Høstmelankoli?

Sensommer…

Kalvene er her enda, håper de kan gresse lenge utenfor vinduet mitt . De pleier legge seg til her av og til for natten. Har vokst seg store og fine allerede. Håper de får nyte friheten lenge for de har et stort område å gresse på og virker ikke til å ha en eneste bekymring…

Et screensh. fra 11 august. Min sønn som snappet til meg…

I morges da jeg var på vei hjemover fra nattevakt i gråvær og bilkø, så jeg store trekk som dro avgårde.

Jeg får alltid et snev av melankoli over meg ved synet av de som drar sydover…

Akkurat det tror jeg aldri vil forbedre seg.

Her foran hagehytten min har jeg i år plantet en syrinhortensia. Har ikke hatt det før men jeg ble så betatt av synet av denne busken da jeg var på ferie i fjor- pilgrisvandring med søstre. Det var på siste hotellet vi overnattet på at de hadde trær med disse store flotte hvite blomstene på.

Da “Hans” dro forbi her ble flere greiner knekt, men satser på at de overlever vinteren og kommer friskt tilbake til våren igjen.

For det blir det jo… Vår igjen…

Noen som har erfaring med denne sorten forresten? Kan de plantes i potter også, og skal de da tas inn om vinteren da?

Nå har det sluttet å regne her og jeg skal ut på bærsanking igjen. Troe det blir rødt og blått, har hvertfall forsikkerhetsskyld tatt med meg to bokser…

Noe lystbetont når det er litt grått, på utsiden og innsiden…

 

Blir du litt melankolsk om høsten?

 

Nok å gjøre i august…

Et stykke nedenfor og bortover herfra …,

bildet tok jeg da jeg synes det var så flott med mursteinsmur og alt det gule…

I allefall, det var disse jeg var på utkikk etter . De finnes i rikelig monn i år, så har du ork og sjanse til det  så ta med en boks når du likevel er ute og går. I naturen.

Her på  hjemvei. Og egentlig er det jo ikke “min mark” jeg har plukket flere liter bær i den siste uken, men jeg husker jeg leste noe om at blåbærplukkere er en utdøende rase…

så da er det vel greit hvor jeg enn plukker…?

Håper ikke det er riktig at det er færre nå enn før som høster bær.  Du gjør deg selv en stor tjeneste med å plukke bær, sylte, legge i frys eller spise de etterhvert…

I dag har jeg vært i “min mark “og funnet full pott der også. Det blir ikke siste turen. Jeg har bestemt meg for å plukke så mye jeg rekker og finner…

I fjor var det jo svært sparsomt med bær jeg fant…

Dagene mellom nattevakt og soving i det siste har gått til blåbærplukking og maling. Enda noe pirk igjen med å male hus, men med god hjelp  blir jeg i hvert fall ferdig før høsten kommer…

Ja, for det er jo lenge til…, eller?

Dagen i dag har vært en fridag midtimellom 8 jobbenetter ,og det kjennes godt å ha benyttet den,

selv om jeg måtte sove en stund utover formiddagen.

Etter skogstur dro jeg til mor siden vi hadde avtalt å spise middag sammen. Laks til meg, dynket med bernaisesaus, og ørret til mor. Med smør og rømme.

Siden solen fremdeles skinte, måtte jeg ut og gå. Jeg går jo egentlig både natt og dag , men litt annerledes og mye bedre å gå i skog og mar, enn på steingulv og linoleumsgulv som jeg gjør på nattestid.

Denne måneden er jeg langt flere netter på jobb enn jeg har hjemme.

Fra kveldstur. En liten time som ble litt lenger da man må stoppe opp og nyte. Lyset.

Fin søndagkveld til alle.

ALDRI SÅ LITEN SNIKTITT…

Det forrige innlegget var fra utsiden av huset, og jeg hadde jeg lyst  å vise fornyelsen jeg har gjort på innsiden da jeg flyttet opp i huset. Bodde jo i underetasjen de tre første årene, og da jeg flyttet opp hadde jeg lyst å gjøre NOE nytt…

Det var egentlig  for det meste ferdig  i høst.

