I dag har jeg endelig fått i jord resten av spirene som forhåpentligvis skal bli til noe spisende om noen måneder…
Det var tomatfrøene som manglet å komme i jord.
Agurkfrøene har stått på badet noen dager-de skal jo ha det å varmt for å spire og da poppet det opp stengler fort. Så i dag fikk de komme inn i stuen, som ikke er fullt så varmt som på badet.
Salatfrø står i kjelleren. De skal ha det kaldt , uten spirer de ikke. Så de får stå der til de blir satt ut i hagehytten.
Ellers har jeg bakt disse i dag. Av egg og cottage cheese, mandelmel og litt til.
Oppskrift fra yngste søster . Sunt og godt med pålegg på. Greit å ha i frysen .
Hadde planer om mye mer på kjøkkenet i dag, men sier meg fornøyd…
Tur har jeg gått, – den lengste på flere uker, men slett ikke langt.
Går jeg alene blir det til at jeg kjenner etter vondter , men går jeg sammen med noen som i dag, glemmer jeg det litt …
Middagen min i går kveld. Torskeloin fra frysedisken, poteter, (som jeg holdt på å sette fyr på huset da jeg kokte…,) ertepuré (erter fra frys. kokes som står, bare etpar minutter. Sil av vann, ha i etpar ss. olivenolje, salt og pepper. Dette er noe av det beste tilbehøret til hvit fisk.
Synes jeg. Og på toppen er det spirer jeg har spiret.
Og ja, det med fyr på huset : Jeg satte på potetene , la meg på sofaen og ringte en søster. Dermed var poteter glemt og pannen var svart i bunnen da jeg plutselig husket på…
Lærdommen må bli å holde seg på kjøkkenet når man lager noe på eller i ovn, eller sette på alarm.
Er det litt vel optimistisk å legge planer for måneder , år fremover?
Skal man bare “sette seg på gjerde?”
Det er lett å bli både nedstemt og til og med deprimert om man ikke passer på seg selv i tiden vi lever i…
Jeg har god tid om dagene, enda en stund fremover. Det blir til at jeg har tv på om morgenen, jeg er jo tidlig oppe …
Jeg klarer ikke la være, må ha med meg hva som har skjedd mens jeg sover…
Egentlig skulle jeg vært ute og gått lange turer , men er ikke i form til det enda.
Men akter å bli det!
I går satt vi tre søstre foran skjerm her hos meg og planla resten av turen vi har tenkt oss på i sommer. Fly er jo bestilt for en tid tilbake og ingen av oss har lyst til å avvente…
Det hjelper forresten ut å gå, eller løpe for de som kan.
Det hjelper for både den mentale helsen vår, -som vi alle må ha et blikk på for tiden-, og den fysiske helsen vår.
Eller gjøre andre lystbetonte ting.
I dag må jeg ut av huset. Skal passe et barnebarn noen timer , mens foreldrene gjør noe de ikke har sjansen til lenger om et par måneder…
Da blir jeg opptatt med helt andre ting enn det som foregår ellers i verden…
4-åringen holder meg nok opptatt…
God lørdag og passe på dere selv.
Gjøre noe som kjennes og gjør godt for både den mentale og fysiske helsen.
Deigen skal være litt løs men fast nok til å forme den.
Form rundstykkene og ha på gresskarkjerner og sesamfrø
(eller andre valgfrie frø)
stekes på 200 grader i ca. 20 min.
Jeg laget halv porsjon og fikk 11 rundstykker, men neste gang vil jeg lage de litt større og steke de litt lenger.
Gårdsdagens middag var sammen med en søster og jeg laget Bulgurgryte
I dag vet jeg ikke hva jeg skal spise…
Yngste sønn og samboer kommer på besøk og de skulle handle og lage mat selv .
Føler meg veldig heldig!
I dag var jeg oppe 07.30 -sykmeldt enda en tid …
Det beste med det er å sove om natten og stå opp om morgenen…
Det verste er at jeg ikke kan trene noe enda…
Da jeg sto opp startet jeg dagen med å lese en bok jeg var på biblioteket og hentet for etpar uker siden . Nå er jeg i lesemodus så vet jeg kommer til å ha øynene i boken flere timer om dagen…
Anbefaler denne boken på det varmeste. Dette er noe forfatteren selv har opplevd og hun beskriver det så godt hvordan hun opplevde å miste seg selv og komme tilbake igjen…
Da hun fikk hjerneslag som 60-åring. Jeg lover at du kommer både å le og gråte.
Før jeg avslutter må jeg fortelle om at da jeg kikket ut vinduet for en time siden og så at skjærene fløy med kvister til tujaen utenfor.
De har allerede startet. De boblet i meg av glede…:) Det er våren sin det!
jeg har frosset mye, fyrt i ovn de fleste kveldene,
og flere dager hatt varme på i kjeller for å være sikker på at vannrør ikke skal fryse. Det har skjedd før…
Jeg har holdt meg mest inne de siste ukene, og spesielt dagene med snø og is, og i mitt hode har det vært flest av snørike dager. Men når jeg ser gjennom bilder så har de fleste dagene vært kalde men uten snø.
