For en elendighet…

 

Neida, bildet er ikke fra i dag, men fra arkivet , for noe er ikke i orden når det gjelder å laste bilder på blogg for tiden…?

Men det er fra november i fjor, litt senere da , 21 november,  og da var det litt snø.

Kan jo hende det blir det i år også?

Elendigheten startet på fredag kveld. Da var jeg egentlig for syk til å gå på jobb, men oppfattet det litt for sent …

kanskje fordi jeg hadde hostet i flere uker…

Så jeg dro avgårde med beskjed på jobb om at det ikke var sikkert at jeg greide å gå natten gjennom.

Det var heldigvis ganske så rolig og jeg satt for det meste og hang i en stol, og ble der til morgenen og vaktslutt.

I seng kl. 09, hadde vekkeklokken på for det skulle være branntilsyn her,  og jeg hadde sendt sms  om at ingen måtte komme før 12.30 siden jeg hadde jobbet natt.

1,5 time senere banket det hardt på døren og jeg tumlet opp. Ble med på branntilsyn i både nord og sør av huset , selv om han som kom sa at han kunne komme tilbake en an dag. Han hadde ikke fått noe beskjed om sms …

Han fikk værsgo bare ta runden nå når han hadde vekket meg!

Resten av helgen har gått med til hosting, fryse uansett om det var 25 grader her inne…isspising til frokost, middag, kvelds og i seng 12 timer i døgnet…

For en elendighet!

Jeg er slett ikke flink til å være syk, det  innrømmer jeg gjerne.

For å ha noe å henge fingrene i som jeg orket her hjemme i helgen og som er så grøsselig kjedelig …

hadde jeg tatt frem en pose strømper, og har startet hvertfall på …

strømpestopping/ordning.

Hadde tenkt å sende bilde av de finurlige sokkene  som søster har strikket for noen år tilbake ,

til min datter da, for de er altfor fine til å bare kasseres fordi om de har fått noen hull.

Datter sendte med meg en pose sokker sist jeg var der, sokker som skulle kasseres om jeg ikke ordnet de…

For en elendighet, det er et drittarbeid, men jeg gjør det for denne gang…

I kveld ringer en søster og spør etter krykkene som jeg lånte for over to år siden. Hun trengte de nå…

og jeg var ikke sen om å komme meg på loftet, for best å få de ut av huset, jeg håper jeg slipper å låne de igjen…

Håper på at dagene fremover blir bedre, og dessuten har vi kommet over en uke inn i november som er min aller mest”elendige” måned pga. mørket …

og da er da noe.

God søndagskveld.

 

 

Middag, noen tanker om å være dum… og du er snart der…

Middagen i går hører egentlig til det med å være dum…

Ikke det at jeg anser meg for å være dum siden jeg sitter og spiser middag langt på kveld og ser på tv samtidig…

Suppen er en liten vri fra oppskrift jeg fikk hos svensken (datter i Stockholm), og den var rett og slett kjempegod!

4 små poteter , 2 gulrøtter, 1/2 liten blomkål, 1 purreløk. Kok det , ha i ca. 1 dl matfløte på slutten og stavmiks det.

Stek tynt oppskjærte  broccolitopper og ha oppå etterpå.

Brød er vanlig butikkjøpt hvitløksbrød.

Mens jeg laget suppen såg jeg samtidig på tv og på programmet norges dummeste.

