En dag i morgen…

En heldig gutt fikk dette som en av mange gaver i dag…

På baksiden av dette myke saueskinnet har han et minne for  livet fra bessmor og bessfar som kommer fra Prøysentraktene, for der ska du få en dag i mårrå…

 

Farmor-meg selv, var storfornøyd med at gutten ble døpt i dag,

og ja, vann fikk han i håret og satte i et lite “gaul”,

ellers var det to “eksemplariske dåpsbarn” i dag som ble døpt…:) For i kirken var det forbausende stille…

 

Etter dåp dro vi til fine omgivelser og feiret dagen med god mat og drikke…

Her fra inngangspartiet i lokalet der vi tilbrakte noen timer sammen…

Jeg får si som en søster i dag at denne uken har jeg spist kaker hver dag, …

jeg har spist for mye av alt egentlig…:) Dag og natt…

I tillegg til å spise kaker har jeg  vært på søsterbesøk denne uken og fått servert godsaker, bare fordi anledningen bød seg i timeplanen min, og det er godt å få litt søsterpratpåfyll …

Har dere husket å plante løk forresten? Innimellom regnbyger denne uken, for det har vært myyye av den sorten, regn og vind…,

Så har jeg greid å få disse i jorden, i håp om en ny vår…

Bilde fra en kort tur mellom to nattevakter, sammen med to som sa ja på sparket, for man må løpe mellom regnbygene nå , og komme seg hjem før det blir mørkt…

Takk til alle som har gjort  uken min fin , for korte og lange samtaler, for alle små og store øyeblikk…

Ønsker alle som leser en god dag i morgen!

 

Kan alt bare gå på skinner nå…

Eplekake med vaniljesaus  og vaniljeis må vel være god dessert på en søndag, eller?

Med Biff Bourginon til hovedrett?

Dette blir dagens,

for her kommer en liten farmorprins på besøk med sine foreldre og selv om han ikke er noen kjøttspiser enda, og heller ingen kakespiser, men holder seg til morsmelk, så får jeg servere noe godt til de to voksne…

Og til mor da, hun gleder seg også til å se den lille som vokser så altfor fort…

Mor har vært innom sykehuset for ny operasjon og selv om jeg nesten ikke kunne tro at hun ble hjemsendt dagen etterpå, før jeg kom meg ut av  dynen til og med, så må jeg innrømme at hun er i mye bedre form enn sist hun ble sendt frem og tilbake flere ganger…

Dette er det siste ferdige strikketøyet mitt, og  jeg håper at småen kan bruke den litt hvertfall…

Ellers har dagene vært mye berg-og dalbane, synes jeg…

Jeg blir sliten og stresset av ting som ikke er i orden og når det er mye som skjer på en gang…

Men nå er rør “downunder” ordnet, tv og internett som hadde blitt borte en hel uke fungerer,

det har roet seg litt på jobb etter flere hektiske netter, ja, da skal jeg ikke klage…

Før siste nattevakt kom jeg på at jeg burde kjøpe meg en ny kjole til neste søndag…

Da er det en stor dag som skal feires…

Etter grønt kjolekjøp hadde jeg litt tid før jobb, og satte meg ned med en yoghurtis for å slappe av , og det er da det skjer noen møter som man egentlig ikke trenger før man skal “bråke” med gamle menn i sene nattetimer..

En svært pratesyk mann satte seg ved siden av, og jeg vet at jeg ikke alltid innbyr til prat…

introvert som jeg er…

Men så tok jeg meg sammen og tenkte at det er bare et kort menneskemøte…

Jeg takket for praten etter en stund og dro på jobb

Etter at  vanlige rutiner og litt til var unnagjort satte jeg meg ned midt i gangen og tok frem strikketøyet.

