Dronning og dronningen…

 

 

Om middagen blir godkjent av de besøkende som kommer her i dag vet jeg ikke helt, men denne dessertkaken tror jeg ikke de kommer å klage på…:)

Sarah Bernhard kaken, laget med blant annet dronningsjokolade er steike god!

og middagen som er diverse kjøttkaker og -boller med tilbehør får jeg bare håpe faller i smak.

Ertestuingen er i alle fall god. Det er Eldorado sin, og jeg har kommet frem til før at det er den eneste som egner seg til  å lage god ertestuing av. Den er selvsagt laget fra bunnen av med erter i bløt over natten og kokt etpar timer, og med salt, pepper, muskat og smør oppi. NAM!

I går var vi på Dronningen. En topp på Askøy. På vei opp møter vi på trollet i skogen…

4-åringen har sett det før og finnes ikke redd…

Han og jeg går i forveien, min datter og to huskyer hun passer i helgen, kommer etter. De har startet litt senere så hundene får lukte seg frem til oss og får trimmet seg litt. For det nytter ikke gå altfor fort med en 4-åring på tur…

Her tar de oss igjen og videre opp går vi sammen.

Så er vi på toppen. På Dronningen. Vi har vært heldig å unngå regn på turen, men det kommer noen dråper og vi får sette oss inn og raste litt i Dronningstova…

Der er det forøvrig et lite bibliotek og min datter legge inn en bok hun lånte da de var her sist. Jeg synes dette er et artig påfunn, med å gå topptur og låne bøker…

Jeg kan se hjemover til Øygarden herfra. Henger litt mørke skyer over oss på hjemveien, men vi kom oss helt hjem før regnet kom. Og 4-åringen fikk mye skryt over at han greide å gå hele veien uten å syte og klage, mormor er helt overgidd…:)

På hjemveien snakkes røverspråket. Det er mormor som kaller det for det, mens Even selv sier det er babyspråk. For han er bare 4 år og sier at han er litt stor og litt liten…

“blått merke i skåltn”…

Det var på fredag og 4 oktober, de siste-mest sannsynlig siste da- bildene av sommerfuglene ble tatt…

Etter at jeg hadde hentet denne mannen hjem for å gjøre noe utearbeid som bare måtte gjøres før det ble for kaldt …

og mørkt…

Det er yngste sønn som er grei og hjelper meg med noe murarbeid.

Det var mor som fant sommerfuglene da hun inspiserte hagen, og jeg tror de poserte da hun ropte og ba oss komme og se. Kanskje de forsto at det var siste dagen…

For hele helgen har jeg måtte skrape bilen for is  før jeg kjørte hjem etter nattevaktene mine…

 

Gårdsdagen bød på markatur da en søsterfamilie var her noen timer. Jeg kjenner på å få benytte alle soldager, så får det heller bli litt lite søvn, for det er nesten litt bittert å sove bort soldager.

Sauene har flyttet seg nærmere huset og fått ny innhegning.

Og jeg sitter og glor på de ved kjøkkenbordet…

De ser ikke ut til å bry seg om noe annet enn å tygge grønt gress.

I dag når mor og jeg satt ved middagsbordet- vi spiser middag sammen sånn innimellom når jeg ikke spiser veldig sent, eller nattmiddag…

det var da hun informerte meg om at “nåken av sauena har et blått merke i skåltn” (det er pannen tror jeg…:) og de er vaksinert. De andre “ska te bydn”…

De  kommer nok ikke levende fra den turen…

om ikke de rømmer da…

for det går ikke så bra for sauer i byen…

Jeg er glad jeg slipper å spise de hvertfall…

Oktober er fortsatt fin og jeg gleder meg over hver dag med sol, grønt gress og sauer som beiter…

Håper de som ikke har ett blått merke i skoltn virkelig nyter dagene…

“Skatten” forblir skjult og kontrastenes dager…

Ser av kommentarene på forrige innlegg at det ikke bare er meg som går for steingulv…

Men etter å ha snakket med byggmester har han overtalt meg til fortsatt å skjule hele skatten…

Støpe,  isolere og legge bambusgulv. Pga. fuktdamp som kunne legge seg og selvsagt at det ble både rått og kaldt. De som kjenner meg vet at jeg kunne bodd i en snøhule uten å fryse…:) men jeg har valgt å høre på det han mente var best.

I dag har vært kontrastenes dag. Jeg har fått lagt på vinterdekk, det skal nemlig bli nattefrost i helgen, og jeg skal jobbe og dermed kjøre endel mil sene kvelder og tidlige morgener…

I stedet for å vente på han som ordnet med dekkene, tok jeg meg en tur i solskinnsdagen, spaserte til broen som er en av broene jeg passerer til og fra jobb, og som jeg alltid får så lyst å stoppe opp med når jeg kjører over i finvær…

Etter å ha hentet bil og vært innom hjemme, kjente jeg fortsatt på å være ute. Det er høst og jeg tenker at det etterhvert blir mange innedager når det stormer rundt ørene…

Og se hva eller hvem jeg møtte på da jeg gikk “runden”. En sommerfugl i oktober. Og nå når luften har blitt så høstkald…

Jeg må bort på den høyeste haugen her en dag på runden, men det har enda ikke blitt.

