Elsker du høsten…?

Høstdagene og nettene er travle…

Her er to som viser meg “hemmeligveien” som jeg aldri hadde gått på før…

Den som går bak er mitt barnebarn.

Jeg fikk litt “flashback” til mine barns barndom i en heller trang leilighet i byen den gang…,

i tillegg til mine 4 barn var den ofte fylt med vennene deres også…

Jeg ser min datter kjører samme stil…:)

Heldigvis hadde jeg sjanse å hjelpe datter når det var planleggingsdag på skolen denne uken.

Hvordan man ordner seg i alle hjem på en helt vanlig mandag vet jeg ikke…

Jeg hadde sjanse fordi jeg skulle på nattevakt om kvelden…

Ellers har uken gått med til  5 jobbenetter og dagene blir kortere for sove må man jo da…

Jeg er ferdigplukket med disse og har rimelig mye av de i frysen for videre å bli til noe nyttig når regn og storm setter inn…

Det er faktisk første gang jeg plukker tyttebær til matauk, det er bedre med hjemmelaget enn kjøpesyltetøy og kan bli til nytte ved høstmiddager…

Det er ikke noen hemmelighet at jeg ikke er glad i høsten, men det er mest grunnet mørket,

som gjør dagene mine så korte…

Helgen har vært fin.Vi har feiret maidager i september som så mange andre…

Da har mor og jeg også hatt overnattingsbesøk av tre tilreisende i en søsterfamilie…

Konfirmasjonsdagen til en nevø er det vi har feiret lørdag denne uken…

og jeg synes det var så fint pyntet med steinheller og med skjell fra ulike land og steder…

og med barnebilder av konfirmanten på både vegg og som bordkort.

 

Vel, høsten er her, jeg tør å bruke ordet nå…, og neste uke har jeg en plan for flere høstlige sysler, og ordne opp litt etter sommeren …

Da har jeg ferie og skulle vært helt andre steder enn hjemme…

men venter med det til neste år …

for da altså, da vil jeg på reis…

Dette er ikke på reis, bare to siste savner-sommeren-bilder fra ormhilleren…

og savner de to på bildet over…

Nei jeg er slett ikke noe høst-eller vintermenneske, men jeg kommer meg gjennom…

Elsker du høsten?

Brutalt mange skritt og på to hjul i svingene…

H-ordet tar jeg ikke i bruk før august er over, men gjessene har flydd-jeg både så og hørte de for etpar uker siden, og svalene hadde samling før de dro samme vei.

Fuglelivet har stilnet litt…

 

En liten del av av gårdsdagens mer en 25000 skritt , som var BRUTALT MANGE…

-likte beskrivelsen til min datter da jeg fortalte om dagens skritt på snapch-,

brukte jeg til å gå på tur sammen med denne trioen, min sønn, samboer og sistenye…

Vi gikk gamle kyrkjevegen, som er en forlengelse av tur til Larslibua

der jeg har vært noen ganger i det siste.

I går var det fineste sensommervær…

Da jeg gikk her for 14 dager siden øste det ned og vi søkte tilflukt i dagshytten Larslibua.

På veien dit fant vi noen Geocash- (VI-min datter, to barnebarn og jeg) der man finner skatter i terrenget og legger fra seg skatter…

Så endte vi opp inne i dagshytten og ble der og leste bøker og ventet på at det skulle bli opphold i regnbygen…

Etter gårdsdagens trilletur langs kyrkjevegen, fant jeg ut at jeg skulle reparere enda et feilklipp i kystpasset og dro på en langtur alene…

 

Opp bratteste veien til Fjell festning og videre til foten av fjellet ved Liatårnet…

Oppe ved Liatårnet -341 moh. og det høyeste punktet i Øygarden-hadde søster og jeg vært før denne uken …

Den dagen kom tåken sigende da vi skulle gå den lange turen tilbake, på motsatt side av der jeg gikk i går…

men vi fant da frem til slutt…

Alltid godt å komme hjem etter lange turer…

Mor turer også , helst på 2 hjul i svingene og med blålys på…

Det er noe hun har begynt med i det siste…,

men som jeg håper at hun slutter med  nå…

Hun trenger en rolig tid med tilfriskning  før neste runde i helsevesenet…

Ikke mor det er noe i veien med, men helsevesenet- selve ordet rommer mye…

Jeg er ikke glad i sykehusreformen der det er om å gjøre å komme seg “hemigjen” omtrent før man har fått varmen i seg i en sykehusseng…

Da blir det mye frem og tilbake gitt…

Ønsker alle gode sisteaugustdager!

