Istapper er fint det. Dekorative utendørs. I går i alle fall . Da måtte jeg en tur ut fordi jeg tenkte det kom til å bli lenge til neste gang. Og verden var hvit rundt meg.
Nå er det regn som står på værlisten. Flere dager. Det er helt ok. Det er januar.
Regn eller snø er helt greit begge deler i januar.
Jeg ønsker bare å være glad igjen…,
kanskje jeg blir det til våren …
Helgen har vært alene. Jeg har fått ryddet opp i mye,
bilder f.eks. Gamle albumer som har lagt strødd, er godt brukt og flere steder er det langt mellom bildene.
Fordi jeg vil at mine 4 barn også skal ha bilder fra album.
Bilder betyr mye for meg, men av og til er det godt å få rydde litt opp i. I går holdt jeg på i flere timer og gjennomgangen av bilder fremkalte både latter og tårer der jeg satt alene. Mange, mange minner…
Ellers har jeg strikket i helgen. Sittet under ett ullpledd, strikket , fyrt i ovnen og sett på tv. Ikke undervurdere det. Pulsen er lav og tankene opptatt med annet…
Det lysner vel sikkert snart, både utendørs og i hjertet.
November blir en travel og sosial måned. Jeg har barnebarn på overnatting, jobbet meg gjennom nattevaktene, og var hos mor så mye jeg kunne.
Heldigis var vi flere som kunne være sammen med henne gjennom månedene, passe på at hun fikk middag og annet hun trengte hjelp til. Hun var ikke mye alene, men sa fra når hun ikke ønsket å ha besøk.
I november var jeg mye ute i det fri , siden novembermåneden overrasket med flott turvær dette året.
Jeg gjorde meg nesten ferdig med julegavekjøping, vel vitende om at desember ville det bli for liten tid til “alt”…
I slutten av november flytter yngste søster inn til mor og blir værende der så lenge mor lever.
Det var allerede avtalt for lenge siden at mor skulle få dø hjemme hos seg selv, og at vi skulle være der hele døgnet når det ble nødvendig.
Jeg innrømmer at det ble tøffe uker, selv om vi var flere søstre som kunne dele på å være tilstede.
På slutten avtalte yngste søster og jeg vakter. Jeg på natt, men hun måtte også opp om natten, når jeg vekket henne for å gi mor medisin.
Timeout måtte hun selvsagt ha for å greie dette over tid. Det var både viktig og nødvendig at vi var flere søstre å dele dagtiden med. Jeg ser ikke hvordan det ellers skulle gått…
Hjemmesykepleien var inne om formiddagene en tur og dagene og nettene gikk med øyner , ører og tilstedeværelse for mor.
Mor dør 14 desember. Bildet over her er tatt fra mors leilighet samme morgen.
Huset mitt fylles opp med folk. Barn og barnebarn bor her, noen bare etpar dager, andre flere dager og netter. Det skal jo feires jul og da pleier vi være sammen så mye vi kan.
Kvelden etter mors begravelse kjenner jeg meg syk, kryper til køys med influensa i flere dager og det tar meg enda flere dager å bli frisk igjen.Barn og barnebarn greier seg heldigvis godt selv…
Julaften skal vi feire hos eldste sønn, men jeg blir hjemme hos meg selv.
En stund er jeg sammen med min tante i andre enden av tomannsboligen. Hun har selv valgt å være alene denne kvelden, men jeg går litt til og fra så vi kan være sammen om å spise middag og åpne gaver. Ellers var det bare å hvile seg gjennom kvelden.
Noe positivt var at jeg kunne ligge på sofaen og for engangs skyld se og høre sølvguttene synge julen inn. Det har jeg alltid lyst til, men det er alltid annet som foregår på det tidspunktet…:)
Nyttårsaften feiret jeg sammen med en søster og hennes mann. Hun hadde laget utrolig god vegetarmat som tok laaang tid å lage. Jeg har aldri laget dette selv, men skal prøve ved en anledning.
Det var virkelig ikke nødvendig med så mye god spise, og de er kjøttspisere forresten begge to.
Jeg hadde spist uansett om det var noe som bare tok 5 min. å lage, eller en kjøpepizza.
Viktigste for meg var å være sammen med de den kvelden. Tusen takk til de begge for en hjertevarm avslutning på året, jeg satte stor pris på det…
Året er oppsummert bortsett fra alt som skjer mellom linjene her…
Det har vært et minnerikt år, på godt og vondt, mye kjærlighet, mange fine opplevelser, oppturer og nedturer og oppi alt er jeg veldig takknemlig for den store familien min og for å ha kommet meg igjennom.
Vinduskarmen min i stuen med grønne planter blir byttet ut med spirer som skal flyttes ut i hagehytten og bli til noe spisende senere på året…
Eli Kari trykker på den gule vårknappen omsider og da er det hvertfall vår…:)
April er måneden jeg for alvor begynner å gå, vandre, kystpassture alene og sammen…
MAI OG JUNI
Mai er måneden jeg egentlig hadde tenkt å gjøre “alt” ute. Her var mye som skulle males og beises og ordnes på, men i mai var det mest tåke, regn og kaldt, så “alt” måtte vente.
Blomster gjorde det nå i alle fall fargerikt rundtom…
Juni var jeg nesten fraværende her på blogg, men jeg reiste til Rhodos alene 18 juni.
Etter 4 dager kom min datters familie fra Stockholm og vi hadde fine dager sammen på dette flotte anlegget før…
resten av feriegjengen ankom, og vi var hele 14 tilsammen.
Det var 14 fine dager med gode minner, og jeg ønsker gjerne å gjenta en slik tur…
Heldigvis visste vi ingenting om de voldsomme brannene på øyen,
som skjedde litt senere på sommeren…
Og heldigvis visste vi heller ingenting om TAP senere på året…
Det er godt med alt man ikke vet, tenker i alle fall jeg…
