GOD NOVEMBERREISE…

Er november helsvart, eller?

Selv om det er mørkt klokken 16.30 om dagene, -jeg sier det ofte høyt og regner med at mor kanskje er litt lei av å høre på meg, selv om hun ikke sier noe…:)

Det sniker seg inn gode dager selv i mørket og det kjenner jeg at gjør godt.

Som på disse bildene, da jeg møtte flere av mine nærmeste og fikk høre på korpsmusikk.

og kjøpte årer til å vinne premier med…

Mitt eldste barnebarn er aspirant i korpset og det ble noen fine timer med korpsmusikk, åresalg og kafe med hjemmebakst…

Det ble premie ved mitt familiebord , at jeg ikke vant er helt normalt…

jeg gikk en del på årebasar i min barndom men kan ikke huske at jeg noengang vant noe…:)

For noen dager siden stod jeg litt tidlig opp mellom noen nattevakter,

bare fordi det var nydelig november, dvs.opplett og ingen vind…

Det er sjelden kost nå for tiden…

Jeg tenkte jeg kunne finne noen speilinger, tok “runden” og gikk ned til sjøen

 

Jeg er fornøyd med små lyspunkter , bare det å få noen timer med dagslys, for ja

det ER mørkt klokken 16.30. Og ikke alle dager har jeg stått opp før mørket kommer …

På jobb er det også mørketid…

Jeg steller med både levende og døde…

Det er ofte om natten de dør, og uforklarlig men sant er det

at avdelingen er usedvanlig rolig slike netter når noen drar…

De to siste som fikk slippe, var det godt over 20 års aldersforskjell mellom.

Det sier bare at det ikke alltid handler om alder når man bor på sykehjem…

Og når tid man er gammel  er det delte meninger om…

 

Den siste som jeg fikk følge på veien var en fin opplevelse.

Familien var forberedt, vi var forberedt, vi var to pleiere tilstede da h*n stille og rolig forlot denne verden, som ikke hadde gjort h*n noe godt de siste ti årene han levde…

Om natten da vi hadde stelt h*n, kledd på h*n og gjort alt så fint vi kunne,- jeg kjente på at jeg var fornøyd, h*n var så fredelig og fin der h*n lå…

da kikket jeg opp som jeg pleier gjøre…,

og ønsket god reise…

I dag blir en travel dag , sikkert en koselig sen ettermiddag, og forhåpentligvis  en rolig jobbenatt…

 

 

 

Skynde seg langsomt…

 

Bilde fra en novemberdag med opplett, en tur der jeg i ettertid forstod for en elendig forfatning jeg var i…

Etter å ha sett på utsikten her og prøvd å finne en sti i vått terreng og nedover en bratt skråning…

klatret jeg oppigjen…

og da kjente jeg at jeg hadde brukt muskler som hadde ligget brakk en stund…

Jeg hadde syyykt vondt av gangsperr i tre dager etterpå og lurte på om jeg virkelig måtte gå på jobb…

Sølvi gapskratter vel nå, men det var den klatringen gitt…

Jeg tenker å gjøre noe med formen, har i det minste tenkt å begynne å svømme litt og melde meg inn på nytt på treningssenter, etter laaang tids fravær…

Jeg skynder meg langsomt…

En annen som skynder seg langsomt i helt andre omstendigheter er mor. Hadde jeg vært i hennes sko hadde jeg dratt dynen godt over hodet og blitt der til “noen” hadde bestemt hva jeg skulle gjøre.

Mor har kreft med spredning og vi aner  enda ikke hva som skjer videre…

Men hun er tøffere enn toget og har ikke falt ned i mørket …

Her en dag stakk hun hodet ned i fryseren , dro frem de forhatte (for meg) posene med plommer og laget syltetøy. Jeg hadde sagt at om hun dør så kaster jeg hele skiten…

Jeg kan ikke fordra plommer etter engang vi ble utkommandert til å plukke plommer en hel dag i regnvær da jeg for “et helt liv siden” gikk på folkehøyskole…

Jeg går runden av og til , frisk luft klarner hodet, det ble 6-åringen og jeg enige om i går da jeg hentet han på SFO….