Sensommer eller høst?

Ja, er det sensommer eller høst…?

Uken har vært full av høye skuldre, holde pusten litt, og være i beredskap…

Jeg fungerer ikke så bra når kroppen er i beredskap, blir ukonsentrert og , ja har nok med å bare være…

Grunnen til at både hodet og telefonen har glødet litt er mor som har vært på operasjonsbordet.

Med en kreftoperasjon og hjerte som langt fra fungerer optimalt har hun hatt mange som har tenkt og tenker mye på henne fremdeles…

Det får gå som det går, hun er meget sta for å si det mildt, nytter ikke å ta noen avgjørelser overfor henne, hun vil ha kontroll selv…

veldig grei værmelding på ukens kystpasstur….:)

Den var til Lislestakken, nord i Øygarden. Akkurat en uke  siden i dag, med enda fint og varmt vær.

I dag er det mer hufsete og innbyr ikke så veldig til ut å gå, men det skal jeg.

Tar en liten reparasjonstur sammen med datter og to barnebarn, jeg har blingset på et klipp…

Det er heldigvis ikke noen langtur…

God søndag!

 

Og hvor går veien…?

Ja, hvor går veien…

“Rett vest” eller…

Av og til kan vel det kjennes slik for de fleste…?

Jeg tar min uke så langt baklengs: Gårdsdagen var da jeg kom hjem igjen om kvelden som  “eier” av hele 3 barneseter som jeg ikke skal ha barn i på en stund…

Et barnesete som jeg pleier ha i bilen, glemte jeg hjemme da jeg øyhoppet for å henge noen timer med barnebarn og spesielt med han som var alene hjemme og hadde altfor mye skjermtid…

Han ble forresten sendt lukst i å bake boller da mormor kom..:)

Det andre barnesete jeg hadde i bilen, fordi svensken har vært her noen uker, skulle jeg levere tilbake i dag, men hadde det fremdeles i bilen da jeg dro hjem…

Det 3 sete måtte jeg låne hos datter da jeg skulle hente han som skal begynne på skolen snart og som tilbringer dagene på SFO . Da vi var hjemme igjen glemte jeg å ta det utav bilen…

Forhåpentligvis er det ikke så lenge til vi treffes igjen…

De to bildene over er fra Skogsøy. Det var onsdag, da jeg hadde min 3. kystpasstur på noen dager. Alene, men man treffer alltid folk, så det kjennes trygt ut å gå alene…

Har gått her før men aldri i så fint vær , og aldri klippet i kystpasset…

Tirsdag gjorde jeg nesten ingenting, slik jeg ofte gjør dagen mellom nattevakter…

Kvednane var mandagens klippetur. Nydelig løype i passe turvær…

 

Gløvrebu var søndagens tur, en riktig blåsetur,

det var etter at jeg hadde kjørt på flyplassen med denne gladgutten og mammaen hans…

Han som elsker orange og gult så mormor måtte strikke en “gladtrøja” til han…,

som sikkert er for liten til han når jeg ser han neste gang…

Det vokses og trives i hagehytten. Tror jeg har tomater i flere måneder fremover…

August måned skal jeg ta dag for dag. Det er jo en måned jeg “elsker å hate” fordi det går mot mørketider og jeg bare venter på å se fuglene dra sydover…

Men sommeren har vært travel, sosial og med mye godt norsk sommervær her hjemme, selv om jeg enda mangler å hoppe i havet…

I dag bare venter jeg på at det skal bli varmt nok til å kanskje ta med en bok og sette seg ved sjøen et sted å lese. Det er arbeidshelg, så skal spare energi til noen netter…

 

 

Fin siste hele dag for denne gang…

Vi fant en fin vegg å ta bilder …

Stedet er ved kystmuseet i Øygarden

Mine to yngste, og han som akkurat har blitt tre, tok turen hit i går.

Nesten flaut å si at jeg ikke har vært her før, selv om jeg har bodd her i to år nå…

men en gang må være den første…,

og koselig å dra hit med andre.

