FOR TIDLIG…

Tidlig vintermorgen i Bergen. Første snøen denne vinteren…

For tidlig til å drikke kaffe

For tidlig til å spise frokost,

Ikke engang fuglene har begynt på frokosten sin…

For tidlig til å se på God morgen Norge, noe jeg nesten aldri gjør

for tidlig  å ringe noen…

Jeg var våken kl. 04, og det er ingen vits å bli liggende å ikke få sove.

De fleste dagene har jeg ikke lagt meg på denne tiden, jeg holder på med morgenrunde  på jobb…

Og etter å ha jobbet tre netter i helgen, sovet noen få timer i går morges,

for å stå tidlig opp og hente småingene  i barnehage og skole og passe de til mammaen kom hjem,

da ble det til at jeg stemplet ut klokken 22 i går.

Så jeg hadde igrunnen sovet nok når jeg stod opp i natt…

I dag skal jeg sitte her og ta i mot lyset og dagen. Snakke med folk om dagen, få malt et soverom, kanskje komme meg  på trening i løpet av dagen…

Denne dagen har mange timer der jeg ikke MÅ  noenting , og det kjennes godt…

Ønsker alle en God Morgen og God Dag

NOE Å GI BORT….?

 

Et dårlig bilde, så litt bedre ut da det lå på finn…

Jeg prøver å begynne å få bort noe av det jeg ikke skal ha med når jeg flytter …

Fordi det kan ta tid om man vil gi bort og selge. Denne saken her var borte på et blunk.

Det er noe gammelt som har fulgt meg i endel år , men hvor gammelt det er eller hvem som har hatt det hvor lenge før meg vites ikke.

Speilet var veldig tungt forresten.

En mann var snar med å hente det, om han så noe verdifullt med det eller det var annet som fenget vet jeg ikke, håper bare ikke det er noe verdifullt jeg har gitt bort…:)

Denne gi-bort-saken derimot skal vel bli mitt mareritt. Den var klar til henting i formiddag, jeg hadde til og med vekkerklokken på…

Men ingen kom…

Han gav hvertfall beskjed, men fy så irriterende å ha slikt stående i gangen på ubestemt tid.

Jeg kikket inn på finn i natt og ble sittende lenge og nysgjerrig kikke på alt som skulle gies bort i min del av landet og det er slett ikke lite . Man kan møblere mange hjem gratis for å si det slik…

Forøvrig håper jeg bare noen har bruk for denne sofaen og for “styggeskapet” mitt…

Styggeskapet er døpt for det, ikke fordi det er stygt men mine barn synes det…:)

Jeg er egentlig litt glad i det, så om ingen vil kjøpe det billig er jeg tilbøyelig til å ta det med…Tror jeg.

Så får vi se om noen kommer og henter før jeg begynner å kaste, for det er virkelig en lettvint måte å prøve å bli kvitt ting uten å kaste…

LITT NATTMAT, og noen drømmer i natten om en reise…

Det ble nattmiddag i natt også, selv om jeg ikke er på jobb. Dette er noe av det enkleste, men og noe av det beste jeg lager.  Elsker å spise wok.

Forskjellige frosne grønnsaker, løk ,noe vegetarkjøtt og gode nudler pluss rikelig med soyasaus.

Og en god dash med cashewnøtter.

VOILA,  en riktig god nattmiddag som også kan spises om dagen…:)

Min reisedrøm, i alle fall en langhelg som inkluderer en konsert,  begynte da jeg satte vekkerklokken på og kom meg på plass for å nyte nyttårskonserten fra Wien.

Ren nytelse både å høre og se…

Jeg ønsker og håper å få oppleve det live i wien,  om ikke wienerfilharmonikerne, så en annen klassisk konsert i wien…

Det var det jeg hadde på hjertet i natt.

