NOEN SEPTEMBERDAGER…

Innimellom trøtte nattevakter og mye vær og vind har det også  vært noen lyspunkter hittil i september…

Bilde er fra dagen vi feiret Even på 11 år og jeg dro ut der rett fra nattevakt og lånte en seng hos de noen timer…

Da jeg sto opp  hadde Even og jeg i oppdrag å lage krem og pynte bløtekake som mammaen  hadde laget kvelden før…

og salat til  pizzaen. Tomater hadde jeg tatt med hjemmefra…

Bildet her er fra en av dagene jeg har drevet og laget saus av de,  som jeg har rikelig i frysen til middager utover høsten…

Koker de bare lenge med litt løk og krydder og stavmikser de før jeg har de i frys.

Den står nå her og venter på å bli fyllt opp med bl.a  sommerklær …

Jeg har enda ikke begynt å pakke selv om det bare er noen dager før jeg skal på reise sammen med søster…

Her sent en kveld måtte jeg på loftet og lukke igjen et vindu…,

da vind og vær rev og slet i huset…

I stedet for å bli litt melankolsk fordi jeg visste at nå hadde jeg stengt vinduet for høsten og helt til våren …,

så jeg kofferten stå der og lyse og måtte bare smile da jeg fikk den ned loftstrappen.

Jeg pakker i morgen , tror jeg. Skal bare gjøre unna siste nattevakt på en stund.

Er utrolig godt med slike lyspunkter når mørket siger på…

En liten timeout fra “alt”.

Gir hvertfall meg litt ekstra energi til å gå mørketiden i møte…

Men enda kan det være dager med slikt vakkert å se utenfor …

Tar du en timeout fra alt av og til, og hvordan gjør du det?

HVOR VAR DU…?

En stille dag. En dag da både vær og vind holder seg i ro…

Jeg følger med på tv , holder meg hjemme til i kveld da jeg må til Bergen…

Jeg synes det er rørende og godt å høre alle fine ord og tanker som så mange har delt …,

om kongen vår som har betydd så mye for så mange i  35 år .

Han gikk så stille ut av tiden i går…

Jeg tenker at han var en heldig mann som fikk så mange år og holdt seg på føttene omtrent helt til det siste.

 

Ved store hendelser tenker jeg etterpå

Hvor var jeg da det skjedde…

 

Nei, jeg sov ikke tidlig i  går da kongen døde ,

og det tok noen timer utpå dagen før jeg visste at kongen var død.

Jeg var på jobb og det var den travleste og samtidig trøtteste tiden på vakten …

Da jeg kjørte utover til datter og familien etter nattevakt, noe vi hadde avtalt dagen i forveien,-

det var nemlig en stund siden jeg hadde vært sammen med de-

 

vel, da sovnet jeg tvert i hennes seng og hadde såvidt fått morgenkaffen i meg da barnebarn Even på 11 kom inn døren fra skolen.

Før jeg hadde fått klemt han fortalte han at kongen var død og de hadde sunget for han på skolen.

Jeg sa at jeg alltid skulle huske at det var han som fortalte  meg det.

Etterpå ble det hektisk aktivitet på kjøkkenet for eldste sønn og familie skulle også komme her til middag…

 

Da kong Olav døde hadde jeg fått barn nr. 4 bare  10 dager før,  og går uti fra at jeg var hjemme hos meg selv og kanskje fulgte med på tv da også, men jeg kan rett og slett ikke huske det.

 

Hvor var du i går da kongen vår døde?

 

DAGER FØR…

Fra søsters altan i søre enden.

Jeg har vært her noen timer i uken som har vært …

da jeg var så heldig å ha fine , varme dager i friuken min…

En av dagene fikk jeg denne i posten. Fotoalbum for 2025.

Yngste datter har det som fast jobb en gang i året, å hjelpe meg med å lage fotobok…

Noe jeg setter stor pris på.

På garasjetaket her , var denne på besøk en av dagene…

En av de med finest farger. Synes jeg.

Disse og var fargerike .  Det er stauder , men jeg kjøpte de ikke.