Den personen som gikk ut forrige gang sa noe veldig bra og fornuftig:

Noe slik som: “Det er ikke det at man er dum, man har bare kunnskap om forskjellige ting…”

 

Men i går tok virkelig kaken…

De fikk et spørsmål om i hvilken himmelretning solen stod opp..

og DET er nå virkelig allemannskunnskap…

Men tydeligvis ikke, flere av de tok feil og de latet ikke som engang…

 

Jeg synes egentlig det er et bra program og mye man kan lære , for jeg selv er ganske elendig på mye av historie…

 

I går var en søster her hos meg og hun visste at hun måtte hjelpe meg med noe som hun hadde hjulpet meg med før…

Nemlig henge opp et nytt bilde…

“Du er snart der” …

Det kan jo tolkes på så mange måter,  alt etter hva man tenker om det som øyet ser…

Jeg falt for bilde, både av  selve bildet , som jeg jo har et fra før av samme kunstner,  og av teksten…

Teksten der jeg tenker på :  å være på pilgrimstur og bære sekk på ryggen som kjennes og føles…

blytung …,

og være veldig sliten sammen med andre som også er det…, og da kan man godt føle seg som en liten jente igjen…

og når man kommer frem til målet så er det meste glemt…, og sekken og ” sekken” kjennes kanskje litt lettere ut…

God lørdagskveld. og Halloween overlater jeg til andre å markere eller feire.

Jeg får nok med meg gjennom den yngre garde sine snapper og fra tv , det foregår både på Fløyen og på skal vi danse i kveld…

 

I morgen…

I dag…

var jeg oppe i 15-tiden, og siden solen skinte og det var vindstille tok jeg bare på meg klær og sko og votter med og lue på -jeg kjenner jeg er litt hes i halsen og ikke i toppform…

I alle fall er det godt med en tur ut før morgenkaffen siden det er midt i arbeidshelgen min, og det er farevarsel for storm i natt…

Det var i alle fall svært lite vind, bare litt på fjorden og jeg såg en seilbåt utpå der.

Det er i natt det blir spennende . På jobb.

Natten som var gjorde jeg litt forberedelser i tilfelle noe av det verste skulle skje. At strømmen går f.eks…

Hodelykt vet jeg nå hvor ligger …

og har vært og satt på lading en haug med smålys som jeg kan plassere rundtom på viktige rom…

Noen roser i bedet mitt enda, jeg tok med en inn.

Jeg har planer om å få løker i jorden etter helgen for nå vet man aldri når den første frostnatten kommer…

I morgen er det mørkt kl. 17.30…

Jeg synes det er triste greier , derfor er jeg glad jeg hadde anledning til å komme meg ut en tur i dag.

Nå er det bare å gjøre seg klar til natten og håpe at det ikke blir så ille som det er meldt på forhånd.

God lørdagskveld!

Litt hverdagslykke…

På denne siden av huset ble det morgenkaffe i dag…

Etter en liten times tur, bare fordi det var sol og stille var det at morgenkaffen måtte vente til kl 17.

Da var det godt å bare åpne altandøren mot sollyset her. Jeg tar inn alle solstråler jeg kan på denne årstiden…

Litt kjipt å sove bort dager med sol på himmelen, men av og til må man. Det er 3. nattevakt i natt og jeg sover uansett ikke nok mellom vaktene mine.

Men lykkefølelse å  bare hive på seg klær og sko når jeg våknet og ut i lyset. Regner ikke med det blir så mange dager fremover jeg kan gjøre akkurat det…

 

Da jeg kjørte hjemover i dag tidlig var det bare 3 grader og jeg måtte skrape bilruten for første gang denne høstsesongen…

vel, da valgte  jeg å gjøre en avtale med å skifte dekk denne uken før jeg la meg til  å sove.

Etter etpar timer såg jeg tilfeldigvis på mob. , akkurat i det den ringte. Da var det en annen avtale som ble gjort, jeg  måtte stå opp og finne frem almanakken. Jeg vil  prøve ,som et lite halmstrå… med homøopati…

Det kan jo være det hjelper, jeg er i alle fall villig til  å prøve…

Sol på himmelen , tur med fuglekvitter og kaffe i en døråpning, det var dagens lykkefølelse hos meg…

Nå er nattevaktsmiddagen klar…

Kan jo være at jeg kan spise den i fred og ro… Men det vet man aldri…

Hjemmelaget tomatsaus, har enda i frysen etter tomathøsten, noe grønnkål, gulrøtter, pasta og parmesan .

