“ÅRSOPPGJØR”…

Som før rundt denne tiden, er det også i år tid for et lite tilbakeblikk i året som har vært…

Jeg har kikket innom de innleggene jeg har skrevet dette året og tenker med meg selv at det har jammen vært nok og at det kanskje er derfor jeg har kjent meg litt sliten i det siste…

Så er det jo “tusen ting” som også er i livet-skjer mappen som ikke har, eller får, noen plass her inne, men jeg har delt noe fra alle årets måneder.

JANUAR var jeg i gang med å planlegge å selge rekkehuset jeg har bodd i i ca. 10 år, og det neste halve året er det mye som skjer rundt det. Mye skal selges unna, gies bort og kastes…

 

Huset må ordnes før salg og blir i FEBRUAR til  en arbeidsplass .

Vinduer må skiftes , ny terrasse må bygges, et tak inne må skiftes ut…

 

I MARS skrev jeg bl.a innlegget “om gubber og hjorter som ikke vil forstå”…

Finner det her:

OM GUBBER og hjorter som ikke vil forstå…

 

APRIL er det nydelig vår…

og jeg selger boligen min.

Jeg fyller opp loft og kjeller i barndomshjemmet mitt som jeg skal overta…

med “alt”.

Til mors store forskrekkelse, der hun snakker om å få taket i hodet…:)

Hun skal jo bo her en stund sammen med meg…

 

MAI Flytteprosessen går sin gang. Jeg bruker all ledig tid og energi til dette, og har det med å bli syk slik man gjerne gjør når det slett ikke passer…

“Bare” bihulebetennelse, men fy så vondt…

17-mai er en vaaarm dag i Bergen og den siste jeg feirer i hjemmet mitt der…

I mai blir også mitt tredje barnebarn døpt i Stockholm der min yngste datter bor sammen med sin lille familie. Det er selvsagt stor stas å få være med på det…

En nevø feirer sin store dag denne måneden .Konfirmasjon. Så mai er tiden for feiringer…

 

I JUNI bodde jeg meg inn i mitt nyinnkjøpte hjem noen uker…

(der det er sjø på alle kanter…

på bildet her en 10-minutters spasertur hjemmefra)

 

Så pakket  en søster og jeg sekken og dro på en opplevelsestur vi aldri glemmer…

Pilgrimstur til Santiago de Compostela. 116 km vandring. Delt her på blogg i flere kapitler…

 

Pilegrimsvandring (del 4) Vi nærmer oss SdC…

 

I juni ble også lillesøster 40 år og det måtte feires!. Samtidig med søstertreff her hjemme…

 

JULI Folksomme og late dager. Ikke så varmt men slett ikke vått…

 

AUGUST. Turer, brobygging og bare nyter å være hjemme…

 

SEPTEMBER Min yngste datter blir 30 år!

 

To søstre og jeg drar som vanlig til Kypros.

For å lese og slikt…:) og lade batteriene litt til vinteren…

Jeg turer litt hjemme også denne måneden

Helt i slutten på måneden begynner marerittet med vann på ville veier og oppussing som ble til rehabilitering…

Noen før- og etterbilder

 

 

Blir bra etter to måneder med hektisk aktivitet…

Da er både OKTOBER og NOVEMBER gått…

Oktober var forresten måneden jeg ble gammeltante for første gang.

En niese fikk sin prinsesse…

Desember måned har vært intens…

Et evig renn inn og ut døren…:)

Noen har bodd her en stund, noen bare en natt eller tre…

Middagsbesøker, feiring av mor sin dag med godt over 20 stk. på stuen…

Og desembermånedene kommer vel til å fortsette slik…

Det tror og håper og ønsker jeg… Tror jeg

Mor “rømte huset” julaften….:) Enda vi bare var 9 stk…

Ellers synes jeg hun og jeg klarer oss greit i samme bopel…:)

Det har vært et slitsomt år, mest pga. flyttingen…

Et nytt kapittel har begynt og jeg har noen ønsker for det kommende året…

men velger inntil videre å holde de for meg selv…

Ønsker i all enkelthet alle

ET GODT NYTT ÅR!