Kan tenkes jeg går tilbake og kjøper noen…

Stauder kan man plante også nå og vente  i spenning på  om de greier vinteren og kommer opp til neste vår…

Denne dagen var det inneplanter som sto på agendaen. Jeg er “veldig flink” til å ta livet av de og må alltid kjøpe nye før høsten…

Jeg måtte også se til den aller yngste når han var våken, Gustav på litt over 3 mnd.

Eldste sønn og fam. bor i nærheten av hagesenteret her.

Her er et sted jeg kommer til å bruke av og til i vinter. Planen er hvertfall det…

Jeg var her med døtrene mine i sommer en kveld og de også koste seg i saunaen før de hoppet i sjøen noen ganger.

Jeg tror at det er har en helseeffekt å varme seg skikkelig opp for å hoppe i sjøen etterpå.

Det kjennes i alle fall godt etterpå, selv om jeg synes det er selvpining å gå ut i den kalde sjøen.

Jeg beundrer de som jeg ser isbader uten å ha en sauna å løpe inn i etterpå.

Yngstesønn her. Som var hjemme hos meg og hadde lyst å prøve sauna han også…,

noe som gav mersmak.

Så tenker at jeg får han med meg flere ganger når han kommer hjem for å ordne litt for meg og har tid til å overnatte.

Dette var litt fra dagene før…

Nå er jeg tilbake i full jobb…

Kjenner det tar litt tid før jeg kommer inn i nattevaktsverden igjen…

Men det går seg nok til…

 

Og disse går seg nok til også. Håper de får litt lys, sollys på seg før jeg må pakke vekk…

Jeg har høstet rikelig de siste dagene og laget bl.a tomatsaus som jeg har både brukt og hatt i frys til middager senere.

God lørdagskveld!

Sommer selvom..

Vel hjemme igjen fra pilgrimstur…

møtte jeg yngste datter og familie som hadde bestemt seg for norgesferie i år…

Og akkurat i år som har vært den mest våteste og kaldeste her hjemme på 10 år!

 

De fire har vært har vært noen dager her og noen dager der…

Bilder fra de var hos eldste datter en uke …

Jeg tok en dagstur  ut der da jeg kom hjem fra reise, sammen med eldste sønn og 5-åringen, som sitter så tillitsfullt her og holder seg fast i tante…

Går fint an å drive med aktiviteter utendørs fordi om det ikke er syden akkurat. Badet hadde de også gjort…

Etter noen våte bergensdager kom de til meg en uke.

Litt varme og sol og opplett en dag eller to…

Og markatur  i øs pøs…

Det har regnet så mye at jeg var sjokkert da vi ikke kom oss over dit vi hadde tenkt å gå, bare fordi den lille bekken som renner hadde blitt til en elv…

Her måtte Julian  og pappaen bort for å se at det virkelig var tilfelle at vi ikke kom oss ned til sjøen for å kaste stein…

Selv  om sommerværet har vist seg fra sin verste side så har vi likevel hatt fine dager sammen …

Alle mine barn og barnebarn har vært hjemme , de fleste har lagt her et par netter eller mer…

Nå er disse  tilbake i Stockholm, der det er full sommer…,

mens jeg enda venter på at tomatene skal bli modne …

Jeg har plukket endel og brukt/spist men de fleste må jeg vente på.

Det kan jo hende at det kommer noen varme dager enda…

Jeg har troen…

 

På vei hjem…

Slutt på vandring, bortsett fra å se seg litt rundt her…

Vi tilbringer siste dag og natt i Biarritz …

Det blåste om ettermiddagen da vi med buss og tog  hadde parkert oss på siste overnattingsplass. Alfreds hotels.

Det ble ikke noe bading…

 

Vi er ved sjøen og det er vakkert her. En fin avslutning på turen vår.

Det er nok å bare gå litt sakte rundt og ta inn alt…

 

Biarritz er støyende, og altfor mange  mennesker på samme sted.

Synes jeg.

Restaurantgaten der vi bodde i nærheten av , var det stappfullt av folk …

Om kvelden, da siestaen var ferdig , og vi fant et rolig sted å spise på, pustet jeg lettet ut…

 

Vi hadde vandret i 9 sammenhengende  dager , i rolige omgivelser, der det var langt færre vandrere enn jeg hadde trodd på forhånd… Kanskje derfor også jeg synes støyen i Biarritz var slitsom.

 

VAR DET VERDT DET ?

I år  også, som de andre tre årene vi har vært på vandring?

