ÅRSOPPGJØR 2021

På tide med et lite tilbakeblikk på året som har vært, noen små og store hendelser som går an å dele…

Januar  …

Kaldt! Skjer ikke så mye denne måneden men min yngste ble 30 år…

To dager etterpå fikk jeg et fantastisk bilde av et ufødt under-mitt banebarn nr. 4 i rekken…,

de kommende månedene ble fylt med spenning…

Ellers var jeg på nyttårsbesøk hos en søster og ble servert nøttestek for første gang…:)

Februar

Snø! Mye snø.

Jeg tok på meg ski for første gang på 40 år , og det kunne jo endt med forferdelse…:)

SKITUR…er det noe lurt da?

Det var forøvrig en vintermåned jeg aldri har opplevd maken til i Øygarden…

At jeg som slett ikke er glad i vinter skulle ut å ture i snø og kulde, ja det kan jeg i alle fall takke Sølvi for…

Mars

I mars hadde vi søstersamling i Norheimsund for å feire søster nr. 4 i rekken som hadde fylt  50 år …

 

Ellers strikker jeg babyteppe til han som kommer om noen måneder…,

og planter årets første frø…

April

En måned med mye vind, men like fullt vår med møkkatid…

Kjekt å sjå deg og…

Jeg fikk meg kystpasshefte og begynt å “klippe” på turene mine ut…

På plenen ble en hagehytte bygget som jeg senere skulle tilbringe mye tid i, spesielt med å vatne…

Mai

Jeg kjørte til Stavanger med barn og barnebarn , -på søsterbesøk-, og ble betatt av Alvehagen…

 

 

Samtidig fikk vi hilse på en niese og hennes familie som bor der.

Det var denne måneden jeg ble “månebedottn” av kystpasstur til Bekhilderen- et sted i Øygarden jeg aldri hadde vært før…

 

Juni  Helt i begynnelsen av måneden tester jeg, sammen med Sølvi, min tåleevne med tung sekk på tur over vidden fra Ulrikken til Fløyen…

Noen dager senere, en lykkens dag, da jeg ble  farmor for første gang til mitt barnebarn nr. 4 i rekken…

En første gang for alt…

Så drar vi til Lofoten. Vi-min eldste datter og mine to eldste barnebarn. En nydelig opplevelse  og jeg drar gjerne dit igjen…

Juli  En familiemåned der vi er mange sammen selv om…

Svenskene kom seg hit også i sommer, og om det slett ikke var varmt sommervær så var det mange fine dager sammen

Ormhilleren får jeg aldri nok av,  alene eller sammen med andre…

Juli var måneden for årets bryllupsfeiring. Min niese giftet seg og det var stor stas å kunne feire det i et corona år..

Juli ble også måneden for den dystre beskjeden om at mor har kreft og må operere…

 

August  En god turmåned , jeg kystpasset både alene og sammen med andre

September  Ferieuken denne måneden ble ikke som planlagt, den ble tilbrakt hjemme og ikke på Kypros…

Men jeg fikk feire konfirmasjon til en nevø, og da treffer man i tillegg mange i familien man ikke ser altfor ofte…

Oktober

Vi feirer Magnus sin dåpsdag, farmorprins født i juni…

jeg planter høstløk som jeg håper og tror skal bli til noe fint…

Min niese får sin jentebaby nr.2 og mor er blitt oldemor til 2  dette året…

Det er mange dårligvær-dager, her er bare å holde på hatten…

November  Noen fine dager men også mørke ventedager. Mor blir operert for kreft med spredning og det er mange som tenker på henne…

Desember Måneden jeg ønsker hadde flere døgn og timer hvert eneste år…

Ekstra nervepirrende i år da vi ikke helt vet hvem som kan være hvor med hvem…

helt sikkert noe kjent for mange andre enn vår familie…

Det ble en fin jul også dette året og som familie synes jeg vi har vært svært heldige…

Dette var en liten oppsummering av dager og hendelser i mitt liv i 2021.

Takk for følge…:)

 

GODT NYTT ÅR!

Det siste dagene har det vært stille her i huset…

Svenskene dro hjem, fornøyd med å være her i juledagene…

Blomst og kort tyder hverfall på det…

De har fått være sammen med mange de ikke har sett på en stund , fått fartet litt rundtom med bilen min når jeg har sovet bort dager, og til og med fått boltret seg i fint og  kaldt vær med snø.

En av dagene dro jeg sammen med de to yngste mine på en passelig tur,

for en som ikke har vært så ivrig til å komme seg ut i det siste, meg selv altså…

Denne dagen var det ikke lett å holde seg på beina, glatt som det var med is og snø

og jeg måtte gi tapt etpar ganger…

Ingen store skader heldigvis…

Litt farlig utpå kanten her, men vi gav oss tid til å ta noen bilder selv om vi ikke kom oss hjem før det ble mørkt.

Travle og folksomme dager har blitt rolige. Nyttårsaften  likeså. Jeg og mor  hjemme,

hun som mot alle odds overlevde året og er på en lang bedrings vei…

Nå er alt tilbake til normalen ,

eller kanskje ikke…

Ingen vet vel hva som hender i et helt, blankt nytt år?

Ønsker  alle et GODT NYTT ÅR!