Tenker alltid når jeg går over broen her og videre utover bølgekraftverket, at det kanskje er siste gang jeg går her…
eller rettere sagt, det som var et bølgekraftverk en kort stund , for kraften i vind og vær er voldsom her ute og det ble banket sønder og sammen etter kort tid…
Vind og vær ødelegger rekkverket på siden av broen litt etter litt og nå er det nesten ikke noe igjen, og ingen, hverken kommune eller grunneigere vil ha ansvar for denne broen , så turen over det lille sundet her er på eget ansvar…
Det er bare så facinerende å gå her . Man får brukt seg fysisk med å forsere steinurene bortover før man kommer videre hit
Er fristende å gå for nærme, man må passe på…
Denne dagen hadde jeg turselskap. Søster var hjemme i hytteleiligheten og
var med på sin første tur hit denne dagen. Kjekt å være den som kan vise frem…
Her har vi gått videre, til enden og må ha med noen solbilder
I går var jeg og passet den foreløpig alle minste gutten i familien, barnebarnet mitt på 1,5 år.
Det var for aller første gang
at jeg skulle passe han og legge han uten at mamma og pappa var tilstede…
Litt lei seg var han når mammaen gikk, men ingen gråt som jeg hadde forventet.
Jeg gjorde som jeg fikk beskjed på ved leggerutiner, både leste og sang før jeg satte meg til på en stol på soverommet så han så at jeg var der…
Han sitter helt i ro på fanget og følger med når jeg leser for han, det varmer farmorhjertet at han gjør det, så liten som han er enda…
Alle, både mine barn og barnebarn har vært glad i bøker…
Det var når han kom i seng at han ikke var rolig lenger. Han turnet rundt og hadde en oppvisning som jeg aldri hadde sett før. Tilslutt var både han og jeg så svett at vi måtte lufte, opp med vinduet,-” farmor må ha luft , Magnus må ha luft og dynen må ha luft…” Etterpå la han seg ned og øvde på ordet luft..:)
Det tok lang tid før han nådde drømmeland, men jeg var så fornøyd over fravær av gråt…,
at det gjorde ingen ting…
I dag er jeg glad jeg slipper å gå ut om en dør…
Det blåser og regner noe voldsomt , da blir det ekstra kaldt inne så jeg fyrer i ovnen noen timer…
Babyteppet er strikket i Lille lerke garn, jeg er glad i å strikke med det garnet.
Dagene er fremdeles korte , i alle fall med mye nattjobbing…
Men det hender at jeg tar meg en aldri så liten tur ut på glatten når det er sol og vindstille.
Snø er det ikke, den legger seg liksom ikke til her ute i havgapet.
Jeg ser det når jeg kjører til Bergen på jobb, der har det vært snø, når det her hjemme en liten time kjøretur unna er bart…
men frost og glatt.
Når man beveger seg ute.
En dag det fristet med en ettermiddagstur var det nedover bakke-glatt, oppoverbakke-glatt.
Da jeg gikk runden min.
Jeg såg en som var på vei nedover bakken sin, og gav meg tilkjenne så hun ikke skulle kveppe til og gå i spagaten…
og jeg tenkte, hvorfor i alle dager må du ut å gå i dag, du er snart hundre år…
Det går bra sier hun når jeg spør, “eg har lesta utapå skona, eg kjøpte de hos ein sigøyner i Bergen og de e så store at eg kan ha de utapå skona…”
Ja, ja, tror ikke det kan utkonkurrere brodder men men …
Jeg går videre og stopper et stykke fra så jeg ser hun kommer seg ned hvertfall…
Vel hjemme spiser jeg frokost, ettermiddagsfrokost er det alltid for meg, nesten alltid…
Jeg har god utsikt over nærområder fra kjøkkenvinduet mitt og ser en som går og “skøyner” på marken foran meg. Lufter hunden, går bak huset, vel da er hun vel inne igjen. Men hverken lys eller tv er på…
Jeg lar det gå en stund, hva om…
Jeg skal på nattevakt og skal gjøre meg klar og orker ikke mere hvis om atte….
Jeg ringer! og tenker i samme øyeblikk “Gu for en stril eg har blitt”….:)
Alt bra med min tante, hun fortalte meg nøyaktig hvor hun hadde gått…
Og mens “han blæs kvit” på fjorden så er vi tre søstre som planlegger en lang vandretur til sommeren.