 

 

 

 

 

HAR DU TID…?

Vel, hva lages ut av dette da?

Ikke julekaker hvertfall, men noe av det vi spiste før kakeinntaket.

Det er de karbonadene med mest farge på som lages av gulrøtter, løk, rødbeter, sylteagurk, egg,  ost, litt potetmel og krydder.

De grønne er også vegetar, med quinoa og spinat for det meste, pluss fetaost kan man ha i, og egg og krydder.

Jeg hadde selvsagt med kjøttkarbonader, for det må være noe for enhver når vi er godt over 20 tilbords med litt ulike matpreferanser….:)

Anledningen er mor sin bursdag.Den er ganske så beleilig den 22 desember, for da kan vi ha bursdag-og julebesøk av de som kan. Samtidig…

Hun sier at dette er siste gang vi kan være så mange, men jeg tror det er som med fødsler

Man glemmer det når det er vel overstått…:)

Må ha med noen kakebilder også.

Den styggeste kaken var så god at den ble helt oppspist. Det er firkløverkake, og den er god gitt…

 

Ellers aner jeg virkelig ikke hvor desember har blitt utav.

Jeg har kjøpt og pakket en ganske stor mengde med pakker…

Den første kvelden jeg hadde rigget meg til med “alt”, gikk plutselig strømmen…

Men da var jeg så bestemt på å pakke at jeg tok frem stearinlys og lot det stå til…

Denne måneden har jeg vært på julemarked i Bergen

egentlig bare for å henge med noen søstrer og late som jeg var med på julegavekjøp vi pleier å samkjøre…:)

På konsert  har jeg vært som jeg pleier…

Fått tid til middagsbesøk

Og litt søte saker er laget…

Tenker ta med oppskrift på denne litt senere, i tilfelle det er noen som mangler en enkel kake å lage…

 

Desember burde vart i 2 mnd.

Synes jeg…

Den rommer så uendelig mye , og mange har for liten tid, hva det nå måtte være man har for liten tid til…

For det kan være så ulikt …

Hva bruker du mest tid på denne måneden?

Eller løper tiden aldeles i fra deg…?

 

Ønsker alle en God lille julaften og Julaften.

Ønsker at alle kan bruke tid på det som kjennes riktig og viktig.

Hos meg har flokken begynt å samles.

For meg er det det viktigste de neste juledagene…

 

 

Om matriarker og mandler…

Jeg plasserer den her etter å ha stått på loftet en stund nå…

Lufter den i kuling og nordavind , så blir den helt sikkert sterk og fin til å huse den nye lille prinsessen som ble født inn i vår storfamilie i oktober, og som jeg er gammeltante til.

“Sjå her, han bles kvit i dag…”

Korgen har huset både matriarker og andre…, og jeg føler på meg at den nye, hun blir et godt eksempel på vår matriarkfamilie. Alle som ikke liker at jeg kaller det for det får bare lukke øyne og ører litt…:)

Jeg spør mor hvor jeg var på den alderen da jeg kunne ligge i korgen. For det var min søster som er fire år yngre enn meg den ble kjøpt til…

Jeg levde en omflakkende tilværelse med min mor på 19 år

og far , han  så meg ikke før jeg var noen måneder gammel…

Han var nemlig omreisende i lærerbransjen.

Jeg ble født liten, bare  2,5 kg, og holdt på å sulte i hjel hadde det ikke vært for sukkervann…

Da jeg var 1 år bodde jeg på Sørnesøy utenfor Sandnessjøen sammen med både far og mor og ble sett til av noen nabodamer som brettet opp armene og fikk i meg mat…

Resten er en dramatisk roman av min livshistorie, for det har vært mye drama…:)

 

Men mandler

Når man lager  brente mandler skal man  ha en god porsjon tålmodighet…

det er det viktigste

Selv om det,- som ofte i livet også-, ikke ser så bra ut hele tiden…

Så ordner det seg med litt tålmodighet…

 

De beste! Men ovn uten støpsel…?

