Bursdag og en vindfull tur…

Sent i går kveld satt jeg på gulvet og pakket inn dette her. Kikket litt i boken som var “gresk” for meg…

Håper bare 9-åringen  som skal få dette i dag, forstår seg på det som er mellom permene der…

Det andre var jeg heller ikke fornøyd med… , annet enn dongeribuksen. Den var fin.

Det geniale med gave til en 9-åring er å la mammaen få bestemme hva som skal kjøpes, bestille det, og la en mormor bare pakke det inn…

I går var jeg på tur med søster, det var slett ingen langtur, heller litt for kort, for jeg trenger å gå mer…:)

Men det var allslags vær og hadde jeg ikke hatt skravleselskap så hadde jeg ikke giddet gå ut…

Fint når vi la av gårde, litt vind , men her blåser “alltid”…

Var fyren på Turøy som var målet og tross vind og vær møtte vi mange i samme ærend.

Her har det begynt å lage seg til…, tåken kom sigende  mot oss på hjemveien og vi hadde egentlig lagt ut på tur på et helt perfekt tidspunkt.

 

Nå får jeg komme meg avgårde til han som skal feire et aldri så lite bursdagskalas i dag, og se om gaven faller i smak…

VÅRKALDT og innedager…

Bildet er betegnende for gårdsdagen…

Da pakket jeg ned påsken og klatret opp på loftet og lagret den. Ba mor hjelpe meg å huske at den ligger i en blå pose for det er mye som lagres oppå der og jeg får ikke noe system enda…

Jeg plantet jordbærfrø i går, og fikk et godt råd fra søster om hvordan jeg kunne forhindre snegletyver.

Om frøene kommer opp da, og når jeg engang i vår får plantet de ut…

Foreløpig er de bare lagret i en liten planteboks under en seng, for de skal stå mørkt.

Hekneveven, -en bok jeg har hatt i hyllen en stund-,

bare for å vente på at jeg skulle komme i lesemodus…

har jeg også tatt frem. Det er spennende lesning og jeg blir mye inne i uken som kommer.

Vind og iskaldt og skal fortsette med det en stund  fremover.

Var en liten luftetur, markatur i dag, men returnerte etter en halvtime da det kom snø i luften…

Jeg gjør hva jeg kan enda for å holde meg frisk, så får jeg heller risikere at noen synger “nei, så tjukk du er blitt …” til meg…

for jeg er ikke nok i bevegelse og fyser veldig på is og annet usunt for tiden…:)

Noe skal man da trøste seg med når våren blir sen og man ikke vet hvordan ukene blir fremover…

 

God vår

Håper alle som har vært både på reise eller oppholdt seg i heimen, har hatt en fin påske.

Og at de som har vært på reise kommer seg trygt hjem i dag,

eller i hvertfall en av dagene som kommer…

På jobb i natt dristet jeg meg til å sende en sms til noen båtfolk og formante de til å komme seg hjem…

Til alt hell hadde de dratt hjemover i går…

Jeg har hatt en intens jobbepåske som så mange år før, men har heldigvis hatt mulighet for å være litt sosial fordi om…

Noen påskeovernattingsgjester fordelt over flere dager er koselig når man er så “muttens alene” 70 jobbetimer om natten på 8 dager, og sover bort det meste av dagene derpå…

Våren er i full gang selv om  vi skal få noen hvite dryss fra oven igjen,

og kan spare oss for å legge om til sommerdekk enda…

Mauren er flittig og opptatt…

og driter i korona anbefalinger eller regler…

Ellers tenker jeg det blir en veldig spennende vår og sommer…

For min del blir det forhåpentligvis noe nytt reisverk utenfor. En aldri så liten hagehytte/drivhus jeg har begynt å innrede i tankene, men også satt frø med likt og ulikt som spirer nå, og som skal få bo der…

Mai blir den store ventemåneden på nytt liv som skal komme…

og juni har jeg kjøpt flybilletter til å reise nordover sammen med datter og to barnebarn.

Håper så inderlig det blir og at ingenting kommer i veien for noe…

Nå fremover blir det mindre jobb på meg, jeg tar litt vårfri og kjenner på at det skal bli godt.

Ønsker alle en fortsatt fin vår.

 

 

Alle mine menn…

Jeg kjenner han ikke enda…

Han som jeg tror kommer til å elske å gå på høye fjell…

Jeg holder på å strikke på noe han kan pakke seg inn i , eller ha på sengen e.l

Det meste er klart, men en førstegangs farmor får smøre seg med litt tålmodighet og vente i spenning en stund til…

I dag/går var jeg og hengte med noen andre små menn.