Her er fra inngangspartiet, og

slik såg det ut da det var på gang…

Jeg fornyet både tak, gulv , vegger og innedører, samt belysning.

Inne fra soverommet ved ett av vinduene der. Ser ut mot gangen og til skyvedøren inn til kjøkken.

Sengen er en 180 seng. Ikke fordi jeg trenger det, men jeg liker en stor seng. Og siden jeg ikke har noen mann ved siden av meg er det plass til “alt”, ja F.eks klær…:)

Jeg fornyet helt inngangsparti og to soverom. To soverom  ble til ett, da jeg tok bort  en dør som ble vegg mot gangen og gjorde litt om på innearealet .Dette så jeg kunne få et “walkin” som jeg hadde ønsket meg…

skyvedør fra soverom og inn hit.

Veldig glad for at eldste sønn hjalp meg med å planlegge løsning og sette opp dette. Fra Ikea.

Forøvrig er både tak, vegger, gulv og to vinduer fornyet her.

På disse to rommene sov her vel på det meste 5 personer. Jeg lå i etasjeseng med en av søstrene mine…:)

Vel, det var en aldri så liten sniktitt.

God Søndag.

 

Når det ikke passer med høydeskrekk og vann…

Etter at jeg kom hjem fra ferie, hadde jeg tenkt å bruke sommertiden på å male…

Huset.

Min del av tomannsboligen som jeg bor i skulle være grønn før høsten…

To ting har har forsinket det litt. Vann fra oven og høydeskrekk.

Jeg har vært avhengig av hjelp…

Først fra min eldste datter som ikke er så redd for høyder…

Men det er ingen ide å sende barna opp i stigen uten noe sikring…

Det hjelper vel kanskje litt at jeg står nede i timesvis og holder i stigen, men tenk om…

Lykkelig var jeg når jeg fikk fatt i stillas på andre siden, for nå skulle vel alt gå lett som en plett…

Men akkurat her var det bråstopp for meg.

Ja, jeg kunne fint klatre opp her og sitte på knærne , men man skal jo jobbe også…

Høydeskrekken min vant.

Da var det å vente på at yngste sønn hadde anledning til å komme ut å hjelpe…

Den ene siden er nesten ferdig , bare ett strøk til på vinduskarmene jeg ikke rekker…

og så ser dere hvor høyt jeg har klatret opp på kortsiden av huset . Der mangler det andre strøk på de øverste panelene. Hit men ikke lenger…

I går ventet jeg til langt ut på ettermiddagen med å male på trappesiden, der jeg har stillas som jeg tør å stå på ved kjøkkenvinduet, men bare om jeg holder pusten på det høyeste og er veldig mindful, og ikke beveger  føttene før jeg ser hvor jeg trår…

Vel, langt ut på ettermiddagen gjorde jeg meg klar, regnet hadde jo uteblitt…

Jeg hadde såvidt dyppet penselen i malingen da jeg kjente regndråper, men jeg gjorde meg ferdig med første strøk,

før jeg kapitulerte og gikk inn og laget fiskekaker

De ble gode, var hyse jeg laget av, og jeg bruker samme oppskrift uansett hvilken fisk jeg har.

Nå henger tåken tett rundt meg her, mens jeg skal gjøre meg klar til en lang kystpasstur i høyden med søster…

Forhåpentligvis letter det etter hvert, og det skal ikke være regn!

Og i dag er det forresten en svenske som feirer bursdagen sin. Hele 5 år, og stolt storebror har han jo blitt også siden forrige bursdag…

Mormor er ikke tilstede , men heldigvis har onkel tatt turen til Stockholm, og jeg vet han får noe han ønsker seg av meg…:)

God onsdag til alle!

Grue seg til morgendagen…?

Jeg prøver intenst å snu litt…,

på døgnet.

Kanskje det da ikke blir en så vond morgennatt…

om jeg gjør en liten døgnforskyvning…

I natt ved 02.30-tiden var det et voldsomt uvær her med lyn og torden, som nok gjorde sitt til at strømmen var borte, da jeg krøp ut av dynen i formiddag.