Er godt å ha noe å glede seg til, og vi levde lenge i håpet om å komme oss avgårde når det ble sommer…
For akkurat det var slett ikke gitt i begynnelsen av fjoråret…
Jeg går turer… Både alene og sammen…
men frykter litt at jeg er i heller litt dårlig form til en lang vandretur…
Jeg drar på middagsbesøk til eldste sønn og familie der jeg får servert noe jeg ikke hadde spist før…, og som jeg tok med i innlegget kjøttfri ukesmeny senere.
I slutten på februar var det min tur å bli Covidsyk, og siden jeg ikke hadde kjøkken i underetasjen der jeg bodde, så var det mor som måtte lage og servere meg mat i trappen…
En underlig tid…:)
MARS og APRIL
Mars måned var en usedvanlig fin, ja, marsmåned, på værfronten. Det gjorde dagene mye lettere for meg som synes akkurat den måneden er tung å komme seg gjennom…
Men krigen som hadde begynt å rase opptok meg ,-som så mange andre-,
mye denne tiden,
jeg hadde ett innlegg der jeg hadde noen tanker omkring den…
Jeg lager kjøttfri ukesmeny på blogg…
Helgebesøk av barn og barnebarn, og oppdaget et nytt kunstverk ved Ormhilleren…
Det var fint å bevege seg ute… Her er yngste sønn omtrent på stedet der den nye dagshytten nå har kommet opp.
APRIL. Livet begynner å skje, våren våkner på virkelig og jeg gleder meg over både skjorer som bygger reir og møkkakjerren, eldste barnebarn som ble hele 10 år m.m
Vi tre søstre som hadde planlagt pilgrimsvandring bestilte enveisbillett til Porto, enda ett skritt nærmere reisen vår…
Vi tar turen til Norheimsund til en søstersamlingshelg.
April er den store turmåneden min, jeg går flere kystpassturer ,
livet er best UTE, det begynner å bli fargerikt og flott…
MAI
Jeg tar turen til Stockholm og tilbringer noen dager der med min datter, samboer og barnebarn, vi drar bl.a på båttur, som er Ailo sin aller første…
Hjemme igjen feires 17 mai, og i år kan jeg feire hele dagen, fra å gå i tog ett stykke på formiddagen, til å være sammen med familie hele dagen, en sjelden 17-mai for meg…
I slutten av mai feires konfirmasjon til min niese, en søsters 4 og siste konfirmasjon…
JUNI
Tur over vidden i tåke en stund på veien, sammen med en av søstrene mine som neste måned skal bli med på langtur…
Her er søster (nr.5) en annen dag i juni. Juni var en kald måned…
Kystpasstur med Sølvi der vi tar en avstikker og sanker noe grønt som skal bli til noe godt…
I slutten av juni feires det to store dager i Jotunheimen
Min eldste sønn feirer 40-årsdagen sin og dagen etterpå gifter han seg.
JULI
Denne måneden er kald , men vakker likevel. Jeg har sen ferie så jobber meg gjennom og steller med tomatplantene…
Mor flytter denne måneden til sin helt nye leilighet, så det er egentlig en travel måned på hjemmefronten…
20 juli drar vi på lang vandretur fra Portugal til Spania-Santiago. Tre søstre på pilgrimstur -noen av dagene en strabasiøs vandring…
Vi kommer oss frem til Santiago de compostela og drar hjem igjen i begynnelsen av august. Turen er godt dokumentert på blogg i flere august-innlegg…
AUGUST og SEPTEMBER
Vel tilbake fra pilgrimstur har jeg enda noen uker ferie.Svenskene kommer hjem og det er gode familiedager sammen
Mor begynner nå på stråling da hun har fått spredning av kreft, samtidig som både hun og meg etter beste evne prøver å bo oss inn hver for oss , vi som har bodd sammen i 3 år har nå blitt aleneboere begge to.
September var varm og fin, det gikk bl.a. å gå på Ormhilleren og være der noen timer
Hagen var fremdeles fargerik, men kveldene ble merkbart tidligere mørkere…
En lang kystpasstur, for hjemme var det ikke så greit å være på dagtid
Der var det arbeidsfolk som til slutt fikk gjort det fint. Synes jeg…:)
OKTOBER
I oktober ble jeg 60 år og det ble feiret i flere omganger og både hjemme og ute…
NOVEMBER og DESEMBER
Snøfattig vinter i år, bortsett fra noen desemberdager. November ventet jeg på operasjon, ble operert, fikk store isjasplager i etterkant og var sykmeldt til langt uti desember. Mye ligging på sofaen og strikke og bare ta alt med ro…
Samtidig som julemåneden ble usedvanlig rolig og jeg hadde TID
I begynnelsen av desember feiret vi mors store dag. 80 år. På forhånd.
