Da jeg for noen dager siden satt på min vanlige kaffe-når-jeg-står-opp-plass ved kjøkkenvinduet ,
så jeg svalene hadde møte utenfor…
Egentlig forstod jeg hva de snakket om…
men jeg måtte bare høre de og gikk og åpnet døren ut, tok bilde,
og ble stående og høre på skvalderet.
Utrolig mye og flott lyd i de små fuglekroppene …:)
Jeg synes de snakket om å dra til Afrika, for det er det de gjør på denne tiden, ofte helt til Sør-Afrika.
Jeg har vært der selv for en del år tilbake og det var en minnerik tur på så mange måter…
Det er sensommer.
Bøker er fortsatt best å lese ute. Synes jeg. Selv om fuglene drar sydover, luften blir kaldere og man risikerer lett å bli forkjølt om man ikke passer seg…
“Ingen fara”…
Jeg hørte han sa det for første gang i sommer, mitt lille svenske barnebarn på 2 år.
Det var mitt barnebarn i midten, 4-åringen, som hadde falt og slått seg litt, da svensken var fort ute med ingen fara-ordene. For nei, det var “ingen fara”. Alt gikk bra…
Jeg regner med at 2-åringen hadde hørt de ordene mange ganger før…:)
Dette bildet har jeg tatt da jeg hang med trynet helt ned i vannet, og jeg skulle selvsagt ikke gjort det, jeg som rodde med barn og barnebarn ombord. I båt på vannet like nedenfor her…
Men det var så fristende, selv om det var litt “fara”…
I går. En vakker sensommerdag. August som jeg elsker å hate har vært en fin måned dette året.
Det er jeg takknemlig for…
I går tok jeg sjansen på å dra på besøk til min datterfamilie. Så kunne jeg være hjemme og passe en litt snørrete 4-åring, mens mammaen og 8-åringen fikk dra på topptur i finværet.
Ingen fara…
Nei, jeg kommer ikke til å fly og ta Coronatest…,det er snørretid og jeg hadde en fin stund sammen med mitt barnebarn…
Det siste døgnet har vært glede og sorg.
Vi er en folkerik storfamilie og det er en styrke for alle. Vil jeg tro…
På vei til min datterfamilie måtte jeg innom en butikk og hente en søt liten gave, til en som skal døpes en gang i fremtiden…Corona fortsetter med å lage krøll på timeplanen…
Ingen fara… Men akkurat her kan ikke de ordene brukes…Enda…
I går ble min niese gift, og selv om vi har fått løfte om fest til neste sommer, var det en stor dag for de to unge som bygger rede…
Gårdsdagen sluttet med dødsfall. Min onkel gikk bort den fine sensommerkvelden…
og jeg tenker på alle tap han slapp å oppleve…
Alle tap som alderdom og sykdom ofte fører med seg…
Jeg synes han var heldig, selv om det alltid er sårt når noen drar…, og spesielt for de aller nærmeste.
Det er sensommer, vi skal snart pakke sammen…
Livet fortsetter å skje…
Ingen fara…