Å STUPE UT I DET…

Jeg hater kaktuser…

Denne her fikk min sønn streng beskjed til å ta med seg når han flyttet tingene sine til en ny leilighet her forleden…, ellers ble den bosset

Jeg hadde oppbevart den her for han et halvår, kanskje mer for jeg har ikke visst om den…

(Bildet og tekst er Bjørg Thorallsdottir sitt, hun lager så mange fine bilder og tekst og jeg fant det i Tara blad)

Bare hopp, det ordner seg nok…

Jeg tenker stupe uti litt av hvert i året som kommer, kanskje ikke så spennende saker for alle, men utfordringer nok for meg…

Og da må jeg gjerne mane frem dette bildet og teksten, for man må prøve , å stupe eller hoppe uti det vel?

Bare jeg ikke treffer en kaktus …:)

 

 

BLIR DU MED? og en liten oppsummering…

 

At vi i året som kommer skal møte hverandre med vennlighet…

Kan det være så vanskelig da…

Kongens tale var fin den og jeg synes nyttårsforsettet han ønsket oss med på var noe å reflektere over.

Nyttårsaften feiret jeg i rolige omgivelser hos en søster.  3 voksne , rolig kveld, god mat og vin

og hva har 2018 skjenket meg…

En kort oppsummering av hendelser verdt å minnes:

De første månedene var kalde og fine i Bergen, jeg kunne annonsere at jeg skulle bli mormor igjen og visste at de neste månedene kom til å  bli spennende…

Jeg som hadde bodd alene en stund, helt alene, fikk plutselig en ny leieboer, men det skulle bare være midlertidig…

En katt , som prøver å gjøre seg så usynlig som hun kan av og til, men som har fått en “deadline” her hos meg…

Hun SKAL flytte ut i året som kommer, og det har jeg også tenkt…

I mars fikk vi vite at min yngste datter skulle bli mamma til en pojke, det var tredje mormorgutten og vi gledet oss alle…

I april greide vi å samle oss 6 søstre en hel helg, og det er ingen selvfølge , heller ikke i vår familie, men det er nyttig og godt…

I slutten på mai dro jeg sammen med en søster og mann til Kypros en uke-for å bade i sjøen og ha en tiltrengt ferie , spesielt fra nattjobb her hjemme…

juni og juli måned var det fine varme dager her hjemme og jeg begynte så smått å vente…

På at ting skulle skje i Stockholm …

mens jeg ventet hadde jeg fine dager med gode opplevelser  både ved sjøen og på fjellet,

for sommeren var usedvanlig fin i Bergen i 2018.

I slutten av juli var det å hastereise til Stockholm, til årets største begivenhet…

Min datters fødsel, som jeg fikk være med på…

Hele 5 måneder har han blitt ! Her i romper strikket av meg på noen nattevakter…

Etter å ha vært i Stockholm to uker – dro  jeg såvidt hjemom før jeg reiste en uke til Rhodos i august

Jeg var heldig og fikk tilbringe en uke sammen med en søster og svoger i nydelige omgivelser.

August var en måned verdt å minnes også fordi mitt eldste barnebarn begynte på skolen dette året.

Litt mormor- begynner -å -bli -gammel- følelser ..

men gjør det noe….?

September var som årene forut  Kypros -søster- tur.  

3 søstre en total avslapningsuke før høsten for alvor tar tak…

September ble også min eldste datter 30 år

I oktober fik jeg svenske-besøk, aller første Bergensbesøk av mitt tredje barnebarn.

Oktober var det også duket for klanbesøk, som jeg lurer på om blir en årlig begivenhet….?

November har vært årets beintøffe arbeidsmåned med altfor mange arbeids-netter og litt novembersutring…

Og desember har vært den måneden jeg har vært lite alene, mye sosial og en ekte familiemåned på alle måter.

Ønsker alle et godt nytt år!

