Dette er helt nytt av året og slett ikke gjenbruk denne påsken…

men håper det kan være det i mange år fremover..

Disse fine tingene kom i posten for noen dager siden og det er yngste datter som bor i Stockholm som er kunstneren…

 

Dagen i dag har jeg brukt til å våkne etter 4 jobbenetter og ser frem til å ha fri resten av påsken.

Da jeg karret meget av sengen litt over kl 13, var det stille, opplett ute og jeg nøt morgenkaffen mens jeg speidet etter skjorene utenfor…

Det er de som fikk meg i godt humør og altfor sent i seng etter nattevakt i går….

Jeg oppdaget nemlig at de drev med en  slags gjenbruk…

 

Mens mange andre jeg kjenner og vet om, bloggere inkludert …,

driver og graver frem hyttene sine utav snøen for å bruke de noen dager-forstå det den som kan…

Så har skjorene, eller skjærene om du vil, begynt med reirbygging i den store tujaen min utenfor.

I år igjen, på samme sted.

Det gikk jo skeis i fjor da det en natt var et fæla spetakkel og det som skulle bli så fint , sikkert med egg i reiret og alt, ble ødelagt av et eller annet dyr som greide komme seg opp i treet…

Det som gjorde at jeg måtte smile av de og tenke på ordet gjenbruk  nå…

var at jeg oppdaget at de hentet greiner fra et annet reir som de har brukt i årevis ,og som av en eller annen grunn ikke de vil, eller kan bruke mer…

Vel, de hentet i alle fall greiner/kvister og rundet hjørnet på huset mitt bort til tujaen og bygget kvistene inn der.

Jeg skal nok bort på haugen og bivåne det nye huset en dag…

Jeg liker skjorer av en eller annen grunn…

Da det litt senere i  dag begynte å skye seg til med tåke, vind og regn både tenkte og dro jeg på treningssenteret.

Der var det påsker…

bare noen unge gutter som benyttet påsken til å trene på apparater jeg ikke bruker…

Og det var da jeg kom på samtalen min med 8-åringen som jeg hengte med her forleden.

Snakketøyet går jo når de bare ikke har en skjerm foran seg og når jeg hentet han på SFO…

Det var da det var snakk om sixpack. Det var nemlig en som var sjefen der på skolen eller i klassen.

Det var  faktisk han med sixpack, og bare han ikke hadde 8-pack og…:) Det var nemlig bare å holde seg inne med han, det var han som bestemte!

Jeg husker ikke helt hva jeg svarte barnebarnet mitt , men kan jo hende han husker det…:)

Det var hvertfall ikke til fordel til han med sixpack…

Nå er det kaffe og sjokolade og senere, etter middag, har jeg planer om å rydde i noe jeg må…

Man blir vel aldri ferdig med å rydde vel…

Men i dag koser jeg meg med det, alene og med god tid siden jeg ikke skal rekke noe som helst…

Fortsatt god påske!

• 

God natt og drømme noe fint…

De siste kveldene har jeg ønsket mange en god natt og drømme noe fint…,

både på jobb og på hjemmebane…

Her hos meg ligger en mann og sover i natt forresten…,

den ene  natten jeg også snart skal sove,

før neste helg…

Jeg  skal  jobbe noen netter i påskeuken…

Over her var dagens tur med han som sover her. Yngste sønn. Vi fikk begge beveget oss litt , UTE …

og i solskinn , og jeg fikk mitt første klipp i årets kystpass…

Nå sover han forlengst i underetasjern og drømmer sikkert noe fint…:)

 

For noen dager siden var jeg her …

Jeg satt og voktet på en som også lå og drømte da…

Etter å ha lest for han og sunget etpar sanger-jeg fikk lov…,

ble jeg sittende i nærheten av soverommet hans i overetasjen…

til jeg var sikker på at han hadde sovnet…

Jeg var litt spent på kvelden, for det er ikke så ofte mammaen og pappaen er borte samtidig,  og at farmor må legge 2-åringen…

Etter å ha gitt han kveldsmat og vi hadde facetimet med to fettere i Stockholm…,

var det tid for alt som skulle gjøres før han skulle legge seg.

Jeg synes kvelden hadde går aldeles knirkefritt, og det var fint å ha fått tid til å være med han, siden jeg ikke får sett han på en stund.

Han skal jo på fjelltur og stå på ski…

Men jeg stusset på den bleiebuksen han hadde på…

For etter å ha letet oppe og nede og overalt etter Kalle- den aller viktigste av kosedyrene-, mens han satt på do,  måtte jeg lete etter bleiebukse…

Jeg letet nedover i kommoden på badet og fant de omsider. Fikk de på mens jeg mener at han sa noe om “skal jeg ha badebleie på…?” Kanskje det var noe jeg innbilte meg i ettertid, men det kan være han sa noe om det…

Da han var i seng og sov, var jeg i alle fall veldig fornøyd med at vi hadde hatt det så fint sammen hele kvelden.

Heldigvis sa jeg fra når min sønn og svigerdatter kom hjem at den bleien jeg tok på han  var litt liten og de han egentlig skulle ha på seg , så jeg litt for sent, etter at han forlengst hadde sovnet…

I alle fall så var det en liten en som måtte få helskift på både seg selv og sengen sin siden farmor hadde tatt på han en badebleie…

Jeg kommer vel til å få høre det noen ganger…:)

 

Denne uken har jeg også vært hos de to store barnebarna mine.