Vi gjør jo det samme som årene før…  Står opp,  tar sekken vår og bare går…,

dag etter dag… være i bevegelse , ute…

Følelsen av å vandre er den samme som før. Det har kjentes godt hver eneste dag,  å starte  med å finne stien og bare gå…

Opplevelsen er likevel ulik fra tur til tur. Omgivelsene og naturen er ulik,  menneskene man møter , stedene man kommer til eller går forbi…

 

I år sendte vi bagasjen vår fra sted til sted der vi skulle overnatte og bar med oss kun  det vi trengte . Mye vann da, men likevel var dette godt vi gjorde . Stor forskjell , mye lettere å vandre når man ikke har en tung sekk på ryggen.

Dette året har temperaturen  vært mest  utfordrende. Det har vært fra 14 grader da vi startet i Pyreneene og opp til 39 grader .

Det har vært en god ide å starte dagen grytidlig for å unngå de varmeste  timene .

Det har vært litt regn, mild vind og stekende sol.

Jeg elsker lyset, solen  og varmen!

Men på det varmeste synes jeg det var tøft , og jeg hadde ikke forventet det,  jeg som er slik en frysepinn…

 

Litt langt mellom wc- stedene. Jeg var ikke alene om å måtte gjemme meg bak en stein eller busk på veien…

 

Som før har føttene mine vært full av vannblemmer… uansett hvor optimistisk jeg er på forhånd har det samme skjedd hvert år…

 

Menneskemøter. Vi har fått med oss endel livshistorier i år …

 

Det har vært stille i leden. En god stillhet.

Vi startet fra begynnelsen av Camino Frances , så det har vært en av grunnene i alle fall,  til at det ikke var så mange vandrere. Siste del av CF og jo nærmere man kommer Santiago , er det mange.

 

Det har vært mange opplevelser. Opplevelser man ikke forutser eller aner noe om på forhånd…

Vi har som årene før stoppet opp ,  spist og sovet på de forskjelligste steder…

 

Skal jeg gjøre dette igjen?

Det vet jeg ikke enda…

Veien er jo et mål i seg selv,

den gjør noe med deg…og jeg har ikke fullført Camino Frances enda.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SISTE VD…

VIANA- LOGRONO

Denne dagen hadde vi god tid…

Og forresten var det en kjølig dag. Småkaldt, ca 17 grader.

Vår siste vandredag på pilgrimsleden for denne gang…

Vi skulle bare gå 10 km og hadde tenkt å stoppe for frokost på veien…

Men det fantes ingen steder , og plutselig var vi fremme i Logrono…

I en park ved inngangen til byen fikk vi oss en overraskelse, da det stod noen blide folk og

rakte oss brød og vin…

Det var nemlig pilgrimenes dag den dagen.

Her , før vi kom inn til byen . Det letes etter modne druer…

Må jo gå an å prøvesmake…:)

De fant noen, men de fleste var ikke modne enda.

Logrono var den neststørste byen vi vandret til. (150.000 innbyggere)

Pamplona var den største (210.000)

Jeg må samtidig ta med at det var så rent nesten overalt vi gikk. Byer, småbyer, tettsteder og småsteder vi gikk gjennom var mest bare fint og rent.

Her er vi i mål. Lett å koste på seg et smil da selv om man er svett og full av vannblemmer…

Vi overnattet på et fint hotell like ved her, var nesten litt flaut å gå gjennom resepsjonen når vi ankom…

Ingenting kjentes rent ut etter 9 dager på vandring…

Vet ikke hvem som er blidest av å komme i mål , mine to søstre her eller meg…:)

Bilde fra resepsjonen…:)

Logrono hadde 18 grader om kvelden, det regnet og tordnet …

Dagen etter drar vi tilbake med buss og tog dit vi startet…

Forts.

CAMINO DAG 8

Her har vi allerede vært på vandring et stykke…

Vi er ute av Los Arcos nesten før det er lyst. På vei til Viana.

 

Vi skal ikke gå så langt. Ca.19 km. Heldigvis…

For blære og mage slår seg vrang på meg denne dagen…

og det gjør det ikke bedre når det er langt mellom toalettfasiliteter.Da får man bare fly til skogs, mens mine søstre måtte vente x flere og hilser buen camino til de som går forbi..:)

Vi spiser frokost et flott sted før vi går ut i terrenget.