Lett å lage, greit å ta med. Bare en våkenatt til så kan jeg sove de neste to.

Lenger frem vil jeg ikke tenke, det er nemlig klokkesnuing til helgen og jeg har arbeidshelg…

God tirsdagskveld!

OM kake og bading…

Jeg aner ikke om denne blir god , lenge siden jeg har bakt eplekake…

Var en som ønsket seg det til dessert…

Det er en basis oppskrift jeg fant , men med hjemmelaget vaniljekrem som var enkel å lage og ble veldig god.

Kanskje fordi en søster laget vaniljesukker til meg?

Når hun sa hvordan hun laget det, var jeg ganske raskt ute med at det der gidder jeg ikke…:)

Men veldig glad for at hun hadde laget det og tok det med til meg forrige helg.

Eplekaken blir i frysen til søndag, da kommer det en liten gjeng til middag med store og små…

I morgen kommer det også noen rekende som skulle vært her sammen med de andre på søndag,  men det var en fotballkamp som kom i veien, og planer ble forandret…

Så da får jeg besøk både lørdag og søndag…:)

 

Etter litt ekstremvær forleden, der det var tøft å kjøre frem og tilbake fra jobb…, var det slik i dag.

De store trærne nærmest fjorden var grønn for en ukes tid siden, så i dag,

etter at jeg hadde vært på storsenteret en halvtimes unna og handlet det jeg trengte til helgen og litt til, føltes det bare nødvendig med en aldri så  liten tur ut.

Bare opp hit, fint å være her, selv om man ikke kan gå ned for å bade…

Det skal visstnok ikke være så bra likevel med isbading?

Vi snakket litt om det i helgen som var…

Når jeg leser om det så er risikoen hjerteproblemer. Da må det vel være best å både være sammen med andre hvertfall, som regel nr. 1 og så være kort tid i det kalde vannet/sjøen og kanskje aller best å være i nærheten av en sauna…

Eller kanskje det eller beste er skogsbading…?

Jeg erter en søster som driver med dette, bare fordi jeg synes det er et merkelig uttrykk…

Bade  gjør man vel i vann eller sjø?

“Skogsbading betyr å bade i skogens atmosfære med alle sansene…”

Jeg skal nok bade igjen, sikkert først i badekaret mitt på denne årstiden og saunabading til jul, tror ikke det blir før det…

og på badestedet på bildet over kan det jo hende at blir til neste sommer…

 

Det er blitt natt, håper du drømmer noe fint om du sover…

 

 

 

OKTOBER-helger…

 

Oktoberhelgene i år er travle…

Men god-travle…

I alle fall de to som har vært…

Første helgen var det  barnedåp til mitt yngste barnebarn…

Etter dåp i kirken samlet vi oss i Alvøen i Bergen, bare et lite stykke fra der eldste sønn og familie bor.

I lokalet der  er  det kunst på veggene og kafedrift til vanlig.

En fin dag med mange tilreisende. Huset til eldste sønn var fyllt til randen…,

jeg hadde bare yngste datter og hennes yngste sønn som var hos meg en natt , før jeg måtte skysse de avgårde til flyplassen søndag kveld og selv for avgårde på nattevakt.

Så var det søster nr. 2 sin tur til å bli “kastet på hodet “ut i 60-årene…

I stedet for at vi skulle dra til Stavanger- vi ville jo ha en ren søsterfeiring som vi pleier på store bursdager…-

Så samlet vi oss like godt her hos meg,  og i søre enden hos min søster der…

Da var det veldig god plass til oss alle 6.

