Han som jeg tror kommer til å elske å gå på høye fjell…
Jeg holder på å strikke på noe han kan pakke seg inn i , eller ha på sengen e.l
Det meste er klart, men en førstegangs farmor får smøre seg med litt tålmodighet og vente i spenning en stund til…
I dag/går var jeg og hengte med noen andre små menn.
De er jeg mormor til.
Da kan man, etter å ha hentet de i barnehage og skole, etter selvpålagte retningslinjer med tanke på smitte…
lukke oss inni vår egen boble der det som ikke er det spor viktig likevel er det viktigste,
Akkurat nå.
Vi spiser middag sammen.
Etterpå leker vi butikk, -5-åringen og jeg -,
helt til han som snart er 9 kommer og forstyrrer oss…
Jeg øver på kornett med 9-åringen og lar han på 5 få vise at han faktisk greier å lage lyd han også.
Jeg tror han kommer til å bli en flink messingblåser med tiden…
Når mammaen kommer hjem etter endt arbeids-og treningsdag får hun overta lekseansvar for den eldste og mormor og minsten spiser kveldsmat og leser eventyr.
Om menn…
Hvorfor han liker Sabeltann, det greier jeg ikke helt forstå, en helt ufordragelig type jeg har måttet forholde meg til i noen år nå…
Men Gruffalo, han store stygge med vorter på ryggen, han er en tilforlatelig type som jeg gjerne leser om
Han er ganske dum, selv om han er stor , og blir lurt trill rundt av en liten mus…
Jeg flirer når jeg leser, boken er skrevet på rim og jeg synes det er godt skrevet.
Den 3 mormorgutten i Stockholm, han som jeg er redd for hele tiden…
Jeg tror, ja jeg vil ikke tro noe annet, at jeg snart får treffe han igjen…
Jeg snakker gjerne svorsk og kan lese svenske eventyr
bare han melder seg snart…
Det var de små menn.
Utenom mine voksne sønner må jeg si at det ikke er noen menn som er så veldig viktig for meg nå…
Men jeg har fått så lyst til å ha noen hengende på veggen…
De dukker stadig opp på min pc, bare fordi jeg er nysgjerrig nok til å kikke på de av og til…
og jeg lurer på om jeg skal driste meg til å bestille de…
og dette var vel en flott bukett med tanke på det…?
I helgen har vi “søstret” oss sammen, mest med tanke på en stor dag som vi ville markere,
selv om det ble litt på etterskudd pga. Covidturbulens…
Men bare som det er sagt. Ingen i min kohort har vært rammet av korona.
Søster nr. 4 i rekken ble 50 år ved juletider…
Nå tok vi sjansen på samle oss, bare vi damer.
I søsterhjemmet der.
Lørdag la 5 søstre ut på en liten tur i høyden, og selv om jeg ikke er noe god lenger på oppoverbakker så vil og gjør jeg det likevel…
Yngste søster mangler her, hun ble igjen hjemme og passet på pus …:)
Jeg ønsker meg forresten en helt make, skal bare vente en stund…
Foruten å ha lagt på prinsesserom, som Lina så fint hadde ordnet til meg,
før hun måtte ut av huset…
har vi fylt helgen med alt som 6 søstre bare kan…
God mat og drikke
Mye prat og latter,- oppdatering på tid som har vært … og planer vi har i dager som kommer…
Og selvsagt må vi bl.a snakke og reflektere over kvinneliv…,
og kvinnekroppen…
Søster som for litt siden talte til unge jenter,
de som har det meste av livet foran seg, kunne like godt minne oss voksne kvinner på alt bare kvinnekroppen gjennomgår i løpet av et liv…
og alle som skal på ulike måter ha “en bit av oss” , både som unge jenter, unge voksne og som voksne damer…
Har vi forresten gått ett skritt tilbake når det gjelder synet på kvinner og kvinnekropp enn bare for noen år tilbake? Og hvem sin feil er det?
Kan vi i det hele tatt skylde på noen?
