maikensnattblogg

Slutt på vandring, bortsett fra å se seg litt rundt her…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi tilbringer siste dag og natt i Biarritz …

Det blåste om ettermiddagen da vi med buss og tog  hadde parkert oss på siste overnattingsplass. Alfreds hotels.

Det ble ikke noe bading…

Vi er ved sjøen og det er vakkert her. En fin avslutning på turen vår.

Det er nok å bare gå litt sakte rundt og ta inn alt…

Biarritz er støyende, og altfor mange  mennesker på samme sted.

Synes jeg.

Restaurantgaten der vi bodde i nærheten av , var det stappfullt av folk …

Om kvelden, da siestaen var ferdig , og vi fant et rolig sted å spise på, pustet jeg lettet ut…

Vi hadde vandret i 9 sammenhengende  dager , i rolige omgivelser, der det var langt færre vandrere enn jeg hadde trodd på forhånd… Kanskje derfor også jeg synes støyen i Biarritz var slitsom.

VAR DET VERDT DET ?

I år  også, som de andre tre årene vi har vært på vandring?

Vi gjør jo det samme som årene før…  Står opp,  tar sekken vår og bare går…,

dag etter dag… være i bevegelse , ute…

Følelsen av å vandre er den samme som før. Det har kjentes godt hver eneste dag,  å starte  med å finne stien og bare gå…

Opplevelsen er likevel ulik fra tur til tur. Omgivelsene og naturen er ulik,  menneskene man møter , stedene man kommer til eller går forbi…

I år sendte vi bagasjen vår fra sted til sted der vi skulle overnatte og bar med oss kun  det vi trengte . Mye vann da, men likevel var dette godt vi gjorde . Stor forskjell , mye lettere å vandre når man ikke har en tung sekk på ryggen.

Dette året har temperaturen  vært mest  utfordrende. Det har vært fra 14 grader da vi startet i Pyreneene og opp til 39 grader .

Det har vært en god ide å starte dagen grytidlig for å unngå de varmeste  timene .

Det har vært litt regn, mild vind og stekende sol.

Jeg elsker lyset, solen  og varmen!

Men på det varmeste synes jeg det var tøft , og jeg hadde ikke forventet det,  jeg som er slik en frysepinn…

Litt langt mellom wc- stedene. Jeg var ikke alene om å måtte gjemme meg bak en stein eller busk på veien…

Som før har føttene mine vært full av vannblemmer… uansett hvor optimistisk jeg er på forhånd har det samme skjedd hvert år…

Menneskemøter. Vi har fått med oss endel livshistorier i år …

Det har vært stille i leden. En god stillhet.

Vi startet fra begynnelsen av Camino Frances , så det har vært en av grunnene i alle fall,  til at det ikke var så mange vandrere. Siste del av CF og jo nærmere man kommer Santiago , er det mange.

Det har vært mange opplevelser. Opplevelser man ikke forutser eller aner noe om på forhånd…

Vi har som årene før stoppet opp ,  spist og sovet på de forskjelligste steder…

Skal jeg gjøre dette igjen?

Det vet jeg ikke enda…

Veien er jo et mål i seg selv,

den gjør noe med deg…og jeg har ikke fullført Camino Frances enda.

VIANA- LOGRONO

Denne dagen hadde vi god tid…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og forresten var det en kjølig dag. Småkaldt, ca 17 grader.

Vår siste vandredag på pilgrimsleden for denne gang…

Vi skulle bare gå 10 km og hadde tenkt å stoppe for frokost på veien…

Men det fantes ingen steder , og plutselig var vi fremme i Logrono…

I en park ved inngangen til byen fikk vi oss en overraskelse, da det stod noen blide folk og

rakte oss brød og vin…

Det var nemlig pilgrimenes dag den dagen.

Her , før vi kom inn til byen . Det letes etter modne druer…

Må jo gå an å prøvesmake…:)

De fant noen, men de fleste var ikke modne enda.

Logrono var den neststørste byen vi vandret til. (150.000 innbyggere)

Pamplona var den største (210.000)

Jeg må samtidig ta med at det var så rent nesten overalt vi gikk. Byer, småbyer, tettsteder og småsteder vi gikk gjennom var mest bare fint og rent.