Lørdag kjørte vi til Bergen for å spise middag…

AT man kan bli så mett av fisk…

Ellers har som vanlig snakketøyet, strikketøyet og føttene også…

gått…

En liten tur ut ble det,  det var virkelig ikke vær til annet enn en liten tur, for jeg var våt i skotøyet da vi var hjemme igjen…

Søster som fylte stor dag elsker høsten,

det helt motsatte av meg…

 

Men det har vært noen fine høstdager der det har gått an å sitte i døråpningen min  og drikke morgenkaffe når jeg står opp på en eller annen tid , for det kan jo være så veldig forskjellig…

 

Og se bare her, slik var morgenen på min bursdag den første oktober. Da var det virkelig verdt å stå tidlig opp…

God søndag kveld!

 

Kyprosdager forts…

Fint med kveldstur…

Man må jo ut og spise, selv om det kan bli litt sent…

Hvertfall for søster, jeg er jo vanligvis en nattmiddagspiser …

Før middag var det noe med apespritz i glasset. Jeg greide aldri huske hva det het…,

for det var ikke for meg det heller…

 

Kvelden dette bildet ble tatt var det  livat i byen…

Festival og marked og høyt lydnivå …

Det var forresten mye folk og mer eller mindre fulle restauranter hver kveld…

Vi har hatt noen stamrestauranter vi spiser på om kvelden, men den ene – Flames, hadde flyttet  på seg og fått flotte nye lokaler ,

men litt langt å gå…

Synes vi. Var ikke akkurat pilgrimstur vi var på denne gangen…:)

Den andre stamrestauranten vår -Cicero, hadde ikke åpent før i november…

Men vi fant oss en ny en som vi gikk tilbake til flere ganger .

I tillegg til annen god mat , hadde de en meny av veganske retter.

Så lett som en plett å ikke være kjøttspiser her i byen…

Det var stor forandring i byen i år . Et stort område som var rehabilitert og rustet opp .

Og nei, det er ikke bare godt voksne og gamle som ferierer her i september. Det var folk i alle aldre, selvom jeg synes vårt hotell hadde mange eldre som bodde der. Jeg synes det er flott at man ikke slutter å reise selv om man er langt unna både  ung og sprek…

Nå er vi tilbake til regnfulle og kaldere hverdager, men minnene fra Kypros sitter i en stund utover høsten …

 

 

 

 

 

 

UKE 39…

Håper det blir mange flere uke 39 med lunsj her…

på stranden.

Etter noen timer med soling , bad og boklesing…

Destinasjon som vanlig -Agia Napa Kypros.

Jeg måtte be søster ta bilde når jeg startet dagen med varm belgisk vaffel med et lass av hvit sjokolade og nutella på…

Skal ikke ha det på meg at jeg er altfor sunn…:)

I år var vi for første gang bare to søstre som reiste til Kypros for å spe på med D-vitaminer til vinteren og lade litt…

Søster på en benk utenfor der vi spiste frokost ,

og bare et steinkast fra stranden…

Her ved stranden. En fredelig plett i begynnelsen av den langsrakte stranden.

De fleste av dagens timer tilbrakte vi her.

Fint bassengområde også på hotellet , men vi liker oss best ved sjøen…

Samme hotell som endel år før , Limanaki beach hotel. Anbefales på det varmeste.

I år , til glede for søster…,

hadde de startet opp med spa og massasje i underetasjen.

Det var visst aldeles vidunderlig, men er ikke for meg…

Vi beveget oss litt  i løpet av dagene …

Man kan gå langt langs stranden…

Se på bildet under her.

Jeg må bare fortelle om en litt nifs opplevelse …

Bare en meter fremfor her jeg står og tar bilde er det stupbratt rett i sjøen og ingen som helst sikkerhet…

Dette er et sted der mange bilder blir tatt…

Da jeg sto der var det en familie som stilte seg opp for å ta bilde, det var en liten gutt , ca. 4-5 år, som sto på enden uten at noen holdt i han.