Forventninger til hvordan vi skal se ut, og hvordan vi skal få til å se ut slik det “forventes”, et hav av bilder på alle sosiale kanaler. Hvor mye påvirkes vi, i alle aldre?
Ikke noe entydig svar , men verdt å reflektere over…
Takk alle mine fine for en vidunderlig søsterhelg…:)
Tro om jeg får bruk for de siste nye vottene i samlingen min på en stund…
Det håper jeg, jeg foretrekker kulde og snø fremfor alternativet her hjemme…
Ikke jeg som har strikket da, jeg har søstrer til slikt kunstnerarbeid…:)
I går var dette frokosten min, gode boller bakt av Sølvi og fortært etter tur til en fyr, sånn utpå ettermiddagen…
4 timers soving etter nattevakt, på håvve ut døren…
viktig med ut- og- gå i går, fordi jeg tenker det blir siste dagen på en stund…
Vi er meldt sterk kuling og nedbør og litt mildere, og da er det ikke turver…
Ikke for meg…
Her har det begynt å skye over. Stedet er Hellesøy, Rubbegarnståne fyr. I går ettermiddag.
Rustent fyr med rusten dame , som står og er egentlig veldig tilfreds…
Om du googler Hellisøy fyr, med i , ender du opp på Fedje.
Der kan du overnatte. Og det skal jeg gjøre en gang, på en fyr, men jeg tror ikke det blir MED en fyr, heller med søstrene suse…:)
Denne fyren kan du ikke overnatte på, men du kan sikkert ha med telt og overnatte utenfor i nordavinden…
Vel hjemme etter tur ble det Napoleon
Og da Farmen begynte var disse to det eneste jeg hadde spist hele gårdsdagen…
Det er svært mye krem, og jeg skal ikke gjøre det på en stund…:)
Februar måned er i år den måneden jeg skal holde meg helt fri for sjokolade og chips.
Jeg har greid det hittil, men selv om jeg spiser sukker i andre former synes jeg det verste er sjokoladen, noe jeg ikke hadde trodd det skulle bli vanskelig å holde seg unna en periode…
Når man prøver å holde seg unna ting, fyser man ekstra mye på det, eller?
Eller kanskje det ikke er så lurt når man ikke har hatt ski på beina på godt over 40 år?
Men når snøen ligger der så fristende…
Jeg fant et par ski i boden og noen skisko på loftet…
og her en dag tenkte jeg at tiden var inne for å prøve.
Skiene ble tatt på like utenfor huset og jeg hadde bare tenkt å ta meg en tur der noen kunne se meg om jeg falt og ikke kom meg oppigjen…
På vei nedoverbakke, på en iskledd vei til høyre her, gikk det så fort unna at jeg i løpet av noen sekunder bestemte meg for å “slenge meg”.
Og jeg tenkte i farten på at jeg måtte slenge meg ned på den høyre hofta, for den venstre hadde jeg hatt vondt i en stund og den tålte vel mindre…
Som tenkt , så gjort…
Det ble slenging hele 3 ganger på vei ned,
men ingen skade
Jeg lo godt av meg selv, vel vitende om at andre sikkert gjorde det samme…:)
Her har jeg funnet noen “slække” bakker
og etter å ha gått noen kjedelige lengder bortover
bestemte jeg meg for å prøve å stå ned en hel bakke uten å måtte legge meg selv i bakken.
Jeg ante ikke at man ble så svett og sliten av skigåing, men det skal sies at dette er trening gitt.
På vei ned for 3. gang uten å ha nådd målet med å bli stående…
tenkte jeg på alt som kunne gå galt og som kunne brekkes på eldre damer og jeg tenkte at det er bedre å slenge seg i 30 km i timen enn i 80 km, for skiene var for raske til meg…
Her labber jeg hjemover
egentlig godt fornøyd med å ha prøvd å stå på ski, og jeg forteller mor om den usannsynlige høye farten jeg kom oppi på vei nedover.
“Du må ploge”, sier hun.
Åå, det hadde jeg glemt gikk an, men om du ploger og faller så må du hvertfall brekke noe, eller?
