Sofa forsvunnet mens jeg sov, og dager forsvunnet i januar…

Jeg får sitte på denne her og være fornøyd med å slippe å sitte på gulvet…

for sofaen forsvant mens jeg sov i dag…

Jeg visste om det, men når de kommer og henter den midt i sovetiden min…

så det litt merkelig ut når jeg våknet i dag..:)

Min yngste sønn som er på flyttefot  trengte sovesofaen sin som jeg har oppbevart -og brukt etter at jeg flyttet hit…,og han var det som var “tyven”. Mor var heldigvis hjemme for de hadde fått med seg riktig seng og kommode i tillegg…:)

Her ligger et sørgelig syn av den nye sofaen, og jeg krysser fingrene for at den kommer på plass i løpet av helgen…

Det var forresten problematisk å få den i hus, sammen med noe annet fra Ikea.

Etter at jeg flyttet på meg er Ikea nemlig ikke interessert i å kjøre møbler så langt ut i distriktet som jeg bor.

Så der stod jeg ved disken for hjemkjøring av varer, og selv om jeg på forhånd hadde avtalt med de om å få kjørt sofa og annet,  var det plutselig for langt for de å kjøre…

Jeg kan ikke kjøre annet enn min egen bil, eller rettere sagt, jeg tør ikke…

for Ikea har jo biler de leier ut til dette formålet, men nei, jeg tør ikke…

Da var det å henge på tråden til min snille nabo og fetter igjen…

som dagen etter tok turen sammen med meg og fikk alt i hus…

Ellers er jeg inderlig glad for at januar er over. Med 20  jobbenetter  har de fleste dagene bestått av soving,  spising, jobb og ikke så mye annet…

Det føles som dagene bare har forsvunnet fra meg…

Jeg er glad for litt sosial kontakt i uken som har vært, uten tenker jeg det kan være lett å gå i “nedstemtfellen”…

Jeg tok turen til eldste sønn og samboer en dag før nattevakt og fikk servert deilig  hjemmebakst til kaffen…

En av dagene  var jeg og hentet barnebarn og tilbrakte noen timer i hjemmet der. Jeg vet det blir litt lettere for min travle datter når jeg har sjansen til å hjelpe til aldri så lite…

Når eldstemann var med mammaen på noe trening var yngste på 4 og jeg hjemme alene. Da måtte vi gjemme unna smokken en stund, for han kan ikke vise til alle at han bruker den , når han er stor gutt og går i mellom2-gruppen i barnehagen…

Vi gjemte den når vi “facetimet ” min datter og barnebarn i Stockholm, for vi måtte jo få høre at den aller minste har begynt å snakke svensk og si “mysigt”…:) Det betyr koselig forresten.

En dag dro jeg avgårde på trening og kveldsbesøk til en søster. Der fikk jeg egg med meg hjem, rett fra frittgående høner…

er spent på om de greier å holde de unna minken og andre plager… Denne gangen…

Jeg fikk servert fruktsalat, og frukt er noe jeg ikke er så flink å få i meg ,

men jeg akter å begynne å lage det av og til.

Det er et godt tips å få i seg nok frukt på, og smaker nydelig med vaniljesaus til… og berlinerboller, men det snakker vi ikke om etter trening og på en hverdag…:)

Får gjøre meg klar til månedens siste nattevakt, måtte den bli fredelig…

Nyte kvelden og sove godt til alle andre!

 

 

 

 

 

 

NATTmeny og dagplaner…

Når man har sovet nok kl 01 på natten får man liste seg opp trappen og håpe på at mor ikke har låst trappedøren…

Det hadde hun ikke i natt…

Da var det mulig å liste seg så stilt på tå opp på kjøkkenet og finne frem litt enkel nattmat. Te, ost og kjeks, mandler og nøtter får holde til morgenen kommer.

Ikke så enkelt å være musestille i et hus som knirker nesten hvor enn man setter foten men ellers er jeg en mester i å være lydløs…

Det blir man når man jobber nattevakt på en post med demente med utagering og utferdstrang om det så er natt eller dag…

Grunnen til nattevåkingen min i natt er at jeg ikke fikk sove etter endt nattevakt i går natt og hadde tenkt “å døgne”. Det gikk ikke så bra, jeg kapitulerte kl 19 i går kveld , selv om jeg hadde sovet to timer på ettermiddagen…

Jeg våknet kvikk og uthvilt kl 01 i natt.

Anbefaler forresten denne saken over her. Stuen min er smal der jeg har sofa og tv og jeg var på utkikk etter et smalt bord da jeg fant denne tingen. Kan brukes til både bord og ha beina på. Barn kan ha den til å sitte på og mitt barnebarn på 7 mente jeg kunne bruke den til hundebur…:)

Jeg har planer om en travel formiddag, så nå er det om å gjøre å fortsatt holde seg våken.

Tenker jeg skal sette på tv og se på boliger ved middelhavet. Da kan jeg samtidig glede meg til den bestilte 14-dagers turen til de kanter i sommer…

Sove godt ,- de som gjør det og drømme noe fint…

Lite friminutt…

Alle forstår vel hva dette er…

Det hørtes i alle fall ut som om det var allmenviten…

en dag jeg var og hentet 7-åringen på skolen…

Det er på vei hjemover snakketøyet går, for når vi kommer hjem er det på hodet inn i spillverden, så mye han bare får…

Det er litt av en jobb foreldre har til å holde barn bort fra nettspill, men jeg synes min datter greier å sjonglere det ganske godt…

“Mormor, vet du hva jeg har bygget hjemme , det begynner på G og H, det er to ord. ”

Jeg tenker så det knaker, men greier ikke finne noe svar…

Han sukker . “Det er Gygrids hytte”.