Jeg mistet nesten pusten…

for i “brøkdelen av et sekund” kunne jeg se for meg at om han hadde beveget seg et lite skritt bakover hadde han falt og neppe overlevd, det er klipper, berg  nedover her før man treffer sjøen…

 

Heldigvis gikk det bra og det virket som  om ingen andre hadde sett det…

Jeg husker bare alt jeg greide å tenke i løpet av sekundene det tok fra da de tok bildene og gikk fremover igjen…

 

Man kan av og til trenge englevakt noen hver…

 

Forts.

 

NOEN SEPTEMBERDAGER…

Innimellom trøtte nattevakter og mye vær og vind har det også  vært noen lyspunkter hittil i september…

Bilde er fra dagen vi feiret Even på 11 år og jeg dro ut der rett fra nattevakt og lånte en seng hos de noen timer…

Da jeg sto opp  hadde Even og jeg i oppdrag å lage krem og pynte bløtekake som mammaen  hadde laget kvelden før…

og salat til  pizzaen. Tomater hadde jeg tatt med hjemmefra…

Bildet her er fra en av dagene jeg har drevet og laget saus av de,  som jeg har rikelig i frysen til middager utover høsten…

Koker de bare lenge med litt løk og krydder og stavmikser de før jeg har de i frys.

Den står nå her og venter på å bli fyllt opp med bl.a  sommerklær …

Jeg har enda ikke begynt å pakke selv om det bare er noen dager før jeg skal på reise sammen med søster…

Her sent en kveld måtte jeg på loftet og lukke igjen et vindu…,

da vind og vær rev og slet i huset…

I stedet for å bli litt melankolsk fordi jeg visste at nå hadde jeg stengt vinduet for høsten og helt til våren …,

så jeg kofferten stå der og lyse og måtte bare smile da jeg fikk den ned loftstrappen.

Jeg pakker i morgen , tror jeg. Skal bare gjøre unna siste nattevakt på en stund.

Er utrolig godt med slike lyspunkter når mørket siger på…

En liten timeout fra “alt”.

Gir hvertfall meg litt ekstra energi til å gå mørketiden i møte…

Men enda kan det være dager med slikt vakkert å se utenfor …

Tar du en timeout fra alt av og til, og hvordan gjør du det?

HVOR VAR DU…?

En stille dag. En dag da både vær og vind holder seg i ro…

Jeg følger med på tv , holder meg hjemme til i kveld da jeg må til Bergen…

Jeg synes det er rørende og godt å høre alle fine ord og tanker som så mange har delt …,

om kongen vår som har betydd så mye for så mange i  35 år .

Han gikk så stille ut av tiden i går…

Jeg tenker at han var en heldig mann som fikk så mange år og holdt seg på føttene omtrent helt til det siste.

 

Ved store hendelser tenker jeg etterpå

Hvor var jeg da det skjedde…

 

Nei, jeg sov ikke tidlig i  går da kongen døde ,

og det tok noen timer utpå dagen før jeg visste at kongen var død.

Jeg var på jobb og det var den travleste og samtidig trøtteste tiden på vakten …

Da jeg kjørte utover til datter og familien etter nattevakt, noe vi hadde avtalt dagen i forveien,-

det var nemlig en stund siden jeg hadde vært sammen med de-

 

vel, da sovnet jeg tvert i hennes seng og hadde såvidt fått morgenkaffen i meg da barnebarn Even på 11 kom inn døren fra skolen.

Før jeg hadde fått klemt han fortalte han at kongen var død og de hadde sunget for han på skolen.

Jeg sa at jeg alltid skulle huske at det var han som fortalte  meg det.

Etterpå ble det hektisk aktivitet på kjøkkenet for eldste sønn og familie skulle også komme her til middag…

 

Da kong Olav døde hadde jeg fått barn nr. 4 bare  10 dager før,  og går uti fra at jeg var hjemme hos meg selv og kanskje fulgte med på tv da også, men jeg kan rett og slett ikke huske det.

 

Hvor var du i går da kongen vår døde?