Her ligger jeg syk på lillestuen , med pus like i nærheten. Det var i påsken og jeg var mildt sagt elendig… Det var sjelden pus var så nær, og i allefall når jeg sov, for soverommet mitt fikk den ikke være på.
Men den lå som oftest i nærheten, like utenfor døren.
Var jeg på kjøkkenet eller i stuen, så var den like i nærheten da også.
Nå tar jeg meg stadig i å se etter den, men den flyttet for noen dager siden og skal prøve å bo hjemme hos de den hører til. Jeg har sagt at den har returrett om det ikke går…
Huset tømmes stadig , i går var jeg ubeskrivelig glad når noen var og hentet vaskemaskinen min. Så slapp jeg å tenke på å fjerne den selv, for den var usannsynlig tung…
I dag var det ny tur hit. Først innom gjenbrukstasjonen, der lastet jeg av halve bilen. Helt genialt. Hadde såvidt satt fra meg ting og tang før det var andre som lastet det i sin bil…
Så var det bare å ta turen til kaste-stasjonene. Tror det var siste turen her…
Etterpå lastet jeg på igjen og hadde svært full bil da jeg igjen tok turen til mitt nye hjem…
Pus og vaskemaskin er borte, uten noen sammenligning…,
Men dette bordet over her nekter jeg å gi fra meg om noen ikke vil kjøpe det…:) Og de må gjerne prute…
Uten blir det med på landet. Jeg har som med pus ambivalente følelser for det…:)
Noen år siden jeg dro inn til Bergen sentrum for å se prosesjonen, og selv om jeg på en måte hadde anledning til det i år, så ble de som årene forut, hjemme-17-mai for meg.
Alle de festkledde her hadde vært i sentrum og jeg gledet meg med de, og spesielt de tilreisende over et formidabelt 17-mai vær og stemning i byen.
Hjemme hos meg var rømmegrøt og tilbehør klart utpå ettermiddagen…
Her står vi og ser skoletoget som alltid går forbi.
I år synes jeg musikkorpset spilte så fint at jeg lurte på om det var “fake-musikk”…:)
All ære til de som gikk bunadskledd denne varme dagen! På øverste bildet se dere min sønn har kastet av seg både jakke og vest så får han vist de flotte bunadsselene …
Om kvelden og natten dro jeg på jobb og det var i grunnen godt jeg ikke hadde stått så tidlig opp, for å holde seg våken og klar i toppen hele natten er en jobb i seg selv…
Siste 17-mai her i huset, men kanskje ikke siste 17-mai feiring i Bergen…
Flere i familien bor her så det kan enda hende…
Jeg pakker noen banankasser og sekker til gjennom helgen, og håper noen henter både sofa og vaskemaskin…
Det blir siste 17-mai her i huset for meg, og jeg er glad det kommer noen og vil være her sammen med meg…
Brødet her er noe jeg kommer å fortsette å kjøpe, for det smakte utrolig godt. Det er Meny sitt grove speltbrød. Så har jeg selvsagt hivd oppå endel aioli også, får være måte på å spise sunt på en 16 mai….:)
Jeg pakker og pakker, fyller i bilen, kjører 40 min, og fyller opp huset hos mor…
Tirsdag var jeg igjen med last, det var turvær, så mor og jeg dro på markatur . Her er den siste nyankomne naboen. En merkelig skapning. Synes jeg. Den holder til på Hauken gård i Øygarden og er bare et steinkast unna der jeg nå flytter inn om 14 dager. Virker ikke som den synes det var noe stas med å hilse på…:)
Et ganske stort skogsområde like ved sjøen. Her er mye hjort som oppholder seg, men vi så ikke noen, bare spor og avføring etter den. Vi gikk langs med tregrensen og det gjør vi aldri igjen . Vanskelig å gå, myret og “hullete” i terrenget.
Jeg både liker og misliker alle treene som har dukket opp siden jeg var liten og tilbrakte mye tid i utmark her. Det var en diger lekeplass vi hadde og jeg kan ikke huske at det var så mye grenser for hvor vi skulle gå…
En stor og vakker kirke, både utvendig og innvendig.
Glassenglene på veggen symboliserer barna som er døpt i kirken.
Mitt yngste barnebarn fikk sin egen engel i går.
Her er mammaen glad for at det hele er overstått, selv om han slett ikke gråt når han fikk vann på hodet av presten…
Var godt at dåpskjolen var så stor, for gutten er over 9 måneder…, og mormor synes han kunne gå i dress…:)
Vi har hatt en fin helg i Stockholm, i barnedåp. Veldig koselig å få møte pappaens familie også…
Igjen bodde flere av oss bare et lite stykke fra kirken vi skulle møtes i. Denne helgen på et leilighetshotell, like ved både kirken og leiligheten til min datter, samboer og dåpsbarnet.
