Gi han noe på ørene …

Skal man oppholde seg ute en stund så er det ikke akkurat noen varme å skryte av for tiden…

Det er fint og fargerikt og grønt ute, men sommerblomstene til å ha på terrassen står fremdeles i hagehytten sammen med et utall tomatplanter…

Tror ikke disse blir mulig å flyttet ut , det får være det ene året jeg dyrket agurk i stuevinduet mitt…

Men det jeg egentlig tenker på med vær og vind for tiden er kongen vår som er på fylkestur. Det er kaldt og vindfullt, i alle fall kunne man se det i går når han var i Etne . Sløyfene blåste rundt ørene på han mens han satt og talte til folket.

Og selv om han var kledd i en god ytterjakke så må man huske på at kongen er en gammel mann. Han skulle hatt lue eller pannebånd på ørene og sjal halsen, kanskje man kan forære han det på neste sted når  han ankommer…

Og når han skal til Vaksdal så håper jeg noen har vett til å passe på at han har på seg godt og varmt tøy, for det er en kald og mørk plass …

Det hadde nå vært fortærende om han skulle returnere til Oslo og legge seg syk med en gang han kom hjem. Med lungebetennelse og annet og bli sengeliggende han også…

og til og med dø av det.

Bare fordi han ikke hadde nok klær på seg. Og vestlendingene hadde fått skylden.

Det skulle tatt seg ut…

Håper at han stiller opp godt vestlandskledd der han blir skysset til i dag…

 

Jeg har pakket sekken og skal avgårde litt opp i høyden snart…

Har med meg ekstra tøy og sko, for jeg har lett for å fryse og det skal ikke så mye til da før det er en forkjølelse på gang. Dessuten så har jeg to nattevakter igjen denne uken , så her er bare å holde seg frisk på alle måter…

 

 

ø

MAIdager full av alt…

Denne er et blikkfang i hagen min i mai .

På andre siden av huset er det veldig koselig å følge med på kalver og sauer med lam som beiter side ved side.

De er så fine,  og nysgjerrige når jeg åpner soveromsvinduet om morgenen.

For det er det jeg gjør fremdeles de aller fleste dagene, åpner det om morgenen…

Stockholmsgutter på besøk etpar dager …

og med de og mammaen her hjemme kommer jo de andre av mine barn og barnebarn også.

Bortsett fra den aller minste , han har det nok best  hjemme med mammaen…

Det er godt de snur opp/ned på livet mitt noen intense dager…

Med 7 ekstra på overnatting ser det ut som en “sigøynerleir” her hos meg og det er helt ok noen dager i året…:)

Heldigvis glimtet det til med finvær så vi kunne være mye ute.

For meg ble bilen et mareritt . Jeg skulle jo skysse svenskene til flyplassen morgenen 17-mai og datter oppdaget heldigvis at bilen min var punktert ettermiddagen da alle var her 16. mai.

Jeg blir litt satt ut av slikt , men eldste sønn og datter ordnet opp og jeg fikk kjørt de til flyplassen før jeg dro til eldste sønn for å feire 17-mai der.

17-mai, om ettermiddagen i Alvøen var det fint å være. Mye folk, salg av mye godis og leker for barn etter å ha hilst barnetoget som kom.

Vi var på plass litt i forkant .

Da kunne vi  kunne gå oss en tur på området,

og Magnus og jeg kunne følge med på en svane som svømte rundt her.

Lillebror Gustav var også med på sin første 17-mai, men holdt seg for det meste i bilen  med mammaen og en trilletur i vogn.

Kanoner ble det  skutt på andre siden her. Altfor høy lyd, så bare å holde seg for ørene…

 

Gårdsdagens tur til Spjeld fjellet. Mest bortovergåing der jeg gikk fra, men godt å komme seg ut og litt oppover.

Jeg har begynt å jobbe litt igjen , en natt av gangen foreløpig,

så etter en planlagt tur i ettermiddag , må jeg rett til sengs og lukke øynene hvertfall…

Jeg gleder meg langt ifra. Både hode og kropp bør være tilstede og i bra form for nattevakter, og jeg kjenner det tar tid med begge deler…

Men man må jo begynne igjen…

Grønne gardiner, oppover… og en ny prins!

Skjuler i alle fall en stygg utsikt…

For bak bladene i vinduet mitt er det en løe som holder på å falle sammen og som har holdt på med det i flere år…

Ellers kan jeg nå begynne å høste mine første agurk fra stuen en av dagene.

