Jeg er fremdeles grytidlig oppe om morgenen og tidlig i seng…
Forundret hver eneste dag over hvor tiden blir ut av…
Når man bor i Øygarden så er det ikke en eneste grunn til å være i dårlig form om man bare kan gå på beina og greier dørstokkmila…
Selv om dette kommende året , – der kystpassperioden starter ved påsketider og varer til neste påske -, ikke “gjelder” i år, stiene må få “hvile ” litt…
men jeg tenker at folk som turer bruker de likevel, selv om kanskje ikke alle stiene er like godt bevandret.
Den røde postkassen på bildet får hvertfall hvilt seg i år.
I “mi mark”, der det ikke er oppmerkede stier, men gamle stier som plutselig dukker opp, kan man gå langt og lenge uten å treffe på noen. Bilde her fra en topp/haug jeg gikk frem på for å se hjemover, og hvordan det var å se det fra dette utkikksstedet.
Det var etter at jeg hadde gått i motsatt retning av der jeg hadde tenkt å gå.
Det var nemlig en geiteflokk som kom løpende mot meg-kanskje fordi de hadde observert at jeg hadde matet fugler på en annen haug…- i alle fall ble jeg så redd at jeg løp fra de.
Noe jeg slett ikke bør gjøre enda. Løpe.
Jeg fikk nå pulsen opp og i stedet for å gå hjem så fant jeg en annen turvei.
Ville ikke gå for langt for såg tydelige spor etter hjort…
Irriterende å være redd for alt mulig…
I morgen tenker jeg få med meg min datter, til å gå samme sti igjen . Da kommer hun her sammen med mine to eldste barnebarn. De kan få chille hjemme om ikke de vil være med…
I dag har jeg lest litt om fugler , fuglekasser og slikt. Fuglekassen i hagen var ny i fjor.
Jeg visste ikke at man skulle ta de ned etter hver sesong for å rengjøre de…,
men skal gjøre det etter denne sesongen.
Litt spennende å følge med på om dagene, for jeg ser det er både kjøttmeis og blåmeis som er inn og ut av fuglekassen, hakker ved åpningen og inspiserer tydeligvis om det er noe sted å ha reiret sitt i år. Lurer på hvem som vinner plassen, og hvordan de gjør det?
Kanskje det blir krig i hagen om plassen? Håper i alle fall at en av de vil lage seg familie der i år, hadde vært kjedelig om ingen ville.
Jeg trodde forresten at de ryddet reiret etter seg selv, men leste på fb om reir med flere kull av døde fugleunger og at man måtte passe på å rydde og vaske for hver sesong. Når fugleunger dør så kan det være at foreldrene er tatt av en katt e.l,
eller at fuglekassen blir for varm. Passe på at den ikke henger på et sted med mye ettermiddagssol.
Glemt på en søndag, av Valerie Perrin. En veldig god bok der hovedpersonen forteller sin historie, hun jobber , -som dere ser av teksten-… , på en sykehjemsavdeling for demente.
Hun forteller også historien til en av pasientene , en gammel dame
Begge sine historier er veldig spennende og det er vanskelig å legge fra seg denne boken.
God helg til alle.