Ingen ut av dørene her uten at jeg ser de fort og kan lose de tilbake i seng…

Nå håper jeg bare hele resten av måneden  kan gå på skinner, at ingenting uforutsett  skjer og at jeg kan jobbe meg gjennom høstnettene i ro og fred, og ha litt energi til dagene også…

Det er mørketid, jeg trenger bare at alt går på skinner så jeg kommer meg gjennom…

 

 

På rømmen…

Her er en heldig en,

som jeg tror synes det er godt at er folk i huset døgnet rundt en liten stund…

Den har ikke rømt, men det har jeg…

Jeg er i huset til min eldste datter og har selskap med denne i dag. De andre som bor her er på skole og jobb, så jeg har vært hjemme og vasket litt siden jeg får bo her, lager mat og henger med Hufsa …

Hufsa (som pusen heter), har spist gourmet hele tiden. Hun er jo så gammel at det må hun få lov til…

Den har bodd hos meg to ganger over tid, så vi er gamle kjente…

Jeg har hatt to katter i mellomtiden men dessverre døde de begge to, en ble overkjørt og en annen forgiftet. Hufsa ble også forgiftet men overlevde mot alle odds…

Boken på kaminen her “Den store boken om følelser” er en fin bok som jeg har lest til Even på 6 år  (barnebarn)

“HVORDAN HAR DU DET I DAG?”

” Noen ganger er man glad, andre ganger trist. Vi mennesker kan bli både redde og stolte, og noen kan bli så sinte at det koker over…”

Jeg er på rømmen fordi huset mitt er inntatt av noen som arbeider med rørene og kloakken. Et fæla styr over noen dager så jeg valgte og fikk lov å bo sammen med barn og barnebarn …

De gamle holder stand hjemme og det er jeg glad for. At noen er i huset…

Må vise denne her som jeg aller nådigst fikk være med å bygge noe på i går. Men den er visst enda ikke ferdig…

Det er så finurlige og små byggeklosser at det er rett og slett en kunst å få til,

og jeg beundrer 6-åringen som er blitt så dyktig til å bygge slikt.

Men så er det jo også Batman da, den store helten for tiden…

Nå er det middag her, han på 9 bestilte bakt potet i går , det hadde han ikke spist før sa han, men han er veldig glad i poteter så håper det går ned…:)

 

 

Alt har en ende…

Vårrullene har ikke annet med overskriften å gjøre enn at det var noe jeg bedrev i ferieuken min…

som ender i dag.

Når man er mest innendørs er det jo greit å kunne planlegge til travle høstdager.

Disse  er på plass i frysen så jeg bare kan full fart trive de med meg før jeg skal på nattevakt.

Ellers , sjekk det lyset da, over kjøkkenbenken…:)

Jeg har egenhendig fått det på plass uten elektriker. Nei, jeg tør aldri drive å koble med strøm og denslags men her er det snakk om Led-lys og da kan til og med slike  uhandy damer som meg greie det…:)

Uken har gått fort, jeg hadde laget meg en liste, men har ikke greid å komme gjennom den…

Likevel har jeg fått unnagjort nesten alt.

Litt smårydding i hagehytten også, på tide å pakke sammen snart.

Visste dere at man kan ta inn tomater som fremdeles er mange og grønne etter sommeren og legge de i en skål så blir de røde tilslutt.

Er glad det var en søster som fortalte det, ellers hadde vel jeg bare kastet de…

Gårdsdagen gikk med til å vente på og følge med på telenor sine folk som har lagt inn “ordentlig” tv og nett her hos meg, så selv om det var finvær og jeg kunne tenkt meg annet sted så rakk jeg det ikke…

I dag har jeg vært på ukens eneste tur. Kystpasstur til Spjeldsfjellet- 165 m.o.h.

Er vel en haug , men kalles et fjell.

Fin tur alene, møtte endel folk både frem og tilbake

Og litt høstfarger selv med dårlig mobilkamera.

Jeg begynte uken med å være litt sur pga. dårlig langtidsvarsel på været, men synes jeg har hatt en grei uke, selv om jeg bare har vært her til lands.