Jeg ble sittende her som en furie og vente på at jeg kunne lage meg morgenkaffe.

Det ordnet seg etter en stund…

Bildene er fra kystpasstur til Grana i Telavåg, med søster, for halvannen uke siden.

Det er skulpturen Livets Portal. Den er en av 3 skulpturer i Øygarden som er plassert ute , en i hver av de gamle kommunene, som nå er blitt til en storkommune.

Selve turen til dette stedet, synes jeg er en av de fineste kystpassturene, og det er en av de korte turene.

Men tilbake til overskriften.

Jeg har faktisk gruet meg i flere dager, -ikke akkurat til å begynne på jobb igjen, for jeg kjefter på meg selv og forteller meg selv hvor heldig jeg er som enda kan stå i jobb…-,

men det er så gresselig tungt å begynne på igjen når man har hatt 4,5 ukers ferie…

Det er direkte vondt å måtte holde seg våken hele nettene, og ikke kunne legge seg før nærmere 09 om morgenen.

Men ja, jeg er av de heldige, som kan jobbe!

Da jeg var sykmeldt i mange uker før juletider i fjor, kjente jeg på følelsen av å ikke være til nytte for noen, være ubrukelig, satt på sidelinjen…

Det var ingen god følelse og samtidig var det smertefulle dager…

Så jeg har blitt enig med meg selv at jeg skal være glad for

at jeg igjen kan komme meg avgårde, gjøre noe nyttig, ha helse til å kunne begynne å jobbe igjen etter ferien, og å få lov til å være viktig for de jeg jobber for…

Ønsker alle en god søndagskveld!

 

FERIE er tid for “alt”?

De 14 dagene på Rhodos logget jeg meg av det meste…

En bok på en solseng,  innimellom svømmeturer er en god feriefølelse, og garantert blodtrykksenkende…

 

En liten titt i en av bøkene jeg leste på en solseng- ved bassenget, på terrassen, eller liggende ved sjøen,- på bildene her.

Jeg synes denne boken var veldig god! Man begynner å humre seg gjennom nesten halvparten, så får tårene trille fritt resten av boken…

Jeg leste mest de fire første dagene. I tillegg til denne var det de to siste bøkene i De syv søstre- serien. En serie der jeg har ventet med å lese de to siste bøkene til jeg kunne lese de ute på en soldag …

Etter de fire første dagene var jeg ikke lenger alene og da ble det heller lesing innimellom alt annet…

Fire dager var dessuten nok alenetid…

Etter at resten av gjengen kom skulle jeg ønske at døgnet hadde flere timer. Ja, til “alt”…

 

Her har eldste datter trådd til som badevakt. Eskil og Even skulle være trygge, for det var et yrende liv i bassengene om dagene…

Jeg er glad jeg slapp ansvaret for barna ved bading i sjø og basseng, for de trenger å ha øyne på seg hele tiden, både store og små barn…

Noe med det beste å bo på familiehotell er at det er dørgende stille om kveldene. Og bassengområdet var tomt og stille ved 18-tiden…:)

Bilde her fra terrassen min kl. 06.30 om morgenen. Tidlig oppe var jeg hver dag,

og tidlig i seng…

Mest mulig lystimer…

Frokost kl.08. Koselig å spise sammen hver dag med eldste sønn og familie, da de kom.

Ikke ofte jeg spiser frokost sammen med noen, og slett ikke om morgenen…:)

Og heller ikke ofte jeg spiser så til de grader mye, men det var så mye og god mat å velge mellom…

Man lager seg fort rutiner forresten. Etter frokost tuslet jeg ned til stranden der yngste datter var tidlig ute med Julian. Den aller minste måtte være innendørs når det ble varmt, og på stranden kunne jeg sitte under parasollen med småen mens mammaen fikk seg litt sol og bad.

 

For meg er båttur et “must”, hvertfall når man har 14 sydendager. Såå godt å komme seg på sjøen en tur.

