Denne “scary” bamsen heter Brumle og er ca. 50 år . Den var engang min aller beste følgesvenn, den var med meg over alt, og jeg glemte den de utroligste steder, men den kom alltid tilrette. Nå bor den på loftet hos min mor. Hver gang hun rydder på loftet, kaster ting eller andre henter noe, så er det ingen som kaster denne. Den er rett og slett litt “levende”. Ingen “tør” å kaste den. Etter fotoseansen var det rett på loftet igjen, men nå lurer jeg på om det er noen som kan reparere den, så jeg får den med meg hjem igjen ,når jeg engang får tilbake hjemmet mitt etter baderomsrehabilitering.
Jeg må si det er forferdelig stressende å ikke ha sitt eget hjem, jeg skal bo tre ulike steder disse ukene, tre flotte steder, men gleder meg veldig til å komme tilbake til mtt eget hjem.. Så får vi se hva sjebnen til Brumle blir…
PÅ LAPPEN PÅ DØREN STÅR DET: Heia arbeidsfolk! Jeg bor her i huset. På dette rommet her har jeg mat og vann. Jeg har også egen inngang på dette rommet (katteluke). Døren inn her må stå litt åpen for jeg vil ha tilgang til resten av huset. Se på bildet av meg og ikke slipp inn andre katter, for det hender at jeg vil gå inn og ut av hoveddøren. HILSEN PUS
Mor forlater nå hjemmet for de neste 14 dagene. Håper hun kommer innom og fyller matskålen min. Jeg gruer meg, det gjør mor og. Men kanskje det blir fint etterpå med helt nytt bad!…
Hei til alle pårørende! Det handler om å falle (bokstavelig talt). Noen par med antisklilabber er minst like viktig å ha med i bagasjen når man flytter inn på sykehjemmet som et nytt tv-apparat (som jo er pålagt). Det burde være en “må ha ting” for alle sykehjemsbeboere.
Kjøp de på apoteket, om det koster litt ekstra der, så er det verdt det, for det kan spare mye lidelse.
En natt for ikke så lenge siden: Jeg var på vakt, og tenkte at her er jammen fredelig her i natt. En av natteranglerne, som alltid er redd at jeg fryser siden jeg går med bare armer, sier jeg det samme til som jeg alltid gjør: “neida, jeg fryser ikke, er i overgangsalderen vet du”. Hun flirer godt og selv om ikke språket er så lett å forstå lenger , hører jeg at dette vet hun alt om.
På morgenrunden finner jeg en som har fallt på gulvet. Det siste jeg ser før jeg går av vakt er ambulansepersonell som tar han med seg. Det er alltid-jeg snakker for meg selv- så mye dårlig samvittighet rundt det å finne en pasient på gulvet. Tenk om…, bare jeg hadde….,om han bare hadde hatt antisklilabber på, så kanskje…
Det kommer til å skje igjen, både med og uten antiskli, men jeg er sikker på at disse kan forhindre mange fall og mye lidelse i ettertid.
Så har du en mor, far, besteforeldre , eller andre du er glad i, så løp og kjøp!
Bland gjær i lunkent vann, mel (husk alltid å sikte) og kesam blandes i litt etter litt, hiv sukker oppi sammen med melet.-deigen skal være klissete. Heves en halvtime -45 min.
Lag hvitløkssmør, gjerne dobbel porsjon så du har på brødet og til å smøre på etterpå.
HVITLØKSSMØR: 3-4 hvitløksfedd, ca 50 gr. smør, krydder-salt,pepper,oregano. (P.S. SØSTRENE GRENE har en veldig god hvitløkspepperblanding)
Bre hvitløkssmør over brødet som er hevet. Stekes i ovn: 200 grader i 30 min. Ha ost på toppen de siste 10 minuttene.
Til vanlig så liker jeg å spise glutenfritt, men når jeg baker innrømmer jeg at jeg bruker hvetemel. Så spiser jeg ikke kaker og sånn hver dag da.. Denne gulrotkakeoppskriften fikk jeg hos en svensk kokk, Anders. Den er veldig enkel å lage og blir aldri mislykket. Bare om du brenner den.
2 egg, 2 dl sukker vispes til eggedosis. (Visp noen minutter så det blir en fin og god eggedosis.) 2 dl hvetemel(sikt alltid hvetemel til all slags bakst), 2 ts kanel, 1 ts bakepulver, 1/2 ts natron, 1 ts. vaniljesukker.( Blandes i. ) 1 dl matolje(-hell den i røren litt etter litt og visp godt). 3 dl gulrøtter(røres inn til slutt).
Stekes 150 grader i 45-50 minutter. (passer fint i 24 cm rund form).
KREM: 150 gr. Philadelfiaost, 50 gr smør, 3 dl melis, 1 ts. vaniljesukker, litt sitron, ca 1 ss. Blandes sammen og ha på avkjølt kake.