Neste år i uke 38 skal jeg vedde på at jeg er på en strand og koser meg sammen med noen søstre…

Best å holde seg frisk og levende….:)

Ansvar ved fare på ferde…?

En fantastisk plass å stå og skue utover mot havet i solskinn…

Men for å komme hit må man kjenne litt på frykt…

Se her! Her er det sjø, bølger og vind som har hatt all regi og vunnet kampen…

Bro og veier er revet i fillebiter…

Mennesket mot natur…

Vi har ikke en sjanse!

 

Men av restene kan man kan ta fine bilder her…

 

Kort fortalt er dette restene av et bølgekraftverk som ble ødelagt av vind og vær.

Åpnet i 1985. Havarerte etter tre år i drift. Prøvde igjen å åpne og drifte på ny i 1988.

I 1991 havarerte det igjen, og nå ble det gitt opp…

De siste årene har det blitt farligere og farligere å komme seg ut til der det første bildet ble tatt, men man vil jo så gjerne…

Det er bare det at man må forsere en del med kampesteiner…

vel, det er lett som en plett.

Denne broen derimot.

Ser harmløs ut her, men er det slett ikke…

Det er sydende sjø under , og har man lyst å oppleve vind og vær så går man gjerne ut hit på en uværsdag…

Sist gang jeg gikk her var det rekkverk å holde seg i…

Nå er det ikke…

Alt er på eget ansvar…

Eller er det det?

Sølvi slår ut med armene og viser ubekymret denne finværsdagen at ja, det går bra, hverfall denne dagen i stille solskinnsvær.

Men lover at du vil kjenne det litt i magen om du går over her når det blåser litt..

Er det kommunen eller er det grunneiere som har ansvar når ulykken er ute?

For den kommer, tro du meg!

Ta gjerne turen en dag og ta fine bilder og sjekk samtidig ut farligheten ved å gå tur akkurat her.

Bølgekraftverket i Øygarden.

Personlig synes jeg at det må være kommunen som befarer , ordner med sikker bro på akkurat disse farlige meterne over broen, selv om man må bygge den opp igjen noen ganger.

På grunn av at det alltid kommer til å være nysgjerrig ferdsel på et slikt sted så lenge man kommer seg frem…

Det er et minnesmerke over råskapen i vind og vær her ute i Øygarden, og er verdt å ta vare på!

God tur!

26 grader, bare nevner det…

Når man har ferie, og det er ufyselig ute …

kan man like godt være inne og lage opp middager til kommende dager…

Fiskekaker-de ble faktisk veldig gode…

og fiskegrateng med poteter og en med makaroni.

Jeg liker å lage mat når jeg har tid og det er drittvær ute.

En dag det ikke var så ufyselig , -det var på mandag…

Da tok jeg med meg kamera ut og gikk meg en liten tur, og prøvde å finne litt farger å ta bilder av…

De tre siste bildene er rett utenfor huset mitt og bare viser meg bl.a at dissse små fremdeles jobber på…

Jeg dro ut med kamera fordi jeg ble inspirert av

Høstfarger i massevis!

Ellers er dagene i den siste ferieuken min i år preget av regn, vind og gråvær utendørs. Men jeg føler at tiden ikke er inne for å klage…

Selv om det er 26 grader, sol og

sjø å bade i på Kypros…

der jeg og noen søstre pleier befinne oss på denne tiden av året…

Bare nevner det…

Nå skal jeg komme meg avgårde mens broene er åpen- det blåser stygt i dag…

Jeg tar med meg noe fiskemat og henger litt med barnebarn resten av dagen.

Forhåpentligvis kommer jeg meg hjemover igjen i kveld…

Elsker du høsten…?

Høstdagene og nettene er travle…

Her er to som viser meg “hemmeligveien” som jeg aldri hadde gått på før…

Den som går bak er mitt barnebarn.