Her er vi i mål. Lett å koste på seg et smil da selv om man er svett og full av vannblemmer…

Vi overnattet på et fint hotell like ved her, var nesten litt flaut å gå gjennom resepsjonen når vi ankom…

Ingenting kjentes rent ut etter 9 dager på vandring…

Vet ikke hvem som er blidest av å komme i mål , mine to søstre her eller meg…:)

Bilde fra resepsjonen…:)

Logrono hadde 18 grader om kvelden, det regnet og tordnet …

Dagen etter drar vi tilbake med buss og tog dit vi startet…

Forts.

Her har vi allerede vært på vandring et stykke…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi er ute av Los Arcos nesten før det er lyst. På vei til Viana.

Vi skal ikke gå så langt. Ca.19 km. Heldigvis…

For blære og mage slår seg vrang på meg denne dagen…

og det gjør det ikke bedre når det er langt mellom toalettfasiliteter.Da får man bare fly til skogs, mens mine søstre måtte vente x flere og hilser buen camino til de som går forbi..:)

Vi spiser frokost et flott sted før vi går ut i terrenget.

Se på dette fine kunstbilde på en husvegg.

Vi går mye oppover og nedover bakker denne dagen og vi har utsikt til mye fin natur rundt oss…

For min del blir de siste km de beste denne dagen. Da er mage og blære bra igjen så jeg slipper å plages av det.

Da vi kommer til Vienna er det 36 grader og kl. er bare 14.

Her også feires det , det virker som det gjør det i alle byer vi er innom.

Men vi var ikke forberedt på det som skulle skje i denne byen  før vi stod midt oppi det…

Her inne var det en konsert vi var innom…

Og det var parrader og musikk rundt om i gatene . Det var fine forestillinger.

Men før dette , og før vi hadde funnet frem til  hotellet vårt for natten,

dukket det opp mye sperringer rundt om i byen. Plutselig hørtes høye skudd like ved en folkemengde som sto og “hoiet” og bivånet noe…

Vi stod midt i en scene fra et okseløp …

For en ukultur!!! Forstår ikke at det kan være underholdning , jeg synes det var bare trist å se de skremte dyrene som ble jaget fra sted til sted…

Vi fant hotellet og fikk heldigvis plass til å være der og spise middag om kvelden. Byen var full av folk pga. denne festingen.

Jeg spiste det som er på det nederste bildet. Var ikke noe å skryte av, noe fisk og egg…

Etter middag fikk jeg så lyst på noe chips e.l og hadde tenkt å gå ut av hotellet og finne en butikk, men det var bare å glemme…

De hadde sperret av alle utganger/innganger for nå var det der alle oksene skulle jages forbi…

Glad vi var inne på hotellet , ellers måtte vi nok ha ventet en god stund for å komme inn igjen.

Bare å komme seg i seng , akkurat det var like godt hver eneste kveld…

Morgendagen var vår siste vandringsdag…

Bilde fra hotellet.

Jesus og Jacob. Apostelen Jacob er skytshelgen for pilgrimer.

ESTELLA- LOS ARCOS

Jeg fikk ikke øye på pilen på stien før  vi gikk forbi…

Denne dagen føltes det som et kappløp mot solen…, vi tok husvertens beskjed på alvor…

Vi kom oss i vei kl. 06.30, sammen med en  flokk  andre som var like tidlig ute.

Vi skulle gå 22 km også i dag  , mest gjennom åpent landskap, mye oppover og nedover og det er i grunnen greit synes jeg…

Det stemte heldigvis ikke det verten fra gårdsdagen hadde sagt

at vi måtte ha med rikelig med drikke fordi det ikke var noen vannstasjon de første 10 km.

Det kjentes likevel veldig godt å ha vandret noen timer før varmen gjorde seg gjeldende.

Her er hatten på…:)  og sandaler. De første dagene byttet jeg skotøy, hadde med ekstra i sekken jeg bar på . Men mer enn halve turen gikk jeg kun med sandaler. Det var etter  at jeg hadde fått så mange  blemmer på tærne…

En stund etter dette bildet kom vi til et spisested midt i ødemarken som var nytt av året…

Der ble vi sittende med en flokk andre, for det var siste stopp før byen vi skulle frem til den dagen. Fra der vi satt kunne vi se mange km fremover og veien virket uendelig…

Vi er likevel tidlig fremme ved 13.30-tiden, da  er det over 30 gr,

noen timer senere er det 39.

