Jeg vet jeg må begynne å bevege meg mer om planene for i sommer skal bli noe av, men det er stor forskjell på å gå ut i storm og sludd til å gå i sommervær langs strand og småbyer i Portugal og Spania…
Håpet er at vi skal gå pilgrimstur i år, og jeg kommer nok tilbake til det senere når vi ser om det blir noe av, men i år har jeg godt håp om det…
En kald dag for noen dager siden kjørte jeg mor i et ærend, og mens jeg ventet tok jeg meg en tur i området hun skal flytte inn i om noen måneder…
Vet ikke hvem av oss som gleder seg mest…:)
Ellers gikk jeg en dag en ny kystpassløype like i nærheten av meg, håper hvertfall den blir klar og blir en av de nye kystpassturene…
Nå har jeg tre jobbenetter foran meg og vet at det er liten sjanse for noen tur ut de neste dagene, da jeg sover de bort. Da må det hverfall bli mørketurer, for mørkt er det kl. 17, men det blir bedre, jeg savner å gå tur ut, har vært altfor få dager over dørstokken hittil denne måneden…
De har fått være sammen med mange de ikke har sett på en stund , fått fartet litt rundtom med bilen min når jeg har sovet bort dager, og til og med fått boltret seg i fint og kaldt vær med snø.
En av dagene dro jeg sammen med de to yngste mine på en passelig tur,
for en som ikke har vært så ivrig til å komme seg ut i det siste, meg selv altså…
Denne dagen var det ikke lett å holde seg på beina, glatt som det var med is og snø
og jeg måtte gi tapt etpar ganger…
Ingen store skader heldigvis…
Litt farlig utpå kanten her, men vi gav oss tid til å ta noen bilder selv om vi ikke kom oss hjem før det ble mørkt.
Travle og folksomme dager har blitt rolige. Nyttårsaften likeså. Jeg og mor hjemme,
hun som mot alle odds overlevde året og er på en lang bedrings vei…
Nå er alt tilbake til normalen ,
eller kanskje ikke…
Ingen vet vel hva som hender i et helt, blankt nytt år?
ser på Matkanalen på tv’n og på Ainsley , en mann som med mye humor lager mat
I natt er han i Marocco, Marrakech…
Lyst å dra dit?
Eller kanskje vært der?
Jeg har lyst å dra dit når jeg ser et sydende gatemarked og en blid afrikansk mann som lager delikat mat…
En gang var jeg på vei dit alene…
Det var min aller første utenlandsreise , og det var tog som var populært , billig og spennende…
Jeg møtte en mann fra Marocco i Oslo og fortalte at jeg hadde tenkt meg dit…
Han frarådet meg det på det sterkeste å reise dit alene, og av en eller annen grunn hørte jeg på han og dro heller alene på tog til Hellas, nærmere bestemt Aten…
At jeg kom meg helskinnet hjem derfra er et aldri så lite under, alene på utenlandsreise med en knall orange ryggsekk… vel det gikk bra selv om … jeg kom meg i alle fall hjem …
Ja, jeg kunne faktisk tenke meg å dra til Marrakech, men sammen med noen og på en trygg måte…
Opplevelser, og helst en reise til sol, og noen som lager god mat til meg , vil jeg gjerne ha som ønske,
hvertfall ønske…
til neste år…
Man kan drømme og ønske seg.
God natt til alle som sover, håper dere drømmer noe fint…
Min datterfamilie fra Stockholm kom til lands uten noen problemer, da pustet jeg litt lettet ut…
Men uvisst hvem som var friske eller ikke på selve dagen , eller hvem som tror de er friske og likevel får en positiv test…
Det har handlet mye om testing i vår familie, for vi er mange og vil være trygge på å være sammen…
Som en av mine sa: “Nå vil jeg bare at julekvelden skal komme …”
Vi var av de heldige, og feiret julaften hos eldste sønn. I år var alle mine barn sammen, og de to minste av mine barnebarn.
Som vanlig mat for både kjøttspisere og andre…
Og dessert for alle, den beste jeg har smakt og ikke jeg som har laget…
Jeg druknet den som vanlig i rød saus…:)
Timene forsvant fort og de to minste gjorde virkelig ikke mye av seg. Første jul for Magnus på 6 mnd, han var våken de fleste av timene vi var der, men like blid som alltid…
Ailo hadde mer enn nok med å ta i bruk alle julegavene han fikk
Man måste titta litt i spegeln når man får dragedrakt i julgave…:)
Fra mormor fikk han bl.a en blokkfløyte som jeg håper han blir like flink å spille på som sin mor…
Vi 9 som var samlet hadde en veldig koselig julekveld sammen og jeg håper at de fleste rundtom i hjemmene også hadde det.
Senkveld dro bare yngste sønn og jeg hjemover, de andre ble igjen til i dag. Det hadde kommet nysnø og det tror jeg er mange år siden på en julaften?
