Det forteller jeg ikke…

 

En dag for noen uker siden gikk jeg på marka-og-ved-sjøen-tur alene…

Da var det jeg la merke til de svarte og hvite fuglene med orange nebb  ved navn Tjeld.

De fløy opp fra et sted,

og virket litt stresset ved min tilstedeværelse…

Jeg visste da at de hadde reir der og fristelsen ble for stor…

Jeg måtte bare finne det…

Hvor det er hen?

Nehei, Det forteller jeg ikke!

Jeg vet de må ha fred og ro til å passe på og jeg fortet meg bare bort for  å ta et bilde og kjenne på lykken ved å finne reiret…

Uken etterpå var disse to på besøk.

Jeg hadde lyst til å vise yngste sønn og kjæreste reiret som jeg lurte på om var der fremdeles.

Det kunne jo være at minken hadde funnet det, eller at noe hadde skremt de bort…

Men se! Her er sprekker og hull. Fuglene skrek da de fløy over oss og prøvde skremme oss, før de satte seg på et berg i nærheten.

Vi var rask med å trekke oss tilbake…

Fuglene var forresten litt mer aggressive denne gangen…

I morgen, dvs. i dag regner det, og da kan man jo ikke gå ut…

ellers ville jeg gått av sted og sett om det lå noen dunete nøster der…

Se på dette treet. For bare litt siden fulgte jeg med på skjærene som ivrig bygget reir her, og jeg forstår hvorfor de valgte akkurat dette stedet…

De har forresten blitt mer stille nå , har sikkert for mye å gjøre…

Det er de samme trærne  til venstre i bildet som har blitt dekket av grønt bladverk og som skjuler skjærene sitt hemmelige familieliv.

Det er noe av gleden med å bo på landet…

Å følge med på all magien naturen inneholder

Også når det gjelder fugleliv…

Helt til høyre i bildet her ligger Hauken gård og der har de fått mange nye tilskudd av fugleunger av flere slag. Der bor jo også produserende høner og hanen i flokken forteller meg hver dag at han fremdeles er kongen på haugen med sine kykkelikyrop…

Denne leietakeren under mitt hustak har jeg også fulgt litt med på …

Men er det ikke nå jeg skal høre fuglepiping av ungene som venter på mat?

“Kanskje det er et reir med døde fugler der”, sier jeg til mor,

etter at jeg høytrykkspylte muren på huset før jeg brukte to av de varmeste dagene til å male muren hvit…

Hmm

Kanskje jeg må ta stigen fatt og klatre opp og inspisere…

Aldri om jeg hadde trodd jeg skulle bli så facinert av alle disse flaksende rundt meg…:)

 

 

 

Gal av fullmåne?… Det er livet det!

Det er fullmåne i kveld/natt.  Kan man bli gal da….?

Sånn helt fakta er det jo “den fasen i månens kretsløp hvor den befinner seg på motsatt side av jorden i forhold til solen. Siden som vender mot jorden sees da fra jordens overflate som en rund skive som er fullstendig opplyst av solen.”

Vel, vel, jeg synes det er mer spennende det man ikke helt kan forklare, som handler om hvordan vi mennesker -og dyrene også-, blir påvirket av fullmånen. Det som har med psyke og følelser å gjøre…

For ” i dagene rundt fullmåne kan noen merke at de strever med å få sove.

Noen kan bli mer våken, kreativ, ekstra følsom, var for lyder , lukter og smaker.”

“Det er naturlig at følelser forsterkes. Noen kjenner på sorgen og får utløp via tårer, mens andre hovner opp i kroppen…”

“Det er viden kjent at månens faser kan ha innvirkning på psyken”…, og at det er flere innleggelser på psykiatrisk sykehus i dagene rundt fullmåne.

Kanskje man kan bli litt “gal” på så mange måter?

jeg tror på at vi blir påvirket av fullmånen, og det får være et av livets mysterier…

 

Det er helg igjen, og jeg forstår ikke helt hvor dagene i mellom blir av…

Her  var jeg en av dagene i uken. Akkurat her har vi to, 4-åringen og mormor nettopp forlatt “posten” med byggesaker, for å hoppe på trampolinen…

Han ler så han nesten griner når mormor viser at hun kan hoppe høyt hun også…:)

8-åringen er med mammaen på noe med selvforsvarstrening.

Og det trenger han kanskje for jeg blir av og til så eitrende irritert på den her…

Det som ligger under bossbøtten da. Det er nettbrettet og han fant det ikke…,

for mormor hadde gjemt det…

Men jeg kan forstå at det fenger…

Når jeg er på barnebarnpass henter jeg han på skolen og kjører han hjem. Så får han alenetid og spiller det han får lov til, mens jeg henter 4-åringen i barnehagen og går til fots med han hjem. Jeg liker den gåturen, og da får storebror øve på å være litt alene …

Heldigvis er han også opptatt med dette, og best jeg ikke blander meg når han bygger…

Dessuten hadde vi lyr til middag den dagen jeg var der denne uken, og den hadde de fisket selv…

med pappaen sin…

På vei hjem fra barnehagen de siste to gangene har 4-åringen vært opptatt med eksistensielle spørsmål…

“Hva er livet mitt mormor”? Så må vi snakke litt om det og jeg er slett ikke sikker på at han forstår hvor mye livet rommer…

selv om jeg prøver å fortelle han litt om det.

Denne uken var vi litt mer mindfull og han sier at livet er i magen min det og jeg sier at livet er her og nå mens vi går på veien her…

Han avslutter etter en stund med å si at “ja det er livet det …”

Må ha med et bilde av den vakre Syrinbusken  utenfor huset til min datterfamilie.

Ellers har uken min inneholdt  olje og murarbeid…

Oljing har jeg stått for, det er en ny terrasse som jeg ble veldig fornøyd med…, viser den når jeg har fått den i orden…

Murarbeid har yngste sønn gjort seg ferdig med for en stund. Ferdig så jeg kan begynne  å høytrykkspyle og male mur…

Det er best jeg får en liten opplæring i den” fancy” spyleren jeg har kjøpt, for uten kan det “gå gæli” når jeg skal gå løs med en slik en…

Best jeg venter noen dager til så fullmånen ikke kan påvirke meg mer…

Sove godt alle som en og drømme noe fint…