

Rotete tacobord men den salsaen altså, som min datter forsyner seg av her…

og guacemole, da trenger man egentlig bare ha fisk til og noe sterk dressing…

Vi laget ekstra vegetar til noen som ikke ville ha fisk…

En fin dag som igjen går altfor fort, og det er siste dagen til svenskene.

Bare de to igjen som sover her i natt…