Og at vi kan ta med oss kongens ord om å møte hverandre med vennlighet…

Jeg blir med videre her på blogg og ser hva som skjer

Som jeg har sagt før , jeg er da et nysgjerrig menneske…:)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Annerledesdager og tanker en romjulsnatt…

Slik ser det ut her om dagene med småfolk i hus…

Og det er helt ok.  Jeg som bor alene har rikelig med alenetid ellers i året, og  har godt av det når huset fylles noen uker …

Av folk og ting…

Dette holder min datter på med når hun har hendene fri ,

hun er en dreven drømmefangerkunstner etterhvert, og bruker endel tid på det når hun ikke er opptatt med amming og annet, for en baby er altoppslukende…

Snøkunst var noe  jeg fikk  i julegave hos 6-åringen, og det er nesten eneste snøkrystall jeg har sett i desember, en snøfattig vinter så langt…

Ellers gjør jeg meg noen tanker om julefeiringen i de ulike hjem, og da tenker jeg på hvor ulikt man både feirer , lever og opplever juledagene. Det som er viktig og betydningsfullt for  noen, er ikke det for andre…

Og følelser. Både gode og vonde følelser blir så mye “større”…

Jeg hører og leser om mennesker som er alene uten å føle seg  ensom, noen som reiser bort, andre som mer enn gjerne skulle ha reist bort. Men jeg håper at det kan være aksept for hvor ulike dagene er for hver og en.

Jeg er en av de som lukker meg mer eller mindre inn i min egen “familiekokong”, jeg kjenner behov for det på denne tiden av året…

Ønsker alle kan fange noen gode drømmer i natt, drømmer er viktig dere, både om natten og ellers i livet…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

EN dose JULEFRED, noen doser KAOS…

 

Tenker det er flere enn meg som har kjent på både julefred og julekaos,- gjerne i skjønn forening, disse travle dagene på slutten av året…

Litt kaos men mest koselig når en stor del av klanen drar til mor (min mor ble 76 år 22 desember)for å feire hennes dag , 2 dager før julaften…

Julefred er det når mormor , to gutter på 6 og 3 , frivillig blir med i kirken julaften, sitter fint i ro så mormorhjertet blir stolt… Sammen med mamma og onkel da…

og litt julekaos når treåringen egentlig er for trøtt til å vente på nissen …For han har åpnet enorme mengder gaver allerede og spist sen middag med de andre 8 store og små, men det er ikke så viktig med gavene nissen har, det er bare  OM han kommer.  Og det samme gjelder 6-åringen…

Bildet over er fra prøving av nisseutstyr som min yngste sønn måtte til med kvelden i forveien.

Nissen kom han, i år også, og selv om  6-åringen prøvde å finne ut hvem som hadde kledt seg ut greide han det ikke. Lite visste han om to menn som hadde blitt “påtvungne” å være nisser for hverandres familier og måtte byttelåne nisseutstyr i en fart…:)

Julefred er det når den aller minste utforsker juletreet den aller første julen. Det har han fått gjort hver dag…

Og en mormor som har jobbet nattevakt både julaften og 1.dag bærer han gjerne…

Og enda har han noen dager igjen før han drar hjem igjen til Stockholm…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

OPPSKRIFT BM og mormor som skammer seg litt…

Ikke mye en mormor baker til jul, men brente mandler gjør jeg alltid.

https://maikensnattblogg.blogg.no/1513873604_pepperkakebyen_og_god_oppskrift_p_bm.html

Men i grunnen var det ikke derfor jeg skammer meg litt i dag, selv om jeg har på netthinnen bildet av smultringene til BforB…

Tror jeg skal lage de sammen med mor til neste år…:)

Men det var noe med denne karen som er sjefen over alle sjefer for tiden.

Han som roter til mormorhuset med tøy og leker og skal ha det akkurat slik han vil til enhver tid…

Ellers blir det skriking…

Han liker nemlig IKKE å sitte i bilsetet når det er mørkt, og helst ikke i det hele tatt.

Og hva gjør man da, man må jo komme seg rundt i bil når man skal besøke familien som bor i Bergen  og omegn.

40 minutters kjøringen TIL de to fetterne sine på 3 og 6 år gikk så fint at…

For jeg skulle på passedag til de to og da var det jo fint at min datter og minsten på 4 mnd. kunne være med.