Se på dette fine kunstbilde på en husvegg.

Vi går mye oppover og nedover bakker denne dagen og vi har utsikt til mye fin natur rundt oss…

For min del blir de siste km de beste denne dagen. Da er mage og blære bra igjen så jeg slipper å plages av det.

Da vi kommer til Vienna er det 36 grader og kl. er bare 14.

Her også feires det , det virker som det gjør det i alle byer vi er innom.

Men vi var ikke forberedt på det som skulle skje i denne byen  før vi stod midt oppi det…

 

Her inne var det en konsert vi var innom…

Og det var parrader og musikk rundt om i gatene . Det var fine forestillinger.

 

Men før dette , og før vi hadde funnet frem til  hotellet vårt for natten,

dukket det opp mye sperringer rundt om i byen. Plutselig hørtes høye skudd like ved en folkemengde som sto og “hoiet” og bivånet noe…

Vi stod midt i en scene fra et okseløp …

For en ukultur!!! Forstår ikke at det kan være underholdning , jeg synes det var bare trist å se de skremte dyrene som ble jaget fra sted til sted…

Vi fant hotellet og fikk heldigvis plass til å være der og spise middag om kvelden. Byen var full av folk pga. denne festingen.

Jeg spiste det som er på det nederste bildet. Var ikke noe å skryte av, noe fisk og egg…

Etter middag fikk jeg så lyst på noe chips e.l og hadde tenkt å gå ut av hotellet og finne en butikk, men det var bare å glemme…

De hadde sperret av alle utganger/innganger for nå var det der alle oksene skulle jages forbi…

Glad vi var inne på hotellet , ellers måtte vi nok ha ventet en god stund for å komme inn igjen.

Bare å komme seg i seng , akkurat det var like godt hver eneste kveld…

Morgendagen var vår siste vandringsdag…

Bilde fra hotellet.

Jesus og Jacob. Apostelen Jacob er skytshelgen for pilgrimer.

CAMINO DAG 7

ESTELLA- LOS ARCOS

Jeg fikk ikke øye på pilen på stien før  vi gikk forbi…

Denne dagen føltes det som et kappløp mot solen…, vi tok husvertens beskjed på alvor…

Vi kom oss i vei kl. 06.30, sammen med en  flokk  andre som var like tidlig ute.

Vi skulle gå 22 km også i dag  , mest gjennom åpent landskap, mye oppover og nedover og det er i grunnen greit synes jeg…

Det stemte heldigvis ikke det verten fra gårdsdagen hadde sagt

at vi måtte ha med rikelig med drikke fordi det ikke var noen vannstasjon de første 10 km.

Det kjentes likevel veldig godt å ha vandret noen timer før varmen gjorde seg gjeldende.

 

Her er hatten på…:)  og sandaler. De første dagene byttet jeg skotøy, hadde med ekstra i sekken jeg bar på . Men mer enn halve turen gikk jeg kun med sandaler. Det var etter  at jeg hadde fått så mange  blemmer på tærne…

En stund etter dette bildet kom vi til et spisested midt i ødemarken som var nytt av året…

Der ble vi sittende med en flokk andre, for det var siste stopp før byen vi skulle frem til den dagen. Fra der vi satt kunne vi se mange km fremover og veien virket uendelig…

Vi er likevel tidlig fremme ved 13.30-tiden, da  er det over 30 gr,

noen timer senere er det 39.

Vi holder oss for det meste inne, på Hostal Suetxe,  et stort og fint rom og MED AC!

Vi vasker bl.a klær som vi tørker ute og som “tørker på et blunk”.

Vi går en tur ut og får stempel i pilgrimspasset i en kirke.

Det er ellers bare godt å holde seg i ro til kvelden . Da finner  vi en pilgrimsrestaurant og spiser middag  der.

Tidlig i seng som vanlig…

Forts.

 

CAMINO DAG 6

 

PUENTA LA REINA- ESTELLA

Et stykke på vei ved soloppgang. Det kjennes sååå godt å starte vandring når det er litt kjølig og alt er så stille…

Denne dagen gikk vi 22 km. Det var lite vegetasjon og skygge å gjemme seg i . Det var mest slik : gå, gå , gå, stoppe opp en stund når vi kom til et sted der man kunne stå litt i skyggen en stund. og slik gikk nå dagen…

Vi var innom noen småsteder på veien, men frokost i det fri,

det hadde kjøpt kvelden i forveien.

