Etter tur ut , der vi bl.a møtte på en stor flokk villsau som holder til her. Jeg tellet minst 25 på tilbakeveien.
Etter å ha vært her
med eldste datter og barnebarn som blir 10 år om noen dager…,
var det at vi kunne gå hjem og spise middag og dessert .
Restene fikk de med seg hjem til tenåringen som hadde andre, viktigere ting å gjøre på en søndag…
enn å spise sjokoladepudding hos mormor…:)
og et bilde av meg her på denne fineste plassen,- og i alle fall fineste dagshytte-, i Øygarden.
Det finnes jo endel av de etterhvert her ute.
Men til overskriften
For hvor enn du står på en stor eller liten topp i Øygarden…
så ser du sjøen.
Jeg puster lettere og har det bedre på alle måter i nærheten av sjø.
Kanskje det som er viktig i livet for en , er noe som alltid har vært der fra begynnelsen?
Som baby ble jeg løftet fra båt til båt da mor skulle prøve å bo der far hadde lærerjobb, han flakket rundt som lærervikar da mor møtte han her jeg bor nå…
På Sørnesøy i Norland bodde vi en stund men ikke mer enn et år om det var så lenge engang.
Mor ville hjem til Øygarden og selv om det gjennom årene ble snakket om å flytte sikkert 100 ganger, så ble hun her resten av livet sitt.
Flere enn meg har gjentatt at “det er første gangen jeg bader i dette landet på mange år…”
Ellers har jeg vannet…,
i det komplette kaoset i hagehytten. Det ble for mye å holde styr på…
Agurkplantene vokste og tvinnet seg rundt tomatplanter og det ble et salig kaos…
Men en god tomathøst , og noen agurker som gjemmer seg innimellom alt.
Første gang jeg prøver med agurkplanter, men vil nok prøve det igjen, må bare ha en plan til neste gang, så jeg unngår alt kaoset.
og roser da, de må vannes ofte i den varmen som har vært…
og med så mye fravær av regn …
Har blitt noen kystpassturer i løpet av sommeren. Med søstrer. Under her en litt hustrig dag , til Spjeldsfjellet.
og her en stisprekk gjennom berget. Jeg våger meg først gjennom, helst litt raskt …
og tar bilde av to søstre. De ser ikke særlig redde ut…
selv om de står under steiner som står fast i fjellet men ser ut som om de faller ned. Og ja, det er så smalt som det ser ut til, men det går fint an å gå over her også og fortsette på stien på andre siden.
I juli døde onkel. Han ble 91 år.
Han var den siste av de tre jeg for bare noen få år siden…,
bodde her i tomannsboligen med. Og han døde bare 8 mnd. etter tante.
Det gjør godt å tenke på at han slapp å bli sengeliggende i lang tid. Han hadde bare vært noen måneder på sykehjemmet og var ute en siste gang bare dager før han døde.
Da jeg flyttet inn her i barndomshjemmet mitt for 6 år siden var jeg med onkel og tante flere ganger på fisketurer i båten.
Det er ett av gode minner jeg har…
Helgen som har vært har vi hatt en lenge planlagt samling på dette flotte stedet. Søsterfamiliesamling.
Vi var ikke allemannalle men over 30 personer og etpar firbeinte.
To dager med høy aktivitet til lands og til vanns…
Rulleskøytebane utendørs, og inni den store hallen var det fotballbane.
Bading, kano- og brettpadling.
Jeg selv nøyde meg med å bade og svømme rundt litt…
og satt ellers på land og fulgte litt engstelig med på de minste som var i kanoer og annet flytende…
Datter her har god balanse, og det var fristende å prøve men jeg lot det bli med det…
Datter og familie (svenskene) er forresten hjemme og har bodd hos meg etpar dager før vi dro hit.
På veien hjem parkerte jeg de hos eldste datter så får de være sammen også noen dager mens jeg gjør unna noen vakter…
Det regner forresten så sjansen er stor for at det blir greit å sove i morgen tidlig…
Siste overnatting på reisen vår var Firenze. Samme som første natt, men en annen kant av byen nå.
