Det er knekkebrød tid. I alle fall er det det jeg helst har med på nattevaktene min på denne tiden…Er flere her inne også som baker knekkebrød i disse tider. Som f.eks. spisogspar sin blogg. Se HER
Det kan være greit å prøve ulike oppskrifter så man ikke går lei. og baker man selv vet man nøyaktig hva man får i seg.
Jeg blir like forbauset hver dag det mørkner. Mørkt nå, allerede? og jeg ser på klokken…Når dagene blir kortere er det nok best å stå tidlig opp og få nok lys mens det varer, men for nattmennesker som meg er det vanskelig, og må helst planlegges.
I går passet det fint å gå ut en tur, og jeg ringte til en søster som også hadde tenkt seg en tur. Jeg hadde lyst å gå oppover mot fjellet, nærmere bestemt Løvstakksfjellet. Ville gå en vei vi ikke hadde gått før. Vi hadde ettermiddagen fri og møttes midt i mellom der vi bor.
Terrenget var bratt her, men jeg synes vi er i bra form begge to. Min søster er vant il å ture ofte, jeg trener helst inne. Denne steinen lå midt inni skauen.
Vi fulgte stien, turte ikke annet, og var ikke helt sikker på hvor langt opp vi skulle gå, for helt opp hadde vi ikke tenkt oss. Dette på grunn av mørket kunne komme før vi visste ordet av det. For noen år siden gikk min datter og noen veninner tur her og hadde feilberegnet tiden. De kom seg halvveis ned igjen, så var det plutselig stummende mørkt rundt de. Min datter greide ringe med mobil med lite batteri på, til meg. Jeg forstod alvoret, og ringte politiet. Det blir virkelig svart når man står der langt uti terrenget uten lys… Enden på den historien ble at de kom hjem i politibil…..
Hit kom vi, men ikke lenger. Vi snudde og gikk samme vei nedover. Det har regnet endel i det siste, så det var endel våte steder å tråkke ned i . Jeg greide meg, men min søster tråkket skoene sine svart og våt to ganger…:) Til mye latter måtte jeg bare ta dette bildet
Det blir mye prating på søstertur, og kanskje vi glemmer å se oss godt nok for….. Det begynte å skumre på vei nedover. Men flott er det når solen er på vei nedover
Min søster får gå først nedover, så hun ikke skal bli enda mer våt…:)
Jeg vil nok ikke gå denne veien opp neste gang, for her var bratt og ulendt, men heldigvis er her mange veier til toppen.
Her står bilen min og venter. Tusen takk for fin søstertur, pratetur og treningstur!
Måtte bare dele potethjerte jeg fant i posen med poteter en dag…. For noen dager siden dro vi- min datter, 2 barnebarn og jeg, på tur dit potetene kommer fra. På landet. Vi hadde bestilt mat på forhånd.Fiskesuppe hos min tante og vafler hos mor. En dag sammen , 4 generasjoner som er glad i hverandre= godt for hjerte……
Det var aller første “visningstur” for den siste nye i flokken som har blitt noen uker nå. Vi ville på besøk til oldefar, ta bilder av oldefar og oldebarn sammen. Og selv om han bor på sykehjemmet med Mr. Alzheimer og ikke husker at vi har vært der når vi lukker døren til rommet hans, og går, så er det noe med følelsen…..jeg tror han føler en ro ved at noen som er glad i han har vært der en stund…..
Den lille ligger i oldefar sin seng og sover, selv sitter han i stolen sin. Tre-åringen, som er blitt storebror er litt skeptisk til hele oldefar, han synes han er litt rar kanskje? Det han vet er at oldefar er glad i chips så det må han ha med når han drar på besøk….
Vi må ta bilder og “snapper” rundt til familien hvor vi er. Far er veldig glad i bilder, det er noe håndfast han kan ha hele tiden rundt seg , og kan ta frem når han vil. Han spør hele tiden om ikke han kan få bildene,nå, med en gang….Ikke til å forstå disse “nymotens” måtene å ta bilder på , med telefon….
Han må holde den lille så vi får ta noen bilder av den aller eldste og den aller yngste i familien, men jeg vet av erfaring at far ikke liker å holde babyer. Det er noe som jeg som er eldst av seks søstre husker…. Dette holder enda stikk, han er tydelig på at han ikke vil holde i denne nye lille kroppen alene, men når jeg holder sammen med han går det bra….
