Slutt på vandring, bortsett fra å se seg litt rundt her…
Vi tilbringer siste dag og natt i Biarritz …
Det blåste om ettermiddagen da vi med buss og tog hadde parkert oss på siste overnattingsplass. Alfreds hotels.
Det ble ikke noe bading…
Vi er ved sjøen og det er vakkert her. En fin avslutning på turen vår.
Det er nok å bare gå litt sakte rundt og ta inn alt…
Biarritz er støyende, og altfor mange mennesker på samme sted.
Synes jeg.
Restaurantgaten der vi bodde i nærheten av , var det stappfullt av folk …
Om kvelden, da siestaen var ferdig , og vi fant et rolig sted å spise på, pustet jeg lettet ut…
Vi hadde vandret i 9 sammenhengende dager , i rolige omgivelser, der det var langt færre vandrere enn jeg hadde trodd på forhånd… Kanskje derfor også jeg synes støyen i Biarritz var slitsom.
VAR DET VERDT DET ?
I år også, som de andre tre årene vi har vært på vandring?
Vi gjør jo det samme som årene før… Står opp, tar sekken vår og bare går…,
dag etter dag… være i bevegelse , ute…
Følelsen av å vandre er den samme som før. Det har kjentes godt hver eneste dag, å starte med å finne stien og bare gå…
Opplevelsen er likevel ulik fra tur til tur. Omgivelsene og naturen er ulik, menneskene man møter , stedene man kommer til eller går forbi…
I år sendte vi bagasjen vår fra sted til sted der vi skulle overnatte og bar med oss kun det vi trengte . Mye vann da, men likevel var dette godt vi gjorde . Stor forskjell , mye lettere å vandre når man ikke har en tung sekk på ryggen.
Dette året har temperaturen vært mest utfordrende. Det har vært fra 14 grader da vi startet i Pyreneene og opp til 39 grader .
Det har vært en god ide å starte dagen grytidlig for å unngå de varmeste timene .
Det har vært litt regn, mild vind og stekende sol.
Jeg elsker lyset, solen og varmen!
Men på det varmeste synes jeg det var tøft , og jeg hadde ikke forventet det, jeg som er slik en frysepinn…
Litt langt mellom wc- stedene. Jeg var ikke alene om å måtte gjemme meg bak en stein eller busk på veien…
Som før har føttene mine vært full av vannblemmer… uansett hvor optimistisk jeg er på forhånd har det samme skjedd hvert år…
Menneskemøter. Vi har fått med oss endel livshistorier i år …
Det har vært stille i leden. En god stillhet.
Vi startet fra begynnelsen av Camino Frances , så det har vært en av grunnene i alle fall, til at det ikke var så mange vandrere. Siste del av CF og jo nærmere man kommer Santiago , er det mange.
Det har vært mange opplevelser. Opplevelser man ikke forutser eller aner noe om på forhånd…
Vi har som årene før stoppet opp , spist og sovet på de forskjelligste steder…
Skal jeg gjøre dette igjen?
Det vet jeg ikke enda…
Veien er jo et mål i seg selv,
den gjør noe med deg…og jeg har ikke fullført Camino Frances enda.