De er jeg mormor til.

Da kan man, etter å ha hentet de i barnehage og skole, etter selvpålagte retningslinjer med tanke på smitte…

lukke oss inni vår egen boble der det som ikke er det spor viktig likevel er det viktigste,

Akkurat nå.

Vi spiser middag sammen.

Etterpå leker vi butikk, -5-åringen og jeg -,

helt til han som snart er 9 kommer og forstyrrer oss…

Jeg øver på kornett med 9-åringen og lar han på 5 få vise at han faktisk greier å lage lyd han også.

Jeg tror han kommer til å bli en flink messingblåser med tiden…

Når mammaen kommer hjem etter endt arbeids-og treningsdag får hun overta lekseansvar for den eldste og mormor og minsten spiser kveldsmat og leser eventyr.

Om menn…

Hvorfor han liker Sabeltann, det greier jeg ikke helt forstå, en helt ufordragelig type jeg har måttet forholde meg til i noen år nå…

Men Gruffalo, han store stygge med vorter på ryggen, han er en tilforlatelig type som jeg gjerne leser om

Han er ganske dum, selv om han er stor , og blir lurt trill rundt av en liten mus…

Jeg flirer når jeg leser, boken er skrevet på rim og jeg synes det er godt skrevet.

Den 3 mormorgutten i Stockholm, han som jeg er redd for hele tiden…

Jeg tror, ja jeg vil ikke tro noe annet, at jeg snart får treffe han igjen…

Jeg snakker gjerne svorsk og kan lese svenske eventyr

bare han melder seg snart…

Det var de små menn.

Utenom mine voksne sønner må jeg si at det ikke er noen menn som er så veldig viktig for meg nå…

Men jeg har fått så lyst til å ha noen hengende på veggen…

De dukker stadig opp på min pc, bare fordi jeg er nysgjerrig nok til å kikke på de av og til…

og jeg lurer på om jeg skal driste meg til å bestille de…

Noen henger etter beina…

men det synes jeg var for drøyt å ha hengende …

Men disse typene her

er nå litt tøffe vel

å ha på veggen…

Eller…:)

Helg med påfyll…

Passe på å holde hendene varme…

og dette var vel en flott bukett med tanke på det…?

I helgen har vi “søstret” oss sammen, mest med tanke på en stor dag som vi ville markere,

selv om det ble litt på etterskudd pga. Covidturbulens…

Men bare som det er sagt. Ingen i min kohort har vært rammet av korona.

Søster nr. 4 i rekken ble 50 år ved juletider…

Nå tok vi sjansen på samle oss, bare vi damer.

I søsterhjemmet der.

Lørdag la 5 søstre ut på en liten tur i høyden, og selv om jeg ikke er noe god lenger på oppoverbakker så vil og gjør jeg det likevel…

 

Yngste søster mangler her, hun ble igjen hjemme og passet på pus …:)

 

Jeg ønsker meg forresten en helt make, skal bare vente en stund…

Foruten å ha lagt på prinsesserom, som Lina så fint hadde ordnet til meg,

før hun måtte ut av huset…

har vi fylt helgen med alt som 6 søstre bare kan…

God mat og drikke

 

Mye prat og latter,- oppdatering på tid som har vært … og  planer vi har i dager som kommer…

Og selvsagt må vi  bl.a snakke og reflektere over kvinneliv…,

og kvinnekroppen…

Søster som for litt siden talte til unge jenter,

de som har det meste av livet foran seg, kunne like godt minne oss voksne kvinner på alt bare kvinnekroppen gjennomgår i løpet av et liv…

og alle som skal på ulike måter  ha “en bit av oss” , både som unge jenter, unge voksne og som voksne damer…

Har vi forresten gått ett skritt tilbake når det gjelder synet på kvinner og kvinnekropp enn bare for noen år tilbake? Og hvem sin feil er det?

Kan vi i det hele tatt skylde på noen?

Forventninger til hvordan vi skal se ut, og hvordan  vi skal få til å se ut slik det “forventes”, et hav av bilder på alle sosiale kanaler. Hvor mye påvirkes vi, i alle aldre?