Jeg lager meg en varm kopp kakao, setter meg utenfor , med skistaver med votter på oppetter veggen…:)
Vottene som søster strikket har aldri vært brukt mer
enn nå de siste ukene…
Men å vandre rundt i alt dette hvite…
det synes jeg er oppskrytt
I dag tok jeg på meg gamasjer som jeg har fått hos de i søre enden…
Det bør man ha på når man skal ta seg fremover der ingen har tråkket før…
Eller aller helst skulle man hatt på seg ski…
Jeg har tenkt på det noen dager. Å prøve å gå på ski. Det står et par i uteboden, og noen skisko på loftet…
Og selv om de er noen numre for store,-for de er ikke mine-, så kan det jo hende jeg kan benytte de…
Jeg har ikke stått på ski siden jeg var ganske liten. Det har aldri vært noe jeg har hatt lyst til…
Før nå. Når man bare kan kaste på seg skiene rett utenfor døren.
Om jeg skulle våge, så håper jeg alle forstår at de ikke må ringe en spesiell ambulanse…
For det kan hende det både ser og høres noe unormalt ut om jeg tar på meg skiene og farer avgårde…
I morgen blir det ikke. Da skal jeg hente en i barnehagen og en på skolen.
Jeg håper jeg kjenner igjen han i barnehagen, for han mistet sin første tann i dag/går…
og så må jeg huske å ta med en gammel koffert med et gammelt instrument i , for jeg har så lyst at 8-åringen skal få en aha-opplevelse av viktigheten av å lære seg noter…
Ja, det er fint ute om dagene, hvitt og blått, og dagene har fått flere lystimer!
Her har jeg stabbet meg opp på en haug for å dokumentere all snøen vi på forunderligvis har fått liggende så lenge , og enda skal det bli kaldere dager i tiden fremover…
Heldige dere som liker dette underlaget, og jeg greier å glede meg over synet…
utrolig at fuglene finner maten sin i alt det hvite som omkranser matstasjonen i hagen, men det gjør de…
Det var nervepirrende å kjøre hjem fra jobb i dag tidlig,
jeg har nok aldri brukt så lang tid, men det var nødvendig…
Kjenner også på en takknemlighet over alle som kom seg helskinnet hjem fra helgeturen, og har all forståelse for de som valgte bort besøk her hjemme i dag/går…
Har vært en slik dag man ikke behøver å ta bilen om man ikke må…
Lørdag var det ikke fullt så ille, og fint at yngstesønn tok seg tid til en overnatting og til litt turgåing både kveld og dag…
med en mor som kjenner seg igjen i Øde sine ord: “Jeg ble truffet av en tretthet”.
En facinerende ung mann den Øde som er med på kjendisfarmen i år…
Januar har føltes litt slik. Å være truffet av en tretthet…
Jeg teller over nattevaktene mine og ser jeg har jobbet mer enn en full stilling…
Så kanskje noe av grunnen til tretthet…
Jeg har hatt håp som har spiret en liten stund, for så å ha gått i vasken…, men avløst av nye håp.
Håp om å komme seg litt bort… Men det er enda en stund til sommeren…
Januar har også vært både håp, tro, og beundring av en mage som har begynt å bli stor…
Jeg har vært hos eldste sønn og samboer en tur og sett på han som vokser seg frem…
Mai blir en vente- måned, for flere enn min familie…,
blir en ordentlig babyboom måned i år har jeg hørt…
Januar er forbi og den har vært raus med fine dager.
og fin har den vært i mørket også
Her fra Galdhøpiggen…
Neida…:) Bare et lite berg. Er ikke fjell her i området jeg bor…
Men er god utsikt fra denne haugen som har navnet Blommenuten. Selv i mørket.
Jeg fikk egentlig ikke lov av mor å gå på mørketur på glatten, selv om jeg har nyinnkjøpte brodder…
For jeg kunne bryte beina…:)
Men jeg hadde med han her som står med hodet inni skyene…
Synes det var et litt tøft bilde og måtte ha det med.
For alle som er truffet av tretthet : Det blir lysere på alle måter
Det tror jeg på!