Dette er den hjemmebakst av småkaker jeg synes smaker aller best…

Men jeg har aldri greid å “få de til”…

I går skulle jeg se når mor laget deigen, for å overvåke at hun gjorde som oppskriften sa…:)

Jeg fikk beskjed om å pelle meg i seng da hun var halvferdig, bare fordi jeg satt og omtrent holdt meg fast i kjøkkenstolen…

Det har vært en begredelig uke så langt med å stort sett holde sengen, influensaen har tatt meg…

I dag når hun skulle steke de, hadde jeg tenkt å få med meg det også, men da jeg var klar på kjøkkenet var hun allerede ferdig med steking også…

De ble akkurat så sprø og god som de pleier når hun baker de, og det til tross for at hun var litt skeptisk til den nye ovnen jeg hadde kjøpt…

Jeg hadde vært i butikk og kjøpt, og avtalt at den gamle komfyren skulle hentes samtidig med å få ny inn, noe jeg synes er en grei avtale når det gjelder hvitevarer.

Det var bare det at de kom litt før tiden.  50 min ble til 15…

Så her var bare å få omeletten av platen og la de få bringe og hente.

Da oppdager jeg til min forskrekkelse at det ikke finnes noe støpsel…

Kan man selge komfyr uten støpsel, vel da får man i alle fall gi beskjed på forhånd!

synes jeg.

Jeg ringte selvsagt butikken og beklaget min nød, men der kunne de ikke hjelpe med installatør før uken etterpå…

Heldigvis fikk jeg via omveier, fatt i en elektriker som kunne komme dagen etterpå, men noe så unødvendig irriterende…

Så husk å spørre om det følger støpsel med om du skal på januarsalg og har slitt ut den gamle bakerovnen i julen…

Bakerovnen fungerer hvertfall som den skal, og jeg skal nok bruke den jeg også til noe bakst, men oppskriften til disse godisene vil jeg vente med, for jeg må prøvebake de under mors oppsyn først, for det var ingen mål på hvor mye mel å ha i , det er nok det som er magien med å få de til…

Passe på å ikke bli syke før jul, for dette var en hard økt, jeg som kunne gjort så mye annet enn å være sengeliggende denne uken…

Endelig på plass foreløpig…

Etter to måneder med rehabilitering har jeg endelig fått flyttet ting, tang og meg selv på plass her i huset…

Når ett rekkehus blir komprimert til en kjellerleilighet, er det ikke mulig å få det minimalistisk…

mener jeg,

selv om endel enda ligger igjen på loftet…

og forresten, sjekk det fine bambusgulvet da…:) Jeg er veldig fornøyd med det.

 

 

Her fra gjestesoverom. Det er ikke så lenge til før jeg skal re opp her til noen overnattende…

 

Slik så det ut før fornyelsen begynte

 

og slik i dag…

ut i en liten gang før mitt soverom

En aldri så liten snikpeak der jeg sover

Bildet tatt fra sengen min.

Selve rommet er fremdeles stort nok til en stor seng og en stor kommode, men jeg fikk laget til et lite kleskott i stedet for klesskap…

Disse rommene blir jeg for det meste boende på inntil mor flytter i leilighet . Da blir det å flytte opp og her i kjelleretasjen blir det god plass for familie og gjester på overnatting…

 

Travel uke med vakkert måneskinn , og lutefisktips…

Det har vært flere slike kvelder med nydelig måneskinn,

der man kan stå lenge på trappen og bare glane…

Men det har vært en travel uke. Med mye kjøring.