Vi holder oss for det meste inne, på Hostal Suetxe,  et stort og fint rom og MED AC!

Vi vasker bl.a klær som vi tørker ute og som “tørker på et blunk”.

Vi går en tur ut og får stempel i pilgrimspasset i en kirke.

Det er ellers bare godt å holde seg i ro til kvelden . Da finner  vi en pilgrimsrestaurant og spiser middag  der.

Tidlig i seng som vanlig…

Forts.

PUENTA LA REINA- ESTELLA

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Et stykke på vei ved soloppgang. Det kjennes sååå godt å starte vandring når det er litt kjølig og alt er så stille…

Denne dagen gikk vi 22 km. Det var lite vegetasjon og skygge å gjemme seg i . Det var mest slik : gå, gå , gå, stoppe opp en stund når vi kom til et sted der man kunne stå litt i skyggen en stund. og slik gikk nå dagen…

Vi var innom noen småsteder på veien, men frokost i det fri,

det hadde kjøpt kvelden i forveien.

En fargeklatt på en grå takvegg.

Vi var tidlig fremme i byen Estella.  Hadde fått rom ved et herberge som het Buen Camino.

To enkle rom hadde vi , og vi hadde mulighet til å spise i et tredje , som vi kunne bruke til stue sa husverten. Familien der bodde i huset og hadde flere rom som de leide ut.

De første timene holdt vi oss inne og hvilte.

Det var 34 gr da vi kom frem.

Trykkende, vindstille  og 38 gr om ettermiddagen.

På kvelden måtte vi ut en tur.  Noe musikk og teater forestilling  i gatene, og vi visste det foregikk noe festligheter et sted med matboder som var åpne.

Men åpne restauranter der vi var,  fant vi ikke. Vi orket ikke så mye gåing , og fant omsider et  pizzasted . vi  valgte å kjøpe mat der og  ta med oss tilbake til der vi bodde.

På veien møtte vi husverten på kveldstur med hunden sin og han ringte til konen og ba henne dekke på bordet til oss…

Tidligere på dagen hadde jeg spurt om det var mulig å få en kopp kaffe der, jeg orket ikke gå ut for å lete… Da var han også rask med å ordne det, så en svært hyggelig husvert jeg kommer til å huske…

Det ble tidlig kveld. Vi ble anbefalt  å komme oss tidlig avgårde neste dag , det kom til å bli varmt og var få vannstasjoner…

Forts.

PAMPLONA- PUENTA LA REINA

Denne dagen vandret vi i helt andre omgivelser enn tidligere…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det var km på km med enger , åkrer , fulle av solsikker.

Stier laget gjennom,  eller ved siden av kornåkre

Vi skal oppover i mange kilometer , men det er ikke så bratt .

Varmen er heller ikke så krevende å vandre i, for vinden er virkelig vår venn denne dagen.

Det gjorde dagen til en god vandredag selv om det var den lengste. Med 26 km.

Og selv om vandringen siste timen ikke ble så god…

Det var midt i korninnhøstingen nå , noen steder var det allerede høstet/slått, andre steder var det klart til å starte. Etter å ha vandret i timesvis ved disse kornåkrene måtte jeg sjekke om Spania var selvforsørget med korn. ..

Men det er de ikke. 64%, og mye av de går til dyrefor.

Så var vi på toppen og tok en lang hvilepause her.

På Perdonfjellet- tilgivelsens fjell. 750 m.o.h.

Her er plassert en rekke metallstatuer, som skal vise karavaner med pilgrimer til fots og til hest.

Med inskripsjon. På norsk: “Der vindens og stjernenes vei krysses”

Vi kan se pyreneene langt bak oss.

Da vi kom ned fra fjellet , var denne kuriositeten av en “metallgjennomgang” noe vi måtte ha bilde av.

Etter dette og da vi ikke hadde så langt igjen , og det var langt på dag,- gikk vi i stedet for å gå langs veien som hadde vært mye lettere- , tullet vi oss ut i en omvei i heller øde omgivelser. Vi kunne se ,  heldigvis,  inn til småbyen, tettstedet, vi skulle overnatte , men det var forferdelig varmt , stekende sol og vindstille.

