Vil vel heller ha det slik vel…
enn regn og vind og ikke kunne gå utom en dør…?
Jeg skal slett ikke syte over snøen om dagene, den kan få ligge til ut i mars for min del…
hvertfall når veien er brøytet så fint… som jeg kan takke naboer for….og sol er det også.
Og det er jo bare noen meter for meg å kjøre opp til hovedveien.
Men jeg måtte måke meg utav garasjen EN dag nå forleden, da det sto på som verst med snøbyger …
Samme kveld som jeg skulle kjørte til byen…,
og tror du ikke at jeg kjørte meg fast i en snøfonn før jeg rakk opp på hovedveien…
Det var ikke et nødvendig ærend men jeg hadde så lyst å komme meg på konsert sammen med søster…
Dette hadde jo lagt i planen en stund.
Med hjelp av nabo med skikkelig “snøutstyr” kom jeg meg løs etter å ha lagt mer eller mindre under bilen og fått bort så mye snø jeg kunne, og sparket rundt meg uten å ha tanke på at jeg ikke burde…
Akkurat når slike situasjoner oppstår glemmer man at man ikke skulle…
Men det gikk bra, rygg og bein holdt…
Jeg kom meg avgårde og heldigvis kunne jeg møte søster på veien så hun kunne kjøre resten av veien til byen , og vi kom oss på konsert i Grieghallen . Wienerphilharmonikerne -en flik av de da-, for de er jo et stort verdensberømt orkester.
Konserten var så verdt alt strevet og engstelsen for å komme seg dit!
OG det gikk bra med ryggen. Det var like fullt dumt av meg, for jeg må være forsiktig enda…
Tur etter veien i dag siden det var sol og nydelig ute og siden det bare er begrenset tid før jeg igjen bare må holde meg inne…
jeg går som kjent ikke ut og reker når det pøser ned, da må det være, eller kjennes , veldig nødvendig…
Med all denne snøen er det ikke lett for fugler og dyr å finne noe mat, så i går hadde jeg satt meg fore å dra i marka å legge fra meg noe jeg likevel måtte kaste, på et sted jeg har gått noen ganger.
En plastpose med kokt pinnekjøtt og noe fuglefrø og jeg gikk avgårde og fikk følge av en nabo som var på vei hjem.
Før man kommer til der jeg gikk sammen med svenskene i desember i samme ærend…,
må man klatre oppetter, og jeg tenkte jeg skulle greie det…
men et lite stykke oppover da jeg nesten sto til livet i snø, måtte jeg melde pass og greide å bakse meg tilbake med de kreftene jeg hadde.
Senere etter å ha tatt inn en stund hos naboen , og da jeg var vel hjemme igjen, måtte jeg rett på spikermatten og kjeftet på meg selv som kunne være så dum og glemme å være forsiktig…
Jeg er langt fra 100 % frisk enda , og slike dumheter som å bakse i snø skal jeg bare slutte med! Selv om det er fristende.
Ja, for tenk om…,
ja jeg kunne jo tilogmed ha forulykket oppi snøen der med pinnekjøttet i en pose og ingen hadde sett meg om jeg ikke hadde møtt naboen…
Og bli funnet slik, liggende der med pinnekjøtt i en pose, ja det skulle ha tatt seg ut…:)
