Jeg fryser så fælt…

Av og til er det godt å kunne velge om man skal holde seg innendørs eller gå ut…

I dag vare en slik dag jeg gjorde om på planene mine. Tett snødrev mye av dagen , og  da liker jeg  ikke å kjøre …

Da kan man heller ta en telefonsamtale og samtidig passe på kokkosnøtten…

Jeg ser småfuglene finner veien tross snøen, for vi har fått så det holder en stund nå!

Her er to som har holdt seg unna alt som har med vinter å gjøre…

De dro sydover sammen med pappaen noen uker og har hatt fine januardager på Gran Canaria.

Jeg akter å bli med de neste år…

Merkelig hvor populær Babblarne er,  både minsten som her bare var 5 mnd og 3-åringen jeg leser til hver gang jeg passer, er det en favoritt…

6-åringen hadde fått i skoleoppdrag å velge en bok og skrive bokanmeldelse sist jeg var der.

Jeg trodde ikke at de begynte med det så tidlig…

Pus følger ivrig med. Den er fremdeles  rekonvalesent, og jeg aner ikke om den kommer tilbake til meg…

Jeg likte denne boken som 6-åringen valgte, og ja, jeg tror jeg kommer til å si det samme

“Jeg fryser så fælt”, for her skal bli kaldere.

Vinteren herjer.

Fryser du?

Stille før-frokost og kanel mot Alzheimer

Enda en altfor tidlig morgen, der jeg lister meg i halvmørket fordi noen sover…

i et rom uten dør.

En som vanligvis sover her hos meg vet jeg ikke om er levende eller død, og det var vel kanskje det som var noe av årsaken til at jeg våknet så tidlig…

Det er ganske fint å sitte slik og se det lysne av dag,

og spise førfrokost med litt diverse hjerneføde som valnøtter, gojibær og Philadelfiaost med eplesyltetøy og et godt  dryss med kanel på toppen.

“Det er mot Alzheimer “, sa jeg i går morges til min datter.

Da var det hun som lå i et rom uten dør og sov, og hun flirte litt av mitt kaneldryss…

I natt var det studenten som ramlet inn og det var da jeg egentlig våknet.

Så er det som man starter en tenkeknapp i hodet og blir liggende og gruble på alt mulig…

Blant annet på den som pleier holde meg med selskap , men som min datter heldigvis tok med seg i gårkveld . En veldig syk pasient som jeg lurer på om overlever…

Det var pus som har bodd hos meg en stund men som er min datter sin. Hun har fått leversvikt og har fått med en mengde medisiner fra dyrlegen, så får vi se hva de neste dagene bringer…

Nå begynner det såvidt å lysne av dag og jeg har i grunnen  mange planer, og forhåpentligvis får jeg gjort noe hvertfall

God søndag!

 

FOR TIDLIG…

Tidlig vintermorgen i Bergen. Første snøen denne vinteren…

For tidlig til å drikke kaffe

For tidlig til å spise frokost,

Ikke engang fuglene har begynt på frokosten sin…

For tidlig til å se på God morgen Norge, noe jeg nesten aldri gjør

for tidlig  å ringe noen…

Jeg var våken kl. 04, og det er ingen vits å bli liggende å ikke få sove.

De fleste dagene har jeg ikke lagt meg på denne tiden, jeg holder på med morgenrunde  på jobb…

Og etter å ha jobbet tre netter i helgen, sovet noen få timer i går morges,

for å stå tidlig opp og hente småingene  i barnehage og skole og passe de til mammaen kom hjem,

da ble det til at jeg stemplet ut klokken 22 i går.

Så jeg hadde igrunnen sovet nok når jeg stod opp i natt…

I dag skal jeg sitte her og ta i mot lyset og dagen. Snakke med folk om dagen, få malt et soverom, kanskje komme meg  på trening i løpet av dagen…

Denne dagen har mange timer der jeg ikke MÅ  noenting , og det kjennes godt…

Ønsker alle en God Morgen og God Dag

NOE Å GI BORT….?

 

Et dårlig bilde, så litt bedre ut da det lå på finn…

Jeg prøver å begynne å få bort noe av det jeg ikke skal ha med når jeg flytter …

Fordi det kan ta tid om man vil gi bort og selge. Denne saken her var borte på et blunk.

Det er noe gammelt som har fulgt meg i endel år , men hvor gammelt det er eller hvem som har hatt det hvor lenge før meg vites ikke.

Speilet var veldig tungt forresten.

En mann var snar med å hente det, om han så noe verdifullt med det eller det var annet som fenget vet jeg ikke, håper bare ikke det er noe verdifullt jeg har gitt bort…:)

Denne gi-bort-saken derimot skal vel bli mitt mareritt. Den var klar til henting i formiddag, jeg hadde til og med vekkerklokken på…

Men ingen kom…

Han gav hvertfall beskjed, men fy så irriterende å ha slikt stående i gangen på ubestemt tid.

Jeg kikket inn på finn i natt og ble sittende lenge og nysgjerrig kikke på alt som skulle gies bort i min del av landet og det er slett ikke lite . Man kan møblere mange hjem gratis for å si det slik…

Forøvrig håper jeg bare noen har bruk for denne sofaen og for “styggeskapet” mitt…

Styggeskapet er døpt for det, ikke fordi det er stygt men mine barn synes det…:)

Jeg er egentlig litt glad i det, så om ingen vil kjøpe det billig er jeg tilbøyelig til å ta det med…Tror jeg.