Vi drar videre til min tante som er en fantastisk kokk og har laget nydelig fiskesuppe til oss. Jeg har på forhånd spurt henne om hun kan lage suppe til oss i all enkelhet. Min tante og onkel har alltid full frysen i fiskemat, og jeg vil ikke at det skal være for mye arbeid med matlaging når vi kommer. De er tross alt “opp i årene nå”. Men min onkel som er over 80 og min tante som fyller 80 neste år drar og fisker , så vi får helt fersk fisk med ulik tilberedning ved siden av suppen! Og jeg som ba om noe i all enkelhet…..
Så går vi ned en trapp og opp en trapp til min mor og får nystekte vafler. Det er hun ekspert på…Jeg drar alltid god og mett når jeg har “tatt runden” på landet….
Mor har vært på sydentur for noen uker siden og har kjøpt med seg , av alle ting, en dansende og støyende ku! Den finner hun frem og setter på-knappen til alle som kommer innom. De minste er helt facinert, vi voksne får latterkick. Hun har også hatt den med til min far….Så den har fremkalt latter overalt… Det var vel det som var tanken bak….
Så drar vi hjem igjen , -hver til vårt- etter en fin dag. Jeg er glad vi kommer oss hjem før mørket senker seg, for jeg liker ikke kjøre i mørket lenger. Det er noe med alder og øynene , hører flere som forteller om akkurat det…….
Langsomme oppvåkninger til dagen som kommer, er noe jeg har blitt vant til….. Jeg har alltid hatt mareritt om å bråvåkne og begynne å skynde meg for å rekke gjøremål.
Jeg har vært der før ,når alle skulle avgårde, og føler jeg har tatt min del av det….. Nå når jeg bare jobber natt og ungene er voksne er det ingen ting å skynde seg for. Og det er en av mine goder i livet nå….
Helgen er allerede kjørt…. Jeg har tre netter foran meg på jobb, og vi skal SKRU KLOKKEN TILBAKE lørdagsnatt. En ekstra time å jobbe uten betaling, og siden jeg jobber turnus med annenhver helg treffer jeg denne helgen rimelig ofte….
Jeg hadde ikke tenkt å stå opp før etter 12 i dag. Jeg hadde en avtale med en varmepumpemann , men jeg hadde gitt beskjed om at han måtte ringe før han kom, og det måtte være etter kl 12.
Jeg våknet 11.30 og følte på meg at jeg burde stå opp. Det er vel noe med den intuisjonen…. Med morgenkåpe på kikket jeg gjespende ut vinduet på badet. Oh… my…Det stod en mann der, en halvmeter fra meg, heldigvis på utsiden, men likevel… Mørk og pen var han og…. Ka svarte gjorde han her “midt på natten”?
Det var varmepumpemannen! Snakk om flying start…Han måtte heldigvis hente noe verktøy i bilen , så jeg fikk hivd på meg noe klær. Men trøtt i trynet og usminket….Ikke særlig gøy å hilse på folk da…synes jeg.
Han hadde navnet mitt, men telefonnr. han hadde fått oppgitt var feil. For han hadde tenkt å ringe….Søker man på mitt navn , finnes jeg ikke , jeg deler nemlig navnet mitt med en kjendis, og det kan ha sine fordeler…Jeg er ikke så lett å finne, kan man si…:)
I alle fall, han måtte jo få komme inn siden han var her, og jeg fikk greie på at jeg selvsagt burde skifte ut hele varmepumpen. Den er ca. 8 år og var visst moden for utskiftning.
Jeg er mest redd for brann, og jeg hadde aldri hatt service på den. Det han kunne fortelle meg om varmepumper da var følgende:
-De kan ikke begynne å brenne.
-De varer ca. 10 år
-Man bør ha service på de annethvert år.
De er svært strømbesparende og man trenger ikke bruke varmekabler.
