Slik var det med utsyn fra trappen min i dag tidlig.
Jeg var tidlig oppe selv om jeg burde sove lenge…,
men var litt for mye å ordne…
Etter å ha tatt 2 busser og brukt apostlenes hester, fikk jeg endelig bilen min tilbake…,
og kunne kjøre hjem og få litt ro på meg før arbeidshelg.
Det har vært dager og netter fullt av stress, og selv om jeg så kjekt har sagt at jeg tar en dag om gangen så viser det seg at jeg ikke greier det når jeg absolutt skulle…
Fra og med tirsdag kveld da jeg kjørte med knust bakrute helt hjemmefra og til jobb, -det måtte jeg- , da jeg ikke oppdaget det før jeg skulle kjøre hjemmefra…
så har jeg vært full av stress.
Jeg var ikke sikker på om jeg kom til å få bilen tilbake før arbeidshelg, og hva da?
Busse frem og tilbake fra jobb hade aldri gått. Da hadde det ikke vært lenge å sove om dagene, før jeg måtte avgårde igjen.
I stedet for har jeg prøvd å lage en plan disse dagene for hvordan å innrette meg. Jeg har i hodet vært på overnattingssteder, -eller dagsoving da, som det jo er for meg-…
både på sykehjemmet-vet det er et ledig rom der jeg jobber,
og hos eldste sønn som bor i Bergen, ikke så langt fra jobb, samt flere tenkelige steder…
Heldigvis ordnet det seg i hvertfall…
En liten ettermiddagstur tirsdag før jeg oppdaget elendigheten…
Den første snøen som gjør det bittelitt lysere , i alle fall på utsiden.
Jeg skal bare passe meg vel for at surheten min ikke skal gå utover hverken pasienter eller arbeidskollegaer i helgen…
Denne er til å bli glad for … Har stått her noen dager nå og ja, uten avsender…
men eg trur eg vett…