Bare skrik og gap og omfavne lyset, så sant du får en sjanse til det…
Det øverste bildet er nøttestek. Det var i middagsbesøk på nyåret hos søster.
Jeg som spiser vegetar er flau over å si at jeg ikke hadde laget denne før…
Det var søster, som er kjøttspiser, som måtte servere den til meg…
Jeg lover at jeg skal lage, for det var “sinnsykt godt”. Ved siden av en salat med både kalde og varme godsaker oppi og hasselbackpoteter og saus var det et stjernemåltid!
Takk og lov, hun sa senere at hun hadde glemt å servere en dressing som skulle være til, men det hadde nesten vært for mye…:)
Det finnes ulike oppskrifter på nøttestek , så jeg venter med oppskrift til jeg har laget selv. For det skal jeg, jeg må bare ha god tid, for det tar tid å lage…
Desserten var både syrlig og søt. Den skal jeg også lage en dag.
Men jeg lurer på om det finnes et godt tips på å lage den sjokoladebollen som fyllet er oppi?
For denne sjokoladen er stivnet i ballong og var plundrete å få hel til.
Men usannsynlig godt!
Har du laget eller smakt noe av dette ? eller har tips til den sjokobollen.
I januar ante jeg heldigvis? ingenting om annerledesåret som skulle prege hele verden, og også meg over lang tid. Tar med et innlegg fra januar 2020. Håp er jo like viktig i dag som noen gang før…
Min ferietid begynner. Planen var at jeg sammen med søster og svoger skulle oppholde meg på Rhodos og nyte to varme uker …
Slik gikk det ikke. I stedet nektet jeg å reise noe sted. Jeg ble hjemme! Ferieukene ble fine de selv om de var litt kalde. Bare det å ha god tid til å gjøre andre ting enn det man pleier. Dagmenneske på heltid…
I slutten av måneden kom min datter og barnebarn fra Stockholm og var her etpar uker. Fine familie-og feriedager fortsatte inn i neste måned…
Kaldt, men noen varme dager.
August
Svenskene er her fortsatt en stund…
Vi hadde søstersamling hjemme hos meg, så jeg trengte fremdeles ikke reise bort noen steder….:)
I august gikk jeg glipp av å feire bryllup til en niese, bare fordi det ikke var tiden for det…
I slutten av måneden gikk min onkel bort…
Så august var en begivenhetsrik måned på så mange måter…
September
Jeg hadde en ferieuke i september, det pleier jeg jo…
Det er jo Kyprosuke hvert år, men ikke dette året…
I stedet ble jeg hjemme og fikk for første gang med meg bursdagsfeiring til mitt barnebarn…
Tenk, han måtte bli 5 år før mormor kunne holde seg hjemme, i stedet for å være på Kypros, og det bare fordi det heller ikke ble tiden for det i år…
September regnet bort, og jeg håper ikke jeg var så sur denne måneden, kan ikke huske det…
Tror bare at jeg innstilte meg på slik tiden bare var…
Oktober
Oktober var fin i år. I hvert fall værmessig. Jeg var mye ute …
Den var fin på andre måter også…
Men dramaet på sjøen med båtbrann skulle vi gjerne vært foruten…, selv om vi er svært takknemlig for at det tross alt gikk bra med mor, tante og onkel …
Ellers var oktober begynnelsen på ekstra mye nattarbeid, akkurat slik den pleier å være…
November
Dystre november der jeg hvert år vokter litt ekstra på meg selv for ikke å bli for nedstemt, og i alle fall ikke bli deprimert. Spesielt i år. Det gjelder å innta sine vitaminer…
og det hjelper å få bilde av et bittelite menneske som skal vokse seg større og større de neste månedene, og som vi bare kan vente på resten av vinteren og til våren…:)
Jeg jobber , spiser, sover og drømmer om lysere tider…
Desember
I stedet for store samlinger har vi i år samlet oss i små grupper, etter gjeldende regler…
En sosial familiemåned selvom…, og travel. Heldigvis travel, desember skal være travel…:)
På Julaften var vi 8 store og små samlet her hjemme. Bare to av mine fire barn, og det er første gang i historien…
Jeg var glad for å kunne være sammen med de jeg fikk være sammen med…
og glad for overnattingsbesøk…
Nyttårsaften var jeg på jobb, som så mange år før…,
en rolig natt på årets siste dag.