Jeg får ikke lov av mor…:)

Hun “truer” med at det er hjort  og at jeg blir våt på beina…:)

og at jeg hverfall ikke skal gå alene…

 

I ettermiddag og kveld har jeg vært både på loft og kjeller og laget meg til en ekstra seng.

Det går flere uker før jeg kan flytte i kjelleren igjen, og da er det ikke mulig å ligge i bare en enkeltseng.

Jeg må ha plass til å snu meg om natten og rett og slett ha litt mer soveplass.

Så øver jeg meg på å være litt tålmodig med denne oppussingen, men jeg synes ikke det går fort nok…

SKATT eller søppel…?

Under alt dette…

var det en som gravde frem en skatt…

Eller er det en skatt…?

Endel av meg vil beholde dette steingulvet…

som ble gravd frem under en halvmeter “søppel”…

Endel av meg vil legge støp på , isolere og legge “ordentlig gulv” på…,

i dette tilfelle bambusgulv ,

som jeg allerede har kjøpt og har på lager.

Rommet som nå er ribbet for alt, skal bli til 2 soverom og en kjellerstue.

Jeg lurte på om jeg simpelthen skulle beholde det robuste steingulvet som var fra en svunnen tid,

da mine foreldre hadde dagligvarebutikk her i kjelleren…

MAMMAS matkasser…

Kanskje jeg skal legge bambusgulv på de to soverommene og beholde steingulvet i kjellerstuen?

Ja, jeg er ” steingal…”

og siden jeg er så usikker spør jeg byggmesteren

og dere.

Hva synes dere jeg skal gjøre?

KAKE og 57…

I dag når jeg stod op etter nattevakt var det kake til meg…

Jeg hadde nemlig blitt 57 år i løpet av natten…

og da får man vel spise kake…

Mor hadde vært så snill å kjøpe marsipankake og invitert de i søre enden inn…

 

Siden vi nå bor i samme etasje på heltid pga. renoveringen, må jeg venne meg til å være i “badstu”.

Mor trenger noen grader mer enn meg i oppholdsrom…:)

Etter kake og kaffe hadde jeg tenkt meg på trening, jeg savnet veldig å trene på treningssenter etter at jeg flyttet på meg, og fant i går ett jeg skal starte på.

Og der HAR de badstu, som jeg kommer å benytte meg av.

Trening er viktig , kanskje mer viktig jo eldre man blir?

I stedet for trening ble det en rask tur ut med musikk på ørene…

Så begynte de å skye seg til med vind og regn.

Da var det bare å komme seg hjemover.

Det er forresten 1. oktober i dag og det er mørkt kl 19.30.

HJELP!

 

Seil i mørke lille jord…

med en gammel mann ombord

i hans blåe skjorte…

Var vel ikke akkurat slik i sangen på den fine reklamen, men heller et lite hint til min jobb…

som jeg ikke skal på i natt…

Det første innlegget mitt kom av en eller annen grunn ikke på forsiden på blogg i dag.

Vet det har skjedd andre før, men ikke med meg før i dag…

så prøver igjen med disse bildene fra i går som jeg sier meg fornøyd med.

Bildene er tatt fra min panoramautsikt til gårdsdagens solnedgang

gjennom stuevinduet mitt.

Ønsker hermed en god natt, om dere legger dere nå eller senere, eller ikke i det hele tatt…:)

 

UTE er det himmel, mens inne…

Ute er det himmel om dagene, gårdsdagen var blå, grønn og gul…og det var heldigvis anledning til å være mye ute med barnebarn…

Inne i underetasjen , der jeg til vanlig oppholder meg mest, ser det slik ut…

Oppussing er blitt rehabilitering.

Jeg lurer på hvor lang tid det tar, før jeg igjen kan ta i bruk denne etasjen…

Det jobbes i alle fall på , og inntil videre har jeg flyttet tingene mine “overalt”.

Mor sier at vi trenger kart og kompass snart for å finne frem innendørs….:)

JA, jeg dreper…

Ja, det gjør jeg , i nattens mulm og mørke…

Jeg spiser bare det jeg selv kan drepe og det må jeg øve meg på…

Som dere sikkert skjønner er jeg ingen morder, men på fisketur…

Min onkel på 85 er fremdeles skipper på egen båt og kjenner sjøen her svært godt, det er nemlig flere undervannsskjær dit vi drar , og de er ikke merket, så her gjelds å være lommekjent…

Vi prøver først med fiskestang , men det er når det begynner å bli mørkt det magiske skjer…

Vi dorger og plutselig begynner fisken å bite på, både hos meg og min tante.