Ikke noe entydig svar , men verdt å reflektere over…

Takk alle mine fine for en vidunderlig søsterhelg…:)

 

 

 

 

 

 

Midt i februar

Tro om jeg får bruk for de siste nye vottene i samlingen min på en stund…

Det håper jeg, jeg foretrekker kulde og snø fremfor alternativet her hjemme…

Ikke jeg som har strikket da, jeg har søstrer til slikt kunstnerarbeid…:)

I går var dette frokosten min, gode boller bakt av Sølvi og fortært etter tur til en fyr, sånn utpå ettermiddagen…

4 timers soving etter nattevakt, på håvve ut døren…

viktig  med ut- og- gå i går, fordi jeg tenker det blir siste dagen på en stund…

Vi er meldt sterk kuling og nedbør og litt mildere, og da er det ikke turver…

Ikke for meg…

 

 

Her har det begynt å skye over. Stedet er Hellesøy, Rubbegarnståne fyr. I går ettermiddag.

Rustent fyr med rusten dame , som står og er egentlig veldig tilfreds…

Om du googler Hellisøy fyr, med i , ender du opp på Fedje.

Der kan du overnatte. Og det skal jeg gjøre en gang, på en fyr, men jeg tror ikke det blir MED en fyr, heller med søstrene suse…:)

Denne fyren kan du ikke overnatte på, men  du kan sikkert ha med telt og overnatte utenfor i nordavinden…

Vel  hjemme etter tur ble det Napoleon

Og da Farmen begynte var disse to det eneste jeg hadde spist  hele gårdsdagen…

Det er svært mye krem, og jeg skal ikke gjøre det på en stund…:)

Februar måned er i år den måneden jeg skal holde meg helt fri for sjokolade og chips.

Jeg har greid det hittil, men selv om jeg spiser sukker i andre former synes jeg det verste er sjokoladen, noe jeg ikke hadde trodd det skulle bli vanskelig å holde seg unna en periode…

Når man prøver å holde seg unna ting, fyser man ekstra mye på det, eller?

 

 

 

 

 

SKITUR…er det noe lurt da?

Eller kanskje det ikke er så lurt når man ikke har hatt ski på beina på godt over 40 år?

Men når snøen ligger der så fristende…

Jeg fant et par ski i boden og noen skisko på loftet…

og her en dag tenkte jeg at tiden var inne for å prøve.

Skiene ble tatt på like utenfor huset og jeg hadde bare tenkt å ta meg en tur der noen kunne se meg om jeg falt og ikke kom meg oppigjen…

På vei nedoverbakke, på en iskledd vei til høyre her, gikk det så fort unna at jeg i løpet av noen sekunder bestemte meg for å “slenge meg”.

Og jeg tenkte i farten på at jeg måtte slenge meg ned på den høyre hofta, for den venstre hadde jeg hatt vondt i en stund og den tålte vel mindre…

Som tenkt , så gjort…

Det ble slenging  hele 3 ganger på vei ned,

men ingen skade

Jeg lo godt av meg selv, vel vitende om at andre sikkert gjorde det samme…:)

Her har jeg funnet noen “slække” bakker

og etter å ha gått noen kjedelige lengder bortover

bestemte jeg meg for å prøve å stå ned en hel bakke uten å måtte legge meg selv i bakken.

Jeg ante ikke at man ble så svett og sliten av skigåing, men det skal sies at dette er trening gitt.

På vei ned for 3. gang uten å ha nådd målet med å bli stående…

tenkte jeg på alt som kunne gå galt og som kunne brekkes på eldre damer og jeg tenkte at det er bedre å slenge seg i 30 km i timen enn i 80 km, for skiene var for raske til meg…

Her labber jeg hjemover

egentlig godt fornøyd med å ha prøvd å stå på ski, og jeg forteller mor om den usannsynlige høye farten jeg kom oppi på vei nedover.

“Du må ploge”, sier hun.

Åå, det hadde jeg glemt gikk an, men om du ploger og faller så må du hvertfall brekke noe, eller?

Jeg lager meg en varm kopp kakao, setter meg utenfor , med skistaver med votter på oppetter veggen…:)

Er det ikke slik man gjør på afterski…:)

Nattevakter på hvit-og-blåtur

Kan ikke huske å ha vært så mye ute i februar,

noen gang før…

og ikke bare for få få mosjon og lufte vettet, men få sol i fjeset attpåtil…

Av solen blir man glad!

og som dere ser, her har vært en engel…

Kan være verdt å ha med seg ordentlig kamerautstyr for de som har det, nå om dagene.

Det er sjeldent vakkert ute.

og med mulighet for å sette seg ned og drikke noe varmt i kulden…

Solen varmer forresten, det er helt sant!

De tre første bildene er fra gårdsdagens tur til Gløvrebu, Øygarden

og de siste for noen dager siden til Dethlofhytta, Rong, Ono i Øygarden.