Jeg burde selvsagt kjøpe ny hos han, og jeg kunne få en nedbetalingsavtale med rentefritt 2 år. Så langt , så bra…
Det viktigste han fortalte meg , nest etter det med at den ikke kunne begynne å brenne da, var at jeg kunne bruke den til den stoppet! Og dette liker jeg! Skal ikke så mye til for å glede meg….:)
Nå skal den brukes i vinter. Om det ikke blir så svinkaldt så kan det jo hende den tåler en vinter til……
Men det med varmekablene kunne vi ikke bli enige om. Varme i gulvet liker jeg å ha , selv om det er dyrt. Jeg liker å ha det kaldt , trenger ikke være mer enn 21 grader inne, men jeg vil ikke fryse på føttene…
Varmepumpe er i alle fall noe jeg kan anbefale. I tillegg til å varme opp hele huset og være strømbesparende, bruker jeg den også til å tørke klær . Jeg har klesstativet stående på gulvet under pumpen om nettene på denne årstiden. Så nå får vi se om jeg får ha glede av den en vinter til….
Jeg har fått en mystisk påminnelse. Fra treningssenteret mitt….De har visst ikke sett meg på noen uker….:)
I dag hadde jeg store planer om å ta meg en tur, fordi det har blitt for mye av gode saker og ting i det siste…Det er jo den årstiden det er lettest å spise for mye av søte og andre kaloririke saker, er jo snart Jul…. og lenge til neste bikinisommer….
Senest i går hadde jeg en finfin unnskyldning for å spise litt mye av slikt. Spesielt av den nyyyydelige kaken jeg har oppskrift på her og min søster hadde bakt:
Men da var jeg og feiret en søster , og da kan man spise kake med god samvittighet, synes jeg….
I allefall har jeg nå fått en påminnelse fra treningssenteret, og jeg hadde planer om å ta en tur i dag. Jeg har for øvrig akkurat stått opp og fått en kopp kaffe i meg, siden jeg jobbet i natt. Så det blir nok en stund til enda…
Men så er det et slikt vær der man helst ikke går ut i dag, virkelig ufyselig ufsevær….
Er du “flink” å følge påminnelser du får, fra treningssenteret, tannlegen eller andre ufselige ting man får påminnelser om?
Å være tett på døden er en naturlig del av min jobb, men hver gang er unik.
Da jeg kom på jobb en kveld denne uken, var jeg litt spent på om døden hadde vært her. Men, nei, mannen vi ventet på skulle forlate oss for godt , var fremdeles her. Noen bruker lang tid på å dø, og strever lenge. Det tar den tid det tar….
Vi var en ekstra på vakt denne kvelden , så vi kunne dele på tiden med å sitte hos han. Det er viktig, også for oss pleiere at noen er tilstede hele tiden. Spesielt i den siste fasen. Ingen skal behøve å dø alene. I alle fall ikke om det er ventet.
Timene denne natten gikk, og som jeg har opplevd det før, så er resten av avdelingen stille . Alt har en ventende ro over seg. Ingen beboere som vandrer i korridoren, ingen som bråker med noe, alt er bare avventende stille……
Jeg går litt til og fra , og hører den surklende pusten når jeg åpner døren. Vi pleier deg så godt vi kan , og grytidlig om morgenen får du endelig slippe….
Vi rekker å stelle deg for siste gang før vi går av vakt, du ser fredelig og fin ut nå. Vi ordner til det vi kan, så pårørende kan komme og ta farvel….
Når jeg kommer ut i den friske luften må jeg skrape bilen for is. Det er den første frostnatten…..En fin natt å dø på….
Det blir litt vanskelig å sovne da jeg kommer hjem. Gjorde vi alt riktig…? Har vi husket….? Jeg hører enda pusten din…
Jeg sovner , og står opp ut på ettermiddagen. Jeg føler for å være sammen med noen i den andre enden av livet, og drar en tur til mine barnebarn og er mormor for en stund.
Jeg bærer rundt på den lille som er noen uker gammel nå, bysser på deg, du har visst litt vondt i magen i dag… Jeg snuser inn den gode babylukten, bytter bleie på deg og bærer igjen….Så får du mat av mammaen din, er bare hun som kan gi deg det nå…
Storebror på tre år nekter å dusje , og vi kompromisser med helvask , for nå er det snart leggetid. Det viktigste er visst fotvask. Kan ikke gå i barnehagen i morgen med sure tær. Siden mormor ikke har brillene på, blir hun “lurt” til å ta helvask med mikkemus-shampoen. Dufter godt nå, må jeg si…
Så er det godnatt, for mormor skal gå å legge de gamle etterpå. Jeg får lov å synge “kjære Gud jeg har det godt…..” før jeg går, for den sang din oldemor til meg da jeg var liten…
Så er det tid for en ny nattevakt , jeg tar en tur hjemom først, og kjenner at jeg har fått litt ny energi. Kjenner at det gjør godt…..
