ÅRSOPPGJØR 2021

På tide med et lite tilbakeblikk på året som har vært, noen små og store hendelser som går an å dele…

Januar  …

Kaldt! Skjer ikke så mye denne måneden men min yngste ble 30 år…

To dager etterpå fikk jeg et fantastisk bilde av et ufødt under-mitt banebarn nr. 4 i rekken…,

de kommende månedene ble fylt med spenning…

Ellers var jeg på nyttårsbesøk hos en søster og ble servert nøttestek for første gang…:)

Februar

Snø! Mye snø.

Jeg tok på meg ski for første gang på 40 år , og det kunne jo endt med forferdelse…:)

SKITUR…er det noe lurt da?

Det var forøvrig en vintermåned jeg aldri har opplevd maken til i Øygarden…

At jeg som slett ikke er glad i vinter skulle ut å ture i snø og kulde, ja det kan jeg i alle fall takke Sølvi for…

Mars

I mars hadde vi søstersamling i Norheimsund for å feire søster nr. 4 i rekken som hadde fylt  50 år …

 

Ellers strikker jeg babyteppe til han som kommer om noen måneder…,

og planter årets første frø…

April

En måned med mye vind, men like fullt vår med møkkatid…

Kjekt å sjå deg og…

Jeg fikk meg kystpasshefte og begynt å “klippe” på turene mine ut…

På plenen ble en hagehytte bygget som jeg senere skulle tilbringe mye tid i, spesielt med å vatne…

Mai

Jeg kjørte til Stavanger med barn og barnebarn , -på søsterbesøk-, og ble betatt av Alvehagen…

 

 

Samtidig fikk vi hilse på en niese og hennes familie som bor der.

Det var denne måneden jeg ble “månebedottn” av kystpasstur til Bekhilderen- et sted i Øygarden jeg aldri hadde vært før…

 

Juni  Helt i begynnelsen av måneden tester jeg, sammen med Sølvi, min tåleevne med tung sekk på tur over vidden fra Ulrikken til Fløyen…

Noen dager senere, en lykkens dag, da jeg ble  farmor for første gang til mitt barnebarn nr. 4 i rekken…

En første gang for alt…

Så drar vi til Lofoten. Vi-min eldste datter og mine to eldste barnebarn. En nydelig opplevelse  og jeg drar gjerne dit igjen…

Juli  En familiemåned der vi er mange sammen selv om…

Svenskene kom seg hit også i sommer, og om det slett ikke var varmt sommervær så var det mange fine dager sammen

Ormhilleren får jeg aldri nok av,  alene eller sammen med andre…

Juli var måneden for årets bryllupsfeiring. Min niese giftet seg og det var stor stas å kunne feire det i et corona år..

Juli ble også måneden for den dystre beskjeden om at mor har kreft og må operere…

 

August  En god turmåned , jeg kystpasset både alene og sammen med andre

September  Ferieuken denne måneden ble ikke som planlagt, den ble tilbrakt hjemme og ikke på Kypros…

Men jeg fikk feire konfirmasjon til en nevø, og da treffer man i tillegg mange i familien man ikke ser altfor ofte…

Oktober

Vi feirer Magnus sin dåpsdag, farmorprins født i juni…

jeg planter høstløk som jeg håper og tror skal bli til noe fint…

Min niese får sin jentebaby nr.2 og mor er blitt oldemor til 2  dette året…

Det er mange dårligvær-dager, her er bare å holde på hatten…

November  Noen fine dager men også mørke ventedager. Mor blir operert for kreft med spredning og det er mange som tenker på henne…

Desember Måneden jeg ønsker hadde flere døgn og timer hvert eneste år…

Ekstra nervepirrende i år da vi ikke helt vet hvem som kan være hvor med hvem…

helt sikkert noe kjent for mange andre enn vår familie…

Det ble en fin jul også dette året og som familie synes jeg vi har vært svært heldige…

Dette var en liten oppsummering av dager og hendelser i mitt liv i 2021.

Takk for følge…:)

 

GODT NYTT ÅR!

Det siste dagene har det vært stille her i huset…

Svenskene dro hjem, fornøyd med å være her i juledagene…

Blomst og kort tyder hverfall på det…

De har fått være sammen med mange de ikke har sett på en stund , fått fartet litt rundtom med bilen min når jeg har sovet bort dager, og til og med fått boltret seg i fint og  kaldt vær med snø.

En av dagene dro jeg sammen med de to yngste mine på en passelig tur,

for en som ikke har vært så ivrig til å komme seg ut i det siste, meg selv altså…

Denne dagen var det ikke lett å holde seg på beina, glatt som det var med is og snø

og jeg måtte gi tapt etpar ganger…

Ingen store skader heldigvis…

Litt farlig utpå kanten her, men vi gav oss tid til å ta noen bilder selv om vi ikke kom oss hjem før det ble mørkt.