Hjemover var det mørkt og Ailo skulle egentlig sove, men hadde ombestemt seg. Etter en stund med skriking stoppet mormor bilen ved en kiwi-butikk for å se om han kunne sovne til melk fra mammaen og julemusikk. Men han ville bare glo på det opplyste kiwiskiltet…

OK, vi prøver igjen likevel. Det blir en voldsom hylekonsert i baksetet og min datter greier ikke holde seg og tar han opp og holder han, så han blir stille.

Husker dere som er på min alder før? Når man puttet alle på to og fire bein i bilen og avgårde kåre…

uten hverken bilseter eller knapt nok bilbelter…

Men jeg,  jeg kjørte ulovlig og skammer meg litt…

Noen som har noen gode forslag til en liten sjef som IKKE VIL…

Enda verre synes jeg det var med 6-åringen som jeg ikke ante gjorde noe livsfarlig hver gang jeg hentet han på skolen og gikk hjem…

Ikke nok med at veien er smal og uten fortau og farlig nok, men jeg er vant til at han alltid skal gå “omveier” i terrenget og på murer og der han finner ut…

På vei hjem til der min datter og to barnebarn bor går vi forbi en stor haug. Hver gang skal han opp der og jeg venter…

En dag så jeg bor dit fra barnehagen hvor jeg henter to-åringen etterpå og synes det var litt vel bratt fra haugen og rett ned i et vann og gav beskjed om at han ikke fikk gå opp der mer, og hvertfall ikke alene…

I går kom vi forbi der og jeg sier nei til at han får klatre opp der.

“Du sa  jeg fikk lov om du ble med”

Søren at han skal huske alt mulig…

Ok, jeg tar mot til meg og klatrer opp…

og mister nesten pusten. Ett lite feiltrinn og her kan man falle rett ned steinrøysen og ut i vannet…

Til alt overmål kommer en av barnehagetantene forbi og flirer der jeg står som en gal person høyt på haugen…

Jeg forteller henne at her er det livsfarlig og at 6-åringen aldri mer får gå her.

Jeg var helt skjelven etterpå…

Måtte englene passe på oss sier nå jeg…

 

HVER DAG har nok med sitt….

Blir litt “på rek” om dagene…

Her er hos eldste sønn og samboer. Vi- svensken-mammaen til minsten på 4,5 mnd og jeg var på middagsbesøk og fikk servert nydelig indisk.

Dessert og til kaffen var noe jeg ikke husker å ha smakt eller laget selv

Det er pære som er kokt i noe krydder, is og saus av bær. Smakte helt nydelig sammen!

Og disse sjeldne . Sikkert ikke mange som har smakt?

De bærer navnet sirupstynnkaker og er søte og mektige. Smaker fortreffelig til kaffe, og det holder med bare en…

Dette var gårdsdagen, og som overskriften sier, hver dag har nok med sitt. For dagen som har vært i dag må jeg sikkert bruke natten på å fordøye, så tror jeg skal ta en kopp gonatt te med en gang og gå tidlig til sengs.

For av og til er lykken bedre enn forstanden…

BLÅ dager og netter

 

En uke med fantastiske blåfarger og lys både dag og natt…

 

 

Dagene har vært hektiske som desemberdager pleier være…

Jeg hadde som mål å komme i havn med julegavene før tredje søndag i advent,  men noen småting mangler jo…

Grunnen til å ville bli ferdig med julegaverushet er at det skjer så mye annet, og jo eldre en blir jo mer “var” blir en for stress… Synes jeg.

Huset har begynt å bli befolket av de jeg skal være sammen med i julen, og flere vil komme i dagene som kommer. Jeg har forflyttet meg til en annen “sovekupe”, for her kom noen svensker og “okkuperte” soverommet mitt…

Og ellers driver jeg og øver meg på dette nye på blogg og har ikke riktig bestemt meg for å være med eller ikke.

Jeg prøver en stund og kjenner litt på magefølelsen…

 

Follow my blog with Bloglovin