4 jobbenetter, 2 barnepassdager…

innimellom tilreisende, effektive tømrere, som har vært på overnatting for å  legge gulv i nederste etasje…

Jeg ante ikke hvor lenge de skulle bli, måtte bare passe på at de fikk mat og seng…

Og det er da jeg er så heldig at jeg har mulighet til å låne noen senger i søre enden…

Plutselig var de bare ferdig og dratt igjen og gulvet lå pent på plass…

Nå regner jeg med at det bare tar to? arbeidsdager til før jeg kan flytte downstairs igjen…

Det har vært plass til mye i uken som har gått…

I dag har vi hatt årets lutefiskmiddag . Og jeg har fått fine roser.

Både hos min sønn og samboer og hos tante og onkel. De sistnevnte tror jeg var svært fornøyd med å bare gå ned en trapp og opp en trapp for å innta middagen , i stedet for å måtte kjøre til Bergen i vintermørket…

Og mor, hun hadde begynt som kjøkkenhjelp før jeg våknet etter nattens jobbeøkt. Ertestuingen var på kok og potetene skrelt…

Hun kom også med en praktisk gave til meg. En sirkelsag, jeg får garantert bruk for den, det føler jeg på meg…Og hvis ikke så kan noen andre bruke den for meg… Hun hadde faktisk vunnet den! Og litt verktøy har jeg…

Se bare her:

TANKER OM VERKTØY og “VERKTØY”…..

 

men sirkelsag hadde jeg ikke…

Og lutefisken var god. Men bevares hvor mye salt den trenger. Litt ulike oppskrifter på den, men min er som vanlig å la den ligge i noen timer med ett godt saltdryss over. Så inn i ovnen på 225 grader i 40-50 min. Med folie dekket godt over.Før du legger den i ovnen må du ha litt mer salt på den, og her kan du også bare være raus. I dag hadde jeg brukt litt lite, men jeg er så redd for å salte for mye…

En annen måneskinnskveld. November har vært raus  med kvelder med måneskinn…

Da er det ikke fullt så vanskelig å komme seg gjennom denne tristeste og tyngste av alle årets måneder.

Synes jeg.

 

Om rever som legger egg , pannekaker og sushi…

I dag dro jeg fra nattevakt og ut til hjemmet til min datter og to barnebarn for å sove noen morgentimer. Ikke alltid så lett med tidsklemmen når det gjelder henting i barnehage og skole…

Siden jeg har lang vei å kjøre til og fra jobb var det greiere å gjøre alt i “en vending”, og dra rett ut og sove der etter vakt…

kl 15 hentet jeg  7-åringen på skolen for så å la han være alene i en halvtime og gå til fots  å hente 4-åringen i barnehagen. Det pleier gå fint med 7-åringen alene en stund, han har i-pad og spiller noe altoppslukende spill der alle dyr og mennesker? legger egg bl.a

Det er ikke småtterier alt som kan skje der inne…

I dag da jeg var på vei til barnehagen og han satt alene hjemme ringte han og kunne fortelle at reven hadde fødet. “Jaha, det var jammen bra, du må bare sitte i ro til jeg kommer hjem med han småe”…

Jeg er alltifd litt redd at han skal finne på noe, men så lenge han får sitte og spille er han på nøyaktig samme sted når jeg kommer hjem…

Han ville vel ringe for å sjekke om han kunne få fatt i mormor tenker jeg….:)

Vel hjemme blir det bare havregrøt til middag,  eller omelett-for det spiser mormor og hun har bare kommet til frokosten enda…

Minsten vil som vanlig ikke ha noen ting, og jeg synes han spiser altfor lite men det har jeg ikke noe med…

Så gjør vi lekser og ingenting er vrangt  og vanskelig i dag…

kanskje fordi 7-åringen skal på fritidsklubb senere, for mormor ble helt sjokkert en gang han blånektet å gjøre lekser…

som om det er noe valg liksom…

Da mammaen har kommet hjem og kjører avgårde på fritidsklubben, leser mormor og minsten boken om trollet Tambar og den snille ulven. Ulven måtte flytte til onkel Rustibus fordi han spiste opp alle møblene…