Hus i hver busk, kunne min mor si når noen av oss ringte hjem, gråt, og ville flytte hjem igjen… Vi var mange søsken, og det var nok en befrielse når noen pakket sakene sine og flyttet ut… Jeg skal snart tilbake for å bo i barndomshjemmet mitt noen uker mens “Hugh Grant” ordner badet mitt…
Etter jeg fylte 16 år har jeg bare bodd “hjemme” noen få måneder. Da var jeg rundt 18 år og hadde behov for tak over hodet og en trygg havn…
Jeg flyttet inn på jenterommet, og fikk i tillegg jobb på et fiskemottak der ute i havgapet. Som LEGGERSKE, jeg har attesten enda .
Jobben bestod i å legge sardiner i boks. Manuelt. Vi jobbet på akkord, så her var om å gjøre å ha raske fingre. Jeg lærte meg ikke den kunsten og ble snart forflyttet rundt omkring til jeg endte opp på et lager. Men den lukten, jeg sier det bare, den satt i klær og hud leeenge etter at jeg hadde sluttet der. ..
Hører med til historien at jeg aldri siden har spist noen form for fisk i boks….synd, for det er jo så sunt
Min rolle som Leggerske varte heldigvis bare en kort periode, og siden har jeg ikke bodd i barndomshjemmet mitt. Jeg grugleder meg…
Du sover i alle fall, og når din mor kommer hjem her i natt skal hun få glutenfri pestospizza.
PIZZABUNN: Jeg har kjøpt glutenfri pizzabunn på OBS, den er best. FYLL: Annamafarse (vegetar) som jeg steker sammen med sopp, løk og hvitløk, pluss tomat og paprika. Godt med pesto på pizzabunn, fyll oppå, jarlsbergost og oreganokrydder på toppen.
Jeg lager en lettvint tomatsalsa til av cherrytomater, hvitløk, frisk basilikum, salt, pepper og litt olivenolje.
Jeg har sluttet å spise kjøtt, etter oppfordring fra “svensken i familien”, som snart er ferdig utdannet Ernæringsfysiolog. Jeg prøvde det ut i 14 dager og fant ut at jeg hadde rett og slett ikke behov for å spise kjøtt lenger. Men supplerer med sjømat i stedet.
Her kommer en enkel og god oppskrift. Lett å lage , godt å spise.
Press litt sitron over scampi(bruker ferdig kokt), stek scampi og rødløk i litt matolje. Rør sammen chilipasta og creme fraiche (i dag ble det tomatpure og litt hakket chilli, hadde glemt å kjøpe chillipasta, men det funket det) Mengden avpasser du etter hvor mye scampi du lager og hvor mye saus du vil ha. La det surre noen minutter og ha det gjerne inn i ovn 10 minutter. Kokt ris og noe grønt er godt tilbehør. VOILA
Jeg jobber i helgen. Tre netter på rad. 30 timer. Jobben min består i å være tilstede og hjelpe 16 demente mennesker, en avdeling for vandrere og utagende. Noen har språk og andre ressurser igjen, andre har ingen språk og greier lite på egenhånd. Felles for de er at de har en demensdiagnose. Alder er fortiden fra 70-97 år.
Her er jeg alene de fleste av de 10 timene en vakt varer, men selvsagt med mulighet for hjelp av andre om jeg trenger det. Noen netter er travle og krevende, andre netter er rolige.
Første natten min forløp slik: Når jeg kommer er 4 pasienter fremdeles oppe. Jeg holder de med selskap en stund, finner frem mat og drikke til en som trenger det , og forsøker å lose de i seng etter hvert. Rundt midnatt har den ene som tilkaller hjelp med alarm, fått den hjelp han trenger, og roen har senket seg. En liten stund. To timer senere har flere stått opp, komt ut av sine respektive rom, og blitt fulgt i seng igjen, ” det er natt, må prøve å sove, jeg er nattevakt og passer på”.
Jeg trekker meg tilbake en stund, avdelingen er delt i to, 8 pasienter på hver avdeling, med en stor vinterhage imellom. Her er stort areal å vandre på. Det er helst på den ene siden at det for tiden er mange natteranglere. De forstyrrer hverandre og det kan være noen konfrontasjoner. Da jeg går inn igjen på “uroavdelingen”, ser jeg at en har flyttet nattbordet sitt foran en annen pasient sin dør, og hører at det er flere som er misfornøyd med tingenes tilstand.
Ting roer seg og jeg “flyr” over til en arbeidskollega i samme etasje .Det er viktig med litt sosial kontakt, natten har mange timer . Vi prater en stund , men midt i en setning må jeg tilbake, da det går i flere døralarmer. Tenker ta løperhjulet, men det viser seg å være “opptatt”, da en pasient har greid å komme seg helt ut i yttergangen og prøver ta seg frem med både løperhjul og rullator. Jeg løper over så ikke de som er våken vekker de som sover. Tilbake hos meg selv er det rene gågaten, lite soving i natt gitt.
Ut på morgenkvisten er det rolig og jeg kjenner jeg har et stort behov for å komme meg under min egen dyne. Først litt over 08 er jeg på vei inni drømmeland og står ikke opp før utpå ettermiddagen. Da får jeg et lite streif av sol før den blir vekk . Men i morgen , etter min tredje natt, skal jeg stå tidlig opp og prise solen. Vi er blitt lovet sol og er det noe vi nattevakter har behov for så er det nok lys og sol….
