Kaloribomber og chips i 80-sonen…

 

Etter gårdsdagens bollespising , her på bordet  god og søt hjemmebakst , hos eldste sønn og samboer…,

vel det førte til at jeg ble fysen på alt som er usunt men godt…

resten av døgnet, og like til morgenen etterpå…

Jeg gumlet på søte og salte kaloribomber med ingenting annet fore enn å komme meg gjennom siste nattevakt før noen fridager , eller frinetter da.

Sjokolade og chips fløy ned på høykant resten av natten og til og med i bilen hjemover spiste jeg chips. Det må være noe i den chipsen, for jeg blir fortsatt “gal” om jeg åpner en pakke…

Det er jo ikke normalt å spise chips i 80-sonen , som har en lei tendens til å bli litt mer enn det…

kl 08 om morgenen…, eller…?

Etter noen få timers soving i formiddag våknet jeg opp til folk over alt…:)

Veldig koselig forresten og slik blir det når mor og jeg deler bolig…

Jeg visste jo om det, for noen hadde overnattet…

Da fikk jeg samtidig selskap på runden i ettermiddag-en tur jeg går for det meste alene, og bare når det er opplett. Når jeg kom hjem måtte jeg ta meg en tur rundt huset og kikke på alle grønne skudd som hadde dukket opp i bedene…

I morgen har jeg også noen sosiale timer å se frem til,  det gjør godt på en fridag, ellers er jeg redd jeg hadde sovet til langt på dag…

God kveld og natt, drømme noe fint!

Våte dager ute og inne…

 

Vannstanden var fortsatt høy her i helgen som var, men jaggu tåler vi mye regn uten for mye ødeleggelser her på disse kanter…, det renner unna gitt…, og gulvet i en sjøbu/naust tåler endel sjø…

Helgen gikk unna med besøk hos en søster, der vi bla. feiret bursdag til en som er født på selveste valentines dag, men mor og jeg  dro mest til byen med påskudd å se en liten prinsesse som vokser med rekordfart , som de ofte gjør det første året i livet…

og samtidig få treffe andre familiemedlemmer…

Søndag hadde jeg besøk av to som “blåste” over broen, for det har vært vindfullt lenge nå…

Jeg var glad de tok turen, da fikk jeg samtidig bygget ferdig et skap fra Ikea mens jeg laget middag til de…

 

Min sønn og kjæreste kan kunsten med å skru Ikeasaker. Jeg gjør alltid feil…

Og vi fikk gått oss en tur ut , var bare å kle seg godt…

Nå er uken godt i gang igjen med 6 jobbenetter for min del, og jeg prøver å finne på noe lurt , for hva i all verden skal man gjøre med disse mennene…

Bare se det for deg: to poster delt av en “utestue”. Jeg løper mellom alt etter hvilke døralarmer som går…

Rekker jeg han som sjanglar forbi dodøren og skal ut i gangen å slå lens, helst oppetter en vegg…

Nope , ikke denne gangen…

På andre siden har jeg ikke greid å låse av stuen, så der må jeg nok vaske gardiner etter nok et mislykket forsøk på å finne “pisseplass”…

Og når jeg er på den ene avdelingen og den andre står tom er det bare å håpe på at alt går bra, at ingen ryker i tottene på hverandre eller vekker hverandre opp…

Litt for mange bestemte, sinte og våkne menn på natten nå, og forsåvidt er det greit på den avdelingen jeg jobber…

Men når de er i så god form at jeg ikke greier å stoppe de fra å komme seg ut, tynnkledd og i sandaler en mørk uværskveld, og det bare er ren flaks at det går bra, da “kaster jeg inn håndkle litt “…

Mitt store ønske hadde vært om alle disse i god-fysisk-form og som så gjerne ville det, hadde fått turer ut både en og to ganger for dagen. Kanskje de da hadde funnet ro til å sove gjennom natten…

De få damene vi har “oppfører seg” som vanlig helt eksemplarisk…:)

Men ønsk meg gjerne lykke til resten av uken…

 

VÅTT, men noe å glede seg til, og en proteinrik oppskrift…

Selv om jeg har det godt på alle måter og sitter her og nyter synet av fine roser som jeg fikk på søndag, er jeg så ufattelig værlei…

Man skal jo helst ikke være deppete fordi om været er det, men det gjør noe med en…

Det finnes flotte støvler og ta seg frem i, og jeg ser det finnes sydvester i mange flotte farger, men det hjelper ikke…

Jeg må ha et viktig ærend for å gå utendørs. Og jeg beundrer turgåere som i alle fall later som regnet ikke gjør noe verdens ting…

