Jeg spiser bare det jeg selv kan drepe og det må jeg øve meg på…
Som dere sikkert skjønner er jeg ingen morder, men på fisketur…
Min onkel på 85 er fremdeles skipper på egen båt og kjenner sjøen her svært godt, det er nemlig flere undervannsskjær dit vi drar , og de er ikke merket, så her gjelds å være lommekjent…
Vi prøver først med fiskestang , men det er når det begynner å bli mørkt det magiske skjer…
Vi dorger og plutselig begynner fisken å bite på, både hos meg og min tante.
Som dere ser har jeg arbeidshansker på…:)
Min tante på 83 år har gjort dette mange ganger og viser meg hvordan å holde fisken, og hva jeg må gjøre for å ta livet av den og få den i bøtten. Etter noen ganger å ha sett på tør jeg litt etter litt selv, med mye rabalder på meg og latter fra min onkel…:)
Jo mørkere det blir jo tøffere blir jeg. Og til slutt gjør jeg alt selv. Jeg kakker den i hodet med knivskaftet, får sluken ut før eller etter og så må man skjære strupen over…
Tar ikke bilder av blodbadet, men jeg kjenner meg tilfreds over å drepe min egen mat…
Jeg spiser hverken kjøtt eller fjærkre men fisk vil jeg spise.
På vei innover til land sløyer tante fisken, og vasker båten og jeg bare er full av beundring.
Selv om det var ekstra kjekt å få mye fisk så var det aller beste for meg å komme meg ut på sjøen i båt.
Bare 10-min å kjøre. Det var likevel min første tur hit til Turøy .
Et flott minnesmerke, med navnene til 13 personer som omkom i den tragiske helikopterulykken her, i april 2016. Flere av de kom fra Turøy.
Denne nydelige septemberdagen var det mor og jeg som ville gå til Turøyvarden.
Det tok ikke mange minuttene å gå opp, men vi gikk sakte og bare beundret hvor vakkert det var …
Det er flere turløyper fra hovedveien og innover og flere parkeringsplasser å finne, så alt ligger tilrette for både korte og lange turer her.
Så var vi oppe og jeg tar bilde av mor som sitter og speider utover den speilblanke sjøen denne dagen
Info i boken i postkassen som er plassert like ved varden. Vi måtte jo selvsagt skrive oss inn i den.
Så må mor ta bilde av meg der jeg står. Snur jeg meg mot venstre ser jeg hjemover.
Jeg er ganske sikker på at jeg vil gå hit igjen, gjerne da fra hovedveien , eller ta med fiskestangen da jeg observerte flere som stod på ulike steder langs land og fisket…
Nærområdet der søster bor er det vakkert på fine høstdager…
Jeg hadde ærend i Bergen i går og som mange vet så er jeg litt nevrotisk når det gjelder bykjøring…
Spesielt når man må kjøre i verste trafikken, og det måtte til i går da jeg var på utkikk etter baderomsfliser…
Da var jeg lykkelig når søster hadde anledning å være med og fortelle meg hvor jeg skulle kjøre…
Etter utført flisetitting og til og med tatt ut de jeg skal bruke på nytt bad, synes jeg det var en god ide å ta en tur rundt lille Lungegårdsvann i finværet. Søster hadde tid å være med der også (slik kan det være tid til midt på dagen når man jobber i helsevesenet begge to…:)
En ny skulptur rundt vannet. Fin var den i sol hvertfall-skinte så flott.
Her er jeg i lånte solbriller og eple i kjeften som er tatt fra hage midt i byen. Hage mellom byblokkene er en flott ide og parsellhagen der min søsterfamilie bor huser også et epletre.
Jeg “kommanderer” søster til skyggefotografering.
Var ikke enkelt, ser så enkelt ut når frodith gjør…:)
Fin gårdsdag, med både mål og mening, og takk til søster som hadde tid på en tirsdag!
Og da var det jo bare å slenge hengeren på bilen og få det i hus for en superwoman som meg…
Og få det på gulvet , lett som en plett…
Og vegger , gulv og dører må jo fornyes i samme slengen,
kjelleren skal bli fin gitt!
Så frem med motorsagen! og hammer og noe spiker…
og få det nytt, Vegger, dører, gulv m.m…
går som en lek!
Som dere sikkert forstår er det lov å drømme…
Gulvet som jeg måtte hente var jeg så heldig å få en supernabo til å hente …
Jeg var med på å bære det inn i kjelleren, jeg er nå ikke helt tappet for krefter enda…
Og hadde jeg gått løs her med snekring, hadde det garantert ikke blitt pent…:)
Jeg er sikker på at det kommer bli fint når ting kan komme i orden, men enda har jeg ikke kommet lenger enn å vente på anbud fra snekkere som vet alt om rehabilitering.
Jeg har bare skjønt at det koster tid og penger. Og en god porsjon tålmodighet.
Ser dere måken på bildet? Den er der men vanskelig å få øye på,
Den var virkelig innpåsliten en dag da jeg fant et fint utsiktspunkt som jeg tenkte at her kommer jeg å gå ofte
Den gjorde sitt beste for å jage meg vekk fra haugen og jeg ble der ikke så lenge…
I går var jeg på samme sted, men da var jeg sammen med noen besøkende
Håper alle kan komme tilbake en fin sommerdag, er da det er kjekkest å gå hit.
Litt lunsjmat før tur…
Vannbakkels er det en i søre enden som “nødet” meg til å ta i mot, og det smaker alltid himmelsk.
Den andre kaffekaken er en jeg har bakt og den smaker også godt, inneholder ikke melk, men appelsinjuice, og er en oppskrift jeg fant da jeg rotet i skuffene på jobb en natt…:)
Skal dele oppskrift en an gang.
Denne jenten ble 31 i går. Min eldste datter. Er bare en uke siden hun badet i sjøen og jeg tror det var den siste sommerdagen…
Jeg tror at den beste bursdagsgaven var at hun fikk ny jobb så hun bare må kjøre noen minutter til jobb i stedet for en time…:)