Så får vi se om noen kommer og henter før jeg begynner å kaste, for det er virkelig en lettvint måte å prøve å bli kvitt ting uten å kaste…

LITT NATTMAT, og noen drømmer i natten om en reise…

Det ble nattmiddag i natt også, selv om jeg ikke er på jobb. Dette er noe av det enkleste, men og noe av det beste jeg lager.  Elsker å spise wok.

Forskjellige frosne grønnsaker, løk ,noe vegetarkjøtt og gode nudler pluss rikelig med soyasaus.

Og en god dash med cashewnøtter.

VOILA,  en riktig god nattmiddag som også kan spises om dagen…:)

Min reisedrøm, i alle fall en langhelg som inkluderer en konsert,  begynte da jeg satte vekkerklokken på og kom meg på plass for å nyte nyttårskonserten fra Wien.

Ren nytelse både å høre og se…

Jeg ønsker og håper å få oppleve det live i wien,  om ikke wienerfilharmonikerne, så en annen klassisk konsert i wien…

Det var det jeg hadde på hjertet i natt.

Å STUPE UT I DET…

Jeg hater kaktuser…

Denne her fikk min sønn streng beskjed til å ta med seg når han flyttet tingene sine til en ny leilighet her forleden…, ellers ble den bosset

Jeg hadde oppbevart den her for han et halvår, kanskje mer for jeg har ikke visst om den…

(Bildet og tekst er Bjørg Thorallsdottir sitt, hun lager så mange fine bilder og tekst og jeg fant det i Tara blad)

Bare hopp, det ordner seg nok…

Jeg tenker stupe uti litt av hvert i året som kommer, kanskje ikke så spennende saker for alle, men utfordringer nok for meg…

Og da må jeg gjerne mane frem dette bildet og teksten, for man må prøve , å stupe eller hoppe uti det vel?

Bare jeg ikke treffer en kaktus …:)

 

 

BLIR DU MED? og en liten oppsummering…

 

At vi i året som kommer skal møte hverandre med vennlighet…

Kan det være så vanskelig da…

Kongens tale var fin den og jeg synes nyttårsforsettet han ønsket oss med på var noe å reflektere over.

Nyttårsaften feiret jeg i rolige omgivelser hos en søster.  3 voksne , rolig kveld, god mat og vin

og hva har 2018 skjenket meg…

En kort oppsummering av hendelser verdt å minnes:

De første månedene var kalde og fine i Bergen, jeg kunne annonsere at jeg skulle bli mormor igjen og visste at de neste månedene kom til å  bli spennende…

Jeg som hadde bodd alene en stund, helt alene, fikk plutselig en ny leieboer, men det skulle bare være midlertidig…

En katt , som prøver å gjøre seg så usynlig som hun kan av og til, men som har fått en “deadline” her hos meg…

Hun SKAL flytte ut i året som kommer, og det har jeg også tenkt…

I mars fikk vi vite at min yngste datter skulle bli mamma til en pojke, det var tredje mormorgutten og vi gledet oss alle…

I april greide vi å samle oss 6 søstre en hel helg, og det er ingen selvfølge , heller ikke i vår familie, men det er nyttig og godt…

I slutten på mai dro jeg sammen med en søster og mann til Kypros en uke-for å bade i sjøen og ha en tiltrengt ferie , spesielt fra nattjobb her hjemme…

juni og juli måned var det fine varme dager her hjemme og jeg begynte så smått å vente…

På at ting skulle skje i Stockholm …

mens jeg ventet hadde jeg fine dager med gode opplevelser  både ved sjøen og på fjellet,

for sommeren var usedvanlig fin i Bergen i 2018.

I slutten av juli var det å hastereise til Stockholm, til årets største begivenhet…

Min datters fødsel, som jeg fikk være med på…

Hele 5 måneder har han blitt ! Her i romper strikket av meg på noen nattevakter…

Etter å ha vært i Stockholm to uker – dro  jeg såvidt hjemom før jeg reiste en uke til Rhodos i august

Jeg var heldig og fikk tilbringe en uke sammen med en søster og svoger i nydelige omgivelser.

August var en måned verdt å minnes også fordi mitt eldste barnebarn begynte på skolen dette året.

Litt mormor- begynner -å -bli -gammel- følelser ..

men gjør det noe….?

September var som årene forut  Kypros -søster- tur.  

3 søstre en total avslapningsuke før høsten for alvor tar tak…

September ble også min eldste datter 30 år

I oktober fik jeg svenske-besøk, aller første Bergensbesøk av mitt tredje barnebarn.

Oktober var det også duket for klanbesøk, som jeg lurer på om blir en årlig begivenhet….?

November har vært årets beintøffe arbeidsmåned med altfor mange arbeids-netter og litt novembersutring…

Og desember har vært den måneden jeg har vært lite alene, mye sosial og en ekte familiemåned på alle måter.

Ønsker alle et godt nytt år!

Og at vi kan ta med oss kongens ord om å møte hverandre med vennlighet…

Jeg blir med videre her på blogg og ser hva som skjer

Som jeg har sagt før , jeg er da et nysgjerrig menneske…:)