Etter besøk der og videre til butikken for å handle bl.a dagens middag…

som vi hadde bestemt skulle være fishtaco…

vel, i stedet for 3 ble vi igjen 6 etter at noen som kom dro videre

og andre kom innom for noen timer…

Rotete tacobord men den salsaen altså, som min datter forsyner seg av her…

og guacemole, da trenger man egentlig bare ha fisk til og noe sterk dressing…

Vi laget ekstra vegetar til noen som ikke ville ha fisk…

En fin dag som igjen går altfor fort, og det er siste dagen til svenskene.

Bare de to igjen som sover her i natt…

Bare grønnsaker til selskap…

Fineste kontoret….?

Med utsikt til grønne marker og trær og bare grønnsaker til selskap …

Svensken vet å ordne seg…:)

Samboer til yngste datter tok jobben med på ferie og har kontortid i hagehytten min om dagene…

Der er det fred og ro, ingen skal forstyrre han.

Gårdsdagen var det meldt dårlig vær så jeg hadde planlagt å  drive med litt matlaging gjennom dagen…

Været ble ikke så ille det, men har man planlagt så har man det.

Det ble fiskekaker til middag, fiskeboller til frys og middag en annen dag,

og boller til kaffen.

Senere tok jeg en tur på egenhånd og fikk enda mer i fryseren av disse godisene

I dag tar jeg det helt med ro når det gjelder mat. De andre som er her ordner seg…,

jeg sov litt frempå siden jeg skal jobbe til natten og skal bare hente de som har vært tidlig oppe og

er på førlunsjtur…

 

 

 

Dager å glede seg over og gråte over…

Noen dager er til  å feire…

og noen dager er til å gråte over…

Dagen i dag har vært begge deler , men vi har valgt å holde av plass til å feire…

Hvem vil ikke det…?

Når en liten mann er hele 3 år og befinner seg i mormors hus…:)

Han kan vise det med tre fingrer…

Litt skeptisk her siden mammaen hadde sagt at togkaken kunne eksplodere…

Men det var bare en hvit løgn.

Med på 3-årsfeiring var vi noen flere, vi var hele fire generasjoner…

Og til alt hell og lykke kunne vi være UTE på terrassen og spise både grillmat og kaker…

Og leke med busser…

Og steiner.

De to tingene er mitt nå tre år gamle barnebarn “mycket” opptatt av…

Han blir her noen dager til. I mormors hus. og kanskje han feirer dag igjen her til neste år,

hvem vet…

 

Noe å facineres av…

Akkurat passe i går med en aldri så liten bytur…

Anneli-min yngste datter og Ailo er med. Må jo litt rundtomkring  når de ferierer her til lands…

Her var det vi var inne . Sammen med pappa til Ailo og min yngste sønn.

Ikke mye frykt å spore i denne gutten. Bare nysgjerrighet og undring…

Det var mye ulikt å se fra dyre-og planteriket, sommerfugler og fra havdypet .

Og ikke minst -praktfulle edelsteiner…

På vei ut kan man få kjøpe små utgaver av kjempekrystallene vi så utstilt inne.

Absolutt verdt et besøk. Her inne kan man undre seg og facineres over mye.

I dag har jeg mest av alt lagt på stranden med et blad å lese i og bare ladet opp til tre nattevakter.

God helg til alle andre…:)

Nå er det slutt…

Bilder av våte roser…

Vel, noe regn har vi hatt, men jeg vil ikke klage over det…

Gårdsdagen fløy fort. Vi hadde noen timer besøk av den aller minste i flokken og min sønn og samboer. Det var aller første hjemme-hos-farmor-besøk.

Etter middag ble det forflytting av svenskene.

Familien på tre skal låne hus hos min andre datter der huset nå er tomt, bare en katt som helt sikkert synes det er godt med selskap og stell…

I natt var vi bare tre igjen. Han som ordner trappen må være her til i kveld.

I kveld er det slutt.

Slutt på nesten 5 ukers ferie.

Jeg gleder meg ikke til å begynne på nattevakter igjen, det er slitsomt å snu døgnet igjen, men vet det vil gå seg til etterhvert…

Har jeg tid i natt, skal jeg lese gjennom alle innleggene mine disse ferieukene, slik at jeg synes litt mindre synd i meg selv…:)