Travle og folksomme dager har blitt rolige. Nyttårsaften  likeså. Jeg og mor  hjemme,

hun som mot alle odds overlevde året og er på en lang bedrings vei…

Nå er alt tilbake til normalen ,

eller kanskje ikke…

Ingen vet vel hva som hender i et helt, blankt nytt år?

Ønsker  alle et GODT NYTT ÅR!

Dra til Marrakech…?

Natten har senket seg og jeg må ut og tenne lys i snølykthulen som noen har laget utenfor…

Inne er det 5 som sover, mens jeg

ser på  Matkanalen på tv’n og på  Ainsley , en mann som med mye  humor lager  mat

I natt  er han  i Marocco, Marrakech…

Lyst å dra dit?

Eller kanskje vært der?

Jeg har lyst å dra dit  når jeg ser et sydende gatemarked og en blid afrikansk mann som lager delikat mat…

En gang var jeg på vei dit alene…

Det var min aller første utenlandsreise , og det var tog som var populært , billig og spennende…

Jeg møtte en mann fra Marocco i Oslo og fortalte at  jeg hadde tenkt meg dit…

Han frarådet meg det på det sterkeste å reise dit alene, og av en eller annen grunn hørte jeg på han og dro heller alene på tog til Hellas, nærmere bestemt Aten…

At jeg kom meg helskinnet hjem derfra er et aldri så lite under, alene på utenlandsreise med en knall orange ryggsekk… vel det gikk bra selv om … jeg kom meg  i alle fall hjem …

Ja, jeg kunne faktisk tenke meg å dra til Marrakech, men sammen med noen og på en trygg måte…

Opplevelser, og helst en reise til sol, og noen som lager god mat til meg , vil jeg gjerne ha som ønske,

hvertfall ønske…

til neste år…

Man kan drømme og ønske seg.

God natt til alle som sover, håper dere drømmer noe fint…

Julaften som planlagt?

Ble det julaftenfeiring slik vi alle planla i storfamilien eller…?

Den siste uken regner jeg med at flere enn meg har gått med litt høye skuldre…

Min datterfamilie fra Stockholm kom til lands uten noen problemer, da pustet jeg litt lettet ut…

Men uvisst hvem som var friske eller ikke på selve dagen , eller hvem som tror de er friske og likevel får en positiv test…

Det har handlet mye om testing i vår familie, for vi er mange og vil være trygge på å være sammen…

Som en av mine sa: “Nå vil jeg bare at julekvelden skal komme …”

Vi var av de heldige, og feiret julaften hos eldste sønn. I år var alle mine barn sammen, og de to minste av mine barnebarn.

Som vanlig mat for både kjøttspisere og andre…

Og dessert for alle, den beste jeg har smakt og ikke jeg som har laget…

Jeg druknet den som vanlig i rød saus…:)

Timene forsvant fort og de to minste gjorde virkelig ikke mye av seg. Første jul for Magnus på 6 mnd, han var våken de fleste av timene vi var der, men like blid som alltid…

Ailo hadde mer enn nok med å ta i bruk alle julegavene han fikk

Man måste titta litt i spegeln når man får dragedrakt i julgave…:)

Fra mormor fikk han bl.a en blokkfløyte som jeg håper han blir like flink å spille på som sin mor…

Vi 9 som var samlet hadde en  veldig koselig julekveld  sammen og jeg håper at de fleste rundtom i hjemmene også hadde det.

Senkveld dro bare yngste sønn og jeg hjemover, de andre ble igjen til i dag. Det hadde kommet nysnø og  det tror jeg er mange år siden på en julaften?

I dag, kveld og kanskje natt tenker jeg kikke innom til mange bloggere, jeg er nysgjerrig på hvordan andre sin julekveld var…

Jatakk til litt magi…

Jeg tror jeg trenger litt magi om disse skal bli ferdige til jul…:)

Litt magi skulle vel mange av oss trenge nå om dagene…

til alt som skal gjøres og til å holde oss FRISKE

Jeg begynner å få kontroll på disse,

og på søte saker i frys og boks…

Jeg er heldig som har fått tid til å være sammen med noen i storfamilien de siste dagene. Det  har vært  juletrepyntere her,

mens jeg ordnet middag, og mor lå på sofaen og kommanderte…:)

Det står til liv hvertfall…

I går var en hektisk dag, og for flere enn meg. Det var mye folk på julehandling…

Jeg dro til byen sammen med to søstre som jeg pleier gjøre en dag før jul. Så kan vi handle sammen og få  søstertid når vi tar oss en pause…

Jeg kjenner meg heldig som har mange nære og kjære rundt meg, som jeg kan dele “alt” med…

I dag kommer det en liten farmorprins her. Tror han skal få slippe å spise det vi skal ha til middag, selv om han  såvidt har  begynt med fast føde…Lutefisk er ikke for alle, heller ikke for alle voksne…

Kanskje han skal få smake på desserten, den vil han nok like, man kan vel spise dessert når man er et halvt år eller…:)

Ønsker alle en god 3.søndag i advent!