Dagen i forgårs var jeg og fikk se med egne øyner på han som hadde blitt 5 måneder, -mitt yngste barnebarn-, han hadde knekket koden om hvordan åle seg frem til det han ville ha fatt i…

Jeg er like “månebedottn” hver gang jeg ser han, for det er noe nytt hele tiden…

Det er godt med  novemberdager som går fremover og der man ikke bare bruker de til soving etter jobb og til ny økt…

I dag skal jeg lage en styrkende fiskesuppe til mor og meg, jeg skal bare opp på en haug og få litt frisk luft først…

God helg til alle!

 

 

 

Bare et halvt glass om jeg dør…

Dette ass…

Mitt nye yndlingspålegg.

Kjøpt på en flerkulturellbutikk jeg er innom fra tid til annen.

For det meste kjøper jeg egg og nudler der.

og ris. Men de selger svært mye forskjellig og dette er noe jeg anbefaler om du liker litt sterke saker på brødskiver…

 

Honning, skikkelig honning ,

kjøpt lokalt og levert på døren, er noe annet jeg er veldig glad i.

På brødskiver.

Da jeg spurte mor om vi skulle bestille mer, mente hun vi kunne vente litt …

For om hun skulle leve videre kunne vi bestille 5 glass, om ikke klarte hun  seg med et halvt…

Galgenhumor er en overlevelsestrategi mens vi i spenning venter på flere svar…

 

Dagene er mørke i  mer enn en forstand…

At vi stilte klokken tilbake en time er bare til det verre for meg som jobber mye nattevakter for tiden

Når jeg legger meg er det lyst og når jeg står opp har det ofte blitt mørkt…

Denne leverte jeg fra meg i dag. Den drar til Stockholm med fly om noen dager,

Sammen med litt sjokolade og min datter og en 6-åring…

Ailo, som skal få en” jultrøya” har nok vokst litt når jeg forhåpentligvis ser han ved juletider…

Og for meg et det litt lys i mørketiden at han og hans mamma og pappa kan få litt familie på besøk selv om jeg blir her hjemme…

God november. Måtte den gå fort forbi…

 

 

 

Sleng et pledd over…

Høstutsiktsbilde fra trappen min, og det er vel etpar uker siden…

For høsten synes jeg ikke har vært særlig snill her hjemme…

Jeg går ikke ut mer enn til og fra bilen når det bare regner og blåser, og dessuten har jeg sovet bort de fleste av dagene i oktober…

Men da får man samle på gode øyeblikk og slenge et pledd over resten…

I dag skal jeg ut til der jeg for noen dager siden tråkket rundt i edderkopper, og brukte tiden min til å gjøre noe jeg aldri kan huske å ha gjort…,

nemlig å rense gresskar. Vi feiret aldri Hallow når mine barn var små men jeg forstår at det er kommet for å bli og min datter begynner i god tid å gjøre klar…

Forresten ,edderkoppene jeg sikkert kommer til å tråkke rundt i i dag også er ikke ekte, men ser veldig ekte ut…

Jeg kaster gjerne et pledd over de siste oktoberdagene og helst over hele november også, bortsett fra fine timer og øyeblikk …

Som i går, da jeg fikk en bitteliten til å sovne mens jeg bærte og sang- veldig lalla-la-lavt da, for jeg kan ikke synge…

Han var på farmorbesøk og vi voksne spiste middag sammen…

Jeg har vært litt sosial mellom nattevakter , og det hjelper mye på. Skal man overleve mørketiden, så må man det. ikke lurt å gå og surre rundt i mørket alene hele tiden…

En liten pratestund sammen med andre kan hjelpe mye …

Et fysisk pledd kan man også slenge over…

Ja, på jobb her en natt, der kastet jeg et pledd over en tv-skjerm.