I en stor leilighet , beliggende like ved denne katedralen, Santa Maria del Fiore.
Jeg ville bodd på akkurat samme sted om jeg reiser tilbake , og det håper og tror jeg at jeg får anledning til…
Man trenger noen dager å gå rundt og ta inn alt som er å se. En vakker by.
Jeg ville reist når det ikke var så varmt som da vi var der , og brukt god tid til både å se meg rundt og til å shoppe…
Og velge en tid på året da det ikke er så aldeles fullt av andre tilreisende. For mye folk var det overalt…
Bildene her er fra et område med renessanse skulpturer . Spredt over et stort område.
Om man er i Firenze kan man kanskje ta en dagstur til Cinque Terre også. En by jeg lenge har hatt lyst til å besøke.
Ikke at jeg er synsk men kan se for meg at jeg er tilbake i Firenze sammen med en eller flere søstrer..;)
Det får bli en stund til…
Hverdagen er tilbake for min del , 5 jobbenetter denne hete uken har vært litt tøft. Fordi det ikke er så lett å sove tilstrekkelig når man heller vil bade i sjøen og være ute i solen…
Til Stromboli med båt. 1,5 time . Her bor ca. 500 fastboende på vulkanøya og de lever av turisme og fiske. Jeg tenkte at det kom til å være sterk svovel lukt pga. svært hyppige utbrudd fra vulkanen. Men det stemte ikke.
Her bodde vi i et gammelt italiensk 2 etg. hus , like ved stranden.
Å sitte her , tidlig på morgenen og se ut på stråene her som beveget seg sakte og på sjøen like bak, var en egen ro i sjelen opplevelse.
Her har datter kommet seg ut av dynene også. Det var en egen ro på denne øyen. Så her kunne jeg også vært noen dager lenger.
Svart sand er ikke så fint på en strand, men sjøen -ren og klar og en fornøyelse å svømme i.
Vulkanen, som er det høyeste punktet her, var datter og eldste sønn med på en båttur rundt øyen en kveld. De fikk se når det veltet ut glødende lava.
Nok av restauranter, små butikker og markeder å få kjøpt det man ville.
Her er bilde tatt fra kaien der vi står og venter på båten som skal ta oss helt tilbake til Napoli. 5 timers tur.
Ganske kaotisk da alle på båten skulle ha fatt i sin bagasje og komme seg avgårde, helst først , for å få fatt i taxi .
Vi hadde også bestemt oss for å kjøre da vi bodde på en annen kant av byen nå og litt langt å gå i varmen.
I alt kaoset på kaien der “alle ” jaktet på taxi, visste vi kke ordet av det før det kom en og geleidet oss bort i en bil. Pirattaxi går helt fint, og hvertfall når sjåføren, en pensjonist som var rask på labben, fikk oss inn i den lille bilen med med kofferter og alt på rekordtid…
Mama-meg, geleidet han inn i forsetet og kofferten min som han ikke visste hvor han skulle gjøre av la han oppned i fanget mitt og avgårde ut i trafikken, der alle står på fløyten…
Vi kom oss frem til leilighetshotell med to soverom. Flott her.
Ut i gatene i Napoli, på vei til bl. a spanskekvartalet og andre steder som Eskil på 13 år hadde gledet seg til å gå.
Fotball- og T-skjorter var tema i dag…
Vi gikk rundt i byen ganske lenge, det var 36 grader og svært mye folk i gatene rundt her. Vi fikk med oss en mange km lang pride parade og to bryllup bl.a
Måtte ha et bilde av meg selv foran denne råflotte, store og symbolske statuen/monument midt i bybildet i Napoli.
Med, fly , diverse tog , diverse båter, trikkebane og ikke minst føtter å gå på …
med kofferter slepende etter oss, og der vi håpet på å finne det vi hadde bestilt av husrom…
De jeg dro sammen med hjemmefra var eldste datter og to eldste barnebarn.
Bildet over er fra første overnatting etter å ha tatt fly til Firenze og funnet leilighetene for overnatting. To leiligheter hadde vi her.
Morgenen etterpå, på vei for å ta toget til Napoli. Der ankom vi etter ca. 3,5 timer.
