Jeg kjenner han ikke enda…

Han som jeg tror kommer til å elske å gå på høye fjell…

Jeg holder på å strikke på noe han kan pakke seg inn i , eller ha på sengen e.l

Det meste er klart, men en førstegangs farmor får smøre seg med litt tålmodighet og vente i spenning en stund til…

I dag/går var jeg og hengte med noen andre små menn.

De er jeg mormor til.

Da kan man, etter å ha hentet de i barnehage og skole, etter selvpålagte retningslinjer med tanke på smitte…

lukke oss inni vår egen boble der det som ikke er det spor viktig likevel er det viktigste,

Akkurat nå.

Vi spiser middag sammen.

Etterpå leker vi butikk, -5-åringen og jeg -,

helt til han som snart er 9 kommer og forstyrrer oss…

Jeg øver på kornett med 9-åringen og lar han på 5 få vise at han faktisk greier å lage lyd han også.

Jeg tror han kommer til å bli en flink messingblåser med tiden…

Når mammaen kommer hjem etter endt arbeids-og treningsdag får hun overta lekseansvar for den eldste og mormor og minsten spiser kveldsmat og leser eventyr.

Om menn…

Hvorfor han liker Sabeltann, det greier jeg ikke helt forstå, en helt ufordragelig type jeg har måttet forholde meg til i noen år nå…

Men Gruffalo, han store stygge med vorter på ryggen, han er en tilforlatelig type som jeg gjerne leser om

Han er ganske dum, selv om han er stor , og blir lurt trill rundt av en liten mus…

Jeg flirer når jeg leser, boken er skrevet på rim og jeg synes det er godt skrevet.

Den 3 mormorgutten i Stockholm, han som jeg er redd for hele tiden…

Jeg tror, ja jeg vil ikke tro noe annet, at jeg snart får treffe han igjen…

Jeg snakker gjerne svorsk og kan lese svenske eventyr

bare han melder seg snart…

Det var de små menn.

Utenom mine voksne sønner må jeg si at det ikke er noen menn som er så veldig viktig for meg nå…

Men jeg har fått så lyst til å ha noen hengende på veggen…

De dukker stadig opp på min pc, bare fordi jeg er nysgjerrig nok til å kikke på de av og til…

og jeg lurer på om jeg skal driste meg til å bestille de…

Noen henger etter beina…

men det synes jeg var for drøyt å ha hengende …

Men disse typene her

er nå litt tøffe vel

å ha på veggen…

Eller…:)

Passe på å holde hendene varme…

og dette var vel en flott bukett med tanke på det…?

I helgen har vi “søstret” oss sammen, mest med tanke på en stor dag som vi ville markere,

selv om det ble litt på etterskudd pga. Covidturbulens…

Men bare som det er sagt. Ingen i min kohort har vært rammet av korona.

Søster nr. 4 i rekken ble 50 år ved juletider…

Nå tok vi sjansen på samle oss, bare vi damer.

I søsterhjemmet der.

Lørdag la 5 søstre ut på en liten tur i høyden, og selv om jeg ikke er noe god lenger på oppoverbakker så vil og gjør jeg det likevel…

 

Yngste søster mangler her, hun ble igjen hjemme og passet på pus …:)

 

Jeg ønsker meg forresten en helt make, skal bare vente en stund…

Foruten å ha lagt på prinsesserom, som Lina så fint hadde ordnet til meg,

før hun måtte ut av huset…

har vi fylt helgen med alt som 6 søstre bare kan…

God mat og drikke

 

Mye prat og latter,- oppdatering på tid som har vært … og  planer vi har i dager som kommer…

Og selvsagt må vi  bl.a snakke og reflektere over kvinneliv…,

og kvinnekroppen…

Søster som for litt siden talte til unge jenter,

de som har det meste av livet foran seg, kunne like godt minne oss voksne kvinner på alt bare kvinnekroppen gjennomgår i løpet av et liv…

og alle som skal på ulike måter  ha “en bit av oss” , både som unge jenter, unge voksne og som voksne damer…

Har vi forresten gått ett skritt tilbake når det gjelder synet på kvinner og kvinnekropp enn bare for noen år tilbake? Og hvem sin feil er det?

Kan vi i det hele tatt skylde på noen?

Forventninger til hvordan vi skal se ut, og hvordan  vi skal få til å se ut slik det “forventes”, et hav av bilder på alle sosiale kanaler. Hvor mye påvirkes vi, i alle aldre?

Ikke noe entydig svar , men verdt å reflektere over…

Takk alle mine fine for en vidunderlig søsterhelg…:)