For det kan man gjøre…

når den som  på rommet sitt  sitter årvåken i en stol

og er angstfull fordi jeg ikke ser det samme som henne…

Menn og skygger midt på natten i en tv-skjerm som er slått av, og mennene ville til og med ha henne til å hjelpe seg med å bære ting…

Nei, sleng et pledd over…

Det hjalp denne gangen, hun la seg i sengen og sovnet etterpå…

Om du fryser og sparer på strømmen, så finn frem et ekstra pledd, på sofaen eller i sengen,

sleng det over deg og ta en pause fra…

Ja, alt…

En stund hvertfall…

Ønsker alle gode siste oktoberdager!

En dag i morgen…

En heldig gutt fikk dette som en av mange gaver i dag…

På baksiden av dette myke saueskinnet har han et minne for  livet fra bessmor og bessfar som kommer fra Prøysentraktene, for der ska du få en dag i mårrå…

 

Farmor-meg selv, var storfornøyd med at gutten ble døpt i dag,

og ja, vann fikk han i håret og satte i et lite “gaul”,

ellers var det to “eksemplariske dåpsbarn” i dag som ble døpt…:) For i kirken var det forbausende stille…

 

Etter dåp dro vi til fine omgivelser og feiret dagen med god mat og drikke…

Her fra inngangspartiet i lokalet der vi tilbrakte noen timer sammen…

Jeg får si som en søster i dag at denne uken har jeg spist kaker hver dag, …

jeg har spist for mye av alt egentlig…:) Dag og natt…

I tillegg til å spise kaker har jeg  vært på søsterbesøk denne uken og fått servert godsaker, bare fordi anledningen bød seg i timeplanen min, og det er godt å få litt søsterpratpåfyll …

Har dere husket å plante løk forresten? Innimellom regnbyger denne uken, for det har vært myyye av den sorten, regn og vind…,

Så har jeg greid å få disse i jorden, i håp om en ny vår…

Bilde fra en kort tur mellom to nattevakter, sammen med to som sa ja på sparket, for man må løpe mellom regnbygene nå , og komme seg hjem før det blir mørkt…

Takk til alle som har gjort  uken min fin , for korte og lange samtaler, for alle små og store øyeblikk…

Ønsker alle som leser en god dag i morgen!

 

Kan alt bare gå på skinner nå…

Eplekake med vaniljesaus  og vaniljeis må vel være god dessert på en søndag, eller?

Med Biff Bourginon til hovedrett?

Dette blir dagens,

for her kommer en liten farmorprins på besøk med sine foreldre og selv om han ikke er noen kjøttspiser enda, og heller ingen kakespiser, men holder seg til morsmelk, så får jeg servere noe godt til de to voksne…

Og til mor da, hun gleder seg også til å se den lille som vokser så altfor fort…

Mor har vært innom sykehuset for ny operasjon og selv om jeg nesten ikke kunne tro at hun ble hjemsendt dagen etterpå, før jeg kom meg ut av  dynen til og med, så må jeg innrømme at hun er i mye bedre form enn sist hun ble sendt frem og tilbake flere ganger…

Dette er det siste ferdige strikketøyet mitt, og  jeg håper at småen kan bruke den litt hvertfall…

Ellers har dagene vært mye berg-og dalbane, synes jeg…

Jeg blir sliten og stresset av ting som ikke er i orden og når det er mye som skjer på en gang…

Men nå er rør “downunder” ordnet, tv og internett som hadde blitt borte en hel uke fungerer,

det har roet seg litt på jobb etter flere hektiske netter, ja, da skal jeg ikke klage…

Før siste nattevakt kom jeg på at jeg burde kjøpe meg en ny kjole til neste søndag…

Da er det en stor dag som skal feires…

Etter grønt kjolekjøp hadde jeg litt tid før jobb, og satte meg ned med en yoghurtis for å slappe av , og det er da det skjer noen møter som man egentlig ikke trenger før man skal “bråke” med gamle menn i sene nattetimer..