Jeg har vært ute mellom bygene i dag. Og faktisk hentet stein. Teamwork med mor. Vi bærer på stein, hva kan vel være viktigere enn det å få gjort på en fridag, med vær så det holder…

Steinen brukte vi til å fylle i hull i bakken med, hull som selvsagt kommer av alt ekstra vannet vi har fått…

Det store stygge tujatreet greier ikke engang ta unna, for det er uhorvelige mengder et slikt tre kan drikke i løpet av et døgn har jeg hørt. Er bare derfor jeg ikke har fått det fjernet…og så gir det vel bittelitt ly for vinden også…

MEN jeg har noe å glede meg til, som jeg kjente at var viktig å få gjort nå…

Sydentur bestilt…

Tur til der jeg tok dette bildet for 3 somre siden…

Sjansen er stor for at det kan bli vel varmt på Rhodos midt i juli, men tanken på ikke en regndråpe på 14 dager,

veier opp for det…

Samme hotell som forrige gang, vi vet nøyaktig hva vi får…,

og ja, jeg sier det bare, godt å ha en reise å glede seg til …

 

Om du vil ha noe godt , sunt og proteinrikt i den våte hverdagen anbefaler jeg dette

Bake noen proteinrundstykker som består av egg , cottage cheese og havregryn.

Det finnes flust av oppskrifter som er omtrent make.

Jeg valgte denne: 3 egg, 400 g cottage cheese, 2 ts bakepulver,  0,5 ts salt, 400 g havregryn.

Mos egg og cottage cheese-jeg brukte stavmikser til det.

Bland i salt og bakepulver . Og havregryn.

Ingen heving, bare rett på bakeplaten . Søster jeg smakte de hos første gang lager de flat som lapper, mens jeg foretrekker rundstykker.  Stekes på 195-205 grader i 18-20 min.

Voila! Godt å ha i frysen til hverdagsspising.

En dame som overnatter i hagen…, og om å face frykt…

Sitter i natten og hører på uværet som tar seg til…

og lurer på om de jeg venter besøk av i morgen greier å ta seg frem. Med tanke på vind, og vann fra oven…

Mor har vært ute og bundet ekstra godt fast husets bosspann så de ikke skal begynne å danse i natten…

og en arbeidskollega har en dame som overnatter i hagen…

Er så mye som kan skje når det er uvær, taket kan f.eks  blåse av huset, jeg bor jo vitterlig på en forblåst plass..

Mor bare rister på hodet av meg, og sier tørt at taket holder, det er ingenting å tenke på…

Jeg kan huske Dagfinn Lyngbø sa at gamle damer ikke er redd for noenting…

bare for trekken… i en av sine standupshow…

Jeg selv føler mer på frykt etter som årene går, men kanskje jeg ikke er så gammel enda at det bare er trekken som gjelder…

Skal man face sine “fryktdemoner”, eller skal man prøve å komme unna?

Om det begrenser dagliglivet så er det kanskje bra å prøve å møte de , og overvinne de?

En dag i uken var min yngste sønn her og vi skrudde nyanskaffelsen av en sovesofa fra Ikea sammen…Det var i grunnen både koselig og lærerikt (det er forresten han som har malt bildet over)

Det fryktsomme kom etterpå, da jeg måtte kjøre han hjem…

Jeg som egentlig ikke kjører i byen,-ja, jeg har frykt for det-, måtte værsgo kjøre gjennom byen og oppover smale og snirklete gater… og siden finne veien ut igjen. Det er jo ikke noe farlig bare man bruker hodet litt…

Er bare følelsen av alt som kan gå galt…

og ja , jeg kjente litt på mestringsfølelse etterpå, selv om jeg ikke har lyst til å gjøre det så ofte…

En arbeidskollega har en dame som overnatter i hagen, og en gutt hun fant forfrossen i veien i dag tok hun med inn og varmet opp , tørket og gav han mat…

før han måtte ut i hagen han også. På pinnsvinhotell…

Det er pinnsvin det er snakk om nemlig. De skal være i hi nå, og når man finner de hutrende ute kan det være at hiet er oversvømt og de trenger hjelp…

Naturen jobber mot de og min arbeidskollega gjør litt av en jobb for å hjelpe de, for pinnsvinhjelpen er kommet for å bli…

Natten i går drømte jeg om trær som hadde falt ned, veldig høye trær som lå strødd overalt, og det kan jo hende det skjer denne natten…, ellers sover jeg egentlig ekstra godt slike uværsnetter.

Håper dere også gjør.

Drømmer noe fint…