“Åå, hvem er det…”

Det er selvsagt Harry potter og magi som er det helt store for tiden….

Han har sett filmene, mor og han leser bøkene, han har til og med Harry-potter briller og Harry-potter sveis…

 

I helgen var det et lite friminutt, det gikk an å bevege seg ut, uten å blåse overende eller ikke se noe som helst pga.regn…

Fy søren, det gjorde godt…

Lørdag var det endelig tid til kino for mormor og 7-åringen. Det har skjært seg flere ganger nå med planlagte dager…

Det var Dr. Dolittle -en fantasieventyrfilm med en eksentrisk lege som kunne snakke med alle dyr.

En fin familiefilm som selvsagt inneholder mye magi. Anbefaler gjerne. Og dessuten var det særdeles hyggelig å gå på kino med barnebarn. Heldigvis ble ikke lillebror sjalu engang…

Resten av dagen er det innetid, de skal overnatte og bli til neste dag, både mor og barn.

 

I går måtte vi en tur i skogen og se om hytten vi hadde begynt på stod fremdeles, og det gjorde den…

Vi laget litt mosetak og holdt på en stund alle sammen før det var tid for min datter og to barn å komme seg videre. Bursdagsbesøk og geocatch stod på planen…Helgene er travle for barnefamilier gitt.

Er ofte mye å rekke over.

Jeg er i alle fall takknemlig over å ha fått litt tid sammen med de,  og å ha fått vært våken på dagtid og sett lyset, for det trenger man virkelig. Det kjennes som et lite friminutt,  for uken som har begynt bærer med seg mye jobbing og dårlig vær…

Men det går mot lysere tider…

 

 

 

 

 

I januar skjer det ingenting…

Kanskje det er det som er greien med januar …

og kanskje det er like godt etter alt desember og julen hadde med seg…

at ikke det skjer så mye i januar…

Jeg sitter og leser Toves tanker i Tara blad, hun har en humoristisk måte å formidle på, noe som gjør at det fenger meg.

Selv om dagen hennes er like grå på utsiden som min med Norge i grått , grått , grått så tar hun på seg raggsokker og håndleddsvarmere og tenner stearinlys og prøver å dukke inn i forfatterverden…

Men pc hennes er infisert av noen lettkledde damer selv om hun ikke har  trykket på noen taster som skulle by på slikt…  En dataekspert må til og det er da tid for heller å lese noe enkelt og verdifullt…

Hør bare et dikt av Olav H. Hauge:

 

“Ny gul duk på bordet.

og nye kvite ark

Her må då ordi koma,

Her som er så fin duk

og så fint papir!

Isen la seg på fjorden

Og så kom fuglane og sette seg”

 

Jeg ler så tårene triller, og vet egentlig ikke hvorfor…

Jeg fortsetter med å jobbe meg gjennom januar med usannsynlig mange jobbenetter og sovedager.

God januar!!!

 

 

Reneste Fort Knox…

 

I hjemmet mitt har mor laget til det reneste Fort knox om nettene…

Er bare å glemme å komme seg inn, for dørene er solide og finurlig låst.

Skal jeg på kjøkkenet om natten- vi har jo litt ulike døgnrytmer-, og kjøkken har jeg ikke her i kjelleretasjen, ja da kan jeg bare glemme det om hun har lagt seg…

Hun låser nemlig døren til trappeoppgangen inne.

Vi  har en avtale på at hun  ikke skal gjøre det de nettene jeg er hjemme, men det skjer likevel…

Jeg kan jo gå ut og prøve utedøren, men nei, den har hun forsvarlig låst og de to nøklene vi har til den, har  jeg ingen av…

Den ene hun har , er gjemt inne et sted…

og den andre er gjemt hos naboen…

Så her en kveld jeg fikk lyst på noe i kjøleskapet rett etter å ha sagt godnatt, var det lukket og låst, men jeg fikk fatt i henne på mob. Hun ler godt og bedyrer at det ikke var meningen å låse når jeg var hjemme.

Jeg spør hvordan noen, f.eks fra helsevesenet skal komme seg inn og hjelpe henne om hun trenger det noen gang.

Må jeg eller andre gå til naboen og prøve å vekke de nattestider?

Da kan det hvertfall ta tid å få hjelp…

Hun mener det er ikke så farlig, og ler av nervøsiteten min…

vi kan  bare kan la henne ligge… Galgenhumoren er der alltid…

Nei, jeg må få ordnet med en nøkkel til døren oppe, tror det er den greieste løsningen…

 

 

ORD OM HÅP…

 

 

Jeg mistet håpet

men du gikk bak

 

plukket det

forsiktig opp

og bar det videre

 

til jeg orket

å bære det selv

 

Det traff noe i meg å lese det, var bare så nydelig og enkelt skrevet. Jeg vet ikke hvem som står for diktningen, men fant det på en side av Marianne Bjerke, som deler vakre dikt.

 

Bildet over er fra en fotobok jeg fikk av en søster og som jeg ble rørende glad for til jul…

Den har mange bilder fra vandreturen vår i juni på Caminoen …

Vi gikk forbi dette motivet, og fikk noe å reflektere over og snakke om der vi vandret i vei…