I dag, kveld og kanskje natt tenker jeg kikke innom til mange bloggere, jeg er nysgjerrig på hvordan andre sin julekveld var…
Jeg er heldig som har fått tid til å være sammen med noen i storfamilien de siste dagene. Det har vært juletrepyntere her,
mens jeg ordnet middag, og mor lå på sofaen og kommanderte…:)
Det står til liv hvertfall…
I går var en hektisk dag, og for flere enn meg. Det var mye folk på julehandling…
Jeg dro til byen sammen med to søstre som jeg pleier gjøre en dag før jul. Så kan vi handle sammen og få søstertid når vi tar oss en pause…
Jeg kjenner meg heldig som har mange nære og kjære rundt meg, som jeg kan dele “alt” med…
I dag kommer det en liten farmorprins her. Tror han skal få slippe å spise det vi skal ha til middag, selv om han såvidt har begynt med fast føde…Lutefisk er ikke for alle, heller ikke for alle voksne…
Kanskje han skal få smake på desserten, den vil han nok like, man kan vel spise dessert når man er et halvt år eller…:)
Selv om det er mørkt klokken 16.30 om dagene, -jeg sier det ofte høyt og regner med at mor kanskje er litt lei av å høre på meg, selv om hun ikke sier noe…:)
Det sniker seg inn gode dager selv i mørket og det kjenner jeg at gjør godt.
Som på disse bildene, da jeg møtte flere av mine nærmeste og fikk høre på korpsmusikk.
og kjøpte årer til å vinne premier med…
Mitt eldste barnebarn er aspirant i korpset og det ble noen fine timer med korpsmusikk, åresalg og kafe med hjemmebakst…
Det ble premie ved mitt familiebord , at jeg ikke vant er helt normalt…
jeg gikk en del på årebasar i min barndom men kan ikke huske at jeg noengang vant noe…:)
For noen dager siden stod jeg litt tidlig opp mellom noen nattevakter,
bare fordi det var nydelig november, dvs.opplett og ingen vind…
Det er sjelden kost nå for tiden…
Jeg tenkte jeg kunne finne noen speilinger, tok “runden” og gikk ned til sjøen
Jeg er fornøyd med små lyspunkter , bare det å få noen timer med dagslys, for ja
det ER mørkt klokken 16.30. Og ikke alle dager har jeg stått opp før mørket kommer …
På jobb er det også mørketid…
Jeg steller med både levende og døde…
Det er ofte om natten de dør, og uforklarlig men sant er det
at avdelingen er usedvanlig rolig slike netter når noen drar…
De to siste som fikk slippe, var det godt over 20 års aldersforskjell mellom.
Det sier bare at det ikke alltid handler om alder når man bor på sykehjem…
Og når tid man er gammel er det delte meninger om…
Den siste som jeg fikk følge på veien var en fin opplevelse.
Familien var forberedt, vi var forberedt, vi var to pleiere tilstede da h*n stille og rolig forlot denne verden, som ikke hadde gjort h*n noe godt de siste ti årene han levde…
Om natten da vi hadde stelt h*n, kledd på h*n og gjort alt så fint vi kunne,- jeg kjente på at jeg var fornøyd, h*n var så fredelig og fin der h*n lå…
da kikket jeg opp som jeg pleier gjøre…,
og ønsket god reise…
I dag blir en travel dag , sikkert en koselig sen ettermiddag, og forhåpentligvis en rolig jobbenatt…
Etter å ha sett på utsikten her og prøvd å finne en sti i vått terreng og nedover en bratt skråning…
klatret jeg oppigjen…
og da kjente jeg at jeg hadde brukt muskler som hadde ligget brakk en stund…
Jeg hadde syyykt vondt av gangsperr i tre dager etterpå og lurte på om jeg virkelig måtte gå på jobb…
Sølvi gapskratter vel nå, men det var den klatringen gitt…
Jeg tenker å gjøre noe med formen, har i det minste tenkt å begynne å svømme litt og melde meg inn på nytt på treningssenter, etter laaang tids fravær…
Jeg skynder meg langsomt…
En annen som skynder seg langsomt i helt andre omstendigheter er mor. Hadde jeg vært i hennes sko hadde jeg dratt dynen godt over hodet og blitt der til “noen” hadde bestemt hva jeg skulle gjøre.
Mor har kreft med spredning og vi aner enda ikke hva som skjer videre…
Men hun er tøffere enn toget og har ikke falt ned i mørket …
Her en dag stakk hun hodet ned i fryseren , dro frem de forhatte (for meg) posene med plommer og laget syltetøy. Jeg hadde sagt at om hun dør så kaster jeg hele skiten…
Jeg kan ikke fordra plommer etter engang vi ble utkommandert til å plukke plommer en hel dag i regnvær da jeg for “et helt liv siden” gikk på folkehøyskole…
Jeg går runden av og til , frisk luft klarner hodet, det ble 6-åringen og jeg enige om i går da jeg hentet han på SFO….
Dagen i forgårs var jeg og fikk se med egne øyner på han som hadde blitt 5 måneder, -mitt yngste barnebarn-, han hadde knekket koden om hvordan åle seg frem til det han ville ha fatt i…
Jeg er like “månebedottn” hver gang jeg ser han, for det er noe nytt hele tiden…
Det er godt med novemberdager som går fremover og der man ikke bare bruker de til soving etter jobb og til ny økt…
I dag skal jeg lage en styrkende fiskesuppe til mor og meg, jeg skal bare opp på en haug og få litt frisk luft først…