Til fots i varmen, for det var virkelig varmt…
men vi fant stedet etter litt plunder og lange, humpete oppoverbakker. For å komme opp til leiligheten var det flere etasjer med bratte trapper og da jeg sto og så opp der vi måtte bære koffertene, kastet jeg inn håndkle…
Det var datter som måtte bære den opp for meg. Får si om henne som mor sa om meg engang: Hun er sterk som en okse…
Dessverre er jeg ikke det lenger…
Artig leilighet med to etasjer. De tre sov ovenpå og jeg på et soverom bak kjøkkenet her.
Dette var eneste natt på turen vår at jeg ikke kjente meg trygg…
For leiligheten hadde ingen brannsikring. Ikke et branntau eller branntrapp til å komme seg ut med og to godt stengte dører å forsere om man måtte gå innetrappen.
Etter en liten kveldstur ut og pizza på en restaurant i nærheten , tok jeg min sovemedisin og sov godt selv om…
Dagen etter var det tog igjen, ca 4 timer , Napoli-Tropea.
Så en kort siste togdistanse til Parghelia. Nærmere bestemt leilighetshotell Porto Ulisse.
Her møtte vi først kjæreste til eldste datter og hans datter . De skulle også være her i 4 dager før de dro videre for seg selv.
Like etterpå kom to svensker. Min yngste datter og henne yngste sønn.
Her står de og skuer utover i min store leilighet og med stor terrasse og god utsikt .
Den fikk jeg etter å ha bodd i en liten , men helt grei sokkelleilighet de to første dagene.
De bodde like under meg i samme leilighet som eldste datter og barnebarn.
Trapper opp til stor takterrasse med basseng og god plass for alle gjester.
Hotellet var slett ikke overfullt. Stille og rolig, god plass, fint og rent og tumleplass utenfor.
Frokost kl 08.
Gelato på hjemvei fra butikken, et lite stykke å gå…
og kikke etter de raske små firfislene som kaster halen av seg om de blir angrepet… Julian hadde, som oss, gode dager her….
Forresten- angripes og kastes ut måtte en firfisle som hadde sneket seg inn i sokkelleiligheten en kveld…
På vei til stranden
God plass til alle . Akkurat passe med folk. Lenge siden jeg hadde svømt i sjøen. Fine strand dager.
Etter 4 dager delte vi oss i tre og dro hver til vårt…
Jeg kunne gjerne ha vært her i flere dager , men vi 4 som reiste sammen hele tiden skulle ut på en vulkanøy og bo der i to dager før vi snudde nesen hjemover igjen…
Vi har vært på Glesvær kafe, et sted jeg aldri har vært før,
selv om den ligger i min kommune etter kommunesammenslåingen for noen år siden…
Min dagens rett var gratinert krabbeskjell og ostebrød med krabberogn . Og den salaten var usedvanlig god, angrer på at jeg ikke spurte hva de hadde som dressing i.
Lunsj ble spist etter at vi hadde gjort oss “fortjent” til det , selv om det slett ikke var noen lang kystpasstur i dag…
Jeg fikk et klipp i kystpasset og har vært her noen ganger før.
Tre av mine søstre her. De hadde ikke vært her før.
De står i Livets portal som var målet for turen, i tillegg til kafeen der ingen av oss hadde vært før.
Skulle ikke tro det var langt ut i juni når vi ser på bekledningen. For nei, for det er langt fra varmt, men hvertfall opplett…
På hjemveien fortsatte vi med det vi alle er veldig flink til…
Med strikketøyet, nei snakketøyet. Vi strikker forresten alle sammen også…
Vi kjørte feil bare pga. det snakketøyet….,
så det ble en bra lang omvei…
Ja for vi er jo engasjert alle sammen når vi snakker om viktige ting som man kan ha delte oppfatninger om …
ja, F.eks når vi snakker om ….
Nei, det er ikke for alles ører…:)
Hjemme igjen i sommerværet er turisten i fjorden, og folkene der holder seg nok innendørs for “da bles”…
Men pyttsan, jeg er ikke værsur, om en uke tenker jeg det er mer enn varmt nok der jeg skal reise til…