Da kunne vi samtidig feire at hun var kreftfri! Og jeg tenker at det var fra den dagen hun kunne nyte livet til fulle i ny leilighet…
Det ble plutselig jul. Vi “bobler” oss inne…
Min datterfamilie i Stockholm kom hjem, selv om jeg hadde delte følelser ifht.det , da hun skal føde tidlig i februar…
Jeg pustet lettet ut da de var hjemme hos seg selv igjen, samtidig som jeg var glad for at de kunne komme og være her en desemberuke.
Julaften var mine tre yngste barn her og 3 barnebarn, tante og onkel i søre enden og mor.
Noen av oss dro i kirken, det pleier vi. Noen passet maten, noen lå nedenunder og kastet opp og ja, julaften kom og gikk og jeg hadde hvertfall juleglede og julefred inni meg…
Nyttårsaften var det jobbenatt for min del, de siste dagene i året ble rolige…
Som før tenker jeg at året har hatt nok med dager å feire i vår storfamilie, glade dager, spennende dager på godt- store merkedager som 80 for mor, 60 for meg, 40 for eldste sønn, 10 for eldste barnebarn, mitt eldste og første barn sitt bryllup… Kjenner at jeg føler meg heldig bare med å skrive det…:) dager på reis, travle dager, men også dager på vondt, som jeg ikke har delt så mye av. Smerter har jeg gått rundt med store deler av dette året i gjennom, all spenning med mor og kreftbehandling…
Kanskje året mitt har vært som mange andre sitt, eller kanskje ikke…
Bildet over er fra en helt ny dagshytte som har blitt bygget fint til i terrenget på en tursti, kystpasstursti.
Rambogen som er navnet her har jeg gått noen ganger , men første gangen etter at hytten ble påbegynt.
Det er noen helt make rundt om i kommunen og flere skal det bli…
Alle turgåere kan bruke disse, og tenker at hyttene kommer til å bli godt besøkt. Synes folk flest er flinke til å komme seg ut.
Det var søster på bildet her og jeg som tok turen denne uken. Fordi det var tid og vær.
Jeg har hatt fri noen netter og har fått brukt dagene til litt av hvert…
Rydde og vaske bort julen , kjørt med boss, førstegangsbesøk i ny hytteleilighet , bl.a.
Bildet her er fra førstegangsbesøk i ny leilighet. Da fikk vi,- tre av oss søstre -,en aldri så liten pratestund om stort og smått…
Gårdsdagen var jeg hos eldste sønn sin familie som har vært bortreist i julen. Den aller minste hadde brukt tiden godt og lært seg mange nye ord, til og med på dialekt…:)
Før jeg gikk fikk jeg lest godnattbok og det er jo en farmortillitserklæring…
Da er det snart tid for å komme seg i bilen til ny arbeidshelg, det regner og blåser fra alle kanter, men siden jeg sover bort de neste dagene er jeg ikke så værsyk …
Selskap hadde jeg da jeg så på fyrverkeriet, men som jeg har opplevd før, våkner de til helst noe senere en nyttårsaften…
Jeg har vært på jobb og det ble sen morgen i dag. Kl ble 17 før jeg hadde sovet nok.
Heldigvis har jeg opptak av julekonserten i wien, den vil jeg jo ha med meg!
Tenker lage frokost og høre litt av konserten før jeg drar avgårde på nattevakt igjen.
Jeg har rikelig med sjokolade med meg inn i det nye året og januar blir slett ikke sukkerfri for min del…
Sjokoladen i glasset er laget slik: Smeltet mørk sjokolade, eller en blanding av mørk og lys , som jeg valgte, 2 plater.
Blandet oppi en håndfull marshmallow, dumle, peanøtter og tørket tranebær.
Settes i kjøleskap til den er stivnet og knekkes i biter.
Ikke alle som likte dette like godt som jeg, min sønn sier at hjemmelaget er aldri så godt som kjøpesjokolade…
Ønsker hermed alle et godt nytt år, håpet er mer fred i den store sammenhengen, mindre bekymringer i hverdagen, kjenne på at livet er godt å leve hver dag selvom…
og ellers les talen til kongen, jeg henger meg på den, kongen er en god mann…