Yngste sønn var med, og sammen fikk vi en lang tur -tror den varte i 8 timer. Det gikk en tid med henting og bringing av passasjerer. Det var litt vind og sjø helt til vi kom til Lindos der det var blikkstille. Vi var der lenge nok til å ta oss en tur opp til Acropolis av Lindos , og en aldri så liten handletur. Lunchet fikk vi også tid til der.

 

Et stykke fra Kallithea var en søster og hennes mann på sin ferie samtidig med oss.

To av dagene møtte jeg de, og her er vi inne i Rhodos by.

Der hadde vi vært tur i gamlebyen og etterpå ute og spist middag. Så på bystranden for å  ta bilder. Yngstesønn ,- som også var med her, er fotograf for anledningen.

Ikke første gangen vi er på Rhodos sammen, jeg har “hengt meg på” søster og hennes mann flere ganger i årene som har gått, og feriert her sammen med de.

I år har 5 av oss søstre Rhodos som et reisemål i ferien!

Må ha med et bilde av Ailo som kan ha det så “mysigt” som han bare vil. og får…,

når han er på ferie…:)

Etter å ha vært hjemme i snart to uker, kjenner jeg fremdeles den gode feriefølelsen inni meg.

En timeout fra hverdagslivet og med solgaranti hver dag, gå til “duk og dekket bord “sammen med så mange av mine nærmeste gjør godt lenge. Tusen takk til alle som var med på å skape gode minner!

Reiser gjerne hit igjen…

Reiser gjerne hit igjen…

Og gjerne sammen med disse to- yngste datter med den aller minste i flokken min…

og to-åringen, den nest yngste. Han koste seg veldig på sin første sydentur…

Jeg reiser gjerne sammen med alle de andre som var her sammen med meg også…

Vi var hele 14 personer . Alle mine 4 barn og 5 barnebarn på ferie sammen…

Jeg ønsker at vi kan gjøre det igjen…

Kallithea. Rhodos. 14 dager her var en flott ferieopplevelse. De 4 første dagene var jeg alene…,

før svenskene kom…

Etter en uke kom resten av gjengen…

Her går man ut fra hotellet, kan stoppe ved bassengområdet om man vil…,

eller gå trappen ned og kaste seg i sjøen…

Her er utsikt fra rommet mitt , forøvrig store rom med et lite kjøkken og godt bad. Ingenting å klage på!

Som sagt drar jeg gjerne hit igjen. En flott ferieopplevelse.

Deler litt mer i neste innlegg…

 

BREV!!!

Ja, den er litt rusten, huspostkassen som vi deler , vi i søre og nordre enden i tomannsboligen…

Den har gjort sitt ærend i mange år og det finurlige mor og tante kom på å gjøre…

med rosa og hvit skje oppi postkassen til enhver tid…

fungerer fortsatt…:)

Her hin dagen fikk jeg brev!

Det er sjelden kost, helt sikkert for de fleste andre også…

I min huspostkasse ligger det som oftest reklame…

Jeg er en av de som synes det er greit å få papirreklame, jeg sorterer selvsagt etter jeg har fått den og føler meg ikke som noe miljøsvin…

Her hin dagen fikk jeg et lite kunstverk i postkassen, innimellom reklamen…

Og det varmet…

Jeg sier hermed tuuuusen takk til happy for visdomsord på et kunstverk, sendt til meg.

Happy, eller Ligaya , er et varmt menneske her på blogg, som sprer kjærlighet rundt seg…

Jeg må ha med et bilde av noe vakkert i hagen. Syrinbusken er virkelig vakker i år der den står litt bortgjemt i hagen min.

God dag til dere og god helg! Nyte livet som best dere kan…

LYSPUNKT i tilværelsen?

Det var i går jeg plukket disse , etter å ha sett meg over skulderen…

I dag er det Ikke-gå-utenfor-en-dør-dag .

Tåke, regn og kaldt. Det har vært mange “begredelige” dager i mai. For det er jo en måned man har lyst å gjøre så mye utendørs, men må “liggepåveret”…

Kan jo ikke ut  å beise terrasse, eller hagehytte eller hente ut hagemøbler. Tror ikke engang jeg går ut for å se om grønnsaksplantene mine har det greit eller trenger vann der ute i hagehytten.

