Takk til evaswindow for fin oppfordring. Det er ikke så lenge siden jeg brukte ordet heldig her i et innlegg. Det handlet om min siste store heldige opplevelse, når jeg fikk svar på mammografiundersøkelsen min og jeg ikke hadde brystkreft. Da følte jeg meg heldig da…
Heldig er jeg først og fremst fordi jeg er født i dette fantastiske landet, med alt det heldige som følger med det. Alt fra trygghet, tilhørighet, 4 årstider, frisk luft, alle muligheter jeg har for å ha et godt liv….
Jeg er heldig fordi jeg er født inn i en stor familie , der vi er glade i hverandre , bryr oss om hverandre , støtter- og hjelper hverandre…..
Jeg er heldig fordi jeg har fått fire barn som har blitt voksne, og lever sine egne liv på en måte som mor er stolt over…
Jeg er heldig , fordi jeg opplever gleden med å ha fått to barnebarn….
Jeg er heldig som har god helse, har en jobb jeg trives med- der jeg kan være noe for andre…som trenger meg…
Jeg er heldig som har et hjem som er mitt eget,….der jeg kan sitte oppe til sent på natten….. legge meg når jeg vil og stå opp når jeg vil-finnes mye frihet i det…:)
Jeg er heldig fordi jeg har gleden av å få bli en del av bloggmiljøet, med alle dere flotte bloggere som finnes her inne…
Jeg er heldig som har evnen til å glede meg over både store og små begivenheter i livet ……..og det er en fin ting å kunne skrive det ned og samtidig kjenne på den gode følelsen av å være heldig….
Jeg fikk oppskriften av min niese en dag jeg var på besøk. Hun bakte den mens vi var der, så jeg visste at den var god. Jeg liker å få oppskrifter av andre, og det er koselig å få fra ungdommene i familien.
Her er høy karboføring , men sukker må man ha for sin mentale helse, det har min datter sagt…:)
En natt her forleden var jeg på ekstra vakt på en annen avdeling enn der jeg har fast base. Pasientene var ukjente for meg, og en av de som var en natterangler var en mann med dement diagnose. Han hadde jobbet på båt og vi hadde mye å prate om, for språket hadde han enda i sin makt. Da han var klar til å legge seg , fulgte jeg han inn for å hjelpe han tilrette.
Så sier han : ” Har du lyst å se hva jeg har i nattbordskuffen min “? Ja, selvsagt ville jeg det (nysgjerrig som jeg er:)) Han dro opp skuffen , tok noe i hånden sin, og viste meg stolt.
” Se. Jeg har fått den av min kone”, Han smiler mens han sier det… Av alle ting en mann kan ha i nattbordskuffen sin, så hadde han en stein . Og ikke en hvilken som helst stein, men min nr.1 stein. En AMETYST. Til og med en vakker og ganske stor Flower Ametyst….:)))
Jeg måtte bare smile igjen, og skryte uhemmet av den fine steinen….
I går var jeg så heldig å ha besøk av noen i familien. Vi var ganske mange, og jeg er stadig glad over å ha plass. Plass til et stort spisebord. Det tenker jeg å fortsette med selv om jeg flytter. I det minste å ha plass til et stort spisebord, fordi det er så viktig….Andre ting kan heller ha mindre plass.
Bildet over her er en gave mitt barnebarn hadde med til meg. Han har laget et nydelig bilde av høstblader (med god hjelp av sin kreative mor). Og så kortet da…Men nei, jeg vil i grunnen ikke at høsten skal være starten for noe nytt og spennende , det er fint slik det er nå……:) Men tanken er god den…
Løker som jeg i dag har plantet, med løfte om en ny vår…..Har plantet endel løker ut i dag, kanskje jeg skal gå å finne noe granbar å breie på, vet ikke om man skal det, men jeg pleier gjøre det…
Noen nydelige blomster fikk jeg også av en søsterfamilie:
Dessuten var mitt yngste barnebarn for første gang på besøk. Så gårdsdagen var en flott dag! Her skinner solen så jeg må gå meg en aldri så liten tur ut , det er synd å la vær for jeg skal sove bort flere dager denne uken….
Førstemann til søndagsfrokost, eller førstemann som våkner og får lyst på frokost, kan bake disse gode rundstykkene. Jeg smakte de for første gang for to uker siden, da jeg var i Stavanger på søsterhotell. De var gode og mettende og svært sunne…..
HER ER OPPSKRIFT:
3 egg
2 dl melk
6 dl havregryn
1 dl solsikkefrø
1 ts. bakepulver
1 ts. salt
2 raspede gulrøtter
Pisk egg lett og tilsett resten. La røren deigen svelle en stund. Form til 6 rundstykker og fordel på stekebrett.
Har du noen gang fått innkallelse til mammografi ? Når du kommer opp i min alder så får man innkallelse annen hvert år. Jeg har fått innkallelse en gang før, men feiget da ut. Det var det to grunner til. Jeg har for mange år siden tatt en brystreduksjon ( selv om det slett ikke ser slik ut i dag, de vokste visst opp igjen …..:) Det er ikke meg på bildet, selv om jeg hadde ønsket mg en liten B-cup. Store bryster er for meg bare i veien , både når man kjøper klær og når man skal trene…..
Etter den operasjonen har jeg alltid vært litt ømfintlig over brystene, og ved mammografi skal de jo ligge i ganske mye klem for å få skikkelige bilder, og dette gjorde at jeg var redd det var for smertefullt.
Den andre grunnen til at jeg feiget ut første gang, var noe med overdiagnostisering, som jeg hadde hørt om.
Denne gangen kjeftet jeg på forhånd på meg selv og mente det fikk nå være måte på å være pyse…. Så jeg møtte opp.
Undersøkelsen gikk fint, selv om det var litt ubehagelig. Når jeg var på vei ut derfra, måtte jeg spørre angående det med overdiagnostisering. Jeg fikk til svar at om de finner det som kalles forstadiet til kreft, som kan utvikle seg til kreft-, så behandles det også med kirurgi.
Da var det bare å vente på svar, for det får man uansett utfall. Jeg må si jeg synes ventetiden er lang, og jeg tenker: “Hva om de finner noe , spesielt forstadiet til kreft, vil jeg da likevel operere?” Undres også på om det er mange som ikke går til disse undersøkelsene….
Jeg vil jo egentlig anbefale , selv om jeg ikke lover å gå neste gang….
….Med å fylle år. I går. Det står på trykk allerede her inne…. Dager midt imellom store tall forbigåes i stillhet, og for meg var det også midt i mellom to nattevakter. Men å gå en tur med en søster hadde jeg heldigvis tid til, så jeg pakket med meg litt eplekake, andre søte saker og så møttes vi i skogen, nærmere bestemt Canada skogen. Der det er fint turterreng.
Vi gikk oss en rundtur, og fant oss et sted å sitte ned en stund, selv om det begynte å yre litt.
Både frisk luft, det å bruke beina og ikke mint sosial kontakt kjennes viktig. Kanskje det er det jeg skal bli flinkere til i mitt nye år? Det kan bli mange timer alene på jobb, og dager midt i mellom er jeg veldig usosial, og “dorsk”. Har egentlig bare lyst å være i fred med meg selv. den som jobber natt forstår det….