 

 

 

Gi meg MER TID TAKK…

Ikke verst å våkne til etter mørkets frembrudd når man finner denne leveransen…

Honning til de neste månedene, både til mor og meg- for hun tenger nok mer enn sitt “halve glass”…:)

Tror nok hun fortsetter med både å leve og spise honning…

Det er en søster som står for leveransen, det var  mens jeg sov i dag…

Julekakene startet jeg med til morgenkaffen kl 17. Tusen takk!

Det har blitt 2.søndag i advent og jeg kjenner litt julestress allerede…,

når jeg får bilder av ferdigpakkede gaver og ferdiglagede julekaker…

Jeg ønsker meg mer tid i desember!

Denne uken har jeg  blant annet fartet til og fra jobb, drevet ambulansekjøring med mor…,

letet etter en forsvunnet lysestake på loftet…

planlagt julegavekjøp…, fått unna litt

og vært mor sin høyre hånd her hjemme.

Hun bruker tiden på å komme seg etter en stor operasjon…

og når man er vant til å greie seg selv på alle måter, er det ikke enkelt å være hjelpetrengende til “alt”…

Tiden går uansett hva man bruker den til og i kommende uke har jeg planer for hver dag.

Så spørs det om det dukker opp noe uventet bak neste sving…

krysser fingrene for at det ikke gjør det.

GOD 2. SØNDAG I ADVENT!

 

 

 

En god 1. søndag i advent?

Det er blitt senkveld og jeg kjenner at dagen har gjort meg godt og har fylt meg med fred på innsiden…

Jeg la meg da det nesten hadde blitt lyst, men sto op i tide til å få dagslys og se på småfuglene som har funnet frem til matfatet…

Mest bare kjøttmeis, men så er den plutselig der, den som er rød på brystet.

Alltid alene, hvertfall nesten alltid.Kan ikke huske at jeg har sett to på engang, men jeg skal speide i vinter…

Skjorene var fraværende. Lurer på om de har flyttet på seg, for noe skjedde med reiret i sommer, så de kan rett og slett ha solgt huset…

Eller så venter de på at mor skal komme og sitte vakt i vinduet og jage de bort når de tar for mye for seg av fuglematen…

Mor kjemper fortsatt på på sykehuset men jeg tenker at det skal gå bra…

Etter å ha vært på innombesøk hos eldste sønn og samboer her i ettermiddag, mest for å se til at den aller minste fortsatt ikke er redd for farmor…,

og samtidig få hilse på de andre besteforeldrene som var på besøk…,

dro jeg på sykehuset til mor for å se formen hennes med egne øyner…

Det står til liv og vel så det, hun kommer vel snart hjem og overtar styringen her tenker jeg…:)

Livslysten er der.

En fin adventsøndag synes jeg, som gav meg ro og fred til natten.

Håper alle har hatt noe godt gjennom dagen, sove godt og drømme noe fint…

GOD NOVEMBERREISE…

Er november helsvart, eller?

Selv om det er mørkt klokken 16.30 om dagene, -jeg sier det ofte høyt og regner med at mor kanskje er litt lei av å høre på meg, selv om hun ikke sier noe…:)

Det sniker seg inn gode dager selv i mørket og det kjenner jeg at gjør godt.

Som på disse bildene, da jeg møtte flere av mine nærmeste og fikk høre på korpsmusikk.

og kjøpte årer til å vinne premier med…

Mitt eldste barnebarn er aspirant i korpset og det ble noen fine timer med korpsmusikk, åresalg og kafe med hjemmebakst…

Det ble premie ved mitt familiebord , at jeg ikke vant er helt normalt…

jeg gikk en del på årebasar i min barndom men kan ikke huske at jeg noengang vant noe…:)

For noen dager siden stod jeg litt tidlig opp mellom noen nattevakter,

bare fordi det var nydelig november, dvs.opplett og ingen vind…

Det er sjelden kost nå for tiden…

Jeg tenkte jeg kunne finne noen speilinger, tok “runden” og gikk ned til sjøen

 

Jeg er fornøyd med små lyspunkter , bare det å få noen timer med dagslys, for ja

det ER mørkt klokken 16.30. Og ikke alle dager har jeg stått opp før mørket kommer …

På jobb er det også mørketid…

Jeg steller med både levende og døde…

Det er ofte om natten de dør, og uforklarlig men sant er det

at avdelingen er usedvanlig rolig slike netter når noen drar…

De to siste som fikk slippe, var det godt over 20 års aldersforskjell mellom.

