Valmueblomstene har jeg ikke selv i hagen min men synes de er vakre langs ruten jeg går når jeg bare tar en kort runde ut…
Denne derimot, syrintreet, blomstrer i hagen min i år. Det gjorde det ikke i fjor, av ukjent grunn.
De to siste dagene har det regnet litt her, ellers har jeg brukt litt tid hver dag på vanning av blomster, bed og tomater og annet i hagehytten. Det har lenge vært tørt i mai, og her jeg bor har det blåst kraftig flere dager. Da blir det fort ekstremt tørt i jorden.
Og når man begynner å bekymre seg for brann i terrenget kjennes det godt med litt regn noen dager.
Ellers er alt i rute , fugleunger i fuglekassen i hagen og jeg følger med på de hver dag fra kjøkkenet mitt.
Fire helt nye kalver av året dukket opp på marken utenfor soveromsvinduet mitt her en dag, selv om det er mest sauer og lam som beiter her. Og aller helst når jeg sover etter nattevakt er det voldsomt med bjelleklang…:)
De lever gode dyreliv her, har store områder å gå ute på. Og det er fint å se de.
Etter min sure 17-mai helg , der jeg var midt i tre netter og ikke kunne annet enn å sove bort , var jeg ekstra glad for å kunne benytte helgen som akkurat er forbi til noe nyttig for både kropp og sjel…
Søster, som også hadde fri fra alt …og jeg , fikk kystpasset både fredag og lørdag.
Min kjedelige og vanlige pålangturmat..:)
Det ble litt feilgåing på tur lørdag så den ble ekstra lang og ekstra bratt, men det kjentes så utrolig godt etterpå at kroppen tålte det. For jeg vokter fremdeles på meg selv etter den lange sykehistorien i høst…
Gårdsdagen var også fin , en lat søndag , der jeg bare kjørte til middagsbordet hos eldste sønn og familie.
Fisk i form med ris og tilbehør smakte godt. Og den gode desserten med rabarbra og bær i smuldrepai skulle jeg gjerne spist mer av. Må bare være forsiktig med syrlig mat og drikke, og helst ingenting.
De har forresten en daglig matgjest som har en usedvanlig fin oppførsel . Synes jeg. Den kommer og setter seg utenfor kjøkkenvinduet og bare venter, uten å gjøre så mye av seg. Den vet den får litt mat om den er tålmodig , til seg selv og sikkert unger den har. Det er en skjære som har valgt å bo der, eller to er det vel, men så lenge de ikke tar hele storfamilien med seg, eller ståker og bråker så tror jeg den får fortsette med det..:)
Helgen gav meg energi til litt nattjobbing igjen , men nå har jeg begynt å telle ned til ferien.
Da reiser jeg steder jeg aldri har vært, men heldigvis sammen med andre i familien. Det blir spennende, men jeg stoler helt på datter som har brukt mye tid på å planlegge hele turen.
Godt å ha noe å glede seg til også…