Ser du pus på bildet her? Vet ikke hvem det var sin men den fulgte etter oss på markatur en dag tidlig i februar. Da vi gikk gjennom grinden og var nesten hjemme gikk den en annen vei, visste tydeligvis veien hjem til seg selv.
Den ville bare være med på markatur…
Det er noen uker til jeg kan gå i terreng igjen, men det får våge seg…
I morgen må jeg avgårde til tannpleier og i nærheten der er det et hagesenter jeg har tenkt å gå innom for å kjøpe frø…
Frø som skal plantes og bli til noe spisende.
Skikkelig vårfølelse når det er tid å begynne med slikt vel…
Det finnes en pus til her i huset og de har hatt gode dager siden det har vært vinterferieuke…
Mine to eldste barnebarn har vært mest hjemme hos seg selv. De to familiekattene går da inn og ut hele dagen, og har det så godt som de kan ha det…
Forrige helg var de to og eldste datter her hos meg på overnatting, så det var ikke så lenge siden jeg hadde sett de, men godt å kunne være til litt nytte og lage middag klar til mor kom hjem fra jobb. Det var forresten hjemmelaget lasagne i går.
Etter ønske.
Tenåringen var som tenåringer pleier å være…
opptatt med sitt og bare glad for at mormor ordnet husoppgaven hans og middag på bordet.
10-åringen var litt mer selskapelig og det er spesielt når man får de på tomannshånd og kan snakke om “alt” at samtaleemne alltid er like overraskende.
Fobier bl.a denne dagen.
For hva kan det være…,
eller ikke være. Vi snakket litt om forskjellige fobier, bl.a klaustrofobi, som jeg lider av…
og han lurte på om fobi kunne være f.eks. jentefobi…
Jeg sa at det kunne heller være litt redsel eller frykt for å være for mye sammen med jenter i perioder av livet, og bli ertet for det, men at det er slikt som går over av seg selv…
og dessuten hvor viktig det er å ha både gutte-og jentevenner. Noe som mammaen også hadde sagt at han er heldig, som har begge deler…
Jeg holdt klokelig kjeft om at jeg hadde sikkert både frykt og mannefobi så det holdt resten av livet…:)
En dag denne uken spiste jeg SQUASH-FRITTERS
OPPSKRIFT
1 squash
Persille
Noen stilker vårløk
2 egg
2- 3 ss mel (potetmel eller hvetemel. Jeg bruker potetmel- ca 2,5 ss)
salt og pepper
Raspet ost. Jeg hadde ca. 1,5 dl oppi.
Skrell og finriv squash
Hakk vårløk og persille i biter.
Bland i egg , mel og krydder.
Rasp Ost i til slutt.
Stek på panne med olje. De kan renne godt utover så stå gjerne og “samle de” mens de steker på middels varme. La de steke en stund før du vender de.
Jeg hadde laget potetsalat som vi spiste til- hadde besøk denne kvelden-, og jeg glemte å ta bilde når alt var på tallerken, så det får bli mens de steker seg.
God fredagskveld! Jeg må til med å lage meg middag så ikke det blir nattmiddag.
Det kjennes godt at januar er forbi, selv om den har vært full av fine, kalde og tørre dager.
Det er jo litt uvant dette med tørre dager…
Selv om det har vært fravær av snø og skigåing her hjemme så har jeg aldri sett så mange folk ute og rundt om på vann med is på før.
Veldig kjekt å se små og store kose seg når jeg turer rundt,
for å prøve å komme i form til en ny pilgrimstur til sommeren…
Flybilletter og noen overnattingssteder er bestilt …
Jeg tar sjansen, selv om jeg ikke er helt , helt sikker på at jeg skal komme meg avgårde…
Men vil så gjerne !
Caminoen har en tiltrekningskraft på meg og mange tusen andre mennesker som,
i alle fall for min del,
jeg ikke helt kan forklare…
Men det må bli litt mer vår før jeg kan øve meg på langturer.
Nå blir det helst i nærmiljøet og å kjøre et stykke for å finne nye steder å gå.
Uken som har gått har både vært hektisk og fin.
Gårdsdagen var yngste sønn og samboer her og vi hadde koselige innetimer sammen.
Da kunne de også hjelpe meg litt med ulike ting jeg selv ikke fant ut av…
og oppdatere meg på livene sine…
og jeg på mitt til de, skjer likt og ulikt i mitt liv også…,
selv om jeg ikke deler alt.
En annen dag i uken var jeg hos eldste datter noen timer før en vakt, bare for å se til de eldste barnebarna, men også for å se og høre på min datter og hennes bekymringer , små og store…
Og så må jeg bare flire litt fordi jeg for flere år siden har forberedt henne på det…
Det finnes alltid noe man kan bekymre seg over med barn, uten må man ha fullstendig skylapper på…
Her sitter jeg hos de og strikker , ja på et babyteppe…
mens middagen putrer på ovnen …
og før jeg serverer til 13-åringen inne på rommet fordi han er for opptatt med noe.