Året 2020 har for meg som så mange andre vært et annerledes år, så får ordet annerledes bære med seg både det positive og det negative.
Vi er i gang med 2021, jeg har noen planer, og har fått løfte om en vaksine i nærmeste fremtid som jeg håper kan forandre på noe…
Ellers vil jeg bare prøve å ta hver dag som den kommer, glede meg når jeg kan, undre meg over alt som skjer, drømme meg litt bort, gråte når jeg må, og kjenne på at det er godt å leve…
Jeg har ikke vært utendørs på to dager, og det kjennes godt…Det er minst like ille å bevege seg utendørs her ute i havgapet som i Bergen, og der har vi jo fått det dokumentert på nyhetene hvordan det står til…:)
Vi har dristet oss til å være sammen i dag, med familie på besøk som vi ikke har sett på en stund.
VI var tilsammen 5 damer fra 1 år til 78. Og en mann.
Ja, 78 år i overmorgen da, det er mor…
Da fikk jeg samtidig levert de siste pakkene…,
de som ikke skal leveres er strødd rundt i gjestesengen.
Jeg skal nok gjøre den klar til julenatt for med stor sannsynlighet blir her noen som overnatter…
Som mange andre har jeg bakt litt i det siste, ikke mye , bare litt…
Og om du savner noen småkaker, deler jeg herved oppskrift på de beste julesmåkakene jeg vet.
Det er mors oppskrift, jeg har laget de før, men uten at de ble gode, og jeg lurte dermed på hva jeg gjorde feil…
I fjor da vi skulle bake de sammen, lå jeg langflat i influensa…
Siden har jeg ikke vært syk!
SKÅRNE PEPPERNØTTER
25o gr. smør
2,5 dl sukker
1 dl sirup
75 gr. finhakkede Mandler
50 gr. finhakket Sukat
1 ss Kanel
1/2 ss Nellik
1/2 ss Natron
500 gr. Hvetemel
Varm smør, sukker og sirup, men la det ikke koke. Ta det av platen og tilsett mandlene(som er hakket for hånd), sukat og krydder. Rør ut natron i litt/1 ss vann og bland det i røren. Tilsett melet , litt av gangen.
Lag deigen til to “brød”-se bilde over, og la den stå kald til neste dag.( Men IKKE i kjøleskap. Tror det var dette jeg gjorde feil før…)
Dagen etter skjærer du tynne skiver, og steker de på 175 grader i ca.10 min. Men følg med, så de ikke blir brent.
Lover at de smaker fortreffelig!
Om brente damer er å si at jeg fikk så ubendig lyst på helt vanlige pepperkaker uten noe “stæsj” på, og det er flere år siden jeg selv laget , det er jo flere andre i familien som baker og som kan dele…:)
De ble gode, jeg var veldig mindful når jeg stekte de, for det er så lett å brenne de,
det husker jeg av erfaring…
Det gikk fint helt til mor kom inn på kjøkkenet og begynte å mase….:)
Og tror du ikke det var damene som ble brent…, og noen hjerter…
Damer blir “brent” i det virkelige livet også…
Og det er ikke noe hyggelig akkurat…
Men hva skjer med “brente” damer?
Vel, da kan man velge. Skal man satse og kanskje la seg utsette for å bli “brent” igjen…
Eller skal man la være å utsette seg for noe som helst, trekke seg tilbake og kanskje finne ut at det er greiest, mest behagelig…
å fortsette alene…
Det var bare noen tanker om brente damer som ikke er pepperkakedamer, for de er det jo kjørt likevel, de kan man bare pælme i bosset
eller så er det kanskje noen som liker brente damer og “brente damer”….:)
Ønsker alle GOD JUL, passe på hverandre og være snille med hverandre!