Gå tur er heller ikke tema. Det får værsgo være fint vær om jeg skal gidde å gå på tur.

I mai.

Men selvsagt er det alltid lyspunkter i tilværelsen…

Som her fra forrige helg, da jeg hadde overnattingsbesøk av datter og barnebarn.

Yngstesønn dro hjem om kvelden da det ikke var sjanse å hive maling på husveggene…,

etter bare en dag med opplett..

Men den ene dagen dro vi på kystpasstur i stedet…

Min datter mater sauene som har stilt seg i kø for å få spise løvetann…:)

Og litt spennende var det for barnebarn å gå gjennom den trange stien på turen. Her er det 11-åringen, som ikke følte seg  helt trygg…

Dagen etter på geocach. Vi fant en, den andre befinner seg på berget nedenfor her, vi hadde gått litt feil.

Men da var det nok med gåing for dagen så vi dro hjem. Finner den en an gang…

Men  andre lyspunkt i tilværelsen da?

For meg. En hel uke fri. Som skal inneholde “alt”.

Alt som kan bli til etterhvert, og noe som en vet på forhånd…

En helt ubrukt uke.

Dagen i dag er bare restitusjon etter arbeidsøkt …

Men det kjennes godt å ikke måtte løpe ut av dørene for å rekke nattjobb, å bare være i sin egen stue og i eget selskap, uten å måtte rive seg i håret av alle utfordringene min nattjobb kan ha…

Et helt annet lyspunkt i tilværelsen er,- og jeg smiler når jeg skriver det…

for nå er det bare tre uker til jeg pakker den røde

kofferten…

Det kjennes godt å glede seg til noe, selv om man skal leve i nåtiden og hver dag har nok med sitt osv.

Har du lyspunkt i tilværelsen? Noe å glede deg til?

Eller er livet bare mørkegrått nå, for det er ok det også.

Det pleier å gå over…

 

I NATT var jeg verdt hver krone…

De som feiret 17-mai  og kunne være ute på dagtid i går var særdeles heldige.

I dag er det vått og trist og grått, og en fin dag å sove bort…

Bare det at jeg våknet tidlig selvom, så får prøve å “klore meg fast” i sengen en liten time før  jeg går på siste nattevakt på en stund.

Kan ikke huske sist jeg gjorde det så enkelt en 17-mai. Hentet noen tulipaner fra hagen, vase med to flagg i på bordet , og selvsagt hang jeg ut flagget på terrassen etter  å ha kommet hjem fra jobb.

Vi som jobber disse røde dagene/nettene, de som noen vil ha bort, -ikke jeg…,

får bedre betalt  for å jobbe da, og natt i helsevesenet røde dager er greit betalt , synes jeg.

Jeg er da ikke storforlangende heller…:)

Før jeg dro på nattjobb var jeg noen timer hos eldste sønn og fam., og han som snart fyller to år tok i mot meg med å kaste leker på meg og løpe…:)

Hadde nok fått mye sukker i seg i løpet av dagen, og opplevd mye da han hadde vært i byen og sett på flaggtoget…

Jeg fikk servert deilig ostekake, og fikk med meg på jobb også.

Etterpå, før småen skulle legge seg, fikk jeg lov å lese til han, og da satt han helt rolig og lydløs og hørte godt etter på historien om Albert  Åberg 4 år…,

som ikke får sove og som roper på pappaen sin for å få han til å gjøre, ja, alt…

og til slutt sovner pappa på gulvet etter å ha krøpet under sofaen for å hente bamsen..:)

 

På jobb må jeg bare innrømme at i løpet av nattens timer tenkte jeg at i natt er jeg verdt

hver krone jeg får…

Noe var i kategorien bedre “å være revelaus enn rådlaus…”

Jeg synes selv jeg er ganske oppfinnsom når jeg må…

Jeg ble truet med å drepes og å bli pisset på og kalt for idiot og annet uhumsk…

men også opplevd å bli fortalt hvor fantastisk jeg er.

Da får man værsgo bare takke, for man vet ikke hva som venter på neste rom…

Ønsker alle en god 18 mai.