Jeg hadde drukket opp vannet mitt og kjente meg TOM og surrete. Svetten rant, det var ikke et sted på kroppen jeg var tørr… Jeg hadde ikke vett til å ta frem hatten på hodet engang før søster ba meg om å gjøre det. Jeg følte jeg kokte fra topp til tå.

Og det med hodeplagg  var det andre vandrere som gjorde noe genialt . De bløtet hatt, sjal e.l i vann og tok det på hodet. Jeg gjorde det noen ganger senere på turen.

Vel, vi  kom oss dit vi skulle og såg ganske sikkert ikke “delikate” ut. For hun som møtte oss sa flere ganger da hun informerte oss om leiligheten vi skulle bo i for natten: “etter dere har dusjet…”…:) Huff….

Forts.

Vi er på caminoen 07.15 . Vi skal gå ca. 20 km. Fra Zubiri til Pamplona.

Se på denne flotte veggen på murbygningen her.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Den er kledd i grønn eføy.

Dagen går, vi har møtt på og vært sammen med andre vandrere på spise-og hvilesteder langs veien ila. dagen og er fremme utpå ettermiddagen.

Vi fikk husrom like ved Santa Maria la Real cathedral, på et 3-mannsrom.

Delte bad med andre, men det var ikke noe problem.

Jeg synes det var mye comfort for bare 800 kr. del på 3 pers.

I tillegg var det fri kaffe og te på et fellessted.

Vi var inne i katedralen som var vakker og overdådig utsmykket , som jo katedraler er…

Etterpå gikk vi rundt i byen for å finne mat og gikk enda noen km til. Skulle ikke tro det var vanskelig å finne noe å spise i en storby som Pamplona , men vi brukte litt tid på det…

Natten ble svært varm, tror det var den varmeste natten.

Ikke mye avkjøling å få av en vifte som står på, ingen AC her…

Bildet her tar jeg tidlig ut vinduet når jeg står opp 05.45. Jeg var alltid førstemann til å stå opp, det holder med 6 timers søvn…

Forts…

I naturskapte tunneller under løvtrær er de aller beste stiene å vandre på…

Det skygger for den skarpe solen og tar av mye for varmen …

Det var herfra vi tok ut etter den gode frokosten.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

På sammen tomten som klosteret var , omgjort til hotel nå , var det en kirke.

Der var vi inne en stund kvelden før da det var messe.

Gjennom små landsbyer , idylliske og rene…

og stien gikk også gjennom store gressmarker der høyballer lå strødd og klar for å bli hentet…

Men første del av dagen var det mest slik..

Her er vi fremme ved Zubiri og har vandret ca. 22 km. Siste del av veien holdt det hardt…

Lange nedoverbakker på steinete underlag.

Og varmen, den  ble ganske intens etterhvert…

Vi visste vi skulle få “lønn for strevet” ved å stikke føttene i den kalde elven da vi var fremme.

Jeg var den første av oss til å komme meg uti det forfriskende elvevannet  like ved stedet vi skulle overnatte. Jeg hadde til hensikt å gå over, men det var svært glatt så jeg snudde og gikk over broen her i stedet. Mine to søstre greide strabasene, mens jeg fulgte med fra broen.

Om kvelden spiste vi middag sammen med andre vandrere på herberget der vi bodde-

Hosteria de Zubiri.

Herfra avtalte vi med hverandre å starte dagen tidligere. Da kunne vi gå endel kilometer før solen fikk skikkelig tak på oss. Det var en god ide siden temperaturene i dagene videre var stigende.

Vi startet vandringen opp Pyreneene i  14 grader og var oppi 38 til 39 de siste dagene. Det er svært slitsomt å gå når det er på det varmeste på dagen , og det var utpå ettermiddagene.

Så da var det best å ikke ha langt igjen å gå.

Distansene hadde vi jo gjort klar på forhånd og bestilt overnatting helt frem…

Forts.