Onkel Rustibus er en rotekopp og har rotet bort hjertet sitt , for  det kan han ta ut etpar ganger i uken…, og når ulvungen har funnet igjen hjertet hos en hulder…

vel, da må det feires med pannekaker og blåbærsyltetøy…

Nå skal mormor kjøre hjem til seg selv men hvisker i øret til 4-åringen at han kan få mamma til å lage  pannekaker til kvelds…

Hun er helt uenig, men pannekaker får han, det kan mormor se på snapchat når hun har falt for fristelsen til å dra innom sushien på veien hjemover…:)

 

Hvor er dere telenor….?

F….H…..xxx…

Nei, jeg banner ikke…

men er så mektig irritert på å ikke være på nett siden onsdag kveld!

Jeg skal ikke skryte på meg å være teknisk anlagt, for der kommer jeg til kort.

Jeg har mobilt bredbånd fra telenor og håpet at det kunne fungere, men flere ganger siden jeg flyttet hit har det plutselig slått seg vrang hele nettet og jeg har måtte resette via operatør fra telenor. Dette har virket helt til nå. Etter å ha prøvd en halvtime med å komme på nett igjen måtte jeg bare gi opp.

Og nå vet jeg sannelig ikke hva jeg skal finne på…, for man kan få både høyt blodtrykk og annet ved å gå og irritere seg slik…

Om bildene har noe med teksten å gjøre?

Ikke annet enn at jeg tross alt ikke angrer på å ha flyttet tilbake til mitt barndomshjem

Selv om det ikke har manglet på problemer med det ene og det andre…

Se bare. Her har jeg fått med en nabo på tur til en topp som jeg ikke fikk lov av mor å gå alene…:)

Vi bakset oss oppover tross høydeskrekk begge to…

Bare å kunne gå en liten tur og se vidt og fritt omkring seg

på natur, sjø, og sol en novemberdag…

Det gjør godt!

Er så fornøyd!

 

Når dette …

blir til dette , da er jeg så fornøyd…

Det er et lite bad, men har alt jeg trenger.

 

Egen dusjsone med skyvdør som går tvers over det lille rommet, fliser jeg synes er fine, en liten servant med to skuffer i ,speil med lys samt spotter i tak. Nytt bad laget fra skratch…

Baderomsfirma har jeg brukt før, og kommer til å bruke igjen når jeg skal lage nytt i overetasjen.

De gjør mye arbeid på kort tid, er effektive og ryddige i alt de foretar seg.

Badet kommer jeg ikke å bruke på en stund, for jeg bruker ikke nederste etasje før resten av rehabiliteringen er ferdig. Så foreløpig er det bare arbeidsfolkene som får brukt toalettet om dagene…

Jeg tenker at mor får holde ut med meg på heltid noen uker til her vi bor i samme etasje. Hun har kommet hjem igjen fra sydenreise og fryser.

Så her er blitt “badstu” igjen på stuen…:)

Ikke riktig velbevarte…

Det er tid å finne frem noe næring til småfuglene som ikke har vett til å dra sydover…

Disse to har dratt tilbake til Stockholm…

Ailo og mamman fikk nå heldigvis vært litt ute noen dager da de var her…

På tur og ser på sauene med bjeller rundt halsen…

Det er rene konserten…

og her har han vært på markatur og gått på oldemor sin bro…

Men tilbake til de som skulle ha vært i matfatet her…

Jeg tror ikke de er riktig velbevarte…, for hvorfor kommer de ikke?

Jeg har vært i skogen og hentet en trestamme og servert godis på et “sølvfat”

For jeg vet småfuglene er glad i denne type mat

Hvertfall småfuglene i Bergen…,

for jeg matet jo da jeg bodde der også…

Her hadde jeg gledet meg til å sitte ved kjøkkenvinduet og se på fuglene som spiste

men de, de flyr rundt om i buskene i nærheten , men enda har de ikke smakt på kokosnøtten

Jeg forstår det bare ikke…