En svært pratesyk mann satte seg ved siden av, og jeg vet at jeg ikke alltid innbyr til prat…

introvert som jeg er…

Men så tok jeg meg sammen og tenkte at det er bare et kort menneskemøte…

Jeg takket for praten etter en stund og dro på jobb

Etter at  vanlige rutiner og litt til var unnagjort satte jeg meg ned midt i gangen og tok frem strikketøyet.

Ingen ut av dørene her uten at jeg ser de fort og kan lose de tilbake i seng…

Nå håper jeg bare hele resten av måneden  kan gå på skinner, at ingenting uforutsett  skjer og at jeg kan jobbe meg gjennom høstnettene i ro og fred, og ha litt energi til dagene også…

Det er mørketid, jeg trenger bare at alt går på skinner så jeg kommer meg gjennom…

 

 

På rømmen…

Her er en heldig en,

som jeg tror synes det er godt at er folk i huset døgnet rundt en liten stund…

Den har ikke rømt, men det har jeg…

Jeg er i huset til min eldste datter og har selskap med denne i dag. De andre som bor her er på skole og jobb, så jeg har vært hjemme og vasket litt siden jeg får bo her, lager mat og henger med Hufsa …

Hufsa (som pusen heter), har spist gourmet hele tiden. Hun er jo så gammel at det må hun få lov til…

Den har bodd hos meg to ganger over tid, så vi er gamle kjente…

Jeg har hatt to katter i mellomtiden men dessverre døde de begge to, en ble overkjørt og en annen forgiftet. Hufsa ble også forgiftet men overlevde mot alle odds…

Boken på kaminen her “Den store boken om følelser” er en fin bok som jeg har lest til Even på 6 år  (barnebarn)

“HVORDAN HAR DU DET I DAG?”

” Noen ganger er man glad, andre ganger trist. Vi mennesker kan bli både redde og stolte, og noen kan bli så sinte at det koker over…”

Jeg er på rømmen fordi huset mitt er inntatt av noen som arbeider med rørene og kloakken. Et fæla styr over noen dager så jeg valgte og fikk lov å bo sammen med barn og barnebarn …

De gamle holder stand hjemme og det er jeg glad for. At noen er i huset…

Må vise denne her som jeg aller nådigst fikk være med å bygge noe på i går. Men den er visst enda ikke ferdig…

Det er så finurlige og små byggeklosser at det er rett og slett en kunst å få til,

og jeg beundrer 6-åringen som er blitt så dyktig til å bygge slikt.

Men så er det jo også Batman da, den store helten for tiden…

Nå er det middag her, han på 9 bestilte bakt potet i går , det hadde han ikke spist før sa han, men han er veldig glad i poteter så håper det går ned…:)

 

 

Alt har en ende…

Vårrullene har ikke annet med overskriften å gjøre enn at det var noe jeg bedrev i ferieuken min…

som ender i dag.

Når man er mest innendørs er det jo greit å kunne planlegge til travle høstdager.

Disse  er på plass i frysen så jeg bare kan full fart trive de med meg før jeg skal på nattevakt.

Ellers , sjekk det lyset da, over kjøkkenbenken…:)

Jeg har egenhendig fått det på plass uten elektriker. Nei, jeg tør aldri drive å koble med strøm og denslags men her er det snakk om Led-lys og da kan til og med slike  uhandy damer som meg greie det…:)

Uken har gått fort, jeg hadde laget meg en liste, men har ikke greid å komme gjennom den…

Likevel har jeg fått unnagjort nesten alt.

Litt smårydding i hagehytten også, på tide å pakke sammen snart.

Visste dere at man kan ta inn tomater som fremdeles er mange og grønne etter sommeren og legge de i en skål så blir de røde tilslutt.

Er glad det var en søster som fortalte det, ellers hadde vel jeg bare kastet de…

Gårdsdagen gikk med til å vente på og følge med på telenor sine folk som har lagt inn “ordentlig” tv og nett her hos meg, så selv om det var finvær og jeg kunne tenkt meg annet sted så rakk jeg det ikke…

I dag har jeg vært på ukens eneste tur. Kystpasstur til Spjeldsfjellet- 165 m.o.h.