Har fått tid til noen korte turer også denne uken og har tatt noen bilder fra solskinnsbyen:)
Akkurat slik følte jeg meg i dag, sur som en sitron og stresset……..Jeg hadde som vanlig handlet inn til helgen. Prøver å storhandle en dag i uken . Da havner jeg på OBS.
De har gode tilbud om man er medlem. Om man da ikke lar seg lure, for tro meg , det er lett , og jeg lar meg irritere….
Det er ikke fordi jeg ikke har råd til å la meg lure, for det har jeg, så mye er det ikke lenger jeg bruker til husholdning. Men der er heller følelsen av å bli lurt…
Om du gjør det til en vane å få med lappen fra kassen , og du gidder sjekke, kan jeg love deg at du vil få deg noen aha-opplevelser innimellom. Og kanskje spare deg for noen hundrelapper i måneden? For det er ingen vits å løpe etter tilbud om det blir feil når man kommer i kassen….
Jeg pleier sette meg på en benk og sjekke kassalappen før jeg går ut av handlesenteret. Det er heller regelen enn unntaket at jeg går tilbake og får ordnet opp i ting som er feil. Og av en eller annen grunn så er det på denne butikken det skjer.
Dette gjaldt også for dagens handletur. Jeg hadde handlet mye, og kjente det var irriterende da jeg også i dag fant feil. Men i dag var det faktisk litt min egen feil! Likevel, irriterende det også…. Så ble det en lett joggetur innigjen i butikken, utbytting av varer, tilbake igjen i disken utenfor, og alt ble ordnet….
Men jeg kjenner jeg bruker litt energi på dette, og kan egentlig ikke fordra å gå å handle inn til helgen. Kanskje det er bedre å handle litt mindre og heller flere ganger i uken?
HEI på deg! Jeg ligger her på sengen din og hviler….Mor har åpnet katteluken igjen og er livredd for at jeg skal dra inn fugler eller mus. Men hun tar sjansen…og lukker meg inne her av og til når hun skal sove. Det er godt å kunne gå inn og ut av huset som jeg vil igjen…. håper ikke mor stenger igjen luken på en stund.
Når du kommer hjem skal jeg sove her sammen med deg, om jeg får lov….
Forresten så får jeg ikke lov å gå ut på terassen mer. Mor skal kjøpe fuglebrett sier hun….
I går hadde jeg besøk av to små menn, og den minste som er “helt ny”, hadde på seg disse plaggene som mormor har strikket i all enkelhet.
Det er jammen en heldags jobb med slike små, og denne minste liker å “være på armene”, så mormor måtte bære og bysse en stund. Han er så liten enda, og jeg merker at jeg helst vil at han skal være så mye i ro hjemme som mulig. Turer til mormor og andre i nærheten er greit, men ikke ut å fly utenlands enda, selv om det er på besøk til tante i Stockholm…..Det går mot vinter, man skal “holde seg heme”…….
Da jeg hørte om planene, sendte jeg en “redegjørelse” der jeg ba henne vente til våren…., og jeg kom med et forslag som jeg synes var bedre….I alle fall for nervøse mormor-tanker……Og svaret fra min datter , det var slik: “alt du går og kverner på…..”:)
Så tar jeg en annebe . Hun delte noen nydelige bilder fra hjemme hos seg her en dag, og jeg vil dele mine bilder på veggene i min stue. Stuen min er todelt, og det går fint å blande helt ulike bilder da. Synes jeg da, og jeg har ingen som jeg må krangle med om hva som skal være på veggene mine….:)
(har fått med en bordlampe her ser jeg:))
Dette er arvegods fra min kjære tante. Jeg liker egentlig ikke malerier, men dette får være det ene….
Dette er brodert, og min søster laget det til meg for mange år tilbake….