Det var helt sikkert viktig…:)Jeg er bare glad han fikk i seg middagen…
Yngstemann og en kamerat ventet til mor hadde kommet hjem så vi kunne spise sammen.
Men så var det dette med tiltrekningskraft da jeg undret meg over da jeg kikket på forskjellige nyhetskanaler i dag…
Den personen som hele verden er opptatt av for tiden og som døde i et fengsel.
Hvilken tiltrekningskraft er det han har vært i besittelse av?
Når han kunne få så ulike ,
men mektige , kjente og rike mennesker …
til å bli så betatt og personlig med han som det kommer frem i media nå?
“Det beste septemberstedet ” sitter enda i kroppen…,
etter at vi kom hjem fra Kypros en av de siste dagene i september…
Jeg skriver noen innlegg med tre søstre på tur til Kypros …
På Kypros gikk vi til duk og dekket bord gjennom dagene , men hjemme igjen går jeg på besøk og får besøk og da er det hjemmelaget mat som gjelder…
Til og med tenåringen, eldste barnebarn var på kjøkkenet her en dag og vi var sammen om å bake boller, men det kan jeg selvsagt ikke vise bilder av…:)
Og 4-åringen pyntet kake med meg…
Ute er det enda mye roser i bedet i midten av oktober , og jeg planter tulipanløker som jeg håper jeg kan glede meg over til våren…
Jeg tar en tur til yngste sønn og samboer og får hilse på en ny firbeint i familien, – navnet på den husker jeg aldri uten at jeg må bla tilbake på sms eller noe for å se. Jeg pleier å kalle den for Moskito, men den heter Mahino…:)
Den har forresten begynt å se på Farmen, sitter helt klistret opp i tv`n.
I oktober er jeg ute og går når jeg kan, med tanke på tid og vær , men dagene er allerede begynt å bli kortere…
En søster og jeg reiser til Leikanger . Min tante,- fars tvillingsøster-, døde i oktober.
Det er fint å kunne reise og ta farvel med henne, og samtidig møte andre i familien man ikke ser så ofte.
NOVEMBER
Ufyselige november som jeg elsker å hate…
Men jeg er travel med “alt”, og i midten av måneden starter ordne-med-julegave-sesongen, så da blir det enda travlere…
Jeg prøver litt mer år for år å omfavne denne måneden , og den var ikke så aller verst i fjor.
Bortsett fra en knust bilrute som stresset meg veldig…
Jeg var passe sosial , og fikk tid til å være litt med barn og barnebarn …
En tilreisende søster kom og holdt meg med selskap noen dager…,
fordi hun ville og kunne …
og selv om hun måtte ligge helt alene her en jobbenatt for meg…
Det kom litt snø, men heller lite og det er egentlig helt greit…
Gikk an å bevege seg ute , bare være litt mer forsiktig.
Om man ser etter så er det hjerter på bildet nedenfor, og det er da noe i november…
Dessuten kommer november med en helt ny prinsesse. Min niese sin jente nr. 2 , og barnebarn til min eldste Stavangersøster. Hun har fått 2 barnebarn dette året og strikkepinnene går aldeles varme. Hun er en mesterstrikker!
DESEMBER
Jeg fant et helt nytt sted en dag jeg bare ville se havet, og tenkte at jeg var heldig som har det så nærme meg…
Ellers er jeg for sent ute med det meste som man skal gjøre på hjemmebane denne måneden, men kjente meg ikke så veldig stresset av den grunn…
En dag ligger det en liten mann og sover på sofaen min…
Min datter og den aller minste av mine barnebarn er hjemme hos meg noen desemberdager .
De skal jo feire jul hjemme hos seg selv i Stockholm dette året så jeg er veldig glad de kan komme her og være litt før jul.
Julaften feirer jeg hos eldste sønn sammen med andre familiemedlemmer og om natten er jeg på jobb… Jeg er ganske sikker på at det blir min aller siste jobbenatt en julaften…
Nyttårsaften er jeg hos søster og svoger som heldigvis har bestemt seg for å feire nyttårsaften i hytteleiligheten sin…
Der ble jeg servert nydelig vegetarmat med mye tilbehør.
Ikke rart at hun hadde brukt lang tid på det…
Som så mange andre steder var det et ufyselig , iskaldt og vindfullt vær på årets siste dag.
Det var godt da å bare kjøre en kort tur hjem til meg selv når natten kom og ønske et nytt år velkommen.
Året som har gått har vært mye av alt som livet byr på…
uforutsigbare livshendelser , både liv og død som vi ikke visste om i familien når året startet…
Jeg kjenner på takknemlighet over både små og store ting som har vært og skjedd, for alle reiseopplevelser , familiesammenkomster og gode hverdager…
