JULI og AUGUST

Etter luksusdager på Rhodos med lav puls , var det bare å komme seg hjem og brette opp armene resten av sommeren…

Målet var bl.a. å bli ferdig med å male huset.

Med hjelp av stillas og to av mine barn kom jeg nesten i mål…

Og en dag i juli da søster og jeg var på tur til livets portal , en skulptur i Telavåg,

fikk min niese sitt første barn…

 

Så var det  inn i nattevaktsverden igjen resten av sommeren .

I august var jeg flere netter på jobb enn jeg var hjemme…

Ellers var det bærsanking  som gjaldt. Mye bær dette året å plukke, og lage syltetøy av ,

men mest til å ha i frysen utover høst og vinter.

 

Høstmelankolien kom så sakte men sikkert over meg, men vi var tre søstre som hadde en uke ferie å se frem til i september…

 

SEPTEMBER og OKTOBER

I september kom svenskene en tur hjem og huset ble fylt opp av folk noen dager.

Det gjorde godt og mor fikk hilse på mitt aller yngste barnebarn for første gang,

og for siste gang, men det visste vi ikke da…

Vi visste i september at mor hadde fått spredning av kreft og at hun bare hadde begrenset tid igjen å leve.

Etter påtrykk fra henne dro vi tre søstre likevel til Kypros en uke i slutten av september …

En fin uke, der vi tre fikk være sammen og snakke mye om det som var viktig fremover og samtidig påfyll av energi til mørke vinterdager.

I oktober bestemmer vi oss for å ha søstersamling en helg hos meg,

da kan vi samtidig alle 6 søstre samle oss hos mor også. Hun bor jo bare noen minutter unna meg…

Jeg skriver innlegget “ALDRI MER”

Aldri mer…

 

NOVEMBER og DESEMBER

November blir en travel og sosial måned. Jeg har barnebarn på overnatting, jobbet meg gjennom nattevaktene, og var hos mor så mye jeg kunne.

Heldigis var vi flere som kunne være sammen med henne gjennom månedene, passe på at hun fikk middag og annet hun trengte hjelp til. Hun var ikke mye alene, men sa fra når hun ikke ønsket å ha besøk.

I november var jeg mye ute i det fri , siden novembermåneden overrasket med  flott turvær dette året.

Jeg gjorde meg nesten ferdig med julegavekjøping, vel vitende om at desember ville det bli for liten tid til “alt”…

I slutten av november flytter yngste søster inn til mor og blir værende der så lenge mor lever.

Det var allerede avtalt for lenge siden at mor skulle få dø hjemme hos seg selv, og at vi skulle være der hele døgnet når det ble nødvendig.

Jeg innrømmer at det ble tøffe uker, selv om vi var flere søstre som kunne dele på å være tilstede.

På slutten avtalte yngste søster og jeg vakter. Jeg på natt, men hun måtte også opp om natten, når jeg vekket henne for å gi mor medisin.

Timeout måtte hun selvsagt ha for å greie dette over tid. Det var både viktig og nødvendig at vi var flere søstre å dele dagtiden med. Jeg ser ikke hvordan det ellers skulle gått…

Hjemmesykepleien var inne om formiddagene en tur og dagene og nettene gikk med øyner , ører og tilstedeværelse for mor.

Mor dør 14 desember. Bildet over her er tatt fra mors leilighet samme morgen.

Huset mitt fylles opp med folk.  Barn og barnebarn bor her, noen bare etpar dager, andre flere dager og netter. Det skal jo feires jul og da pleier vi være sammen så mye vi kan.

Kvelden etter mors begravelse kjenner jeg meg syk, kryper til køys med influensa i flere dager og det tar meg enda flere dager å bli frisk igjen.Barn og barnebarn greier seg heldigvis godt selv…

Julaften skal vi feire  hos eldste sønn, men jeg blir hjemme hos meg selv.

En stund er jeg sammen med min tante i andre enden av tomannsboligen. Hun har selv valgt å være alene denne kvelden, men jeg går litt til og fra så vi kan være sammen om å spise middag og åpne gaver. Ellers var det bare å hvile seg gjennom kvelden.

Noe positivt var at jeg kunne ligge på sofaen og for engangs skyld se og høre sølvguttene synge julen inn. Det har jeg alltid lyst til, men det er alltid annet som foregår på det tidspunktet…:)

Nyttårsaften feiret jeg sammen med en søster og hennes mann. Hun hadde laget utrolig god vegetarmat som tok laaang tid å lage.  Jeg har aldri laget dette selv, men skal prøve ved en anledning.

Det var virkelig ikke nødvendig med så mye god spise, og de er kjøttspisere forresten begge to.

Jeg hadde spist uansett om det var noe som bare tok 5 min. å lage, eller en kjøpepizza.

Viktigste for meg var å være sammen med de den kvelden. Tusen takk til de begge for en hjertevarm avslutning på året, jeg satte stor pris på det…

Året er oppsummert bortsett fra alt som skjer mellom linjene her…

Det har vært et minnerikt år, på godt og vondt, mye kjærlighet, mange fine opplevelser, oppturer og nedturer og oppi alt er jeg veldig takknemlig for den store familien min og for å ha kommet meg igjennom.