Jeg fikk litt “flashback” til mine barns barndom i en heller trang leilighet i byen den gang…,

i tillegg til mine 4 barn var den ofte fylt med vennene deres også…

Jeg ser min datter kjører samme stil…:)

Heldigvis hadde jeg sjanse å hjelpe datter når det var planleggingsdag på skolen denne uken.

Hvordan man ordner seg i alle hjem på en helt vanlig mandag vet jeg ikke…

Jeg hadde sjanse fordi jeg skulle på nattevakt om kvelden…

Ellers har uken gått med til  5 jobbenetter og dagene blir kortere for sove må man jo da…

Jeg er ferdigplukket med disse og har rimelig mye av de i frysen for videre å bli til noe nyttig når regn og storm setter inn…

Det er faktisk første gang jeg plukker tyttebær til matauk, det er bedre med hjemmelaget enn kjøpesyltetøy og kan bli til nytte ved høstmiddager…

Det er ikke noen hemmelighet at jeg ikke er glad i høsten, men det er mest grunnet mørket,

som gjør dagene mine så korte…

Helgen har vært fin.Vi har feiret maidager i september som så mange andre…

Da har mor og jeg også hatt overnattingsbesøk av tre tilreisende i en søsterfamilie…

Konfirmasjonsdagen til en nevø er det vi har feiret lørdag denne uken…

og jeg synes det var så fint pyntet med steinheller og med skjell fra ulike land og steder…

og med barnebilder av konfirmanten på både vegg og som bordkort.

 

Vel, høsten er her, jeg tør å bruke ordet nå…, og neste uke har jeg en plan for flere høstlige sysler, og ordne opp litt etter sommeren …

Da har jeg ferie og skulle vært helt andre steder enn hjemme…

men venter med det til neste år …

for da altså, da vil jeg på reis…

Dette er ikke på reis, bare to siste savner-sommeren-bilder fra ormhilleren…

og savner de to på bildet over…

Nei jeg er slett ikke noe høst-eller vintermenneske, men jeg kommer meg gjennom…

Elsker du høsten?

Brutalt mange skritt og på to hjul i svingene…

H-ordet tar jeg ikke i bruk før august er over, men gjessene har flydd-jeg både så og hørte de for etpar uker siden, og svalene hadde samling før de dro samme vei.

Fuglelivet har stilnet litt…

 

En liten del av av gårdsdagens mer en 25000 skritt , som var BRUTALT MANGE…

-likte beskrivelsen til min datter da jeg fortalte om dagens skritt på snapch-,

brukte jeg til å gå på tur sammen med denne trioen, min sønn, samboer og sistenye…

Vi gikk gamle kyrkjevegen, som er en forlengelse av tur til Larslibua

der jeg har vært noen ganger i det siste.

I går var det fineste sensommervær…

Da jeg gikk her for 14 dager siden øste det ned og vi søkte tilflukt i dagshytten Larslibua.

På veien dit fant vi noen Geocash- (VI-min datter, to barnebarn og jeg) der man finner skatter i terrenget og legger fra seg skatter…

Så endte vi opp inne i dagshytten og ble der og leste bøker og ventet på at det skulle bli opphold i regnbygen…

Etter gårdsdagens trilletur langs kyrkjevegen, fant jeg ut at jeg skulle reparere enda et feilklipp i kystpasset og dro på en langtur alene…

 

Opp bratteste veien til Fjell festning og videre til foten av fjellet ved Liatårnet…

Oppe ved Liatårnet -341 moh. og det høyeste punktet i Øygarden-hadde søster og jeg vært før denne uken …

Den dagen kom tåken sigende da vi skulle gå den lange turen tilbake, på motsatt side av der jeg gikk i går…

men vi fant da frem til slutt…

Alltid godt å komme hjem etter lange turer…

Mor turer også , helst på 2 hjul i svingene og med blålys på…

Det er noe hun har begynt med i det siste…,

men som jeg håper at hun slutter med  nå…

Hun trenger en rolig tid med tilfriskning  før neste runde i helsevesenet…

Ikke mor det er noe i veien med, men helsevesenet- selve ordet rommer mye…

Jeg er ikke glad i sykehusreformen der det er om å gjøre å komme seg “hemigjen” omtrent før man har fått varmen i seg i en sykehusseng…

Da blir det mye frem og tilbake gitt…

Ønsker alle gode sisteaugustdager!