HOFF. Skal aldri mer skje.

Jeg skal prøve å sette ut to av tomatplantene i hagehytten i dag, jeg har så mange at om de ikke greier seg så gjør det ikke så mye…

Men agurkplantene må være inne en stund til.

Ellers er det oppover bakker som gjelder…

Søster har gitt beskjed…

Her en dag da vi hadde omtrent 4 årstider…

Vi fulgte en veiviser det sto opptur på, der vi ikke hadde gått før. Vi visste ikke at det var turdag for skolene den dagen, og møtte på mange elever som gikk på trefjellstur . Vi kom nå oss opp på en topp og fikk sjekket både pust og bein…

Noen dager før på en topptur med datter og barnebarn møtte vi på orm, faktisk et ormebol!

Forferdelig ekkelt !

Det som er så dumt med det er at jeg blir så utrygg på å gå alene der jeg kanskje kan støte på de. Det kjennes litt bedre ut å gå sammen.

Her en dag på aleneopptur .

På gamle trakter. Jeg gikk mye her med mine barn da de vokste opp, vi bodde her i Fyllingsdalen.

Det er et godt stykke å gå oppover langs vei før man kommer opp i terrenget, og jeg husker det var mye syting …

Men så snart vi gikk fra vei og inn i terreng så var det full gallopp på de…:)

På vei opp måtte jeg bare ta et bilde av disse to hjortene som beitet utenfor et hus,

der det sover en hardtarbeidende nattevakt  på det tidspunktet jeg dro forbi…

Jeg har gått mye i det siste, både bortover og oppover. Det hjelper jo mot “alt”…

Jeg har gått med en klump engstelse i magen i det siste og passet 4-åringen -som skulle bli storebror-,  noen dager og netter. Hos eldste sønn og svigerdatter.

Sist han var hjemme hos meg og vi snakket om når denne lillebroren hadde tenkt å komme ut…, sa han ganske greit  og så selvfølgelig

“han kommer på mamma sin bursdag”.

Det var jo flere dager over tiden, men jammen fikk han rett.

Lillebror kom på mammaen sin bursdag!

En sliten farmor som igjen kan holde det vakreste  som finnes…

Det er mitt barnebarn nr. 6 i rekken.

Og, ja , gutt nr.6 også da…:)

Ikke til å anbefale…, hytte fristende å sove i…og “lille Besseggen”

Ikke noe jeg er særlig stolt over…

og heller ikke til å anbefale…

Det beviser bare at jeg var altfor hastig da jeg sådde agurkfrø i år.

Til et annet år skal jeg vente til midten av april tenker jeg, så det slipper å vokse agurker i stuen min…

Nattemperaturen er for kald til å sette de ut i hagehytten enda, så jeg får holde ut noen uker til…

Tomatplantene er litt mer robuste- jeg har tre sorter og litt mange…

men synes enda det er for kald nattemperatur også til de.

 

Måtte bare ta et bilde inn i denne fine hytten på Rambogen. Den dagen møtte jeg ingen og var egentlig trett, så var litt fristende å legge seg opp i høyden og nyte utsikten.

Men da hadde jeg vel sovnet…

Jeg har gått “lille-Besseggen” to ganger på en uke. Hadde med søstre begge gangene.

De to som jeg har tenkt meg på en utfordrende tur sammen med til sommeren…

men som jeg ikke helt vet om blir…

Håpet er stort!

Jeg kaller denne fjellformasjonen  for lille-Besseggen for jeg synes den ligner. Men selve Besseggen hadde jeg aldri turt å gå, ikke for å utfordre høydeskrekken engang…

Ene dagen vi gikk der var det vindfullt, blåste hvitt på fjorden..

Andre dagen var det tåke og lite sikt hele turen. Godt å få komme seg ut likevel, og fin løype å gå. Kåre-løypen kalles den.

April har vært en flott måned til å være ute i. Og slik den forandrer seg for hver eneste dag!

Jeg kjenner jeg er lykkelig over å bo her jeg bor nå når våren er her for fullt .

Forresten hørte jeg gjøken 28 april i år, og stoppet opp og  smilte stort som jeg alltid gjør når det er første gang…

I år var den enda tidligere ute med sitt ko-ko enn i fjor .

 

 

God 1. MAI. Håper alle har nyttet den slik de har villet.

Jeg har vært rundt huset bare i dag og gjort vårting..:)