Det sier bare at det ikke alltid handler om alder når man bor på sykehjem…

Og når tid man er gammel  er det delte meninger om…

 

Den siste som jeg fikk følge på veien var en fin opplevelse.

Familien var forberedt, vi var forberedt, vi var to pleiere tilstede da h*n stille og rolig forlot denne verden, som ikke hadde gjort h*n noe godt de siste ti årene han levde…

Om natten da vi hadde stelt h*n, kledd på h*n og gjort alt så fint vi kunne,- jeg kjente på at jeg var fornøyd, h*n var så fredelig og fin der h*n lå…

da kikket jeg opp som jeg pleier gjøre…,

og ønsket god reise…

I dag blir en travel dag , sikkert en koselig sen ettermiddag, og forhåpentligvis  en rolig jobbenatt…

 

 

 

Skynde seg langsomt…

 

Bilde fra en novemberdag med opplett, en tur der jeg i ettertid forstod for en elendig forfatning jeg var i…

Etter å ha sett på utsikten her og prøvd å finne en sti i vått terreng og nedover en bratt skråning…

klatret jeg oppigjen…

og da kjente jeg at jeg hadde brukt muskler som hadde ligget brakk en stund…

Jeg hadde syyykt vondt av gangsperr i tre dager etterpå og lurte på om jeg virkelig måtte gå på jobb…

Sølvi gapskratter vel nå, men det var den klatringen gitt…

Jeg tenker å gjøre noe med formen, har i det minste tenkt å begynne å svømme litt og melde meg inn på nytt på treningssenter, etter laaang tids fravær…

Jeg skynder meg langsomt…

En annen som skynder seg langsomt i helt andre omstendigheter er mor. Hadde jeg vært i hennes sko hadde jeg dratt dynen godt over hodet og blitt der til “noen” hadde bestemt hva jeg skulle gjøre.

Mor har kreft med spredning og vi aner  enda ikke hva som skjer videre…

Men hun er tøffere enn toget og har ikke falt ned i mørket …

Her en dag stakk hun hodet ned i fryseren , dro frem de forhatte (for meg) posene med plommer og laget syltetøy. Jeg hadde sagt at om hun dør så kaster jeg hele skiten…

Jeg kan ikke fordra plommer etter engang vi ble utkommandert til å plukke plommer en hel dag i regnvær da jeg for “et helt liv siden” gikk på folkehøyskole…

Jeg går runden av og til , frisk luft klarner hodet, det ble 6-åringen og jeg enige om i går da jeg hentet han på SFO….

Dagen i forgårs var jeg og fikk se med egne øyner på han som hadde blitt 5 måneder, -mitt yngste barnebarn-, han hadde knekket koden om hvordan åle seg frem til det han ville ha fatt i…

Jeg er like “månebedottn” hver gang jeg ser han, for det er noe nytt hele tiden…

Det er godt med  novemberdager som går fremover og der man ikke bare bruker de til soving etter jobb og til ny økt…

I dag skal jeg lage en styrkende fiskesuppe til mor og meg, jeg skal bare opp på en haug og få litt frisk luft først…

God helg til alle!

 

 

 

Bare et halvt glass om jeg dør…

Dette ass…

Mitt nye yndlingspålegg.

Kjøpt på en flerkulturellbutikk jeg er innom fra tid til annen.

For det meste kjøper jeg egg og nudler der.

og ris. Men de selger svært mye forskjellig og dette er noe jeg anbefaler om du liker litt sterke saker på brødskiver…

 

Honning, skikkelig honning ,

kjøpt lokalt og levert på døren, er noe annet jeg er veldig glad i.

På brødskiver.

Da jeg spurte mor om vi skulle bestille mer, mente hun vi kunne vente litt …

For om hun skulle leve videre kunne vi bestille 5 glass, om ikke klarte hun  seg med et halvt…

Galgenhumor er en overlevelsestrategi mens vi i spenning venter på flere svar…

 

Dagene er mørke i  mer enn en forstand…

At vi stilte klokken tilbake en time er bare til det verre for meg som jobber mye nattevakter for tiden

Når jeg legger meg er det lyst og når jeg står opp har det ofte blitt mørkt…

Denne leverte jeg fra meg i dag. Den drar til Stockholm med fly om noen dager,

Sammen med litt sjokolade og min datter og en 6-åring…

Ailo, som skal få en” jultrøya” har nok vokst litt når jeg forhåpentligvis ser han ved juletider…

Og for meg et det litt lys i mørketiden at han og hans mamma og pappa kan få litt familie på besøk selv om jeg blir her hjemme…

God november. Måtte den gå fort forbi…