Sensommer eller høst?

Ja, er det sensommer eller høst…?

Uken har vært full av høye skuldre, holde pusten litt, og være i beredskap…

Jeg fungerer ikke så bra når kroppen er i beredskap, blir ukonsentrert og , ja har nok med å bare være…

Grunnen til at både hodet og telefonen har glødet litt er mor som har vært på operasjonsbordet.

Med en kreftoperasjon og hjerte som langt fra fungerer optimalt har hun hatt mange som har tenkt og tenker mye på henne fremdeles…

Det får gå som det går, hun er meget sta for å si det mildt, nytter ikke å ta noen avgjørelser overfor henne, hun vil ha kontroll selv…

veldig grei værmelding på ukens kystpasstur….:)

Den var til Lislestakken, nord i Øygarden. Akkurat en uke  siden i dag, med enda fint og varmt vær.

I dag er det mer hufsete og innbyr ikke så veldig til ut å gå, men det skal jeg.

Tar en liten reparasjonstur sammen med datter og to barnebarn, jeg har blingset på et klipp…

Det er heldigvis ikke noen langtur…

God søndag!

 

Og hvor går veien…?

Ja, hvor går veien…

“Rett vest” eller…

Av og til kan vel det kjennes slik for de fleste…?

Jeg tar min uke så langt baklengs: Gårdsdagen var da jeg kom hjem igjen om kvelden som  “eier” av hele 3 barneseter som jeg ikke skal ha barn i på en stund…

Et barnesete som jeg pleier ha i bilen, glemte jeg hjemme da jeg øyhoppet for å henge noen timer med barnebarn og spesielt med han som var alene hjemme og hadde altfor mye skjermtid…

Han ble forresten sendt lukst i å bake boller da mormor kom..:)

Det andre barnesete jeg hadde i bilen, fordi svensken har vært her noen uker, skulle jeg levere tilbake i dag, men hadde det fremdeles i bilen da jeg dro hjem…

Det 3 sete måtte jeg låne hos datter da jeg skulle hente han som skal begynne på skolen snart og som tilbringer dagene på SFO . Da vi var hjemme igjen glemte jeg å ta det utav bilen…

Forhåpentligvis er det ikke så lenge til vi treffes igjen…

De to bildene over er fra Skogsøy. Det var onsdag, da jeg hadde min 3. kystpasstur på noen dager. Alene, men man treffer alltid folk, så det kjennes trygt ut å gå alene…

Har gått her før men aldri i så fint vær , og aldri klippet i kystpasset…

Tirsdag gjorde jeg nesten ingenting, slik jeg ofte gjør dagen mellom nattevakter…

Kvednane var mandagens klippetur. Nydelig løype i passe turvær…

 

Gløvrebu var søndagens tur, en riktig blåsetur,

det var etter at jeg hadde kjørt på flyplassen med denne gladgutten og mammaen hans…

Han som elsker orange og gult så mormor måtte strikke en “gladtrøja” til han…,

som sikkert er for liten til han når jeg ser han neste gang…

Det vokses og trives i hagehytten. Tror jeg har tomater i flere måneder fremover…

August måned skal jeg ta dag for dag. Det er jo en måned jeg “elsker å hate” fordi det går mot mørketider og jeg bare venter på å se fuglene dra sydover…

Men sommeren har vært travel, sosial og med mye godt norsk sommervær her hjemme, selv om jeg enda mangler å hoppe i havet…

I dag bare venter jeg på at det skal bli varmt nok til å kanskje ta med en bok og sette seg ved sjøen et sted å lese. Det er arbeidshelg, så skal spare energi til noen netter…