Lenge siden jeg har vært ute nå…

Ikke etter at jeg kom fra legen for en og en halv uke siden…,

og ble diagnostisert med prolaps /Isjas…,

som jeg jo visste allerede…

Den dagen fikk jeg meg første tilbakefall og var hinsides av smerter i et døgn uten at de sterke smertestillende medisinene hjalp.

Etterpå gikk det noen dager med litt fremgang før jeg igjen fikk et slikt Helv…døgn.

Det var da jeg bestemte meg for å ta det i langsom  fart…

Jeg kan fortsatt ikke sitte ned-prøver litt hver dag. Jeg kan ikke belaste venstre beinet. Ganske irriterende å stå og henge på et bein oppetter kjøkkendisken for å spise…

Fremmer ikke appetitten akkurat…

Men oppi alt er jeg heldig . Min datter og mine to eldste barnebarn var på overnatting  der huset ble “shainet”, og det ble handlet og ordnet for at jeg ikke kom til å greie noe på en stund…

Det var forrige helg, og jeg kan ikke forstå at det har gått så lang tid…

Men dagene har gått til å prøve å ha det minst mulig smertefullt, og likevel ikke innta mer enn man må, for det gjør noe med både kropp og hode å innta smertestillende over tid…

Jeg tåler det hvertfall svært dårlig, det gjør noe med meg mentalt også, jeg blir så sårbar og det skal lite til før jeg gråter…

Her en kveld kom det søsterbesøk, hun hadde med seg deilig mat og jeg kunne ligge å spise…:)

og forresten har jeg lært meg å ligge å strikke også, så det er da noe…

Gode naboer har hjulpet meg med mye, slik som å fly på apoteket, handle litt og for ikke å snakke om å få bilen min på service og EU- godkjent…

En søster som jeg ikke ser på en stund,- hun reiser uten meg…

har vært her flere ganger og hatt med både roser og eplekake…, og gjort oppgaver jeg ikke mestrer…

og ikke minst har hun gode råd for opptrening igjen…

To av søstrene mine har vært i samme smertesituasjon som jeg og da er det litt  til trøst at de vet hvordan jeg har hatt det , og har det nå…

Nå skal jeg legge meg på spikermatten min og på treningsmatten min på gulvet  og få gjort noen veldig enkle øvelser, som står i sterk kontrast til å gå flere kilometer oppetter steinete veier …

som jeg gjorde for bare noen uker siden…

God kveld. Passe på ryggen!