Etter en lett frokost og vi hadde fått medbrakt lunsj fra Auberge borga-verten,

gikk veien igjen oppover , nå  langs en asfaltvei.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Da vi kom til dette korset som vi stoppet opp ved en stund , sammen med andre som også var på vei…

gjorde vi en stor tabbe…

Vi ble stående og se litt i en bok søster hadde med seg,  om pilgrimsveien , og plutselig var det bare tåke igjen å se . De andre hadde gått videre. Vi fortsatte langs asfaltveien, helt til en bil stoppet opp og en dame stakk hodet ut og sa at vi gikk feil vei. Vi skulle inn i terrenget ved korset…

Var ingen sti å se der men da vi gikk tilbake fant vi både veiviser og sti og andre som var på riktig vei. Jeg er veldig takknemlig for den hjelperen der, at hun stoppet opp og kom ryggende tilbake for å hjelpe oss på riktig vei.

Et annet symbol vi fikk øye på og gikk bort til i tåken.

Skritt for skritt gjennom tåkehavet hele dagen. Det var litt kaldt, og jeg var glad jeg hadde genser under jakken.

Her trodde vi at vi hadde kommet til grensen til Spania …

Men den var her, bare bitte litt lenger frem…

Så var vi snart på vei nedoverbakke…

Naturens eget kunstverk…

Tåken lettet omsider og vi kom inn i Roncesvalles…

Jeg kjente meg veldig lettet over at jeg hadde greid turen opp og ned Pyreneene…

Det er mange som går rundt langs motorveien i stedet, men det hadde ikke vi  lyst til.

Overnatting på hotel Roncesvalles, der vi hadde en liten leilighet med to soverom.

Bygget hadde fra før huset et kloster, men nå omgjort både til hotell og herberge.

Det fineste stedet vi overnattet synes jeg. Kanskje fordi vi  også fikk en god hotellfrokost der morgenen  etter…

Forts.

På vei ut fra  Sain-Jean-Pied-de-port

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi går innom en kirke før vi finner veien ut av byen.

Så er vi over i terrenget og starter vandring oppover Pyreneene på fransk side.

Det er lett yr,  tåke og ingen varme , ca.14 grader. Jeg kaller det tåkeregn, eller skodderegn.

Det var ikke mye vi kunne se hverken rundt oss eller foran oss. her var bare å følge stien…

Vi går oppover 8,6 km. Vi har god tid og det går i sakte tempo.

Sekkene våre er ikke så tunge men inneholder mye vann, fordi det ikke er noe tilgang på det før vi er fremme. Ellers så har vi sendt avgårde endel av baggasjen vår med en som frakter slikt for vandrere fra en overnattingsplass til den neste. Vi tre har tatt litt av hver vår baggasje, så vi bare sender avgårde en stk. baggasje.

Det har vært en god ting å kunne gjøre det slik, så sekken vi har på ryggen ikke ble så veldig tung. Det er forreste nytt i år at vi gjør det på denne måten.

Vi har en mat- og drikke stopp på veien oppover,

og må forsere en kuflokk som har lagt seg til midt i stien.

Den eldste må gå først sa søster, var ikke noe å diskutere…:)

Så er vi oppe ved Auberge Borga , der vi skal overnatte. Det er vanlig med tåke hele veien oppover her, så de som går videre får ikke utsikt , tåken letter først utpå ettermiddagen.

Denne overnattingsplassen har vi bestilt lang tid i forveien. Her er ikke så mange rom.

Tror det var plass til ca. 12 personer.

Dette var en spesiell plass å overnatte, og en spesiell vert…

Han hadde klare  regler på det meste for hvordan han ville ha det…

Faste tider å spise på. Kl.19 var det middag om man ville ha mat…

Da skulle alle som overnattet der være samlet og vi skulle presentere oss.  Fritt frem for å fortelle hva man ville. Jeg tror vi var fra fem ulike land , de fleste var  alenevandrere.

Vi fortalte bl.a hvorfor vi vandret, dvs. yngste søster fortalte fra vårt ståsted.

Det kan jo være så mange ulike grunner til at man drar ut på en slik reise,

så et “hvorfor vandrer du?…, ” kan få en hel livshistorie til svar…

Det ble en fin samlingsstund. Flere av de møtte vi igjen på ulike møteplasser i dagene fremover.

Mine to medvandrende søstrer. Ikke vet vi hva dagene fremover vil bringe oss, dette var bare første dag…

Forts.