En fargeklatt på en grå takvegg.

 

Vi var tidlig fremme i byen Estella.  Hadde fått rom ved et herberge som het Buen Camino.

To enkle rom hadde vi , og vi hadde mulighet til å spise i et tredje , som vi kunne bruke til stue sa husverten. Familien der bodde i huset og hadde flere rom som de leide ut.

De første timene holdt vi oss inne og hvilte.

Det var 34 gr da vi kom frem.

Trykkende, vindstille  og 38 gr om ettermiddagen.

 

På kvelden måtte vi ut en tur.  Noe musikk og teater forestilling  i gatene, og vi visste det foregikk noe festligheter et sted med matboder som var åpne.

Men åpne restauranter der vi var,  fant vi ikke. Vi orket ikke så mye gåing , og fant omsider et  pizzasted . vi  valgte å kjøpe mat der og  ta med oss tilbake til der vi bodde.

På veien møtte vi husverten på kveldstur med hunden sin og han ringte til konen og ba henne dekke på bordet til oss…

Tidligere på dagen hadde jeg spurt om det var mulig å få en kopp kaffe der, jeg orket ikke gå ut for å lete… Da var han også rask med å ordne det, så en svært hyggelig husvert jeg kommer til å huske…

 

 

Det ble tidlig kveld. Vi ble anbefalt  å komme oss tidlig avgårde neste dag , det kom til å bli varmt og var få vannstasjoner…

Forts.

CAMINO DAG 5 Vinden vår venn…

PAMPLONA- PUENTA LA REINA

Denne dagen vandret vi i helt andre omgivelser enn tidligere…

Det var km på km med enger , åkrer , fulle av solsikker.

Stier laget gjennom,  eller ved siden av kornåkre

Vi skal oppover i mange kilometer , men det er ikke så bratt .

Varmen er heller ikke så krevende å vandre i, for vinden er virkelig vår venn denne dagen.

Det gjorde dagen til en god vandredag selv om det var den lengste. Med 26 km.

Og selv om vandringen siste timen ikke ble så god…

Det var midt i korninnhøstingen nå , noen steder var det allerede høstet/slått, andre steder var det klart til å starte. Etter å ha vandret i timesvis ved disse kornåkrene måtte jeg sjekke om Spania var selvforsørget med korn. ..

Men det er de ikke. 64%, og mye av de går til dyrefor.

Så var vi på toppen og tok en lang hvilepause her.

På Perdonfjellet- tilgivelsens fjell. 750 m.o.h.

Her er plassert en rekke metallstatuer, som skal vise karavaner med pilgrimer til fots og til hest.

Med inskripsjon. På norsk: “Der vindens og stjernenes vei krysses”

Vi kan se pyreneene langt bak oss.

Da vi kom ned fra fjellet , var denne kuriositeten av en “metallgjennomgang” noe vi måtte ha bilde av.

Etter dette og da vi ikke hadde så langt igjen , og det var langt på dag,- gikk vi i stedet for å gå langs veien som hadde vært mye lettere- , tullet vi oss ut i en omvei i heller øde omgivelser. Vi kunne se ,  heldigvis,  inn til småbyen, tettstedet, vi skulle overnatte , men det var forferdelig varmt , stekende sol og vindstille.

Jeg hadde drukket opp vannet mitt og kjente meg TOM og surrete. Svetten rant, det var ikke et sted på kroppen jeg var tørr… Jeg hadde ikke vett til å ta frem hatten på hodet engang før søster ba meg om å gjøre det. Jeg følte jeg kokte fra topp til tå.

Og det med hodeplagg  var det andre vandrere som gjorde noe genialt . De bløtet hatt, sjal e.l i vann og tok det på hodet. Jeg gjorde det noen ganger senere på turen.

Vel, vi  kom oss dit vi skulle og såg ganske sikkert ikke “delikate” ut. For hun som møtte oss sa flere ganger da hun informerte oss om leiligheten vi skulle bo i for natten: “etter dere har dusjet…”…:) Huff….

Forts.