Mor og jeg delte rom og vi hadde i grunnen tenkt oss inn til “staden” en liten tur, men tror du ikke det begynte å regne noe vanvittig…
Frøs gjorde hun hele tiden, men for meg var det akkurat passe temp, bare jeg holdt meg varm på beina…
Jeg synes hun kunne ta seg en irish coffee her, men hun tok heller på seg alle klærne hun hadde…:)
Vi har litt ulike “temperaturmålere”, så det skal bli spennende å bo sammen på heltid en stund fremover.
Vi er heldigvis optimistiske når det gjelder det…
På veien hjemover hadde jeg vindusplass og måtte ta noen bilder
Alltid facinerende å se fra denne vinkelen.
Samtidig satt jeg og tenkte på om det ikke var på tide å oppsøke optiker …
I setet fremfor meg satt nemlig en som nesten hadde forgiftet mormor…
Med å by på nøtter i feiringen etter dåpen…
For meg så det ut som han tilbød meg kjøpte nøtter fra et godteribeger, og da jeg spurte om jeg kunne få en, svarte 3-åringen ja og bød på en.
Tro om han skjønte at mormor kom til å putte den i munnen, før det gikk opp for meg at han hadde funnet de på bakken utenfor…
Jeg løp på do, med min eldste datter og to barnebarn etter meg…,
brekket meg og skylte munnen for sand og andre uhumskheter, og spurte han innimellom om han trodde det kom til å gå bra.
Men treåringen riste på hodet og sa : “Det går IKKE bra”…
Mon tro hva det blir ut av han…
Lærdommen min er aldri å putte noe i munnen som jeg får av han uten å nøye se etter hva det er…
og kanskje gå til optiker å få meg briller på heltid etterhvert…:)
Tror det må være mai som er den måneden jeg spiser aller mest karbohydrater… Med flere store dager som feires blir det slik, og jeg spiser mye kaker når anledningen byr seg…:)
Denne kaken var blant mange andre på konfirmasjonssøndagen som var. Det er en” helt alminnelig” sjokoladekake, men jeg synes den var så gøyalt pyntet…
Før kakene var det koldtbord, og siden jeg ikke spiser kjøtt eller fugl var det likevel rikelig for meg å velge i…
Ser kanskje ut som en løe…:), men det er kirken på stedet. Vi bodde bare noen meter fra, så det var svært lettvint på alle måter. I kirkekjelleren var også lokalet der vi feiret konfirmasjonsdagen til den unge mannen, som er min nevø.
på slutten av dagen dro mange av oss hjem til min søsterfamilie, og fortsatte å være sammen, for det var en svært sosial helg…:)
Her har familiekatten deres lagt sin elsk på min nyinnkjøpte bil…
På hjemveien kunne jeg bare nyte utsikten siden min sønn var sjåfør.
Jeg skulle bare ønske å få noen bilder av alle de utrolig fine små lammene som var overalt…
Nå venter jeg på mor , hun skal overnatte hos meg.
Det er allerede dags for en ny helg med feiring. Og vi må ut å fly i morgen tidlig…
På plass på Fogn var vi så heldige å få låne ett hus der det var akkurat så harmonisk som på bildet…
For selv om min søsters hus er stort og rommer mange , så tar det litt tid når alle skal stelle og pynte seg til en høytidsdag…
Og da er det greit med god plass og spesielt nok tid på badet..:)
Min eldste sønn, som er fadder til årets konfirmant i storfamilien, skulle stille i helt ny bunad. Det er litt av et prosjekt å få seg bunad- også for menn, og her er mange og fine detaljer. Men ved å skaffe seg bunad så har man et antrekk for resten av livet, eller egentlig tre antrekk i ett…
På bildet ser dere noen detaljer fra bunaden, og deriblant det som var spørsmålet i overskriften.
Her er min sønn uten jakken, og bukseselene godt gjemt under vesten.
For det var bukseseler de flotte broderiene var på.
Uten vest og med bukseseler blir det antrekk nr.1, med vest som her på bildet -antrekk nr.2
Og dette er antrekk 3.
Mer i neste innlegg fra en fin konfirmasjonshelg. Hadde bare lyst og lov å vise frem en veldig fin herrebunad …
Høyt oppe i treet like ved terrassen min, er det noen som har laget seg et hemmelig bosted. Og det for første gang siden jeg flyttet inn for mange år siden…
Her sitter jeg på terrassen min og hører på alt skvalderet som foregår inni treet og ser noen greiner stikke ut.
Selv om jeg ikke liker skjærer så synes jeg de er både modige og frekke som tør å lage reir i treet. De flyr inn fra motsatt side av der jeg sitter og tror seg sikkert usett der de flyr til og fra med kvister.
De skal få være i fred for meg, for det er vår og jeg synes det er koselig å se de arbeide med å gjøre klar…
og pus bryr de seg visst ikke mye om. Jeg hørte at de kjeftet fælt når hun satt på terassegjerdet og kikket på de.
Det er ingen hemmelighet at jeg skal kjøpe barndomshjemmet mitt når jeg flytter herfra om en måned. Mor skal bo sammen med meg i tomannsboligen en god stund, men den er mer enn stor nok til å romme oss begge…