Eldstemann på snart 12 er opptatt med alt annet enn å henge med mormor, men jeg er nå glad over å se han og lage middag og snakke litt med han…

Even på 8-år ,synes enda det er ok å henge med mormor, vi gikk på tur der han ikke brydde seg noe om han ble litt våt på beina, og vi var på fritidsklubben en stund. Etterpå måtte vi hjem og gjøre mattelekser, og det er jo dritkjedelig …

og jeg håper ikke han sa noe om at jeg hjalp han, for det er langt fra sikkert at alt ble riktig…:)

De drar  bort i påsken de også, og jeg synes det var fint å treffes…

jeg er glad de gleder seg over å få reise til Stokholm med tog, og være der noen dager med de to fetterne sine…

De  to svenske barnebarna mine som bor der ,  må jeg smøre meg med tålmodighet ,

med å se på ekte, til de kommer hjem her til meg.

I mai.

Håper ingenting kommer i veien for det!

 

Da håper jeg alle får en fin uke og kan kose seg som best de kan, der de er,

og  drømme  først noe fint i natt da…

 

 

 

 

 

Når bjørka har fått museører…,

da kan man klippe rosebuskene .

Det har begynt å komme farger ute, og småfuglene gir lyd fra seg igjen, hvertfall  på runden min…

Ikke til å tro at for bare litt siden lå snøen tett oppå her, men da visste man jo…,

at det bare var et tidsspørsmål før det igjen poppet opp grønt og fargerikt rundtom.

Det jeg ikke visste…

var at jeg skulle savne så forferdelig å høre stemmen din mor.

Det er 3 måneder siden du forlot oss.

Jeg snakker stadig med deg , men får  ikke høre stemmen din mer , og jeg er så lei meg for det.

Jeg vet hva du ville svart meg…

Akkurat det samme som den dagen vi fikk vite hvor begrenset tid du hadde igjen å leve.

Da du ringte rundt til alle døtrene dine og snakket med oss , en etter en.

Jeg, gråtkvalt med det samme  jeg hørte stemmen din, og det eneste jeg kunne få frem var at ” jeg er så forferdelig lei meg”

Du, rolig som du pleier være:

“Du må ikkje være lei deg”…

Jeg snakket med deg nesten daglig de siste  4 og et halvt årene  du levde , vi bodde jo sammen i tre av årene…

og jeg kommer vel fortsatt å snakke høyt med deg

selv om jeg aldri får svar mer…

Jeg visste ikke at jeg kom til å savne så forferdelig å høre stemmen din mor.

Men jeg skal følge med på når bjørka får museører…

for da skal jeg klippe rosebuskene…

 

Gårdsdagens besøk kom med roser.

Ikke at jeg fortjente det, men,

jo kanskje…

Jeg hadde jo skutt en hjort om natten slik at det ble middag på bordet til de besøkende…

I hvertfall i drømme hadde jeg noe å skyte med…:)

Ellers var jeg oppe natten i forveien  med å holde på med denne hjorten.

Jeg bar den fra kjøleskap der den lå og tinte seg og la den på kjøkkendisken…

Men så tenkte jeg at den kanskje tinte for fort der så jeg bar den videre til et litt kjøligere rom.

Alt om natten.

Tidlig opp i går …

Jeg var jo spent på å tilberede dette til de besøkende. Blir litt usikker på mat jeg ikke har laget før.

Og for ordens skyld fikk jeg gode tips av han som virkelig hadde hatt arbeidet med både skytingen og alt det andre i mellom før jeg bare hentet en steik og la i frysen…:)

Hjorten ble til alt overmål veldig god!  Det var alle enige om . Til og med minstemann, som har oldefar sitt navn spiste seg god og mett.

Jeg var selvsagt veldig fornøyd , for nå vert jeg at jeg kan lage det ved en annen anledning.

Da jeg satt alene i går kveld, surret det litt i hodet av samtaler vi hadde hatt og ting som ble fortalt…

Jeg kjente at det plutselig ble tungt å puste for jeg tenkte så på det min sønn fortalte…

at de var sekund fra en bilulykke på lørdag.

En som hadde forvillet seg inn på motorveien i motsatt kjøreretning…

Det var uhyggelig å tenke på, og jeg har sendt mange takk oppover for at det gikk godt.

Den gamle mannen i bilen som kjørte motsatt kolliderte like etterpå, men trolig må det ha gått bra med de innvolverte.

 

For noen dager siden fikk jeg også blomster. To søstre på lunsjbesøk …

Vi minner hverandre på hvor heldige vi er som kan møtes slik på en hverdag…

selv om vi alle har jobber og nok å gjøre ,

greier vi å finne dager der vi kan møtes og bare “sludre” litt og slikt…:)

Det er viktig.

I dag ble det salg forresten…

Det var veldig spennende. Det pleier det å være når hjem blir solgt…

Det var mor sin leilighet. Heldig hun som kjøpte den!

For oss et kapittel som er i ferd med å avsluttes…

Som en søster kommenterte da jeg sendte smilefjes med tårer.

“Det er lov å være glad-trist”…