Som dere ser har jeg arbeidshansker på…:)

Min tante på 83 år har gjort dette mange ganger og viser meg hvordan å holde fisken, og hva jeg må gjøre for å ta livet av den og få den i bøtten. Etter noen ganger  å ha sett på tør jeg litt etter litt selv, med mye rabalder på meg og latter fra min onkel…:)

 

Jo mørkere det blir jo tøffere blir jeg. Og til slutt gjør jeg alt selv. Jeg kakker den i hodet med knivskaftet, får sluken ut før eller etter og så må man skjære strupen over…

Tar ikke bilder av blodbadet, men jeg kjenner meg tilfreds over å drepe min egen mat…

Jeg spiser hverken kjøtt eller fjærkre men fisk vil jeg spise.

På vei innover til land sløyer tante fisken, og vasker båten og jeg bare er full av beundring.

Selv om det var ekstra kjekt å få mye fisk så var det aller beste for meg å komme meg ut på sjøen i båt.

Dere ser jo hvor flott her er…

 

Tur med blandede følelser…

Denne minnesteinen står et lite stykke fra der jeg bor…

Bare 10-min å kjøre. Det var likevel min første tur hit til Turøy .

Et flott minnesmerke, med navnene til 13 personer som omkom i den tragiske helikopterulykken her, i april 2016. Flere av de kom fra Turøy.

Denne nydelige septemberdagen var det mor og jeg som ville gå til Turøyvarden.

 

 

Det tok ikke mange minuttene å gå opp, men vi gikk sakte og bare beundret hvor vakkert det var …

Det er flere turløyper fra hovedveien og innover og flere parkeringsplasser å finne, så alt ligger tilrette for både korte og lange turer her.

Så var vi oppe og jeg tar bilde av mor som sitter og speider utover den speilblanke sjøen denne dagen

Info i boken i postkassen som er plassert like ved varden. Vi måtte jo selvsagt skrive oss inn i den.

Så må mor ta bilde av meg der jeg står. Snur jeg meg mot venstre ser jeg hjemover.

Jeg er ganske sikker på at jeg vil gå hit igjen, gjerne da fra hovedveien , eller ta med fiskestangen da jeg observerte flere som stod på ulike steder langs land og fisket…

 

Deilige septemberdager…

Vi er hjemme igjen etter en uke her…

Ikke noe å utsette på denne utsikten ved frokostbordet …

 

og her på vei til leiligheten som vi har feriert i flere ganger før. Samme hus , samme rom.

Vi har ikke vært her de siste to årene, men heller valgt et annet sted i Agia Napa.

Vi ville gi hotell Callisto en sjanse til, for vi liker oss svært godt akkurat her.

Et bilde tatt fra terrassen, ikke mye vi ser, men stor terrasse og vi hadde da palmer i hagen…

Etter tidlig frokost tilbrakte vi de fleste av dagens timer på stranden til venstre i bildet.

Akkurat passe stor. Rent, pent  og rolig.

Etter å ha lagt horisontalt her noen timer hver dag, innimellom å ha avkjølt oss i sjøen- for det var varmt, rundt 30 grader…

måtte vi inn i skyggen og spise lunsj.

Foruten gresk salat var dette min beste lunsjmat. Frityrte reker m/tilbehør.

For et slaraffenliv..:)

Jeg leste to bøker i løpet av uken, denne siste var ikke av de beste til Allende, synes jeg.

Jeg har de fleste av hennes bøker, men kanskje ikke denne fenget meg siden jeg ikke er så glad i krim?

Her var nemlig lik i lasten …

To av mine søstre, som fremdeles er mitt faste reisefølge  til Kypros…

På tur til byen om kvelden for å finne middag…

Kjole og joggesko får holde for meg, vi skal tross alt gå et stykke …

skoene kjøpte jeg mens jeg var der.

Ikke vanskelig å finne god mat i Agia Napa

Selv for meg som ikke spiser kjøtt.

Mitt beste kjøp var disse nye Rayban. De gamle av samme merke har jeg hatt i flere år uten å miste, og det var på tide å skifte de ut.

Det er ikke fullt før det går over…

På Cicero, er det foruten god mat,

fulle vinglass.

Jeg tror vi skåler her , både for at vi er så heldige å få reise denne uken i året, og kanskje vi skåler for russerne også…:)

Det var en fornøyelse å bo på hotellet sammen med de i år- noe har skjedd siden sist vi bodde på samme hotell…

og det var trivelig på stranden også i forhold til vi var her sist.

MEN det var noen andre vi diskre prøvde å styre unna i år.

På stranden.

Guhjelpe meg for et høyrøstet mas på de to velvoksne fruene. Og for en dialekt…

En av mine søstre tippet, men jeg var frimodig nok til å spørre hvor de kom fra…

Og min søster hadde rett.

De kom fra Fredrikstad…:)

Jeg vil heller høre på russisk…:)

Turen er over for i år, men jeg både håper og tror på en ny septembersøstertur neste år…