Kommer tilbake til disse bildene , som handler om å minnes…
I ettermiddag kastet jeg bare på meg noen klær før jeg fikk ombestemt meg…
En liten snartur før mørket kom sigende og jeg igjen befinner meg på nattjobb.
Her fra tidligere i uken,
da jeg hadde sjansen til å komme meg ut når lyset og solen gjorde at man kunne se farger der man gikk…
Da var utsiden av livet , ja, lyst…
og innsiden også…
Kjennes slik for meg…
Men selv i dette novembermørket finnes det alltid noe å være takknemlig for, bare man tenker og kjenner ordentlig etter, uansett hvor mørkt det kan se ut på utsiden og kjennes ut på innsiden…
I går var jeg ute i sur vind og regn…
og så til gravene og tente lys, så vet jeg at det lyser fint i kveld når vi har denne dagen i året og minnes de som har gått bort.
Det er fint med en slik dag, og selv om man ikke har funnet tid og lyst og rom til å gå til et minnested , så kan man i alle fall ha de man savner og som er døde , i tankene og minnene…
Takknemlig for levd liv.
Disse bildene er fra en minnestund jeg var med i for en ukes tid siden.
Min tante, fars tvillingsøster , døde i oktober. Nesten 10 år etter fars død. En søster og jeg reiste til hennes sted her i livet…
for å ta farvel følge hennes siste reis, og tilbringe en minnestund sammen med andre nære og kjære.
Kanskje et litt rart sted å ha en minnestund tenker du?
Det er ikke så mange valg og steder akkurat her i Leikanger der man kan samle mange og ha en fin ramme rundt .
Men her, Villmarka , som det heter , og som er en av de største private samlinger i landet av dyr som har levd på ekte…
Det var et utrolig flott sted!
noe jeg aldri hadde tenkt før jeg opplevde å være her…
Jeg var bergtatt av alle de vakre dyrene som var her inne , og det var et flott og verdig sted for en minnestund.
God allehelgens søndag til alle.