Snøen har lagt en stund nå, og det er lett å gå på opptråkkede løyper…

Sølvi (bildet under) er med. Hun jobber som meg på natt for tiden, og da har man sjanse til å gå på tur på dagtid når solen fortsatt varmer.

Når man har fri hvertfall

 

Som dere ser , to glade damer på tur…:)

 

OPPSKRYTT!

Ja, jeg synes det er oppskrytt…

ikke Hugin og Mudin da…

Vottene som søster strikket har aldri vært brukt mer

enn nå de siste ukene…

Men å vandre rundt i alt dette hvite…

det synes jeg er oppskrytt

I dag tok jeg på meg gamasjer som jeg har fått hos de i søre enden…

Det bør man ha på når man skal ta seg fremover der ingen har tråkket før…

Eller aller helst skulle man hatt på seg ski…

Jeg har tenkt på det noen dager. Å prøve å gå på ski. Det står et par i uteboden,  og noen skisko på loftet…

Og selv om de er noen numre for store,-for de er ikke mine-, så kan det jo hende jeg kan benytte de…

Jeg har ikke stått på ski siden jeg var ganske liten. Det har aldri vært noe jeg har hatt lyst til…

Før nå. Når man bare kan kaste på seg skiene rett utenfor døren.

Om jeg skulle våge, så håper jeg alle forstår at de ikke må ringe en spesiell ambulanse…

For det kan  hende det både ser  og høres noe unormalt ut om jeg tar på meg skiene og farer avgårde…

I morgen blir det ikke. Da skal jeg hente en i barnehagen og en på skolen.

Jeg håper jeg kjenner igjen han i barnehagen, for han mistet sin første tann i dag/går…

og så må jeg huske å ta med en gammel koffert med et gammelt instrument i , for jeg har så lyst at 8-åringen skal få en aha-opplevelse av viktigheten av å lære seg noter…

Ja, det er fint ute om dagene, hvitt og blått, og dagene har fått flere lystimer!

Her har jeg stabbet meg opp på en haug for å dokumentere all snøen vi på forunderligvis har fått liggende så lenge , og enda skal det bli kaldere dager i tiden fremover…

Heldige dere som liker dette underlaget, og jeg greier  å glede meg over synet…

 

 

Truffet av en tretthet…

Tusen takk, men vi har fått nok nå…

utrolig at fuglene finner maten sin i alt det hvite som omkranser matstasjonen i hagen, men det gjør de…

Det var nervepirrende å kjøre hjem fra jobb i dag tidlig,

jeg har nok aldri  brukt så lang tid, men det var nødvendig…

Kjenner også på en takknemlighet over alle som kom seg helskinnet hjem fra helgeturen, og har all forståelse for de som valgte bort besøk her hjemme i dag/går…

Har vært en slik dag man ikke behøver å ta bilen om man ikke må…

Lørdag var det ikke fullt så ille, og fint at yngstesønn tok seg tid til en overnatting og til litt turgåing både kveld og dag…

med en mor som kjenner seg igjen i Øde sine ord: “Jeg ble truffet av en tretthet”.

En facinerende ung mann den Øde som er med på kjendisfarmen i år…

Januar har føltes litt slik. Å være truffet av en tretthet…

Jeg teller over nattevaktene mine og ser jeg har jobbet mer enn en full stilling…

Så kanskje noe av grunnen til tretthet…

Jeg har hatt håp som har spiret en liten stund, for så å ha gått i vasken…, men avløst av nye håp.

Håp om å komme seg litt bort… Men det er enda en stund til sommeren…

 

Januar har også  vært både håp,  tro, og beundring av en mage som har begynt å bli stor…

Jeg har vært hos eldste sønn og samboer en tur og sett på han som vokser seg frem…

Mai blir en vente- måned, for flere enn min familie…,

blir en ordentlig babyboom måned i år har jeg hørt…

 

Januar er forbi og den har vært raus med fine dager.

og fin har den vært i mørket også

Her fra Galdhøpiggen…

Neida…:) Bare et lite berg. Er ikke fjell her i området jeg bor…

Men er god utsikt fra denne haugen som har navnet Blommenuten. Selv i mørket.

Jeg fikk egentlig ikke lov av mor å gå på mørketur på glatten, selv om jeg har nyinnkjøpte brodder…

For jeg kunne bryte beina…:)

Men jeg hadde med han her som står med hodet inni skyene…

Synes det var et litt tøft bilde og måtte ha det med.

 

For alle som er truffet av tretthet : Det blir lysere på alle måter

Det tror jeg på!

Bare skrik og gap og omfavne lyset, så sant du får en sjanse til det…

Ønsker alle en fin februarmåned!