Er vel en haug , men kalles et fjell.

Fin tur alene, møtte endel folk både frem og tilbake

Og litt høstfarger selv med dårlig mobilkamera.

Jeg begynte uken med å være litt sur pga. dårlig langtidsvarsel på været, men synes jeg har hatt en grei uke, selv om jeg bare har vært her til lands.

Neste år i uke 38 skal jeg vedde på at jeg er på en strand og koser meg sammen med noen søstre…

Best å holde seg frisk og levende….:)

Ansvar ved fare på ferde…?

En fantastisk plass å stå og skue utover mot havet i solskinn…

Men for å komme hit må man kjenne litt på frykt…

Se her! Her er det sjø, bølger og vind som har hatt all regi og vunnet kampen…

Bro og veier er revet i fillebiter…

Mennesket mot natur…

Vi har ikke en sjanse!

 

Men av restene kan man kan ta fine bilder her…

 

Kort fortalt er dette restene av et bølgekraftverk som ble ødelagt av vind og vær.

Åpnet i 1985. Havarerte etter tre år i drift. Prøvde igjen å åpne og drifte på ny i 1988.

I 1991 havarerte det igjen, og nå ble det gitt opp…

De siste årene har det blitt farligere og farligere å komme seg ut til der det første bildet ble tatt, men man vil jo så gjerne…

Det er bare det at man må forsere en del med kampesteiner…

vel, det er lett som en plett.

Denne broen derimot.

Ser harmløs ut her, men er det slett ikke…

Det er sydende sjø under , og har man lyst å oppleve vind og vær så går man gjerne ut hit på en uværsdag…

Sist gang jeg gikk her var det rekkverk å holde seg i…

Nå er det ikke…

Alt er på eget ansvar…

Eller er det det?

Sølvi slår ut med armene og viser ubekymret denne finværsdagen at ja, det går bra, hverfall denne dagen i stille solskinnsvær.

Men lover at du vil kjenne det litt i magen om du går over her når det blåser litt..

Er det kommunen eller er det grunneiere som har ansvar når ulykken er ute?

For den kommer, tro du meg!

Ta gjerne turen en dag og ta fine bilder og sjekk samtidig ut farligheten ved å gå tur akkurat her.

Bølgekraftverket i Øygarden.

Personlig synes jeg at det må være kommunen som befarer , ordner med sikker bro på akkurat disse farlige meterne over broen, selv om man må bygge den opp igjen noen ganger.

På grunn av at det alltid kommer til å være nysgjerrig ferdsel på et slikt sted så lenge man kommer seg frem…

Det er et minnesmerke over råskapen i vind og vær her ute i Øygarden, og er verdt å ta vare på!

God tur!

26 grader, bare nevner det…

Når man har ferie, og det er ufyselig ute …

kan man like godt være inne og lage opp middager til kommende dager…

Fiskekaker-de ble faktisk veldig gode…

og fiskegrateng med poteter og en med makaroni.

Jeg liker å lage mat når jeg har tid og det er drittvær ute.

En dag det ikke var så ufyselig , -det var på mandag…

Da tok jeg med meg kamera ut og gikk meg en liten tur, og prøvde å finne litt farger å ta bilder av…

De tre siste bildene er rett utenfor huset mitt og bare viser meg bl.a at dissse små fremdeles jobber på…

Jeg dro ut med kamera fordi jeg ble inspirert av

Høstfarger i massevis!

Ellers er dagene i den siste ferieuken min i år preget av regn, vind og gråvær utendørs. Men jeg føler at tiden ikke er inne for å klage…

Selv om det er 26 grader, sol og

sjø å bade i på Kypros…

der jeg og noen søstre pleier befinne oss på denne tiden av året…

Bare nevner det…

Nå skal jeg komme meg avgårde mens broene er åpen- det blåser stygt i dag…

Jeg tar med meg noe fiskemat og henger litt med barnebarn resten av dagen.

Forhåpentligvis kommer jeg meg hjemover igjen i kveld…