Også i år kom kalvene…
Like utenfor hagegjerdet mitt ble første sted de inspiserte…
Så kom svenskene – min datter og barnebarn-, som levde karantenelivet de neste dagene…
Hele 7 måneder siden jeg hadde sett de og klemt de…
Det var ikke de som lå i telt i hagen men andre som kom samtidig og hadde lyst til å sove i telt…
Her noen bilder fra terrassen min som ble bygget i vår.
Min yngste datter var spesielt fornøyd med veggen som vender ut mot veien, litt lettere og tryggere å ha med den aller minste ut…
De første fire dagene med barn og barnebarn hjemme, var de fineste og varmeste…
Alene på badeplassen, etter å ha gått Corona-omvei kunne vi bade…
eller de da….:)
I boken jeg leste på stranden denne uken handlet det mest om tap…
Livet var hardt i Norge på slutten av 1800-tallet. Mange kvinner og barn døde ved fødsel…
Forfatteren skildrer hardt levd bygdeliv i en historie om en stavkirke som blir flyttet, kirkeklokker med uvanlige egenskaper, en uvanlig prest, magi, norrøn mytologi og selvsagt kjærlighet og noen uvanlige sterke kvinner…
Men er det sant det med biene tro…:)
Vel, det må i alle fall være en av naturens underlige luner…
Det er vel kanskje sant det han skriver om bergenserne på side 279…?
Trenger du en bok å lese er “søsterklokkene” av Lars Mytting svært god lesning…