Det har vært flere slike kvelder med nydelig måneskinn,
der man kan stå lenge på trappen og bare glane…
Men det har vært en travel uke. Med mye kjøring.
4 jobbenetter, 2 barnepassdager…
innimellom tilreisende, effektive tømrere, som har vært på overnatting for å legge gulv i nederste etasje…
Jeg ante ikke hvor lenge de skulle bli, måtte bare passe på at de fikk mat og seng…
Og det er da jeg er så heldig at jeg har mulighet til å låne noen senger i søre enden…
Plutselig var de bare ferdig og dratt igjen og gulvet lå pent på plass…
Nå regner jeg med at det bare tar to? arbeidsdager til før jeg kan flytte downstairs igjen…
Det har vært plass til mye i uken som har gått…
I dag har vi hatt årets lutefiskmiddag . Og jeg har fått fine roser.
Både hos min sønn og samboer og hos tante og onkel. De sistnevnte tror jeg var svært fornøyd med å bare gå ned en trapp og opp en trapp for å innta middagen , i stedet for å måtte kjøre til Bergen i vintermørket…
Og mor, hun hadde begynt som kjøkkenhjelp før jeg våknet etter nattens jobbeøkt. Ertestuingen var på kok og potetene skrelt…
Hun kom også med en praktisk gave til meg. En sirkelsag, jeg får garantert bruk for den, det føler jeg på meg…Og hvis ikke så kan noen andre bruke den for meg… Hun hadde faktisk vunnet den! Og litt verktøy har jeg…
Se bare her:
men sirkelsag hadde jeg ikke…
Og lutefisken var god. Men bevares hvor mye salt den trenger. Litt ulike oppskrifter på den, men min er som vanlig å la den ligge i noen timer med ett godt saltdryss over. Så inn i ovnen på 225 grader i 40-50 min. Med folie dekket godt over.Før du legger den i ovnen må du ha litt mer salt på den, og her kan du også bare være raus. I dag hadde jeg brukt litt lite, men jeg er så redd for å salte for mye…
En annen måneskinnskveld. November har vært raus med kvelder med måneskinn…
Da er det ikke fullt så vanskelig å komme seg gjennom denne tristeste og tyngste av alle årets måneder.
Synes jeg.
